Venninner ifra helvete.

[AnonymBruker]

"jeg har nesten ingen jentevenner. det er så mye drama med jenter!" - dramaqueens

Anonym poster: 92664cb7f848380c8766ac01aff65c41

[Gjest Bella90]

Jeg har kjempemange venninner som IKKE er sånn! Jeg har noen i venneflokken med slike tendenser, og dem er jeg lite med på tomannshånd. Det finnes drøssevis av smarte, kule, pene jenter som ikke baksnakket, laget drama eller er ute etter å stjele typen din. Trikset er bare å finne dem, og kutte ut de andre:)

Jeg har aldri sagt at alle jenter er slik. Jeg har selv et par venninner som stiller opp for meg hele tiden. Men jeg trives best sammen med gutter og synes de er mye lettere å stole på som venner.

[AnonymBruker]

Hadde en venninne som var ekstremt negativ. Alt i liver hennes var umulig, alt var jævlig, hun hatet alt og ALT var forferdelig. Til og med da det skjedfe noe bra i andres liv, var det dårlig for henne. Hvis livet gikk bra, gruet hun seg til det gikk dårlig. Heldigvis var det en depresjon, og hun jobbet seg ut av det. Nå har hun kjærste, er på vei mot drømmekarrieren og klarer seg bra. Hun er fortsatt mer negativ enn hvermannsen, men det er ingenting i forhold til før!

Det høres veldig ut som min tidligere venninne, med unntak av dette med depresjon. Kan godt hende hun var deprimert, men hun ville aldri innrømmet noe sånt. Kanskje ikke skjønt det heller. Om noen så mye som antydet at hun kanskje ikke hadde det så bra eller at hun kunne hatt godt av en profesjonell samtalepartner fløy hun i taket. Så jeg tror ikke hun er istand til å innrømme noe sånt, og langt mindre å jobbe seg ut av det. Dessverre.

Fint for venninna di at hun tok tak i det hun slet med. Og at hun var åpen om utfordringene. For da er det også lettere for venner å bli, fordi man får sjanse til å forstå.

Anonym poster: b27800a9d2e6c0d9885fc5e676ab320b

[AnonymBruker]

"jeg har nesten ingen jentevenner. det er så mye drama med jenter!" - dramaqueens

Anonym poster: 92664cb7f848380c8766ac01aff65c41

Enig i den. Typisk drama queens som rett og slett ikke klarer å holde på venninnene sine som sier det der.

Anonym poster: fea56bf929e712c9039ff12cf4d27fc2

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som lenge har oppfordret meg til å gjøre det slutt med kjæresten min. Av forskellige grunner det blir for langt å komme innpå her. Men små drypp jeg selv har stusset på blir en stor greie når jeg betror meg til henne. Og hun har siste året vært over gjennomsnittet nysjerrig hva han min kjæreste angår. Sist lørdag spurte jeg henne rett ut " du snakker vel ikke om meg og kjæresten min til venninnen din?" Hun ble helt rar og flakket med øynene og det ble en ufattelig klein stemning i rommet. "å nei nei det gjør jeg ikke sa hun på en overdreven måte mens mimikken og blikket hennes ikke var med. Jeg klarer ikke overse dette. Har en dårlig magefølelse. Hun har en annen venninne som i lengre tid har vært på jakt etter min kjæreste. Denne venninnen omtrent suger all info om kjæresten min utav meg hver gang jeg støter på henne og viser med all tydelighet at hun er i brunst. Sist "hils han og si at jeg synes han er veldig vakker, etterfulgt av knising og tidligere forsøk på flørt med han. Nå går jeg rundt med en dårlig magefølelse om vår venninne er iferd med å svike meg. Fikk slik klein magefølelse da jeg konfronterte henne at jeg følte meg spist opp innvendig. Hun er ellers veldi god venninne men velger lett raskeste utvei i en presset situasjon og denne venninnen hennes er ikke den som gir seg lett når det er noe hun vil. Sett opp imot henne er nok jeg lettest å svikte. Det er til å bli kvalm av! Siste nå er at jeg har gjort det slutt med kjæresten min men jeg later som overfor henne at alt er rosenrødt. Vi har ingen felles nære venner slik sett. Men jeg har funnet ut at jeg skal ikke gjøre det lettere for judasene hvertfall. Ved å trekke seg ut på et tidlig tidspunkt slipper jeg å få hjertet mitt ødelagt : (

[Gjest Bella90]

Enig i den. Typisk drama queens som rett og slett ikke klarer å holde på venninnene sine som sier det der.

Anonym poster: fea56bf929e712c9039ff12cf4d27fc2

Forklar:)

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som lenge har oppfordret meg til å gjøre det slutt med kjæresten min. Av forskellige grunner det blir for langt å komme innpå her. Men små drypp jeg selv har stusset på blir en stor greie når jeg betror meg til henne. Og hun har siste året vært over gjennomsnittet nysjerrig hva han min kjæreste angår. Sist lørdag spurte jeg henne rett ut " du snakker vel ikke om meg og kjæresten min til venninnen din?" Hun ble helt rar og flakket med øynene og det ble en ufattelig klein stemning i rommet. "å nei nei det gjør jeg ikke sa hun på en overdreven måte mens mimikken og blikket hennes ikke var med. Jeg klarer ikke overse dette. Har en dårlig magefølelse. Hun har en annen venninne som i lengre tid har vært på jakt etter min kjæreste. Denne venninnen omtrent suger all info om kjæresten min utav meg hver gang jeg støter på henne og viser med all tydelighet at hun er i brunst. Sist "hils han og si at jeg synes han er veldig vakker, etterfulgt av knising og tidligere forsøk på flørt med han. Nå går jeg rundt med en dårlig magefølelse om vår venninne er iferd med å svike meg. Fikk slik klein magefølelse da jeg konfronterte henne at jeg følte meg spist opp innvendig. Hun er ellers veldi god venninne men velger lett raskeste utvei i en presset situasjon og denne venninnen hennes er ikke den som gir seg lett når det er noe hun vil. Sett opp imot henne er nok jeg lettest å svikte. Det er til å bli kvalm av! Siste nå er at jeg har gjort det slutt med kjæresten min men jeg later som overfor henne at alt er rosenrødt. Vi har ingen felles nære venner slik sett. Men jeg har funnet ut at jeg skal ikke gjøre det lettere for judasene hvertfall. Ved å trekke seg ut på et tidlig tidspunkt slipper jeg å få hjertet mitt ødelagt : (

Nå missforstår jeg kanskje, for du har ikke gjort det slutt med typen fordi du er redd for at den høna skal få klørene i han?

Anonym poster: 9205c6536ae5726eb12e84564f4f4368

[Gjest Gjest]

Jo jeg har det for dramaet jeg forteller om har pågått over lengre tid og det at jeg gjorde det slutt.. Jeg forsøker å fortelle hva slike dramaer tilslutt gjør med mennesker. For det har vært flere slemme ord nr vendinger fra de damene det vil komme for langt å komme inn på her. Når man omgås slike damer vet man til slutt nesten ikke hva som er hva og mistanker skapes. Et drama fra Ibsen omtrent. Jeg veksler mellom å tro og ikke tro at det er noe jeg ikke vet her. Og i det svakeste øyeblikk trakk jeg meg ut. Den onde kvinnen i meg åpner seg aldri mere og det blir mange løgner overfor de to i fremtiden. Min ex har jeg ikke sett på lenge. Han var sint for ekte kjærlighet ødelegger man bare ikke mente han. Men hva venninner fra helvetes opptreden kan gi ringvirkninger. Døm gjerne men vit hvilke inntriger jeg har levd i over tid.

[AnonymBruker]

Dette er ikke venninnen fra helvete, mer fra bizarro-land. - Og jeg ser nå at det blir langt.

Jeg ble kjent med en venninne av en venninne over nett. Vi kunne prate i timevis på MSN, Blink og på webkamera. Vi klikket fullstendig. Hun elsket alt det jeg elsket og vi hadde så utrolig mye til felles. Vi bodde ikke i samme by, så etter å ha pratet i et halvt år ble vi enige om å møtes. Hun skulle bo hos en slektning i min by. Det var "kjærlighet" ved første blikk og vi koste oss max den helgen. Etter det synes jeg det var mye som skurret, og jo mer jeg pratet med henne desto rarere ble det. Etter hvert skjønte at jeg hun faktisk ikke hadde likt det jeg likte, det var bare fordi jeg likte det at hun likte det. Vi fortsatte å prate på nett, men sjeldnere og sjeldnere og oftere på hennes initiativ. Vi møttes også et par ganger til, men det var aldri det samme som første gang.

Da vi startet i andre klasse på vgs flyttet hun til min by (ett år etter vi møttes første gang). Hun hadde nå en helt annen klesstil enn de gangene vi hadde møttes før. Faktisk var omtrent alle antrekkene hennes kopier av mine antrekk. Hun hadde samme hårsveis som meg (som absolutt ikke kledde henne), hun sminket seg som jeg sminket meg, hun sluttet å bruke briller to uker etter at jeg sluttet å bruke briller, hun brukte samme ord og vendinger og uttrykk som meg, valgte samme fag som meg enda hun var ordentlig dårlig i realfag, startet i de samme fritidsgruppene som jeg gikk i, hun hadde samme meninger som meg - både om ting hun ikke hadde hatt en mening om før og om ting hun hadde hatt motsatte meninger om kun sekunder før jeg ytret meg, hun meldte seg inn i de samme politiske organisasjonene som jeg var med i - og det var i det hele tatt kjemperart å være sammen med henne, både for meg og vennene mine.

Mine gamle venner lo mye av det og sa at hvis jeg ikke kunne komme, kunne de alltids invitere henne. Jeg konfronterte henne flere ganger med forandringene, men hun påstod at hun hele tiden hadde vært sånn; at hun alltid hadde ønsket å drive med det jeg drev med, at hun alltid hadde hatt de meningene, og at jeg var paranoid og høy på meg selv som trodde at noen ønsket å være meg.

Det toppet seg på slutten av vgs. Jeg hører hvor tøysete dette høres ut i voksne ører, men da var det helt forferdelig. Vi hadde nå sklidd langt fra hverandre, og hun hadde forsøkt hardt å legge beslag på mine venner. De holdt heldigvis på meg, og behandlet henne hyggelig, men som en bekjent. I slutten av andre ble det sendt rundt en liste hvor man skulle skrive opp hvilke bøker man skulle skrive særemne om. Jeg valgte min favorittforfatter, en lite kjent forfatter og et nokså spesielt emne. Det var også en forfatter hun aldri hadde hørt om før hun pratet med meg. Hun skrev en annen forfatter og bokserie på lista og jeg tenkte "phew, hun skal iallfall ikke kopiere dét!" Da høsten kom i tredje hadde hun ombestemt seg, og valgt samme bokserie som meg. Jeg gråt da jeg fortalte det til mamma, så fortvilet var jeg. Jeg tok det opp med henne, og hun sa at hun hadde bestemt seg for det allerede på ungdomsskolen - som meg... Etter det pratet jeg kun med henne når det var nødvendig. I dag, ti år senere, har jeg ingen kontakt med henne. Jeg har henne på Facebook og ser at hun fortsatt tviholder på samme stilen vi (jeg) hadde som 18-åring, så kanskje det faktisk var hennes stil, den er nemlig ganske umoderne i dag.

En ekstra seier er at jeg fikk 6 på særemnet, mens hun strøk

Anonym poster: c4d3731a66d337904657277d64845577

[Gjest "gjest"]

Jeg kutter hurtig ut slike som spør og graver etter tjenester, men som aldri kan gjøre noen tilbake.

[Gjest Crow]

Hadde en venninne som jeg hadde kjent helt siden tidlig barndom. Delte så klart mye med henne som jeg ikke ville at alle andre skulle vite. Dette brydde hun seg lite om, og alle hemmelighetene mine ble til underholdning for alle mens vi gikk på barnskolen. Lærte så klart av dette og fortalte henne aldri noe mer. Så ble vi kjent med ei ny jente på ungdomsskolen - en frøken av den virkelig manipulerende sorten som kunne bli riktig så ubehagelig om hun ikke fikk det som hun ville. Plutselig fikk jeg slengt gamle hemmeligheter i trynet av den nye venninnen vår. Hun hadde fått vite alt av min barndomsvenninne som brukte alt hun viste om meg for å bli godvenn med den nye. Min "gamle" venninne er veldig svak, og lå langflat for å få seg nye/flere venner.

For å si det sånn: Jeg savner ingen av dem.

[marielle171]

Jeg ble kjent med ei jente fra Norge da jeg var 15 eller 16 (jeg bodde i nederland) og jeg snakket mye med henne på msn. Vi snakket hver eneste dag og skrev masse mailer til hverandre. Hun hadde et kjempespennende liv, så veldig søt ut og virket veldig hyggelig. Jeg begynte å bli forelsket i henne selvom jeg aldri hadde møtt henne før. Jeg fortalte henne alle hemmelighetene mine og hun gjorde det samme (trodde jeg). Men fort merket jeg at ting ikke helt stemte. Jeg var på ferie i Asia og hadde lyst å sende henne en souvenir og etter lang tid fikk jeg endelig adressa hennes. Jeg syns det var veldig rart at hun ikke ville gi den til meg men til slutt fikk jeg den alikevel. Da jeg kom hjem lå souveniren i posten. Adressa var visst ugyldig og pakken hadde blitt sendt tilbake til nederland. Skjønte ingenting jeg og da jeg spurte så sa hun at hun ikke skjønte det heller. Etter det var det flere ting som jeg stusset over som bare ikke kunne være sant. Hun ville aldri snakke med meg i telefonen eller ha på webcam (jeg så hun hadde webcam på msn).. Vi sendte jo mange mailer til hverandre og plutselig sendte hun fra feil epostadresse. Hun sa det var kusina hennes sin epostadresse. Litt seinere på msn sa hun at det var epostadressa til ei venninne. Da jeg konfronterte henne med det sa hun at jeg var utrolig frekk som sier at hun lyver etc.. Da sluttet vi å ha kontakt en liten stund men seinere begytne vi å snakke igjen. Jeg likte henne veldig godt.

Etter en stund begynte jeg å stusse over ting igjen. Jeg skrev epostadressa på google og fant ut at den adressa var knyttet til den andre epostadressa som hun sa var kusina si sin. Jeg skrev også navnet som hun sa var navnet hennes på google og fant fram til en konto på nettby som var denne jenta si. Jeg skrev en melding til henne og spurte om hun og personen jeg snakka med var samme person og hun sa hun var noen helt annen. Denne jenta hadde altså tatt over noen annen sin identitet. Da jeg konfronterte henne med det ble hun veldig redd for jeg sa jeg skulle sende politiet til henne og jeg fant nummeret hennes på gulesider og ga nummeret til jenta som jeg fant på nettby og hun ringte til henne. Hun ble veldig skremt og sluttet å ha kontakt med meg.

Noen år etterpå hadde jeg flyttet til Norge og så fikk jeg en mail i innboksen min fra denne jenta der hun sa unnskyld.. jeg traff henne en gang etterpå for hun bodde ikke langt unna bergen men hun var en merkelig hjerneløs jente.. skjønner fortsatt ikke helt hva vitsen var med å lyve om hvem hun var i 1,5 år

[Gjest LL]

Jeg var veldig forelsket i en gutt som på dette tidspunktet oppholdt seg på andre siden av landet (vi var fra samme sted, og møttes for førse gang kort tid før han måtte dra...). Han besøkte meg når han hadde mulighet, men etter noen måneder avsluttet han "forholdet" da han syntes vi traff hverandre for sjelden, og at det var vanskelig å få til et forhold når ting var som de var. Jeg var knust. Like etter at det ble "slutt" fikk jeg vite av ei venninne at ei felles (nær) venninne av oss hadde hatt sex med han. Dette er nå over ti år siden. Har klart å omgå henne når vi har vært flere venner samlet, men det nære vennskapet tok slutt for ti år siden...

[QueenOfTheSidewalk]

Det er ikke ei venninne fra helvete, men litt morsomt. Leste om kopiering her og kom på det.

Har ei venninne som alltid kopierer mine beste venner. Jeg tror det er fordi hun vil jeg skal like henne bedre. Alt i fra tøy til hårfarge :gjeiper: Hun spør hele tiden hva jeg ser i bestevennene mine og dagen etterpå har hun skiftet personlighet omtrent og ligner på bestevennene mine.

En gang sa jeg at favorittfargen min er mørkerødt. Hva gjorde hun da? Hun farget håret rødt, fikk seg veske som var rød og kjøpte kjole i rødt som hun stolt viste fram til meg

Skulle tro hun var ganske ung, men neida hun er rundt 30 år.

[Magnifique]

.

Endret 14. februar 2018 av Magnifique

[Katniss]

Ikke den verste, men en veldig irriterende type er de menneskene som bytter bestevennine hver måned. En måned er du den beste i verden, hun vil bruke all tid samme med deg, ringer deg konstant, sender melding, fester hver helg, går på kino, det er omtrent ikke fred og få, også måneden etter ser hun knapt på deg. Spol fire måneder frem i tid og du er plutselig blitt bestevenninen igjen.

Hvorfor?

[Gjest "gjest"]

Ikke den verste, men en veldig irriterende type er de menneskene som bytter bestevennine hver måned. En måned er du den beste i verden, hun vil bruke all tid samme med deg, ringer deg konstant, sender melding, fester hver helg, går på kino, det er omtrent ikke fred og få, også måneden etter ser hun knapt på deg. Spol fire måneder frem i tid og du er plutselig blitt bestevenninen igjen.

Hvorfor?

Tror de bruker opp folk på et vis.

[AnonymBruker]

Ikke den verste, men en veldig irriterende type er de menneskene som bytter bestevennine hver måned. En måned er du den beste i verden, hun vil bruke all tid samme med deg, ringer deg konstant, sender melding, fester hver helg, går på kino, det er omtrent ikke fred og få, også måneden etter ser hun knapt på deg. Spol fire måneder frem i tid og du er plutselig blitt bestevenninen igjen.

Hvorfor?

Jeg tror slike folk kjeder seg fort.. Gjerne med en blanding av at de har dårlig selvtillit og hele tiden må oppholde seg med de som er "kulest".

Har en kollega som er slik, dog av andre grunner. Hun er så upålitelig at det er til å få fnatt av, og hun bytter også venner ofte. Men det hele er egentlig veldig tragisk, hun har spiseforstyrrelser og er lystløgner av dimensjoner og kan aldri slippe noen for tett innpå seg for da kan hun bli avslørt. Selv om jeg kjenner jeg blir skikkelig sur på henne til tider så er det strengt tatt mest synd i henne.

Anonym poster: fea56bf929e712c9039ff12cf4d27fc2