kjæresten min sa noe forferdelig

[klinkokos]

..nemlig at han ikke gledet seg til noe..sånn generelt liksom. Mannen virker deprimert, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil være sammen med en som ikke har evnen til å glede seg til f.eks å være med meg, reise på tur, glede seg til helgen etc etc...

Jeg mistet rett og slett litt piffen kjente jeg.

[Gjest GirlDreamer]

Hvis han er deprimert bør han jo gå til legen og se om han ikke kan bli referert til psykolog. Det virker ærlig talt ikke som du bryr deg så mye om han hvis du er villig til å gi opp så lett.

[Britt Banditt]

Kanskje du heller skal oppmuntre han til å skaffe hjelp?

[Havbris]

Hva var det verste med dette? - At han ikke gleder seg til noe i livet akkurat nå - eller at han ikke gledet seg til å være sammen med deg? Kan du ikke gi mannen litt oppmuntring?

[Gjest Sine]

Jøss, har du tatt over min ex du da?!

Jeg jobber innen psykiatri- og jeg vil ikke engang definere han som deprimert. Men veeeeeldig flaaaaat i følelsene....

JEG ble deppa av det iallefall....

[Gakkepus]

Hvis kjæresten din er depreimert, eller har symptomer, så bør du heller støtte han, og prøve å finne ut hva det er som gjør at han ikke lenger gleder seg til noe. Gi han heller oppmuntring. Forstår at det er vanskelig å være i et forhold med en som går gjennom tunge stunder, men tunge stunder er gjerne en del av et forhold. Hvordan du velger å håndtere det, er opp til deg.

[Gjest Fairydust]

Ja, det han sa var forferdelig. Forferdelig trist. Ikke for deg, men for HAN. Vi kan jo ikke vite om han er deprimert, men hvis han er det, syns jeg du skal gi han støtte i stedet for å skyve han unna deg. En person med depresjoner har ikke valgt å være så nedstemt. Depresjon er en psykisk lidelse som er svært tung å ha, og som setter personen i en berg og dalbane med opp og nedturer der nedturene ofte varer lengre. En person med depresjoner trenger først og fremst _støtte_ og kjærlighet! Kommer han seg igjennom depresjonene vil han selvfølgelige kunne glede seg over ting igjen, men det kan være en lang vei fra det nå til det punktet.

[kristian82]

..nemlig at han ikke gledet seg til noe..sånn generelt liksom. Mannen virker deprimert, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil være sammen med en som ikke har evnen til å glede seg til f.eks å være med meg, reise på tur, glede seg til helgen etc etc...

Jeg mistet rett og slett litt piffen kjente jeg.

Høres ut som ekte kjærlighet. Om en man er glad i blir syk/er i dårlig form, så tar man seff sin hatt og går straks av sted.

Endret 24. september 2012 av kristian82

[Gjest Fairydust]

Høres ut som ekte kjærlighet. Om en man er glad i blir syk/er i dårlig form, så tar man seff sin hatt og går straks av sted.

Sånn sett syns jeg at man har et ansvar når man går inn i et forhold med noen. Man bør på forhånd tenke seg til; vil jeg kunne støtte og være der for denne personen, også i sykdom og nedturer? En person i et forhold vil helt naturlig være mest knyttet til sin partner, og derfor indirekte kreve støtte og kjærlighet fra partneren først. Er ikke partneren der for han, og heller ønsker å dytte han bort, er det selvfølgelig veldig trist og sårende for personen som har blitt syk.

[klinkokos]

TS her: han har vært sånn hele tiden altså, men ikke sagt det i klartekst før. Er generelt lite entusiastisk over det meste, er vel bare sex..Han skylder på skilsmissen som var så fæl for snart 3 år siden. Forholdet vårt er ganske nytt så jeg må ikke "holde ut i gode og onde dager", dette er på en måte utganspunktet for vårt forhold. Vi er ikke samboere.

[Gjest Fairydust]

TS her: han har vært sånn hele tiden altså, men ikke sagt det i klartekst før. Er generelt lite entusiastisk over det meste, er vel bare sex..Han skylder på skilsmissen som var så fæl for snart 3 år siden. Forholdet vårt er ganske nytt så jeg må ikke "holde ut i gode og onde dager", dette er på en måte utganspunktet for vårt forhold. Vi er ikke samboere.

For en teit ting å si. Det har vel ingenting å si hvor lenge man har vært sammen, men i det hele tatt at man definerer seg som i et forhold gjør at man har et ansvar til å ta vare på hverandre i opp og nedturer. Trenger ikke være gift for at de løftene skal gjelde. Og hvis du faktisk tenker på å gå fra han, syns jeg du skal gjøre det nå, så snart som mulig, i stedet for å dra det lengre ut og gjøre tapet og sorgen større for han.

[skreppamedleppa]

Skal det så lite til før folk gir opp parforholdet sitt til den personen de elsker? Eller elsker du han ts? Synes dette hørtes rart ut. Jeg kunne aldri tenkt meg å springe vekk fra kjæresten min om han hadde det vondt, eller en vanskelig en periode. jeg ville prøvd å støtte han, vært der for han, jeg ville ikke mistet piffen men piffet han opp. Et forhold baserer seg ikke bare på gode dager og oppturer men også å være der for den andre i tunge stunder.

Men kanskje dette bare er toppen på isfjellet og den berømte dråpen som får begeret til å renne over, om du har leitet etter en vei ut kan jo dette virke som den perfekte unnskyldning, men om forholdet ellers er et bra forhold og du faktisk har sterke følelser for denne personen så virker det bare snålt, tafatt og litt egosentrisk å miste piffen fordi noen virker deprimert eller ikke er på topp 100% av tiden.

[Gjest Gjest]

Jøss, har du tatt over min ex du da?!

Jeg jobber innen psykiatri- og jeg vil ikke engang definere han som deprimert. Men veeeeeldig flaaaaat i følelsene....

JEG ble deppa av det iallefall....

da burde du innse at du også kan definere det anderledes. jeg kjenner meg nemlig veldig igjen i dette å ikke kan glede seg over noe i perioder og jeg er langt ifra flat følelsesmessig. helelr tvert imot

[AnonymBruker]

Det er jo kjempefint at han nevner dette selv - det er faktisk et utgangspunkt for å endre på ting, få hjelp, og en selvinnsikt som kan forklare deg noe om det du allerede opplever som manglende entusiasme. Jeg kjenner det igjen fra mitt forrige forhold, eksen var utrolig halvhjertet til det meste. Det er vanskelig å leve med, og årsakene kan være mange. Noen er bare klinisk deprimerte uten å oppsøke hjelp, noen ser negativt på ting "uten grunn". Og noen ganger kan en miste energien av å være i et forhold som egentlig ikke føles rett (det var i hvert fall en del av forklaringen for vårt vedkommende...). Eksen brukte veldig lang tid på å sette fingeren på hva som var galt, noe forholdet og vi begge led under... så jeg forstår det faktisk om det ikke er noe du vil leve med - det fikk fram dårlige sider hos meg også å føle meg "avvist" og nedprioritert, så det ble jo en ond sirkel. Men før du bestemmer deg: Hva med å ta en diskusjon på hva det går an å gjøre med dette? Hvis han er villig til å gå til lege/psykolog har dere mulighet for en ny start. Hvis han bare resignerer og ikke tror det er noe å gjøre med, så ville jeg stukket...

Anonym poster: 5da2911b02d1e573bbf9c5041637ea72

[klinkokos]

Det er klart dette er negativt for forholdet. Jeg skal glede meg til ting for to, jeg skal bare skinne for å spre noe positivitet, jeg skal oppmuntre han til ditt og datt, jeg skal ikke ta meg nær av at han ikke gleder seg til å reise med meg, jeg skal ikke ta meg nær av at han ikke er entusiastisk når vi to skal gjøre noe sammen, jeg skal ikke tenke at han tenker på eks-konen og derfor er deppa...etc etc..

Det er en kunst å føle seg tilstrekkelig kjenner jeg.

[AnonymBruker]

Som sagt så skjønner jeg godt tankene dine. Men er han villig til å gjøre noe med dette, eller lar han det bare skure og gå? Jeg er faktisk ikke enig i at man skal finne seg i alle slags tilstander straks man er sammen. En klarer ikke alltid å støtte og hjelpe en som sliter psykisk, tvert i mot kan det slite på begge to at ingen strekker til.

Men jeg tenker at dersom han er åpen for å få hjelp, ville jeg prøvd å senke forventningene for en stund - ikke legg for store helgeplaner og bli skuffa over at han ikke er "tilstede", men kom dere gjennom hverdagene, støtt ham i terapisituasjonen eller hva det er snakk om, og ta vare på deg selv samtidig som du er tålmodig med ham.

Anonym poster: 5da2911b02d1e573bbf9c5041637ea72

[Gjest navnelapp]

Sidsel Gran seier noko klokt om dette. I alle kjærleiksforhold er det eit vesentleg spørsmål som må stillast og besvarast: Er du der for meg når eg treng deg? Stiller du opp for meg uansett?

At han er open om dette til deg er ei stor og raus gåve frå han, det betyr at han stolar på deg, og at han vil at du skal forstå han. Mange deprimerte held kjenslene sine inne i seg på ein heilt annan måte. Det at han er open gjer at dokke har ein god sjanse til å lukkast viss du kan svare ja på det første og største spørsmålet. Er du der for han?

[Genesis]

..nemlig at han ikke gledet seg til noe..sånn generelt liksom. Mannen virker deprimert, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil være sammen med en som ikke har evnen til å glede seg til f.eks å være med meg, reise på tur, glede seg til helgen etc etc...

Jeg mistet rett og slett litt piffen kjente jeg.

Mannen skal være en evig kilde til positivtet, entusiasme og glede. Går mannen gjennom en tøff periode er han svak, og må sporenstreks fases ut til fordel for en annen mann som kan forsyne dama med de rette følelsene. En mann som forlater en dame som sliter er ondskapsfull, overflatisk og slem.

Likestlling anno 2012!

[FraSofan]

Mannen skal være en evig kilde til positivtet, entusiasme og glede. Går mannen gjennom en tøff periode er han svak, og må sporenstreks fases ut til fordel for en annen mann som kan forsyne dama med de rette følelsene. En mann som forlater en dame som sliter er ondskapsfull, overflatisk og slem.

Likestlling anno 2012!

For noe stort tull!

[pingeline]

Alle som har opplevd å føle det sånn i en periode, vet at det er helt jævlig å føle seg sånn. Når det ikke er noen lyspunkter i hverdan, når selv de beste tingene i livet ikke er noe å glede seg til...

Jeg bruker vanligvis å prøve å la vær å dømme for mye ut i fra foruminnlegg, men ut i fra det du har skrevet i denne tråden virker du svært umoden og egoistisk. Prøv å tenk litt på andre, ikke bare på deg selv.