Blit dumpet for karriere..?

[Gjest ta]

Noen som har opplevd dette..?

Jeg har sagt at jeg vil støtte mannen jeg elsker uansett om han må flytte bort for jobb. Han jobber 2 uker og har 2 uker fri, men får ikke dekket reiseutgifter. Da jeg tjener relativt bedre enn han har jeg tilbudt meg å betale disse hjemturene og at han hjertelig kan bo hos meg disse ukene(vi bodde ikke sammen da han ikke var klar for dette, og han er tydeligvis ikke klar for det om det er eneste måten vi kan være sammen heller). Det er bare penger for meg, og han og oss er mye viktigere..

Han har bestemt seg for å takke nei til dette tilbudet fordi det ikke kjennes bra eller noe..Kan vel forstå dette. Så nå sitter jeg her med et skikkelig knust hjerte pga. han bytta jobb??? Det føles helt og totalt meningsløst..

Hadde nettopp siste samtalen med han over tlf. hvor han sa hvor glad han var i meg og gråt i bøtter, og at han setter pris på alt og at det er ingen som har gjort noe så stort for ham før. Fatter ikke hvorfor man kaster bort noen man liksom setter så høyt..? Det er helt ubegripelig for meg hele greia. Jeg kanskje burde luktet lunta, men sitter nok her med et lite sjokk..

Har sagt jeg ikke kan ha kontakt fordi jeg er for lei meg, men allerede etter 20 min sitter jeg å håper på at han skal ta kontakt fordi han angrer seg..skummelt..Jeg føler jeg havner i en ond sirkel allerede nå

Hvordan skal jeg komme meg videre herifra..? Jeg vet at det blir bedre med tid og alt det der..Men jeg aner ikke hvordan jeg skal takle hverdagen og tomrommet som blir fremover nå..Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle jobb, og ikke har jeg heller noen å snakke med sånn egentlig..Så være opptatt med venner er vel en ganske utelukket i mit tilfelle..

Jeg er knust.

[AnonymBruker]

Kan du flytte etter han da?

Anonym poster: cc96cce94726309c3bab7bf55a709557

[Gjest ts]

Jeg har sagt at jeg hadde vært villig til det om han er villig til å satse. Men det har det vært dårlig respons på...

[Papirbit]

uff ts, jeg skjønner at du er lei deg: Du hadde strukket deg, der hvor han ikke hadde.

Jeg syns virkelig at alle fortjener bedre enn en som ikke er villig til å gå like langt for deg som det du er for han. Men nå er du uavhengig og fri. jeg vet at det gjør vondt,men andre muligheter i livet ditt kommer til å åpnes, du tjener jo godt, så du bør spare og investere i noe for deg,

Du sier at livet ditt er tomt og ensom fremover, så fyll det selv! Er så mye mer her i livet enn jobb/kjæreste, mye oppleve og mye å utforske.

Jeg føler litt med deg her også, derfor passer jeg på å aldri være "dum" igjen, aldri være såpass naiv at jeg forventer noe sånt fra partneren, og aldri såpass naiv at hvis jeg mister han så har jeg ingenting igjen.

Du må alltid ha en backup plan for sånne ting her skjer..

Hvis du har noe mer på hjertet du vil skrive er det bare å gjøre det her, det er nok mange som lytter!

uff, virkelig leit!

[Gjest ts]

Tusen takk for gode ord!

Jeg ve veldig godt at jeg fortjener en som strekker seg like langt for meg, men han har desverre ikke samme muligeheten pga yrke osv..Og det er så rart når jeg har sett for meg fremtiden med han. Jeg trodde jeg hadde elsket før, men jeg forstår at jeg ikke har gjort det før jeg traff ham.

Jeg har ingen anelse om hva jeg skal fylle livet med skal jeg være ærlig..alt av planer og alt jeg vil gjøre er jo med han, trist nok. Det føles bare som at hele verden raser sammen..

Det er veldig frustrerende når han sier han er så glad i meg, men ikke vil være med meg..det er utrolig vanskelig å forstå.

Jeg tjener heller ikke spesielt godt, men jeg hadde nedprioritert andre ting jeg er vant til for at det skulle funket. Det er så vanskelig å tenke på alle helgene alene fremover..Jeg takler å være alene, det er ikke det. Men det var våres tid, og jeg vil så gjerne ha det..

Jeg har desverre ingen back up plan..Jeg har vel så og si satt livet mitt på hold for at han skulle få til karriere og alt. Jeg ble i denne byen og tok meg en jobb jeg egentlig ikke vil ha sånn at jeg kunne ha muligheten til å hjelpe han og at vi kunne være sammen. Jeg utsatte studier for å være med ham..

Jeg har kanskje vært naiv og dum.. Jeg var villig til å gjøre alt for han. Og det er en helt forferdelig følelse å forstå at han ikke vil gjøre noe for meg..

Han vurderte å takke nei til jobben for å bli her, men følte at han ikke hadde noe valg. Han ville ikke miste meg..Synes da det er så rart at han velger meg bort når han kan ha begge deler...? Huff..Det blir en tøff tid:(

[AnonymBruker]

Kan si noen ord om det å at den andre parten betaler. Vi bor ikke sammen. Jeg har hatt mindre enn han utbetalt, men vi har klart våre forpliktelser. Nå er han i ny jobb hvor han tjener det dobbelte. Han vil gjerne bruke penger på meg. Jeg føler at jeg mister friheten min og at jeg er kjøpt og betalt. Ingen ok følelse. Kanskje mannen kjenner på det samme?

Anonym poster: ff058d058dc2d049068c154f6036ee8d

[Gjest ts]

Jeg tror nok han kjenner det sånn ja..at det blir et slags press og "hva hvis det ikke funker og du har sittet å betalt". Men det er jo på ingen måte slik..Men man kan jo ikke gjøre noe med det han føler..og valget han har tatt.

Hvis det er eneste måten man kan holde sammen på så burde det vel være verdt det hvis man er så glad i noen?

Nei, jeg kommer nok aldri til å forstå dette..