Møte "svigerforeldrene" og vennene hans for første gang

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en 18 år gammel jente, som er sammen med en gutt som er like gammel. Han har flytta hit jeg bor for å gå på skole, og det er ca en og en halv times flytur til hjemplassen hans. Neste uke skal jeg bli med han hjem og møte foreldrene hans, og bo der en uke! Har vært der en gang før, men da var foreldrene på en sydentur, så fikk såvidt hilst på de. Skal også møte vennene hans, og det gruer jeg meg enormt mye til.

Jeg er en veldig sjenert person, som synes det er vanskelig å prate med folk jeg ikke kjenner, spesielt folk jeg vil gjøre et godt inntrykk på.. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men vil ikke sitte stille og nikke om de spør meg om noe heller. I tilegg har de en dialekt som jeg synes er vanskelig å forstå, i tilegg til at de som har den dialekten snakker ganske fort.

Når det kommer til vennene hans, er jeg veldig redd for å gjøre dårlig inntrykk osv.. jeg kan være meg selv etter jeg har blitt kjent med en person, men når det er mange ukjente (spesielt om det er jenter der) så får jeg skikkelig dårlig selvtillit, og tør nesten ikke si noe, og føler meg ubekvem.

Jeg tror nok kjæresten min vil være flink til å prøve å inkludere meg, men det er så sykt vanskelig for meg. Har snakket med han om dette, og han sier at han skal prøve å gjøre sånn at det ikke er veldig mange til stedet på likt. Likvevel føler jeg at jeg ødelegger for han, han har ikke vært hjemme på 2-3 måneder, og vil såklart møte alle vennene sine (de er en stor vennegjeng der alle kjenner alle) på den uken.

Noen som har noen tips de vil dele med meg? Gruer meg skikkelig, og har lyst å bare avbestille hele turen.

Anonym poster: 58b6ae67a98637344475e03662bb0683

[MarianneHaa]

Ikke tenk over hva de tenker om deg, bare smil og prøv å være deg selv!

Sliter mye med det samme, men har begynt å se meg selv utenifra, og det hjelper faktisk litt..

[Gjest loren]

Kjenner meg igjen i den følelsen, Been there, og skal sannsynligvis møte en del studiekamerater/kollegaer osv av en jeg liker veldig godt om ikke så lenge. Veksler mellom å glede og grue meg..

Kjenner mye igjen i det du sier om å være usikker og ha dårlig selvtillit når det er mye nye folk, for meg er det spesielt vanskelig som du og sier når det er jenter der, kjempetåpelig, men jeg går bedre overens med gutter og det er vanskeligere for meg å komme i kontakt med jenter.

Vil jo gjerne møte de som er i livet hans til daglig, men merkelr jeg er redd for hva de vil synes om meg osv..

Det eneste rådet jeg kan gi er å være deg selv, og å prøve så godt du kan å ikke tro på forhånd at de vil mene det ene eller det andre om deg

Husk også at når han ønsker ha deg med for å møte dem betyr det at han ønsker å vise deg fram og er stolt a deg:-)

Lykke til :-)

Endret 30. september 2012 av loren

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to!

Godt jeg ikke er den eneste som er i denne situasjonen da. Setter pris på gode ord!

Hva tenker dere som ikke er så sjenerte om mennesker som har vanskelig for å komme i kontakt med nye mennesker?

Anonym poster: e4cc46de4cc8643f608148c2f9965dc6