Når man ikke kommer seg videre..

[Gjest gjest]

Når man sitter stuck i en like jævlig kjærlighetssorg etter 5 måneder og ikke klarer å komme seg videre..Når det går utover jobb og andre ting og psykologhjelp ikke fungerer..What to do..?

[Gjest Gjest]

Hadde en venninne som akkurat har vært gjennom det samme som deg. Hun hadde kjærlighetssorg i over ett år og ventet på at han skulle komme tilbake. Til slutt tok hun kontakt med en synsk person, "medium", som fortalte henne om livet og hva som ventet henne fremover. Kjærlighetssorgen gikk over samme dag :-)

[Gjest NozMonster]

"du er ikke over x`en før du finner deg en ny" - var det en lur pike som vissket meg i øret en dag.

jeg mistenker at hun har veldig rett....

(NB: det er IKKE ment som at en skal finne en rebound!..ikke bruke en kar FOR å komme over xen!)

[Gjest NozMonster]

Hadde en venninne som akkurat har vært gjennom det samme som deg. Hun hadde kjærlighetssorg i over ett år og ventet på at han skulle komme tilbake. Til slutt tok hun kontakt med en synsk person, "medium", som fortalte henne om livet og hva som ventet henne fremover. Kjærlighetssorgen gikk over samme dag :-)

[Gjest Gjest]

Haha, ja, men når ikke noe annet funker så skader det sikkert ikke å prøve

[AnonymBruker]

det som hjalp for meg var at hver gang jeg savnet han , så sa jeg om og om igjen for meg selv at jeg var over han.

jeg som har slitt så ekstremt lenge med kjærlighetsorg tidligere kom meg over denne på bare et par måneder.

Anonym poster: bf51f9a1f4faeed6b6c7487cfeaec45a

[Gjest gjest]

Takk for gode tips! Men jeg har prøvd både rebound(han var inneforstått med dette) og det å overbevise meg selv om at jeg er over han, uten at det funker. Hver ting jeg gjør for å komme videre virker bare til å gjøre det verre igjen..

En syns har jeg dog ikke prøvd, da jeg ikke vet om jeg tror så veldig mye på det..Det finnes nok noen som har evner, men det finnes nok også altfor mange som har disse "evnene" for å tjene penger..Men klart, jeg kan jo kanskje lures til å tro at det finnes en annen stor kjærlighet, og at han dukker opp snart eller noe sånt. Hvem vet. Kunne sikkert vært gøy bare for:) Men at dette helvetet tar slutt pga. det har jeg nok ingen tro på desverre..

[Gjest Elissima]

Been there. Kom over det med psykolog og støtte fra venner. Du må passe på å ha 0 kontakt med ex. Slett han fra facey, tlf nr, alt. Out of sight, out of mind er det faktisk noe i. Og aktiviser deg selv, ikke bare sitt hjemme og vær deppa. Jeg reiste som f, var stadig på nye turer. Og stand up faktisk! Det hjalp masse å le.

Til slutt må du bare bestemmee deg for å komme over det. For det vil du.

[Gjest Stille vann]

Jeg brukte ett år. Gråt nesten hver dag. Det eneste som hjalp var å ha null kontakt. Ikke se på facebooksiden hans, ikke se på bilder du har av han, ikke dra på steder du vet det er stor mulighet for at han kan være.

Det eneste som hjelper er tiden. Det kan ta lang tid og det er vondt, men det blir bedre. Jeg lover!

[Gjest gjest]

Her er det veldig dårlig med støtte fra venner..Jeg ringte f.eks. ei venninne for en uke siden og gråt. Samtalen ble brutt, og siden det har jeg ikke hørt noe fra henne. Tror venninnene mine er ganske lei av hele opplegget, noe jeg godt kan forstå..Men det gjør det nok også litt tøffere, det å ikke ha noen støtte rundt. Eller noen som vil gå ut f.eks. Alle har jo sine kjærester eller dates i helgene..

Stand up har jeg vært på en gang, med han såklart. Ellers hadde det nok vært en god ide! Jeg har ikke akkurat økonomi til å¨reise på turer..Men melde meg inn på et nytt treningssenter for ny motivasjon tenkte jeg at jeg muligens skulle gjøre!Har også funnet en fin hobby i oppussing av gamle møbler. Det gir hvertfall en liten glede i hverdagen å skape noe fint. Men gleden varer ikke veldig lenge..

Jeg har prøvd alt fra gummistrikk rundt håndleddet og dra i det og smelle til så jeg får vondt hver gang jeg tenker på han..til å skrive og skrive og skrive, trene og gå til psykolog..Selvhjelpsbøker, bryte kontakt, feste, var faktisk også en tur i utlandet en helg..løping, gåturer, forskjellige hobbyer, flørting..Finner rett og slett ikke glede i noe som helst.

Jeg begynner nok å miste håpet..og da blir det også sikkert enda vanskeligere å komme videre..

Ett år??! Det orker jeg ikke..ikke 7 måneder til..Jeg er totalt (unnskyld språkbruken) rævkjørt. Gråte ett år..

Han er slettet slettet fra fb og telefon, de fleste ting og bilder er gjemt bort, ikke ser jeg på bilder av han da det gjør for vondt.

Også skal jeg treffe han på fredag for noe som bare må gjøres..Men jeg vet også at det er siste gang..og da starter jeg vel på dag 1 igjen..

[Gjest Grønnblomst]

"du er ikke over x`en før du finner deg en ny" - var det en lur pike som vissket meg i øret en dag.

jeg mistenker at hun har veldig rett....

(NB: det er IKKE ment som at en skal finne en rebound!..ikke bruke en kar FOR å komme over xen!)

Det er jeg ikke enig i.

Slutt mellom meg og xén etter nesten 6 år sammen i April/Mai. Han var min første ordentlige kjæreste. Trodde jeg hadde vært heldig på første forsøk med ham, men neida. Det ble ikke oss. Føltes som om livet ikke var verdt noe lenger der og da, men det var jo bare tull.

Etter et brudd tror jeg det er lite heldig å komme seg inn i et nytt forhold, før man har kommet seg over det forrige. Hvis ikke, tror jeg det er stor fare for at man drar med seg ubearbeidede følelser inn i sitt neste forhold.

Selv har jeg vokst på bruddet, og blitt mer kjent med meg selv, og nå kan jeg faktisk si at jeg er glad for at det ble slutt. Jeg er veldig glad i han jeg var sammen med, men jeg ser også flere grunner til at det ikke skulle være sånn, nå i ettertid.

Nå skal jeg få orden på livet mitt, også får det komme en mann inn i livet mitt når det passer. Passer ikke på en god stund for å si det sånn. Dessuten, trenger man ikke en kjæreste for å ha et godt liv. Det er mange andre ting å fylle livet sitt med

Kjærlighetssorg er det nok ingen fasitsvar på, men jeg tror det er viktig at du kommer deg ut, slik at du ikke bare sitter hjemme og tenker. Det gjorde jeg endel selv de første ukene. Spiste ikke noe særlig heller. Mista 7 cm rundt midjen den mnd også, men har lagt det på meg igjen nå da

Klem til deg T.S

Ønsker deg alt godt.

Håper du finner en vei ut av dette snart. Det er ikke godt å gå med disse følelsene.

[Gjest Stille vann]

Ja, det tok meg ett år før jeg sluttet å gråte over han. Nå er det litt over ett år siden jeg så han sist enda han bor bare 10 min. unna meg og han jobber rett borti veien her.

Hva som skjer om jeg plutselig ser han nå vet jeg ikke, men er redd det kan bli vondt og rive opp noen sår.

Jeg var helt nede, vurderte å ende alt. Trodde aldri det ville gå over, men nå kjenner jeg at det har gått over og jeg ser at han ikke var den rette uansett.

Jeg ble helt blind, var 100% sikker på at han var den rette. Jeg ville ikke ha noen andre, ALDRI! Jeg hadde heller ikke så mange å dele sorgen min med. Hadde ikke lyst eller ork til å være med på ting. Jeg prøvde å pleie meg selv. Husker jeg bestemte meg for å se en film og da filmen var halvveis kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde tenkt på han den første halvtimen! Det var en liten seier i seg selv. Etter ytterligere måneder kunne det gå 2 timer mellom hver gang jeg tenkte på han, og jeg ble overrasket og glad. Det gikk forover! Det kommer det til å gjøre for deg også.

Det gjør fortsatt vondt, men det går rette veien.

[Gjest Grønnblomst]

Hadde en venninne som akkurat har vært gjennom det samme som deg. Hun hadde kjærlighetssorg i over ett år og ventet på at han skulle komme tilbake. Til slutt tok hun kontakt med en synsk person, "medium", som fortalte henne om livet og hva som ventet henne fremover. Kjærlighetssorgen gikk over samme dag :-)

Sånt er jeg skeptisk til.

[AnonymBruker]

11 mnd her and still going strong Det er ikke lett dette med kjærlighetssorg

Anonym poster: cb8fe33b4f40c0630a17940f819ee5ec

[frøkna]

The best way to get over someone is to get under someone else

[Gjest gjest]

Ser at det er mange som sitter i samme situasjon som meg her, og det unner jeg virkelig ingen..Vi holdt på å finne tilbake til hverandre igjen trodde jeg, men fikk nok et slag i trynet der..

Nå skal han reise bort, uvisst hvor lenge eller om han kommer tilbake. Og ikveld tikket det inn en melding om at han kommer til å savne og holde rundt meg på morgenen..Dette gjør det jo ikek spesielt mye lettere!!!

Men så tenker jeg også at hvis han vet han vil savne allerede, så er det vel hans tap til slutt. Jeg har sagt at jeg var villig til å vente, men av en eller annen grunn virker ingenting bra nok..

Takk for råd og tips, gode ord og klemmer! Sender gode klemmer og fine tanker tilbake til dere som har det like vondt og tøft:)