Føler at jeg stjeler mine venners venner

[Gjest juda]

Jeg er en jente på 15 år som går i 10. klasse.

Etter at jeg begynte på ungdomskolen har jeg blitt kjent med veldig mange forskjellige folk, fra veldig mange forskjellige tettsteder og byer i området. Det som er problemet er at jeg blir kjent med de nye folkene gjennom personer jeg allerede kjenner, og det gjør at jeg føler at jeg "stjeler" vennene deres.

Det er litt vanskelig å sette ord på dette, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Et eksempel på en situasjon: Jeg har gått på konfirmasjonsundervisning når for noen måneder siden, og der ble jeg kjent med ei kul og snill jente. Etter å ha vert med henne en del har jeg jo møtt noen av hennes nærmeste venner også, og det som gir meg litt dårlig samvittighet og sånn, er at jeg føler at jeg liker vennene hennes litt bedre enn henne. Og kansje at jeg bruker henne for å møte de, viss dere forstår?

Det er mange andre lignende tilfeller.

Også har jeg kjempe mange venner som jeg er glad for, men noen av dem føler jeg at betyr mindre for meg enn jeg for dem. F.eks det er veldig vanskelig for meg å vite hvem jeg skal be i bursdagselskab, kjøbe jule/ferie gave til osv fordi det er så mange som forventer å få det, ikke sant?

Jeg har jo ikke lyst til å bli uvenner med noen av dem, og jeg har ikke lyst til å såre noen av de eller noe og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kansje dere synes at jeg høres ut som en bortskjemt unge som tar ting for gitt, men det er faktisk litt slitsomt å føle at jeg må ta vare på så mange mennesker hele tiden på en måte. Jeg trenger tid til å slappe av masse fordi jeg er hele tiden så trøtt.

Er det noen som har tips eller råd til hva jeg kan gjøre?

[AnonymBruker]

Min erfaring er at på ungdomsskolen så får man nye venner som mer stemmer med den en selv er. Før var man venner med nabojenta, hun i barnehagen eller hun som du passet best med i klassen. På ungdomsskolen så er ikke nærheten (i avstand) til vennene av like stor betydning. Man kan godt reise et stykke for å bevare et vennskap. Samtidig så er man i en alder hvor det skjer mye med en selv. Man utvikles og kjenner litt bedre hvem man er.

Så lenge du ikke er ufin, stenger folk ute så la vennskapene utvikle seg som de gjør. Min datter har sine beste venner fra ungdomsskolen. De gikk ikke på samme skole i barneskolen. Disse vennskapene består selv om de i dag er voksne.

Anonym poster: 4a1c3b6ecde203d0e37ef738899bcd5b

[barebesøk]

Så lenge du ikke holder de "originale" vennene dine utestengt på noen måte så synes jeg at du skal la de nye vennskapene gå sin gang

Mine beste venninner har jeg både gått på barneskole, ungdomsskole OG noen også vgs. med, men er kun en av dem som jeg også "hang" med på barneskolen. Og det er helt klart hun som er mest ulik meg, men samtidig min beste venninne - hun jeg kjenner best og hun som kjenner meg best. Tre av dem var jeg også med på ungdomsskolen, mens resten ble jeg skikkelig kjent med på vgs. eller gjennom de andre (gjennom samboeren min i ettertid).

Er glad for at jeg beholdt vennskapet med hun fra barneskolen og samtidig silte ut "venner" underveis. Ble bedre kjent med nye og følte litt på hvem jeg passet med. Som regel så vokser begge parter fra hverandre. Ikke kun du