Kan vi få til dette?

[AnonymBruker]

Skriver mye, allikevel er det få beskrivelser av hvordan vi fungerer. Håper noen tar seg tid til å lese, og svare. Trenger råd fra noen, og har ingen å snakke med blant familie/kjente.

Har vært sammen med kjæresten i over et år, flyttet sammen tidlig.

Etter nokså kort tid sluttet han å gjøre ting av seg selv. Støvsuge, vaske osv.. Jeg måtte spørre om han kunne gjøre ting. Begynte etterhvert å irritere meg over hvor treg han var til å sette igang/gjøre noe som helst.

Jeg har blitt mer og mer som en masete mor. Han har blitt mer og mer som en uselvstendig guttepjokk. Jo mer jeg "maser" desto mindre gidder han å gjøre. Jo mindre han gjør, desto mer irritert blir jeg.

Jeg har mistet endel av kjærestefølelsen. Føler at jeg er mer interessert enn han i å føle tilhørighet, kose oss i hverandres selskap, fortsatt skape litt kriblinger i magen, ikke ta hverandre for gitt og bare la alt skure og gå (i raskere og raskere fart mot kanten av et stup).

Jo mer irritert jeg er, jo mindre lyst får han på nærhet, kos og andre kjæresteting.

Og mens jeg vil ha det fordi det er helt essensielt i et forhold, trekker jeg meg unna også. Så vi er på en måte ikke som venner engang akkurat nå. Bare to raringer som bor under samme tak, føler oss anspente og har en til tider veldig dårlig stemning oss imellom.. Samtidig som vi vil få dette til å funke, og er enige om at det er lite som skal til for å lykkes.

Vi har blitt enige om at jeg skal backe unna, gi han tid til å selv se hva som må gjøres. Men ingenting skjer, han fortsetter å være sløv. Det er vanskelig å ikke bli irritert. Jeg blir også skuffet. Jeg har gitt dette tid, men synes ikke det virker som at han egentlig ønsker at vi skal holde sammen mye nok til å prøve engang.

Jeg har lurt på om det er best å gjøre det slutt. Men før vi fikk det rare mor/sønn-lignende forholdet hadde vi det fint. Jeg var mer avslappet før. Begge gjorde sin del av husarbeidet av seg selv. Jo mindre han løfter en finger, jo mer støv på hjernen får jeg.

Hvordan bør vi gjøre ting fremover hvis vi skal ha en sjanse?

Hvordan skal jeg få til å ikke irritere meg, bli skuffet, lei meg og sint over det som virker som likegyldighet? Måten han oppfører seg på får meg til å tenke at han har gitt oss opp, men ordene hans sier noe annet.

Etter at det har gått en stund (3-4 dager) uten at han har gjort noe, sier jeg noe til han. Han sier at han må ha mer tid på å gjøre noe av seg selv (være seg å gå ut med søpla, dekke på til frokost for oss en morgen, gi meg en tekopp når han først lager en til seg selv, ta initiativ til kos/kyssing etc).

Jeg sier at for at jeg skal kunne slappe helt av og se hva han kan gjøre uten at jeg spør først, bør det skje noe etter en kort tid. Èn liten ting samme dag/dagen etter at vi har snakket om noe f.eks. Så jeg ser at ja, han er igang og det er mer gode ting i vente.

Føler at jeg setter ned farten litt, men han setter den ikke opp litt. Så det blir ikke noe kompromiss. Jeg har masse følelser og tanker i meg. Stagnasjon, håpløshet, tro på at ting skal bedre seg, håp, sinne, irritasjon, nedstemthet, mangel på likevekt, lettelse når ting ser ut til å endre seg positivt, glede, ømhet, kjærlighet, ståpå-vilje, avmakt, redsel for å utvikle bitterhet/anger for å ha kastet bort tid med han, dårlig samvittighet for at jeg tenker det.

Vi vil. Men gang på gang har vi tro på at det skal gå når vi snakker om det, men så får vi det ikke til i praksis. Kanskje noen utenfra mer tydelig kan si hva vi bør gjøre annerledes. Han er bedagelig og utsetter alt mulig. Jeg er irritert og vil ikke at ting skal utsettes. Ond sirkel som begge er klar over, men som vi ikke får til å gjøre noe med. Fortsetter det, må jeg innse at dette ikke er noe å prøve å fyre liv i.

Anonym poster: 494dd7f516e2b9684c9673b53e5d51b1

[FraSofan]

Det høres litt ut som om dere har kommet inn i en vond sirkel her, ja. Når det gjelder husarbeid: Har dere snakket om hvordan dere skal fordele oppaver i hus og hjem og kommet til en enighet om hva som bør gjøres - og hvor ofte? Det virker absolutt som han tror han har flytta inn med mora si..

Hvor høy standard krever du i heimen? Kan du fire noe på kravene dine? Får en følelse av at du hele tiden ligger litt "foran" med alt som skal gjøres. Kanskje han rett og slett er urutinert på dette med samliv og ikke helt vet hva som forventes av han i et forhold - i hvertfall hvis dere ikke har fått snakket skikkelig om hvilke forventninger dere har til hverandre.

Jeg tror du skal prøve en litt annen strategi enn du har prøvd til nå. Slutt å mase om husarbeid en periode. Gjør det aller mest nødvendige (kritiske) selv. Bruk tid på å snakke med han om andre ting. Gjør hyggelige ting sammen. Jeg tror nok han har fått med seg at han ikke lever helt opp til forventningene..

Vi kvinner har det ofte litt "travelt" og ser ofte alt husarbeidet som ikke har blitt gjort mye raskere enn det menn gjør. Jeg har personlig erfaring med dette. Se om du kan heve din egen terskel noe - dvs se om du kan klare å la det gå litt lenger tid enn det gjør i dag før du klager eller gjør alt selv. Antakelig tar det lenger tid for han å "se" at søpla bør bæres ut og badet må vaskes. Vent til han evt legger merke til dette selv. Hva skjer da? Du sier at ingenting skjer - han ser det uansett ikke. Det tror jeg ikke - men jeg tror han hater å bli mast på. Han hater å bli fortalt hva han skal gjøre. Han føler at du "umyndiggjør" han. Javel, så ter han seg som en gutt som bor med mora si. Men pass på at ikke du ter deg som mora hans..

Du sier at du blir irritert og ikke vil at ting skal utsettes. Kanskje må du av og til tåle at ting tar lenger tid, eller skjer senere, enn det du synes er optimalt. Du bør passe på at du ikke blir en krevende kjeftesmelle, for da kommer forholdet virkelig til å lide.

Prøv å ha et annet fokus en periode. Glem husarbeid, og la boligen om så gro igjen av dritt. Ingen kommer til å dø. Bruk energi på å lete fram det du finner positivt i kjæresten din. Fokuser på det. La han vite at du setter pris på han. Nå føler han seg som en taper og streiker dermed. Det skjønner jeg godt.

Jeg forstår din frustrasjon her - men du må rett og slett prøve en annen tilnærmingsmåte til problemet enn du har prøvd til nå. For mas, kjefting og misfornøydhet funker ikke. Ingen liker å stadig bli fortalt at de kommer til kort.

Endret 27. september 2012 av FraSofan

[Havbris]

Veldig godt svar fra FraSofan!

Du ser jo at strategien din ikke virker - da må du finne en annen. Jeg var en lang stund ei skikkelig masekjerring her. Det førte til at mannen min gjorde mindre og mindre og det var lite hyggelig her. Jeg brukte det meste av energien min på å irritere meg, og jeg fant flere og flere ting å irritere meg over. Det ble nesten slik at jeg lette etter noe jeg kunne være irritert for. Og "ubevisst" ble jeg en kontrollinstans, som hele tiden lå i skjul og sjekket om mannen min gjorde noe. Om han ikke gjorde ting i mitt tempo ble jeg sur. Om han utsatte ting slik det passet han, ble jeg sur. OSV Og så gjorde jeg et nummer av at det var jeg som måtte gjøre alt allikevel (offer...)

Ja - det ble en ond sirkel, og vi klarte heldigvis å bryte ut av den.

Jeg måtte tåle at han hadde et annet tempo, at han faktisk ikke så støv overalt og at han hadde en annerledes arbeidsform (flere pauser etc) enn meg. Han sier det verste var at jeg var så masete, og det trigget hans stahet. Han følte at jeg pustet han i nakken hele tiden og han synes jeg gjorde han til en liten udugelig unge. Han har alltid vært en selvstendig mann, og likte dårlig at jeg fotfulgte han.

Barnslig - ja det ble vi begge to. Men etter at vi (jeg) klarte å være litt mer laidback så endret tonen seg, oss imellom. Riktignok gjør jeg mer husarbeid enn han fremdeles, men jeg føler ikke at det er noe "offer". Jeg ser bedre alt som skal gjøres, og hvis han ikke ser det så gjør jeg han oppmerksom på det, uten mas.

[AnonymBruker]

Hei, og takk for raskt svar, FraSofan og Havbris!

Vi har en fast rengjøringsdag i uka, og ellers gjør vi ting etter behov (eller, det er det vi er enige om at bør gjøres), men har ikke våre faste ting å ta oss av. Ser en av oss at søpla begynner å stige over sine bredder, så skal den tas med ut. Ser en av oss at det begynner å hope seg opp med oppvask, så skal den tas. Prøver også å gjøre ting annenhver gang, så ikke bare en av oss går ut med søpla hver bidige gang den må ut.

Det er sånn vi egentlig vil ha det, men det forutsetter at begge må ha øynene åpen for hva som må gjøres, og det er dèt som blir trøblete.

Jeg synes jeg ordner med søpla "hele tiden", for når han ser at den nesten er full, presser han tingene som ligger der ned og så blir det bittelitt mer plass. Den blir straks full igjen, så det har ikke mye hensikt, synes jeg.

Før jeg kom inn i bildet støvsuget han i ny og ne, vasket sjelden. Jeg er egentlig langt fra noen perfeksjonist selv, men hovedsaklig èn dag i uka til rengjøring bør være overkommelig. Han synes også det er greit å ha en fast dag.

I forhold til hvordan jeg har blitt iløpet av denne tiden, kan jeg fire på kravene til hvor strøken leiligheten bør være. Har alltid syntes at det er viktigere å ha det trivelig og avslappende hjemme enn at det skal være ryddig og rent til enhver tid. Jeg var tidligere under gjennomsnittet opptatt av husarbeid.

Husker at jeg snakket med en bekjent for noen år siden som sa at hun ikke fikk til å gå å legge seg, hvis det var litt oppvask å ta på kjøkkenet. Det måtte gjøres før hun kunne sove. Jeg husker så godt at jeg syntes at hun var veldig pertentlig, derfor er det rart at jeg nå har blitt litt sånn selv. Jo sløvere kjæresten er, desto mer rent og pent vil jeg ha det.

Han er urutinert på samliv ja. Jeg er hans første samboer.

Husker jeg ble litt paff da vi snakket om forventninger i starten av forholdet. Han sa at han håpet at jeg ikke hadde mange forventninger til han, og at han ikke hadde det til meg. Jeg er ikke kravstor, regnet med det var dèt han lurte på. Men jeg forventer jo sånt som man gjerne ikke trenger å nevne engang. Som at begge bidrar til ting som må gjøres i et hushold, at begge gjør sitt for å pleie og bevare kjærligheten osv.

Det er vanskelig å la være å mase når jeg ikke ser noen forbedring da. Jeg ser selv at jeg er for utålmodig og at jeg må prøve å ha fokus på andre ting i mer enn noen dager. La rotet flyte og støvet samle seg.. Det du nevner om å bruke energi på å lete fram det du finner positivt i kjæresten min og fokuser på det er også viktig.. For jeg kan ikke uten å tenke meg særlig om nevne en drøss av egenskaper jeg setter pris på hos han nå. Det negative har "tatt over", selv om ikke alt er negativt. Skummelt å tenke på hvordan det har blitt..

Det går med mye tid på å irritere seg ja, Havbris. Jeg føler meg nokså ulykkelig. Kjenner meg igjen i det du nevner om at du "ubevisst" lå i skjul og sjekket om mannen din gjorde noe, at du ble sur når ikke ting gikk etter din bok. I det heletatt, alt du skrev om hvordan deres onde sirkel var, er sånn som vi har det nå.

Kan du gi noen konkrete råd siden dere vellykket kom dere ut av det?

Å minne han på ting uten irritasjon i stemmen har ikke vært lett. Det er så viktig å få orden på dette, så jeg blir skuffet når jeg ikke ser at han virkelig står på for å forandre ting. Det samme kan vel han si, at han ikke ser at jeg står på for å gi han tid og la være å irritere meg.

Anonym poster: 494dd7f516e2b9684c9673b53e5d51b1

[FraSofan]

Hva om dere prøver å gjøre dette på en litt annen måte framover? Du skriver at dere har en fast husarbeidsdag i uka. Det kan godt fungere for mange, men ikke alltid. Mange vil da kanskje oppleve at partneren sniker seg litt vekk denne dagen, blir opptatt av andre ting, må noe veldig viktig - slik at det blir lite tid til å ta i et tak osv. Lista over gode unnskyldninger for ikke å bidra i husarbeidet er uendelig..

Et konkret forslag kan være at dere setter dere ned sammen og skriver ei liste over alt det dere er enige om er nødvendig arbeid i hus og hjem. Alt fra å bære ut søppel, til å vaske badet, eller rydde i boden. Det er viktig at dere er enige om at det dere setter på lista er viktige oppgaver som dere begge vil ha utført (ikke bare de du synes er viktige).

Ut i fra lista kan dere begge velge ut de oppgavene dere begge kan tenke dere å ha som deres faste oppgaver. (La han velge først.)

Ikke fokuser på at oppgavene skal utføres på en bestemt ukedag. La han bestemme når han utfører sitt. Så gjør du dine oppgaver når det passer deg. Han kan f.eks ha som oppgave å "holde stua i orden" eller "holde boden ryddig". Du kan f.eks ha "holde badet rent" - eller "vaske klær". Eller omvendt. Hva som helst.

Hvis dette skal fungere er det særdeles viktig at du "slipper tak i" hans oppgaver - dvs at du ikke på noen måte går rundt og sjekker at han utfører de ordentlig. Du bør ikke mase på han for å få han til å sette i gang å gjøre sine oppgaver. Han "eier" disse oppgavene selv, og da gjør du lurt i å ikke legge deg opp i til hvilket tidspunkt han utfører dem. Du bør absolutt ikke (det er det verste du kan gjøre) påta deg rollen som den som skal sjekke at han har utført oppgavene bra nok. Ei heller bør du rose han når han har gjort sine oppgaver. Da oppnår du bare at mor/gutt-rollene forsterkes, fordi du bidrar til å opprettholde den skjeve "maktbalansen" mellom dere, og du fortsetter å ha rollen som "mor" og den som "vet best". (Og da tror jeg du mest sannsynlig vil oppleve at han går i vranglås..)

Det er særdeles viktig at du slipper taket her. Han eier sine oppgaver - du eier dine. Om han ikke gjør sine oppgaver fort nok eller bra nok så får det stå for hans egen regning. Det er ikke ditt problem. Oppgavene er definert som hans, og han har selv valgt dem ut. Du gjør ditt (når det passer deg) og setter deg ned og koser deg når du er ferdig.

Kan det være noe å prøve? Jeg har som sagt egenerfaring på dette området, og dette er det eneste jeg har fått til å fungere i min heim (med en litt lat mann..)

P.S. Du kan selvsagt minne han på sine oppgaver (f.eks om du gjerne vil at han skal få ut fingeren og få ryddet stua før besøket kommer.) Men ikke mas. Minn han på det på en hyggelig måte. Si f.eks: "Det hadde jo vært helt supert om du hadde rukket å ta et tak i stua før besøket kommer" osv.

Lykke til!

Endret 28. september 2012 av FraSofan

[FraSofan]

Og glemte å si: Mest sannsynlig vil du oppleve at du likevel ikke får til en total 50/50-fordeling av husarbeidet. Vurder om du kan akseptere å ende opp med å gjøre bittelitt mer enn han. Er det så farlig? Han har sikkert mange gode sider du kan fokusere på i stedet. Prøv å ikke irritere deg - om du klarer.

Og for all del: Ikke fall for fristelsen til å forbedre det arbeidet han allerede har utført - f.eks ved å ta et ekstra tak med skrubben i dusjen etter at han er ferdig med å vaske badet. Han vil føle seg diskvalifisert. Vær heller førnøyd med at han tross alt vasket badet. Og kos deg.

[AnonymBruker]

Dere har blitt enige om en rutine, sier du, men hvem foreslo den? Faren her er at han ikke føler "eierskap" til planen.

Selv regner jeg meg som over gjennomsnittet ryddig - jeg har det ryddet til nesten enhver tid. Men tallerkner kan stå på benken en uke (har ikke oppvaskmaskin, og prioriterer oppvask under søvn, venner, kos, etc) uten at det lukter eller ser ekkelt ut. Støvsuger ukentlig - vasker ved behov (ca månedlig).

Min anbefaling til alle som sliter (par som enslige) med å holde det ok er å droppe den ene dagen. Samtlige som har prøvd over tid sier at dette letter arbeidet betraktelig, men nesten alle er svært motvillige til å prøve.

Ideen er som følger: alt husarbeid er kontinuerlig arbeid. Omtrent som å gå på jobb eller å ta seg av personlig hygiene. Når dere har en ledig tid (feks mens middagen koker/rett før leggetid/i reklamepausen) gjøres litt husarbeid. Støvsug gulvet, tørk støv, eller tørk av bordet.

Den lille oppgaven kjennes mer som et fyll i en tid dere ikke bruker til noe, og mindre som - nettopp arbeid. Hele huset er alltid ok, aldri gullende rent - og ingen må gjøre noe akkurat nå. Husarbeidet blir aldri førsteprioritet og fortrenger artige ting, og om dere har bestemt en standard: "Når støvet synes i kroken ved bordet skal det støvsuges" så blir det aldri møkkete heller.

Anonym poster: 7aa9e55d86bc7f05817d8f4f736a21a3

[AnonymBruker]

At vi setter oss ned og skriver en liste over ting vi er enige om at er nødvendig, er et forslag jeg vil at vi skal prøve. Og velge hva vi vil ha som faste oppgaver. Men han setter pris på den faste rengjøringsdagen, så den bør vi nok holde på. Eller? Den dagen fungerer ganske greit, har fått til en bra rutine på det. Han prøver ikke å snike seg vekk. Ting blir som regel gjort iløpet av dagen.

Hvis det blir for travelt eller noe oppstår, blir vi enige om å fremskynde eller utsette litt.

Det er verre med ting som ikke bare skal gjøres èn dag i uka. Som å gå med søpla, ta oppvasken, fjerne tallerkner osv. fra middagsbordet, tørke opp smuler fra brødfjøla. Sånne småting..

Jeg skal virkelig prøve å konsentrere meg om mine ting og la han konsentrere seg om sitt. At det ikke blir helt 50/50 er greit. Noen ganger gjør han mer, andre ganger gjør jeg mer. Men det bør ikke være store forskjeller. Han liker f.eks å gjøre oppgaver som trenger litt handy hender, så han gjør mest av det. Jeg liker å ha kontroll på at klær vaskes på riktig temperatur, program osv, så jeg gjør mest av det.

Å prøve å forbedre det han gjør er jeg forsiktig med.

Det var jeg som foreslo en fast rengjøringsdag i uka. Men han syntes det var fornuftig. Hvis vi ikke får orden på ting uten å droppe den faste dagen, kan vi kanskje prøve å gjøre det. Det med å rydde litt etterhvert mens man lager mat er jo kjekt. Og når jeg skal fra stua til kjøkkenet en tur, tar jeg f.eks. med en tom kopp eller andre ting som hører hjemme på kjøkkenet.

Anonym poster: 494dd7f516e2b9684c9673b53e5d51b1

[AnonymBruker]

At vi setter oss ned og skriver en liste over ting vi er enige om at er nødvendig, er et forslag jeg vil at vi skal prøve. Og velge hva vi vil ha som faste oppgaver. Men han setter pris på den faste rengjøringsdagen, så den bør vi nok holde på. Eller? Den dagen fungerer ganske greit, har fått til en bra rutine på det. Han prøver ikke å snike seg vekk. Ting blir som regel gjort iløpet av dagen.

Hvis det blir for travelt eller noe oppstår, blir vi enige om å fremskynde eller utsette litt.

Anonym poster: 494dd7f516e2b9684c9673b53e5d51b1

Men om dette skal fungere må han ut av "ikke lure seg unna" rollen og inn i en rolle der han kjenner på at dette er hans hus. Denne støvsuginga/vaskinga/klesvasken var hans ide og hans initiativ.

Menn har en tendens (og jeg generaliserer) til å se på en samtale om plikter som en konfrontasjon. Om du kommer med et forslag vil de fleste - om forslaget er rimelig tålbart - godta det. Og så er dere raskt inne i samme gamle tralten.

Jeg tror dere må ned på et mer grunnleggende plan. Dere trenger å fastslå hva som er ryddig og rent for han - og hva som er ryddig og rent for deg. Og hvorfor. Og dere må ikke inngå et kompromiss på hverken kvalitet eller frekvens. Men derimot som fornuftige forhandlingsparter i en sak finne felles grunn. Tilsynelatende umulig, men det krever bare god kommunikasjon.

Anonym poster: 7aa9e55d86bc7f05817d8f4f736a21a3

[Havbris]

Det går med mye tid på å irritere seg ja, Havbris. Jeg føler meg nokså ulykkelig. Kjenner meg igjen i det du nevner om at du "ubevisst" lå i skjul og sjekket om mannen din gjorde noe, at du ble sur når ikke ting gikk etter din bok. I det heletatt, alt du skrev om hvordan deres onde sirkel var, er sånn som vi har det nå.

Kan du gi noen konkrete råd siden dere vellykket kom dere ut av det?

Anonym poster: 494dd7f516e2b9684c9673b53e5d51b1

Nei, jeg har ingen konkrete råd å gi deg. Vi havnet i en samlivskrise som gjorde at vi måtte ta tak i alle deler av forholdet vårt. Irritasjonen over skjevfordeling av husarbeid etc var muligens bare toppen av isfjellet og pekte mot helt andre problemer. Men samtaler om dette avdekket mange tanker om hverandre, misforståelser og mye annet gørr.

[AnonymBruker]

Men om dette skal fungere må han ut av "ikke lure seg unna" rollen og inn i en rolle der han kjenner på at dette er hans hus.

Føler ikke at han er inne i en slik rolle. Som sagt setter han pris på den faste rengjøringsdagen.

Jeg skrev at han prøver ikke å snike seg vekk denne dagen fordi FraSofan skrev:

Du skriver at dere har en fast husarbeidsdag i uka. Det kan godt fungere for mange, men ikke alltid.

Mange vil da kanskje oppleve at partneren sniker seg litt vekk denne dagen, blir opptatt av andre ting, må noe veldig viktig - slik at det blir lite tid til å ta i et tak osv. Lista over gode unnskyldninger for ikke å bidra i husarbeidet er uendelig..

Det hun skriver at mange kanskje vil oppleve, er ikke noe jeg opplever. Ville bare understreke det.

Han har sagt at han ga litt for mye blaffen i rengjøring da han bodde alene. Så det er jo ikke bare for min skyld at han vil rengjøre en fast dag i uka. Han har vært ustrukturert, jeg har god erfaring med faste vaskedager, og foreslo at vi kunne gjøre det sånn.

Vi kan jo snakke om hva som er ryddig og rent for han, og hva som er det for meg. Men jeg tror vi egentlig er ganske like på det området. Det fungerte jo fint i starten, men så gikk det litt dårlig. Han ble litt sløv, jeg ble litt irritert. Han ble sløvere av irritasjonen. Jeg ble masete og ekstra fokusert på husarbeidet som burde gjøres. Han ble enda sløvere.

Problemet vårt er alle småtingene som må foregå utenfor vaskedagen. Da mener jeg ikke støvtørking av alt vi eier, men å f.eks. gå med søpla før den flyter over og begynner å lukte. Men jeg tar til meg rådet ditt! Kan jo høre om han fortsatt mener at vaskedagen er bra.. Eller om han tror det er best å prøve noe annet. Og eventuelt hva.

Jeg vil jo ikke overkjøre han. Han har jo like mye han skulle sagt som meg.

Havbris, du er inne på en annen ting som gjelder litt for oss også. Vi er ikke i en skikkelig samlivskrise, men vi er på nokså ville veier.. Om vi hadde hatt det skikkelig fantastisk sammen på andre områder, så hadde rot og skitt blitt mer oversett. Ingen tvil om det..

Det ligger mer bak irritasjonen min enn trivielle ting som at han er sløv med å ta initiativ og gjøre sin del av husarbeidet. Hovedgreia er ikke irritasjon en gang, det bare viser seg bl.a. som det. Men det er en annen sak som jeg ikke synes er viktig å beskrive her.

Ved å fokusere på at han får tid til å gjøre ting selv og jeg blir mer laidback, får vi det forhåpentligvis mer avslappet og koselig igjen. Ut av mor/sønn-greia. Da blir det enklere å snakke ordentlig sammen og finne ut av det som faktisk betyr noe. Tror dere ikke?

Anonym poster: 494dd7f516e2b9684c9673b53e5d51b1

[FraSofan]

Ved å fokusere på at han får tid til å gjøre ting selv og jeg blir mer laidback, får vi det forhåpentligvis mer avslappet og koselig igjen. Ut av mor/sønn-greia. Da blir det enklere å snakke ordentlig sammen og finne ut av det som faktisk betyr noe. Tror dere ikke?

Anonym poster: 494dd7f516e2b9684c9673b53e5d51b1

Det tror jeg absolutt! Jeg hadde det akkurat slik som deg, så jeg kjente meg så igjen i hovedinnlegget ditt. Og skrev derfor det jeg skrev - det som jeg i hvertfall opplevde at hjalp hos oss. Men ingen forhold er like, og bare du har det riktige svaret her.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk!

Anonym poster: 494dd7f516e2b9684c9673b53e5d51b1