Jeg er på kanten. Jeg er død innvendig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hjelp meg

[Gjest Gjest]

Jeg tenker det at om jeg får en diagnose, om det er borderliner eller noe annet, vil det hjelpe meg å komme et skritt nermere. Har lest om mennesker som har levd med borderline syndom i lang tid, og etter de fikk diagnose og riktig behandling, har livet deres blitt så utrolig mye bedre. Neon har blitt helt kvitt symptomer og handlingsmønster, mens andre har kommet langt på veien dit, noen blir aldri friske.

Tenker på feks medisiner og behandling som kan "knerte" det verste if humørsvigninger og depresjon. Angsten for å bli forlatt og mistanken om at andre vil ta meg og ødelegge.

Det vil være lettere og forstå. Kanskje komme i kontakt med andre med samme problemer osv. Kjenne på følelsen av at jeg ikke er alene og psykopatisk, dum og unormal.

Anonym poster: 9a023d9c33ad1c22e4f74e8019280c41

det finnes haugevis av mennesker i din situasjon som ikke nødvendigvis har samme diagnose du kan behandle syptomer uten å nødvendigvis diagnosere deg ihjel. det virker som om du er mer opptatt av å ha en diagnose enn å få bukt med problemene og symptomene. for det er faktisk det du må komme til å fokusere på enten du har diagnose eller ei.

dessuten, jeg har opplevd å få ulike diagnoser av ulike psykologer. psykiatrien i norge er desverre i mine øyne ikke til å stole på

[Gjest Gjest]

Det er jeg full klar over. Men det vanskeligste med meg er at jeg fort mistenker han for ting han ikke gjør, og jeg oppretter stort sinne om jeg føler han avviser meg.(det er det jeg mener med at jeg oppfører meg som dritt) Jeg er helt klar over at jeg har dårlige sider som ikke har noe med den eventuelle diagnosen jeg måtte ha, jeg skriver det jeg skriver ut i fra det jeg leser, og tenker at det kan ha en sammenheng mellom sykdom og handlingsmønsteret mitt.

Anonym poster: 9a023d9c33ad1c22e4f74e8019280c41

og det er sammenheng mellom handlingsmønster og sykdom. det jeg ikke forstår er hvorfor du sitter her å diskuterer det istedet for å skaffe deg hjelp. nr du selv er så bevisst på at du ahr et problem så burde du heller skaffe deg hjelp enn å sitte å lese om diagnoser på nett

[AnonymBruker]

og det er sammenheng mellom handlingsmønster og sykdom. det jeg ikke forstår er hvorfor du sitter her å diskuterer det istedet for å skaffe deg hjelp. nr du selv er så bevisst på at du ahr et problem så burde du heller skaffe deg hjelp enn å sitte å lese om diagnoser på nett

Jeg skal skaffe meg hjelp, jeg trengte bare noen gode råd for å klare å legge alle kortene på bordet. Men takk for ditt synspunkt, og at du tar deg bryet til å svare meg

Anonym poster: 9a023d9c33ad1c22e4f74e8019280c41

[I Grosny]

dessuten, jeg har opplevd å få ulike diagnoser av ulike psykologer. psykiatrien i norge er desverre i mine øyne ikke til å stole på

Jeg tror at de psykologene som er adfersvitere er ganske tilregnelige. De går iallfall ikke ut på dypere vann enn at de ser bunnen. Det er når man tar steget litt lenger at det er fullt mulig å komme på villere veier.

[AnonymBruker]

Spør om du kan få en utredning hos en nevropsykolog. De utfører en hel haug med tester og kan kartlegge mer hvor problemet ligger. Eller definere diagnosen litt bedre. Det å ha en diagnose hjelper faktisk. Da vet du mer hva du er og hvordan du kan hjelpe deg selv.

Anonym poster: 64220f2c1be2993b9c82f1c8e5cc96f0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hvordan du føler deg og at du vil vite din diagnose. Jeg selv ble diagnostisert med bi-polar og livet har blitt mye bedre etter diagnose og medisinering. Jeg var selv helt på kanten av hva jeg klarte når jeg fikk min diagnose.

Jeg tror du trenger en psykiater. Veien dit er gjennom fastlege, henvisning til DPS også havner du mest sannsynlig hos en spes. sykepleier. En lang vei, jeg så aldri en psykiater før jeg fant privat.

Hvis du ikke orker den lange veien så anbefaler jeg Ressursklinikken.

Lykke til!

Anonym poster: 29aa806ae8478b49f27782867a47c8af