Vet ikke hva jeg vil jobbe med, frustrert!

[AnonymBruker]

En liten utblåsning bare.

Jeg forstår ikke hva som er "galt" med meg.. Jeg klarer ikke finne noen ting jeg virkelig vil jobbe med. Kan ikke se for meg en arbeidsplass jeg vil jobbe i 20 år.. Jeg har hatt flere jobber som har vært helt supre i starten, men etter ei stund så finner jeg ut at det ikke stemmer allikevel og humøret og arbeidslysten forsvinner.

Da jeg sluttet på vgs så var det kun to yrker det stod mellom: sykepleier eller førskolelærer. Jeg begynte på sykepleien etter jeg hadde jobbet som assistent på et sykehjem i nesten 2 år, men fant fort ut at det er utrolig stor forskjell fra å være assistent til å være sykepleier med alt ansvaret. Så det ble kun ett semester siden jeg ikke så noen poeng i å fortsette når jeg så det så tydelig at det ikke var det jeg ville.

Førskolelærer har jeg hatt lyst til å bli i mange år. Jeg elsker barn over alt på jord, de er så morsomme og lærerike. Jeg har passet barn helt siden jeg var liten, og nå jobber jeg som assistent i barnehage. Jeg liker meg veldig godt der, men ser det at det stresset og det maset en får når en er førskolelærer dét vil jeg ikke ha. I tillegg så syntes jeg at mye av det som er på utdanningen egentlig bare er tull (feks forming osv).. Flere av de jeg jobber med sier til meg at jeg burde utdanne meg som førskolelærer, men jeg kan ikke lenger se det for meg selv. Jeg kan egentlig ikke tenke meg å jobbe stort lenger i barnehage. Mye stress og mas, lite tid, lite lønn og veldig mye ansvar.

Siden begge "drømmene" mine gikk i vasken føler jeg meg rett å slett hjelpesløs!

Jeg har litt lyst til å prøve meg i å jobbe i butikk type bokhandel, kremmerhuset osv. Men føler som oftest at det er vennskap og kjennskap som får jobber i butikk. I tillegg er jeg avhengig av 100% jobb pga husleie og sånt. Dette er ikke aktuelt før til neste høst uansett ettersom jeg er midt i et 1 års vikariat i barnehagen. Foreldrene mine presser meg mye på det at jeg bør begynne på en utdanning. Samme hva bare at jeg kan ha noe å falle tilbake på. Men jeg er ikke interessert i å ta opp masse studielån for noe jeg ikke vet om jeg vil. Jeg prøver å fortelle de at jeg må ta det når jeg føler meg klar for skole og når jeg har funnet noe jeg vil, men det virker ikke helt som om de forstår dette (de 5 andre søsknene mine gikk rett ut i studie og fullførte og gikk rett ut i jobb etterpå). Akkurat det virker heller ikke så veldig oppmuntrenes for meg det heller.

Jeg har prøvd å gå til studieveiledere, men blir bare mer forvirret av det. Føler meg så utrolig mislykket når jeg ikke finner min plass noen sted. "Alle" andre fullfører jo studier med en gang og får seg jobb.. Dette er tanker som spinner i hodet mitt til en hver tid, og hverdagene blir bare tyngre og tyngre siden jeg ikke finner noen løsning på det.

Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette, men kanskje noen har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Anonym poster: 1e3c5f0e847f0f58abc2b92817e51393

[AnAngel]

Huff, høres frustrerende ut Kan trøste deg med at jeg hadde det litt på samme måte, jeg er 38 år og tok førskolelærerutdannelse først da jeg var 30 Vet ikkke hvor gammel du er, men kan tenke meg at du er ung, 18 -20? Vet ikke hvilket råd jeg kan gi, nå har du jo vært hos studieveileder.. Jeg trives godt i barnehage og blir nok her i mange år til, men ser selvsagt tingene du ser - stress, liten tid, mye ansvar os.v. Men det er jo givende da! Men om du ikke ser for deg at du vil jobbe lenge i barnehage, så.. Hva med barnevernspedagog? Eller barne - og ungdomsarbeider, da har du vel mange muligheter både barnehage, skole, ulike tiltak for ungdom os.v?