Noen som kjenner seg igjen i dette?

[Gjest Gjest]

Typen sier han elsker meg, men viser det ikke på mange måter. Han er litt som en zombie på alle områder.. Han synes tiden går fort, sover lenge, jobber ikke, har ingen spesielle fritidsaktiviteter.

Noen ganger snakker vi bra sammen, prater om hvordan vi vil at ting skal være, koser, har sex, fungerer ganske vanlig. Men andre ganger føler jeg at det alltid er jeg som må ta første steg. Han viser aldri skikkelig begjær for meg, tar sjelden initiativ til sex (han sier at han ikke er den typen som tar initiativ, jeg er heller ikke det i høy grad, men man må jo!), finner sjelden på en overraskelse for meg, har ikke det gode blikket man pleier å ha når man ser på den de elsker. Han virker sliten og lei. Tar ikke tak i noe.

Jeg har sagt at det ikke kan fortsette sånn. Han sier at han elsker meg, vil at vi skal være sammen, men at det er opp til meg. Men det er da like mye opp til han. Han kan jo bare være ærlig hvis han ikke er istand til å vise kjærligheten, og si at vi ikke kan være sammen lenger.

Jeg håper at ting kan endre seg, vi snakker om hva som kan endres. Alt høres så bra ut, men det skjer lite.

Hva kan foregå i hodet hans? Jeg forstår det ikke...

Nå har vi vært fra hverandre i over en uke. Han vet at jeg setter pris på at han ringer og sier god natt, eller sender en melding og spør hvilke planer jeg har for dagen, og at jeg må kose meg. Jeg sender jo sånt til han.

Han vil at vi skal ha kontakt når vi er borte fra hverandre sier han, men det er helt stille fra han.

Noen som har opplevd lignende og vet hvordan dette kan forklares?

Jeg tror ikke at han prøver å bevisst lure meg på noe vis. Men tror han bare at han elsker meg kanskje? Han har så liten anelse at han ikke vet hva virkelig kjærlighet er før han finner noen han føler det med?

Jeg er glad i han, vi har det fint på noen områder, men på andre lurer jeg på hva i all verden det er som skjer. Tror han jeg dumper han snart uansett, så han orker ikke prøve engang? Han virker så likegyldig til alt. Jeg er grei så lenge jeg er i livet hans, men stikker jeg så går livet som før for han. Synes han ikke jeg er verdt en innsats? Zombie. Kan det være en sykdom?

Dette går mer og mer utover selvfølelsen min. Den er ganske dårlig. Jeg har fått nok, men har og et håp om at ting kan endre seg.

[Roo]

Ikke rart han er zoombie om han bare går hjemme uten jobb, sosialt liv osv. Da blir man fryktelig tiltaksløs og lei. Er han hjemme pga sykdom da?

[Gjest Gjest]

Ikke rart han er zoombie om han bare går hjemme uten jobb, sosialt liv osv.

Men det gjør det jo ikke greit uansett. Man bør ha orden på ting før man går inn i et forhold. Jeg blir for jeg håper og håper... Men hva skal skje?

Sosialt liv han har. Dørene rennes titt og ofte ned av diverse kompiser.

Han hadde psykiske problemer for noen år siden. Men ikke nå. Oppførselen minner til tider om depresjon, men han mener at han ikke er det. Alt er ikke på topp psykisk, men ingenting tilsier at han er så plaget av noe som helst at det er ok å bli sittende. Han har så mange ønsker og planer, men alt er bare snakk. Jeg tror at siden han har vært uten jobb så lenge, er det et tiltak å komme igang. Dagpenger får han og klarer seg ok på dem. Det meste ser noen ganger ut til å være et tiltak for han.

Spesielt ille er det når været er grått, og på vinteren når det er mørkt og kaldt. Kaldt eller/og grått er det jo ofte i dette landet...

Jeg kan ikke gjøre noe som helst for å få han i jobb og aktivitet akkurat. Vi skal jo være kjærester, ikke pasient/behandler, tafatt/pådriver, zombie/trener, clueless/rådgiver.

[AnonymBruker]

Dette er en vanskelig situasjon hvis forholdet har vart en stund! Er det ferskt, er det derimot ikke noe å satse på kanskje? Det lyser ikke nyforelskelse.. Man bør ikke leve med noe som senker selvfølelsen. Men litt av det som er godt med forhold er at man kan regne med støtte fra hverandre i en dårlig periode. Det er ikke mulig å elske andre før man elsker seg selv. Det kan man ha i bakhodet.. Hva med å kontakte en psykolog?

Anonym poster: 43a219173db53708c5f43722b0cc7986

[Roo]

Men det gjør det jo ikke greit uansett. Man bør ha orden på ting før man går inn i et forhold. Jeg blir for jeg håper og håper... Men hva skal skje?

Sosialt liv han har. Dørene rennes titt og ofte ned av diverse kompiser.

Han hadde psykiske problemer for noen år siden. Men ikke nå. Oppførselen minner til tider om depresjon, men han mener at han ikke er det. Alt er ikke på topp psykisk, men ingenting tilsier at han er så plaget av noe som helst at det er ok å bli sittende. Han har så mange ønsker og planer, men alt er bare snakk. Jeg tror at siden han har vært uten jobb så lenge, er det et tiltak å komme igang. Dagpenger får han og klarer seg ok på dem. Det meste ser noen ganger ut til å være et tiltak for han.

Spesielt ille er det når været er grått, og på vinteren når det er mørkt og kaldt. Kaldt eller/og grått er det jo ofte i dette landet...

Jeg kan ikke gjøre noe som helst for å få han i jobb og aktivitet akkurat. Vi skal jo være kjærester, ikke pasient/behandler, tafatt/pådriver, zombie/trener, clueless/rådgiver.

Hmm, skjønner. Uansett høres det ut som om han, og dere har kommet inn i en ond sirkel. Tror jeg ville ha stilt et ultimatum her. Enten må han få skikk på livet sitt og komme seg ut i arbeid, ellers er det kanskje over?! Personlig hadde jeg ikke orket å bo sammen med en såpass tafatt fyr. Men folk er forskjellige.. Om det derimot er ting han sliter med som gjør at han ikke kommer i gang med livet sitt bør han vurdere å skaffe seg noe hjelp.

Jobb eller ikke, han bør iallefall bidra til forholdet dere imellom slik at du også føler deg elsket og verdsatt!

[AnonymBruker]

Jobb eller ikke, han bør iallefall bidra til forholdet dere imellom slik at du også føler deg elsket og verdsatt!

Dette er jeg enig i. Om det ikke bare gjelder en dårlig periode der han bare er helt utafor da. Det trenger ikke vare lenge før det går skikkelig utover forholdet.

Forstår han alvoret? Å stille en som tydelig sliter et ultimatum gjør at forholdet nesten garantert er doomed. Han vil sikkert, men er han sterk nok til å kjempe for dere? Har han problemer han ikke nevner for deg TS? Det må jo være noe bak dette. Bare han vet hva som foregår i hodet hans. Jeg personlig hadde ikke hatt hjerte til å påstå at jeg elsket noen, om jeg behandlet dem som noe helt annet enn min mest verdifulle og elskede person i hele verden. Om jeg hadde sett at kjæresten min ikke var lykkelig, og det var på grunn av meg, hadde jeg ikke bare fortsatt og fortsatt. Jeg tror ikke denne mannen vil det beste for deg. Kjærester skal alltid ville det beste for hverandre.

Anonym poster: 43a219173db53708c5f43722b0cc7986