Gå til innhold

Avstandsforhold uten ende - mulig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Litt bakgrunn først: Jeg har nå vert sammen med en herlig engelsk mann i litt over et år. Vi møttes på nettet og har derfor bodd fra hverandre fra begynnelsen av - reisen krever fly, men det er ikke så fryktelig langt, kun litt over en times tid med fly. Vi er for øyeblikket begge studenter med et år igjen av studiene (jeg tar bachelor, han et påbyggningsår i pedagogikk). En betingelse for et av studielånene han får er at han søker jobb som lærer i England etter endt studium.

Når vi er sammen er alt som regel veldig bra. Vi krangler som andre par og har våre definitive forskjeller, men han gjør meg glad og jeg elsker å være med han. Problemet er at jeg ønsker å ta en master når jeg er ferdig her, som sannsynligvis vil si at jeg må flytte en god lengre unna han. Eksakt hvor vet jeg ikke enda. Men jeg har lite lyst til å bo i England, det er kun ett studium jeg ville vurdert det for og jeg har uansett få eller ingen jobbmuligheter i området han bor i. Han på sin side trives godt med å bo der, og jeg ser for meg at han vil søke jobb og bli der der når han er ferdig.

Jeg har vel egentlig satt opp skylapper for meg selv og ikke ønsket å tenke på det, for det er utrolig deprimerende å se for seg et brudd "bare" fordi vi ikke klarer å finne ut av sted å bo i fremtiden. I og med at vi begge er studenter og han har mye praksis har vi rett og slett ikke råd eller tid til å besøke hverandre ofte, og vi er heller dårlige til å planlegge slikt i god tid. Det blir som regel max en gang i måneden eller hver 6. uke.

For kort tid siden ble jeg bedre kjent med en fyr på studiet mitt, og jeg merker at jeg er tiltrukket til han, fysisk og psykisk, selv om jeg ikke har noen planer om å gå over streken. Han inviterer meg med på ting, og lar meg bli kjent med hans venner og daglige liv på en måte jeg rett og slett ikke har mulighet til med kjæresten - jeg føler vi lever totalt separate liv.

Jeg vil gjerne håpe på at jeg og kjæresten finner ut av det, men etter å ha kjent på tiltrekningen til studiekameraten min føler jeg meg utrolig negativt innstilt til forholdet vårt. Jeg klarer rett og slett ikke se for meg at vi finner et felles sted å bo der vi begge vil ha jobb og trives, i og med at han har lagt begrensingen til England.

Jeg tror at om jeg hadde kommet hjem til kjæresten min hver kveld, eller bare hatt han i nærheten, så hadde jeg neppe ofret denne andre gutten en tanke. Derfor føler jeg kanskje at det er tegn på 'things to come'.. Det at jeg ikke er villig til å bøye mine karriere/studie-utsikter etter han tror jeg også er dårlig tegn. Om jeg hadde vert så sikker på han hadde jeg vel dratt der han er? Men jeg har investert mye i studiene og fremtidsutsiktene mine, for mye til å ikke ta styring selv på det og la det ta meg der det trengs.

Dette ble litt langt og jeg vet at til syvende og sist er det bare jeg som kan svare men er det egentlig mulig å ha et avstandsforhold uten at man har noen ide om hvor lenge avstanden vil vare? Eller har det blitt slått for mange sprekker i dette allerede? Jeg elsker ham, men jeg bare ser ikke veien ut av dette uten at en av oss må gjøre et kompromiss vi vil være ulykkelig med..

Anonym poster: 51e468d3a1f60c1b157b94652c375f90

Anonym poster: 51e468d3a1f60c1b157b94652c375f90

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For det første; angående masterstudiet du har lyst til å ta rett etter fullført bachelor: De aller fleste jeg kjenner som har tatt mastergrader har først vårt yrkesaktiv en stund på forhånd. En god del mastere krever at man har praktisk erfaring for at man skal forstå ting i det brede og det hele. Jeg kjenner en voksen dame som tok et masterstudium og i klassen hennes var det en del unge studenter. Noen av dem hadde ingen praktiske erfaringer fra yrkeslivet overhodet, og dette var alltid de samme som misfortod ting og som ikke klarte å sette ting i riktig perspektiv. Det har seg slik at det man leser i bøkene ikke alltid er det som gjør seg best i praksis, og man trenger å ha det i bakhodet. Hadde jeg vært deg hadde jeg derfor sløyfet å hoppe rett på en mastergrad etter bachelor, det har i alle fall jeg selv tenkt å gjøre.

Det er mye du skriver som på en måte taler for at det du er ute etter av oss her på Kvinneguiden er at vi skal gå god for at det rette er at du avslutter forholdet. Du gir ikke inntrykk av at du er villig til å ofre noe for at det skal fungere. Du har ikke lyst til å bo der han bor, du ser ikke deg selv boende sammen med han i England i fremtiden, du synes det blir dyrt å reise frem og tilbake fra han i lengden, og du har i tillegg sperret opp øynene for en annen kar. Det virker på meg som om du er på god vei ut av forholdet allerede og det eneste du mangler er et lite dytt fra noen som godkjenner det for deg, slik at du selv ikke sitter med for stor skyldfølelse for ditt valg.

For meg så høres det ikke ut som forholdet deres har noen sjanse overhodet, med mindre en av dere ofrer noe stort. Jeg ser ikke hvordan et avstandsforhold kan vare gjennom en hel master til, fra din side, uten at dette faller helt sammen. Og ut i fra det du skriver vil det enda være problemer, for ingen av dere ønsker å flytte til et annet land. Enten så må han være villig til å gi avkall på å bo i England og flytte hit, eller så må du gi avkall på Norge og flytte til England. Det er mye å ofre for den av dere det vil gjelde.

Hvis du elsker ham slik som du sier så er det viktig at han ikke inngår et kompromiss han ikke er lykkelig med, og du skal heller ikke inngå et kompromiss du selv ikke er lykkelig med. Hvis de individuelle drømmene deres står høyere enn kjærligheten deres for hverandre, så er det nok best å komme seg ut av forholdet, ja. Det virker som om du selv er klar på at du ikke rikker deg fra dine planer, så du må forhøre deg om han kan rikke seg fra sine hvis dette skal ha en sjanse. Hvis du ber han om noe så stort så må du være 100% sikker på at følelsene dine for denne karen er skyhøye, for du ber han tross alt om å gi slipp på ekstremt masse for din skyld. Hvis du virkelig elsker han av hele ditt hjerte og velger dette, og hans svar er at han ikke vil rikke på planene sine, så er det også på tide å legge forholdet deres dødt og komme seg videre.

Jeg ønsker deg lykke til! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her:

Tusen takk for råd og gode observasjoner.

Jeg bor allerede i Storbrittania, så flytting i seg selv er ikke så farlig. Men det er flere grunner for hvorfor å jobbe eller studere videre i England (med ett unntak) fremstår som et veldig dårlig valg for meg. Jeg vet ikke om jeg alt er på vei ut.. Det er mer som at jeg prøver å forberede meg på hva som kan skje. Men det er godt mulig jeg ønsker godkjennelse. Det er så vanskelig når det er "fornufts"-grunner, og ikke det at kjærligheten tar slutt. Jeg føler bare at jeg trenger å få disse tankene ut på 'papiret' så de kan vris og vendes på fram til jeg finner ut av det.

Hvis de individuelle drømmene deres står høyere enn kjærligheten deres for hverandre, så er det nok best å komme seg ut av forholdet, ja.

Dette traff meg litt.. Men er det virkelig slik at kjærligheten skal kommer over alt? Skal man ta valg man vet er dumme på grunn av en annen? Eller mener du at om det som gjør meg mest lykkelig bør styre hva jeg gjør? Jeg vet ikke, men jeg tror ikke jeg kan være naiv nok til å tro at bare jeg er med han vil jeg være glad. I en perfekt verden, ja - absolutt. I realiteten derimot er det lønningsnivå, karrieremuligheter og sosiale forhold som spiller inn.

Men det du sier virker til å være at et "uendelig" avstandsforhold ikke er mulig, ihvertfall når vi er på så ulike spor. Tror du er mulig å ha et forhold uten å være nærme hverandre om alt annet er på plass? Det er jo slik at om flere år er det godt mulig han eller jeg er mer fleksible når det gjelder flytting. Kanskje det er verdt å vente på..

Anonym poster: 51e468d3a1f60c1b157b94652c375f90

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente er at det som gjør deg mest lykkelig bør styre det du gjør videre med forholdet ditt. Hvis du blir mest lykkelig av å holde sammen med han så gjør du det, dersom du blir mest lykkelig av å følge karriereveien så gjør du det. Det fins de som klarer å forbli i avstandsforhold over lang tid, men i ditt tilfelle er jeg litt skeptisk, for du har jo allerede fattet interesse i en annen kar.

Ja, jeg tror det er mulig å ha et avstandsforhold om alt annet er på plass, men hva er det som er på plass hos dere? Dere går helt forskjellige veier, dere har hvert deres sett av drømmer som ikke passer sammen, det er dyrt å reise frem og tilbake til hverandre og dere ser hverandre sjelden for et par å være, du har også funnet deg en du liker der du er. Hva er det som veier opp for dette? Tror du er nødt til å se på pluss og minus her og nærmest sette deg opp en liste for deg selv.

Det å fortsette et forhold på bakgrunn av at det kan være man endrer mening en gang i fremtiden om hvor man ønsker å bo er jo litt av et sjansespill. Dere har heller aldri bodd sammen, så vidt jeg får med meg, og da vet du jo heller ikke hvordan han vil passe deg som en eventuell samboer i fremtiden. Veldig mange par slår jo opp når de flytter sammen eller nærmere hverandre fordi de da omgås hverandre en hel del mer, og det er da de sanne og hverdagslige sidene avslører seg helt.

Hvis DU mener det er verdt å vente på og hjertet ditt forteller at det er rett å gjøre det, så gjør du det. Ingen her inne vet hva du føler i hjerteroten. Hvis du derimot tviler, og er klar over at du tviler, men ikke lar deg selv innse dette fullt fordi du er redd for reaksjonene, så er det kanskje ikke så rett?

Fornuftsgrunner trenger ikke å være mindre viktige enn følelsesgrunner. Utdanningen varer for evig men det finnes ingen sikkerhet for at kjærligheten gjør det. Å gi slipp på sine egne drømmer om utdanning til fordel for kjærligheten er derfor en kjempestor risiko. Hvordan vil du ha det med deg selv om du sløyfer dine utdanningsdrømmer til fordel for han, og så blir det slutt mellom dere?

Er du villig til å vente på han og satse på at dere er mer fleksible når det gjelder flytting i fremtiden? Er du sikker på at dere i det hele tatt klarer å bo sammen? Har du testet ut å bo med han noen gang, f.eks. i en langferie e.l.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...