Hvordan be om unnskyldning?

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann som har ei veldig god venninne som jeg åpenbart har klart å såre noe fryktelig. Uten å gå i detaljer kan jeg si at hun ser ut til å ha misforstått en melding jeg sendte til henne, og etter det har hun ikke svart meg verken på sms eller mail, og hun tar heller ikke telefonen når jeg ringer.

Meldingen jeg skrev var overhode ikke ment vondt, og da jeg skrev den tenkte jeg ikke et sekund over at hun kunne oppfatte den sårende. Den ble imidlertid skrevet i full fart i en stresset situasjon der jeg hadde hodet fullt av tunge tanker, og i ettertid ser jeg at den kan ha vært mulig å misforstå. Dersom hun har misforstått meldingen på den måten så skjønner jeg at hun er sint på meg, og at hun føler seg såret, men som sagt det var noe helt annet jeg prøvde å få frem.

Det jeg håper er at dere kvinner her inne kan hjelpe meg med er hvordan jeg kan be henne om unnskyldning på en god måte. Det siste jeg vil er at en misforståelse skal ødelegge det gode vennskapsforholdet mellom oss. Så langt har jeg sendt henne noen meldinger og en mail der jeg har bedt om unnskyldning og prøvd å forklare hva jeg egentlig mente med det jeg skrev. Jeg vet imidlertid ikke hvor klart forklaringen kommer frem i de meldingene, hele situasjonen har gjort meg så fortvilet at jeg knapt tenker en klar tanke. Jeg har også sendt henne blomster på jobben hvor jeg la ved et kort der jeg ba om unnskyldning og skrev at jeg er lei for at jeg formulerte meg på en måte som såret henne, og at jeg aldri hadde ment det hun åpenbart må tro at jeg har ment. Fortsatt har jeg ikke hørt noe fra henne.

Det jeg lurer på er om det er noe mer jeg bør/kan gjøre, eller om jeg nå bare må gi henne tid? Jeg er utrolig lei meg for det som har skjedd, og jeg ville overhode ikke såre henne. At jeg likevel har klart å gjøre det gjør meg så vondt at jeg sliter med å fungere i hverdagen. Men når jeg aldri har ment det hun tror jeg har ment så kan jeg vel ikke be om unnskyldning for mer enn at jeg formulerte meg klønete heller, kan jeg vel?

[AnonymBruker]

Det er ganske vanskelig å gi deg råd når vi ikke vet hva du egentlig har sagt. Hvis det bare var en filleting, vil jeg påstå at du har gjort mer enn nødvendig allerede. Men det kan høres ut som om det du sa var ganske alvorlig, med tanke på reaksjonen hennes? Eller så er hun skikkelig dramaqueen og overreagerer.

Anonym poster: 9366adb98d1496978989177c79871be6

[-Ishtar-]

Det kommer an på hva du har sagt. Du har gjort ganske mye allerede. Si til henne en siste gang at du er veldig lei for tabben din, og at hun vet hvor hun kan finne deg når hun er klar til å akseptere unnskyldningen din.

Med mindre du så noe helt for j*****, så ser jeg ikke hvorfor det ikke kan tilgis. Da var hun kanskje ikke verdt ditt vennskap i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Det er ganske vanskelig å gi deg råd når vi ikke vet hva du egentlig har sagt. Hvis det bare var en filleting, vil jeg påstå at du har gjort mer enn nødvendig allerede. Men det kan høres ut som om det du sa var ganske alvorlig, med tanke på reaksjonen hennes?

Anonym poster: 9366adb98d1496978989177c79871be6

Dersom hun har oppfattet det slik jeg frykter så er det ganske alvorlig ja. Det er vanskelig å forklare situasjonen uten å bli for detaljert. Jeg skal prøve likevel. Jeg er redd for at hun tror jeg mente at hun ikke ville være der for meg i en situasjon der jeg hadde det vanskelig. Det jeg derimot prøvde å få frem var at jeg hadde overreagert i den situasjonen. På grunn av at jeg var så nedfor så hadde jeg reagert som om hun ikke ville være der, selv om jeg forstod veldig godt at hun ikke kunne prioritere meg der og da.

Jeg mente altså å si at det var jeg som hadde reagert helt feil, og jeg mener fortsatt at det er det som er den mest nærliggende tolkningen av meldingen. Jeg formulerte meg imidlertid klønete, og ser at meldingen også kan forstås i den andre betydningen. Herregud så jeg har surret til noe som bare var et forsøk på å ta selvkritikk

[Sign]

Det kommer an på hva du har sagt. Du har gjort ganske mye allerede. Si til henne en siste gang at du er veldig lei for tabben din, og at hun vet hvor hun kan finne deg når hun er klar til å akseptere unnskyldningen din.

Enig i dette. Høres ut som om du har gjort hva du kan for å be om unnskyldning, du kan jo ikke fortsette i all evighet heller. Det å sende en siste melding om at du er lei deg, at du har gjort hva du kan for å både forklare og unnskylde og at du ikke vil plage henne mer synes jeg høres ut som en god plan.

Så får du bare håpe at hun er venn nok til å forstå at det hele var en misforståelse. Hvis hun ikke klarer det etter alt du har gjort for å oppklare misforståelsen så er hun kanskje ikke så god venn likevel.

[Gjest Gjest]

Hun bør kanskje få litt tid. Det er ganske tungt å høre noen si at en ikke stiller opp for en venn. Kanskje er det vanskelig å tro på at det er en misforståelse også.

[AnonymBruker]

Min bestekompis såret meg voldsomt for et par måneder siden. Mye verre enn du har såret din venninne. Men jeg visste at han ikke mente å såre meg. Så jeg klarte ikke se ham på noen uker, men sendte meldinger og mailer av og til for å forsikre ham om at jeg jobbet meg gjennom det. Jeg synes ikke venninnen din er veldig snill med deg når du har unnskyldt så mye for en uheldig uttalelse.

Anonym poster: d9c65d3128bc2192d42009a8fde298d4

[xXAmorXx]

Skriv at det var missforståelse, at du formulerte deg feil? Gi hun litt tid vil jeg si, men sånn er jo jeg:p Hvis hun fortsatt holder avstand etter masse unnskyldninger og litt tid vil jeg si at den dama er litt ute etter Drama..

[Gjest Gjest]

Takk for gode svar alle sammen! Jeg har bestemt meg for å følge rådene deres og sende henne en siste mail der jeg forklarer alt sammen på en ryddig og ordentlig måte, og hvor jeg nok en gang ber om unnskyldning for at jeg såret henne på grunn av min klønete formulering. Håper bare hun svarer meg denne gangen...

Hele situasjonen er fryktelig, fryktelig tung for meg. Jeg har virkelig blitt glad i den jenta, og vennskapet med henne betyr veldig mye for meg. Hun har flere ganger gitt uttrykk for at de følelsene er gjensidige, men også for at hun føler at hun ikke fortjener en venn som meg. Hun har opplevd mye vondt i livet sitt, og derfor synes jeg det er ekstra ille å ha gjort henne så vondt i denne situasjonen.

Samtidig vet hun at opplevelsen av å bli ignorert, ikke få svar på meldinger og mailer eller ikke å få forklare eller unnskylde, er det verste noen kan gjøre mot meg. Likevel er det akkurat det hun gjør nå. Noe av det siste hun skrev til meg før meldingen min var at hun er veldig glad i meg, og så skjer dette. Jeg vil jo bare være en god venn for henne - fordi jeg føler at hun fortjener det og trenger det!

Jeg tar det kanskje alt for tungt, men det sliter veldig på meg. Jeg vil ikke miste henne som venn, men jeg kan ikke la det spise meg opp heller... Om noen av dere har noen flere råd eller oppmuntrende ord så setter jeg veldig pris på det!