Kjæresten min har uhelbredelig kreft

[AnonymBruker]

For 6 månder siden møtte jeg en fyr. En måned senere ble vi kjærester. Vi var bestevenner før vi ble kjærester og han fortalte meg om live hans. Han har vært gjennom så mye fælt helt fra han var 5. Det var tydeligvis ikke nok. Han fortalte meg han har kreft. Det er uhelbredelig, først gikk det ikke opp for meg og jeg ble lei meg men det gikk bra. Nå så har jeg sett hvor syk han faktisk er, og det gjør så utrolig vondt for meg å vite og se det. Jeg gråter mange ganger om dagen. Han er alt for meg, jeg kommer ikke overens med familie og har ingen venner, bare når noen trenger noe. Jeg var veldig deprimert og tenkte på selvmord før jeg møtte han, men han reddet meg liksom. Jeg er så lykkelig med han når jeg klarer å ikke tenke på hvor syk han er. Han bor langt unna så vi får ikke sett hverandre. Det er mye som skjer og lite penger så det blir nok ikke å se han før 2-4 år.. Vi har det veldig hyggeligt sammen. Jeg er mye på sykehus for jeg har vært syk de siste 3 årene men vet ikke hva det er. Det føles ut som han er den eneste personen i verden som skjønner hvordan jeg har det. Vi fant ut det ble ca 4 år kanskje før vi møtes og da sa han det gikk. En stund senere sier han er redd vi ikke får en framtid sammen. Vi har snakket om å gifte oss og få barn men det et veldig vanskelig å tenke på fremtiden når jeg vet vi ikke får den sammen. Vi skyper mye og jeg gråter mye men prøver å skjule det. Det er så vondt for jeg har blitt så glad i ham. Jeg fikk en spandert tur til samme land som han bor i men han bor langt fra dit jeg skulle og ingen av oss har penger eller jobb. Så da får jeg ikke dratt rundt i landet heller.. Jeg er ganske sikker på at han er seriøs, han har gitt meg adressen sin, han bare sa den og ba meg skrive den ned (jeg har ikke gitt min, han har heller ikke spurt ) han presser meg ikke til noe og har vist meg til foreldrene sine (litt flau for å vise meg dem, men jeg har sett dem) jeg er bare så lei meg for jeg venter på en framtid med han som aldri kommer. Sorry for rotete og langt innlegg. Bare lurer på om jeg er den eneste som har det slik.

Dere er kjærester - men har aldri møtt hverandre?

Hvordan har du sett hvor syk han faktisk er - du har jo ikke møtt ham?

Han er alt for deg - så har du ikke engang møtt ham?

Dere har det hyggelig sammen - men har aldri møttes?

Hvordan vet du at du vil gifte deg med ham og få barn med ham - når dere aldri har møtt hverandre?

Han er seriøs fordi han har gitt deg adressen sin - gjør det ham seriøs? Og hvordan vet du at adressen er riktig? Hvorfor har du ikke gitt ham din adresse?

Har "vist deg" til foreldrene sine - på bilde da, eller? Hvordan vet du at han har gjort det?

Hvor gammel er du?

Anonym poster: 487324b0d7d96565830a9fe38abc6f0d

[AnonymBruker]

Nå tar jeg utgangspunkt i at alt dette er sant, selv om det virker usannsynlig... Det virker som du bryr deg mye mer om deg selv enn om han. "Jeg var deprimert, jeg er lykkelig med ham, jeg klarer ikke tenke på hvor syk han er, jeg gråter", han sa han hadde uhelbredelig kreft men det gikk bra for din del først, og så ble du lei deg. For din egen del virker det som. Hva med han, da? Han har kreft og du syns synd på deg selv fordi du ikke har venner... Jeg syns du virker deprimert, og når man er deprimert blir man ofte egosentrisk og tenker altfor mye på egne problemer og for lite på andre folk. Kanskje du burde snakke med en psykolog.

Anonym poster: b65d1adab3967d9ac4972bfc28c35c95