Har nådd bristepunktet.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg helt kvalt i forholdet mitt. Vet ikke hvor jeg skal begynne, så jeg får ta noen eksempler:

- Mannen bestemmer 100% hvordan leiligheten vår skal se ut. Han har sine tekniske duppeditter overalt. Alt er mørk og trist. Jeg har prøvd å fortelle at jeg har lyst på litt lysere toner, men da får jeg bare tilbake at "ikke faen om jeg kan slappe av om jeg kommer hjem til et dukkehjem." Jeg har prøvd å vise eksempler på en mer industriell stil, men det går ikke inn hos han at jeg vil kompromisere. Vi har lenge trengt en brødboks, så en dag jeg var så oppgitt over å bo i en "ungkarsbule" kjøpte jeg en hvit brødboks i blikk. Da ble det rabalder, fordi da prøvde jeg å "lure inn sånn shabby chic". La meg bare få det på det rene at jeg ikke liker shabby chic-stil, og at vi eier leiligheten sammen.

- Jeg har blitt med i et uhøytidelig kor med omtrent 20 mennesker. Korøvelsene går på rundgang, og er alltid en liten fest. Da jeg ymtet frempå med at jeg gjerne ville ha en korfest her hjemme fikk jeg et kontant nei. Leiligheten vår er visst for liten... Selv om den er mye større enn andre i koret sine leiligheter. (Det ville heller ikke vært noe problem med naboer her.)

- Pga dårlig økonomi har jeg foreslått å lage en pallesofa på verandaen. Han får paller gratis på jobben. Det syns han ikke noe om. Så da blir det ikke noe av. Jeg syns ikke pallesofaer er så himla lekkert selv, men hvertfall bedre enn de tre (forskjellige) plastikkstolene vi har her ute nå.

- Jeg går på et hardt profesjonsstudie, men kjæresten min syns jeg burde være ferdig med skolearbeidet når han kommer hjem fra jobb. Kreativiteten min blomstrer ikke akkurat på formiddagen, så dette er veldig vanskelig.

- Jeg gjør nok en del tabber, glemmer ting, låser inn bilnøkler, har tomt batteri på mobilen, etc. Jeg forstår dette er frustrerende for samboeren, men jeg fortjener ikke all den kjefta jeg får.

- Dette er aller verst: Han styrer aldri unna en konfrontasjon, og bruker et eksplosivt og nedverdigende språk både til meg og til moren sin.(!!) Han gir seg aldri selv om han tar feil.

Dette er bare noen eksempler. Det er selvfølgelig to sider av en sak også. Forøverig har vi et ålreit forhold hvor vi har mye kjærestetid, ingen sjalusi er inne i bildet, etc.

Alikevel merker jeg at jeg er så på bristepunktet av hva jeg kan takle. MEN, hunden hans døde for et par dager siden, og jeg føler ikke jeg kan begynne å ta opp dette nå. Så da sitter jeg her i mørket da.

Anonym poster: af0fe0cc1f8877f4e7d7b0a733b1c8b4

[Gjest Stjerner og planeter]

been there!

kom deg ut!

og det med hunden er ein jævlig dårlig unnskyldning!

du er verdt meir enn ein hund!

[RoH]

Ja dump dump dump. Eneste alternativet som gir varig løsning på problem, åsså får du melde deg inn på Sukker. Eller.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde handlet inn interiørting i min stil og stuet vekk den mørke dritten hans. Og hvis han hadde begynt å sutre, ville jeg sagt at vi kunne bytte annenhver måned. Annenhver mnd med mørk hule og annenhver mnd med trivelig hule.Du bestemmer selv når du skal gjøre studiearbeidet ditt, ignorer hans forsøk på å kontrollere deg. Han høres slitsom ut. Hvis han ikke roer seg, burde du vurdere å dumpe han

[AnonymBruker]

Du kan ikke bestemme en tøddel i en leilighet du selv er med og eier, og du skal studere kun når det passer ham? Han må få hodet ut av navlen sin eller drive med tullet sitt på sin egen lille, mørke hybel.

Anonym poster: 68cef2a89d3cd9021415211849f838e2

[FraSofan]

Mannen din høres ut til å være den kontrollerende besserwisser-typen. Sånne fyrer er utrolig slitsomme..

Har forståelse for at han ikke vil leve i et shabby chic-blonde-helvete, mens hans dystre, mørke "mannestil" høres jo nitrist ut.

Hovedproblemet dere i mellom er ikke ulik interiørsmak etc - hovedproblemet er at han har inntatt rollen som overkikador og tror at han kan styre og bosse deg rundt. At du glemmer og mister ting er IKKE god grunn til å bli kjeftet huden full. Han bør få beskjed om å ta ut sin frustrasjon et annet sted enn hjemme (gå gjerne ut i hagen og brøl), mens inne, og overfor deg, må han snakke/kommunisere på en rolig og voksen måte.

Det høres ut som han har blitt vant med en slik måte å kommunisere på allerede i oppveksten. Du sier jo noe om at han snakker slik også til sin mor. Snakker hans far også slik til sin kone/din manns mor? I såfall har han vel allerede som barn "lært" at det er slik man snakker til damer/koner.

Jeg kjenner til et par fyrer som ligner veldig. Det har dessverre ikke lyktes for disse å legge om sin kommunikasjonsstil. Konene sitter da igjen med to muligheter: Leve videre med en mann som styrer, hersker, bestemmer, bosser og brøler - eller gå. Disse mennene har også det fellestrekk at de virker å ha litt lav selvfølelse og virker umodne. De bøter på den manglende selvfølelsen med å bosse rundt på koner og mødre.

Vet ikke om jeg tror du kan håpe på så mye endring hos denne mannen. Du kan jo prøve å dra han med til familierådgivning, men et eller annet sier meg at han er den typen som vil nekte å bli med på dette.

Uansett: Lykke til!

Endret 26. september 2012 av FraSofan

[AnonymBruker]

Ville bare si takk for alle svar allerede! Jeg trenger visst en god dose ærlighet.

Anonym poster: 058000387ffb7259da0a01f92d247d82

[AnonymBruker]

Psykopat in the making

Anonym poster: 991fdcc90117a0072f94a04b8c396711

[AnonymBruker]

Mannen din høres ut til å være den kontrollerende besserwisser-typen. Sånne fyrer er utrolig slitsomme..

Har forståelse for at han ikke vil leve i et shabby chic-blonde-helvete, mens hans dystre, mørke "mannestil" høres jo nitrist ut.

Hovedproblemet dere i mellom er ikke ulik interiørsmak etc - hovedproblemet er at han har inntatt rollen som overkikador og tror at han kan styre og bosse deg rundt. At du glemmer og mister ting er IKKE god grunn til å bli kjeftet huden full. Han bør få beskjed om å ta ut sin frustrasjon et annet sted enn hjemme (gå gjerne ut i hagen og brøl), mens inne, og overfor deg, må han snakke/kommunisere på en rolig og voksen måte.

Det høres ut som han har blitt vant med en slik måte å kommunisere på allerede i oppveksten. Du sier jo noe om at han snakker slik også til sin mor. Snakker hans far også slik til sin kone/din manns mor? I såfall har han vel allerede som barn "lært" at det er slik man snakker til damer/koner.

Jeg kjenner til et par fyrer som ligner veldig. Det har dessverre ikke lyktes for disse å legge om sin kommunikasjonsstil. Konene sitter da igjen med to muligheter: Leve videre med en mann som styrer, hersker, bestemmer, bosser og brøler - eller gå. Disse mennene har også det fellestrekk at de virker å ha litt lav selvfølelse og virker umodne. De bøter på den manglende selvfølelsen med å bosse rundt på koner og mødre.

Vet ikke om jeg tror du kan håpe på så mye endring hos denne mannen. Du kan jo prøve å dra han med til familierådgivning, men et eller annet sier meg at han er den typen som vil nekte å bli med på dette.

Uansett: Lykke til!

Takk for at du tok deg tid til å svare. Faren hans er ikke sånn. Begge foreldrene er milde typer, og det ergrer meg grønn at ikke faren stiller opp mer når kjæresten kritiserer moren sin. De lar han herje fritt..

Måtte google overkikador, og det stemmer overraskende bra.

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)kikadorkikado'r m1 (utt ki-; eg kikidorian, etter L. Holberg i 'Niels Klims underjordiske reise') person som fører overoppsyn og snuser etter feil, en som gjør seg viktig, overkikador.

Hva tenker du om at mannen er helt knust over at hunden hans (de var veldig nære) er død? Holde ut til følelsene hans roer seg?

Anonym poster: 058000387ffb7259da0a01f92d247d82

[Gjest Gjest]

Først ville jeg spurt hvorfor han mener han skal bestemme alt i deres felles leilighet, hva er årsaken til at hans meninger er viktigere enn dine.

For det andre ville jeg bedt han gå ut å pisse på en gjerdestolpe eller ett tre enn å pisse på deg med kjeftinga si. Hadde en kjæreste en gang som begynte slik og jeg sa helt rolig at han fikk gå ut å pisse på stolpen som andre hanner som ville vise hvor store de var og det ble helt tyst og slutt på kjefting.

Om ikke noe av dette virker er det på tide å tenke om du vil dette resten av livet.

[FraSofan]

Hvis han er knust akkurat nå pga av hunden, så går det jo an å vise seg så medmenneskelig at du utsetter et oppgjør med han litt, noen dager kanskje. Men det kommer selvsagt an på hvor ille og akutt dette oppleves for deg akkurat nå. Du bør ikke finne deg i å bli behandlet dårlig. Det at man sørger over en hund gir likevel ikke noen rett til å være urimelig og kjeftete.

Kanskje kan dere være fra hverandre noen dager - kan du reise et sted i helga f.eks? Så slipper dere å gå oppi hverandre akkurat nå. Men jeg synes, når han får litt avstand til det med hunden, at du bør ta ordentlig opp hvordan du opplever situasjonen deres - på en rolig og ryddig måte.

Neste gang han kjefter og brøler til deg kan du svare mildt: "Jeg skjønner at det er noe du ikke er helt fornøyd med. Det kan vi snakke om når du føler deg roligere".

(Da plasserer du ansvaret for den dårlige kommunikasjonen hos han).

Endret 26. september 2012 av FraSofan

[Gjest Caroline55]

Du må nesten ta et valg;

Vil du leve med dette resten av livet?

Folk er dessverre vanskelige å forandre - særlig personlighet.

Har du tro på at du kan finne en mann som er en bedre match for deg?

...

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg helt kvalt i forholdet mitt. Vet ikke hvor jeg skal begynne, så jeg får ta noen eksempler:

- Mannen bestemmer 100% hvordan leiligheten vår skal se ut. Han har sine tekniske duppeditter overalt. Alt er mørk og trist. Jeg har prøvd å fortelle at jeg har lyst på litt lysere toner, men da får jeg bare tilbake at "ikke faen om jeg kan slappe av om jeg kommer hjem til et dukkehjem." Jeg har prøvd å vise eksempler på en mer industriell stil, men det går ikke inn hos han at jeg vil kompromisere. Vi har lenge trengt en brødboks, så en dag jeg var så oppgitt over å bo i en "ungkarsbule" kjøpte jeg en hvit brødboks i blikk. Da ble det rabalder, fordi da prøvde jeg å "lure inn sånn shabby chic". La meg bare få det på det rene at jeg ikke liker shabby chic-stil, og at vi eier leiligheten sammen.

- Jeg har blitt med i et uhøytidelig kor med omtrent 20 mennesker. Korøvelsene går på rundgang, og er alltid en liten fest. Da jeg ymtet frempå med at jeg gjerne ville ha en korfest her hjemme fikk jeg et kontant nei. Leiligheten vår er visst for liten... Selv om den er mye større enn andre i koret sine leiligheter. (Det ville heller ikke vært noe problem med naboer her.)

- Pga dårlig økonomi har jeg foreslått å lage en pallesofa på verandaen. Han får paller gratis på jobben. Det syns han ikke noe om. Så da blir det ikke noe av. Jeg syns ikke pallesofaer er så himla lekkert selv, men hvertfall bedre enn de tre (forskjellige) plastikkstolene vi har her ute nå.

- Jeg går på et hardt profesjonsstudie, men kjæresten min syns jeg burde være ferdig med skolearbeidet når han kommer hjem fra jobb. Kreativiteten min blomstrer ikke akkurat på formiddagen, så dette er veldig vanskelig.

- Jeg gjør nok en del tabber, glemmer ting, låser inn bilnøkler, har tomt batteri på mobilen, etc. Jeg forstår dette er frustrerende for samboeren, men jeg fortjener ikke all den kjefta jeg får.

- Dette er aller verst: Han styrer aldri unna en konfrontasjon, og bruker et eksplosivt og nedverdigende språk både til meg og til moren sin.(!!) Han gir seg aldri selv om han tar feil.

Dette er bare noen eksempler. Det er selvfølgelig to sider av en sak også. Forøverig har vi et ålreit forhold hvor vi har mye kjærestetid, ingen sjalusi er inne i bildet, etc.

Alikevel merker jeg at jeg er så på bristepunktet av hva jeg kan takle. MEN, hunden hans døde for et par dager siden, og jeg føler ikke jeg kan begynne å ta opp dette nå. Så da sitter jeg her i mørket da.

Anonym poster: af0fe0cc1f8877f4e7d7b0a733b1c8b4

Bare lurte.

Hvilket studie tar du og hvilken jobb, utdannenelse har han ?

like barn leker best.....

[AnonymBruker]

Det der kan du ikke godta. Dere eier\leier en leilighet, han bestemmer alt fra hvordan det skal se ut hjemme til hvem du får invitere hjem. Du bor også der, du skal få også få lov til å gjøre slik at du trives i leiligheten, du skal også få lov til å invitere folk til leiligheten din, ja, for du bor der også. Skulle tro han var singel sånn som han holdt på. En kan ikke holde på slik når en er i et forhold.

Anonym poster: 73b4690a0fa2a58b33d23d8a176a8ee7

[AnonymBruker]

Bare lurte.

Hvilket studie tar du og hvilken jobb, utdannenelse har han ?

like barn leker best.....

Samme lurer jeg også på!

Anonym poster: 73b4690a0fa2a58b33d23d8a176a8ee7

[AnonymBruker]

Bare lurte.

Hvilket studie tar du og hvilken jobb, utdannenelse har han ?

like barn leker best.....

Han er eiendomsmegler, men jobber også på kontoret til sin far (transportfirma, derav tilgang på pallene). Jeg studerer psykologi, av alle ting...

Anonym poster: 058000387ffb7259da0a01f92d247d82

[Gjest Caroline55]

Profesjonsstudiet?