Gå til innhold

Fra himmel til helvete - just like that :(


Fremhevede innlegg

Skrevet

Vel, jeg har vært sammen med en utro mann en periode, det er faktisk skummelt hvor lite de viser til dårlig samvittighet. Av og til så jeg det, men denne mannen var faktisk ekstremt selvopptatt. Men slikt blir det vel når man har holdt på en stund. Kan vel ikke slå alle " utro" under en kam, selv om de aller er en og samme ting, nemlig utro.

Folk som er utro mer enn en gang; kan man bare gå utifra er selvopptatte og/eller har et for stort behov for oppmerksomhet og bekreftelse.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg vet det jeg trenger å vite.

Jeg vet selvfølgelig også at en del sikkert har mer eller mindre dårlig samvittighet. Men det har ingen verdi.

Mange er åpenbart redde for å bli avslørt. Med andre ord; egoisme.

Enkelte (kvinner) er også utro fordi de ikke har "samvittighet" til å si nei der og da. Det er også en verdiløs unnskyldning, og gjøres for å unngå en enda vanskeligere situasjon - der og da. Altså egoisme.

Men hvis du kan peke på noe som jeg ikke vet, så værsågod.

Bare det at du tror du vet alt du trenger å vite viser at du ingenting vet. F.eks. vet du ikke noe om en kvine jeg kjenner. Hun var utro i en periode av sitt liv. Jeg forstår hennes valg og hennes fortvilelse der hun slet mellom to menn hun elsket. (Dagens moralske test, hvilket av dine barn elsker du? Nei, det er ikke annerledes). Hun slet med samvittighet for sin mann og sine barn. Hun var dypt fortvilet, optimistisk, lykkelig og trist i én og samme stund. Det at du ikke vet, eler rettere sagt ikke har fantasi til, å se ford eg å sette deg inn i en slik situasjon viser en begrensning i dine sjelsevner som er begrensende for ditt eget liv.

Skrevet

Bare det at du tror du vet alt du trenger å vite viser at du ingenting vet. F.eks. vet du ikke noe om en kvine jeg kjenner. Hun var utro i en periode av sitt liv. Jeg forstår hennes valg og hennes fortvilelse der hun slet mellom to menn hun elsket. (Dagens moralske test, hvilket av dine barn elsker du? Nei, det er ikke annerledes). Hun slet med samvittighet for sin mann og sine barn. Hun var dypt fortvilet, optimistisk, lykkelig og trist i én og samme stund. Det at du ikke vet, eler rettere sagt ikke har fantasi til, å se ford eg å sette deg inn i en slik situasjon viser en begrensning i dine sjelsevner som er begrensende for ditt eget liv.

Ja, det er jo bra at du er så forståelsefull.

Personlig kan jeg overhode ikke forstå at hun ikke kunne være fornøyd med mannen hjemme hvis hun virkelig elsket ham som du påstår. Dette er igjen direkte egoistisk ifra hennes side.

Jeg kunne forstått det bedre hvis hun virkelig slet hjemme, og forholdet f.eks var helt dødt, og at hun da kunne falle for en annen. MEN det går allikevel ikke an å holde på sånn over tid. Da må hun heller avslutte forholdet.

Når det gjelder barn så blir det noe helt annet i mine øyne. Barna har man ansvaret for så lenge de er mindreårige. Og i utgangspunktet er det ingen grunn til å elske ett barn over noe annet av barna. Det er heller ingen grunn til å gjøre noe som ikke er rettferdig.

Skrevet

Trist å lesa, TS. Eg trur du berre må prøve å kome over det så fort du kan - tenkj at at ER ikkje den rette for deg, den rette for deg er jo ikkje ein sånn idiot og løgner. Du får heller vera glad for at forholdet ikkje kom lenger. Tenkj så ille det hadde vore viss de hadde vore saman lenge før du fann ut av det.

Skrevet

Trist å lesa, TS. Eg trur du berre må prøve å kome over det så fort du kan - tenkj at at ER ikkje den rette for deg, den rette for deg er jo ikkje ein sånn idiot og løgner. Du får heller vera glad for at forholdet ikkje kom lenger. Tenkj så ille det hadde vore viss de hadde vore saman lenge før du fann ut av det.

Takk, du har jo helt rett. :)

Jeg snakket med min eks i går, og da jeg fortalte denne " dramatiske" historien, så begynte han bare å le, og det samme gjorde også jeg. Så det sier jo sitt, selv om det svir, og det er lenge siden jeg har blitt så på knærne etter noen, så kan man nesten ikke annet enn å le. ;)

Skrevet

Takk, du har jo helt rett. :)

Jeg snakket med min eks i går, og da jeg fortalte denne " dramatiske" historien, så begynte han bare å le, og det samme gjorde også jeg. Så det sier jo sitt, selv om det svir, og det er lenge siden jeg har blitt så på knærne etter noen, så kan man nesten ikke annet enn å le. ;)

Noe merkelig å fortelle en eks om noe sånt, spør du meg; men folk kan åpenbart være veldig forskjellige.

Skrevet

Noe merkelig å fortelle en eks om noe sånt, spør du meg; men folk kan åpenbart være veldig forskjellige.

Jeg og min siste eks er gode venner. Så, det går helt helt fint du. Du kjenner ikke oss, og vårt forhold, så du får bare stole på meg når jeg sier at det er helt ok.

Men nå kommer jeg snart til å lage en tråd om nettopp ham, så.... Hvis jeg tør etter denne tråden... :roll:

Skrevet

Jeg har vært i en lignende situasjon, dog ikke på ferie. Valgte å fortelle samboeren hans om hva han holdt på med, og angrer overhodet ikke. Jeg svarte på de få spørsmålene hun hadde til meg, resten tok hun opp med ham. Ja, det hadde vært jævlig å få en slik beskjed selv, men det er jo ikke selve beskjeden eller avsenderen av den som sårer, det er illusjonen om en god mann som knuses som gir hjertesmerte. Håper noen gir meg beskjed om min samboer (som også er far til mine barn) oppfører seg som en dritt.

Anonym poster: e5f08caada77fc34f47aee200c2c02c0

Skrevet

Jeg har vært i en lignende situasjon, dog ikke på ferie. Valgte å fortelle samboeren hans om hva han holdt på med, og angrer overhodet ikke. Jeg svarte på de få spørsmålene hun hadde til meg, resten tok hun opp med ham. Ja, det hadde vært jævlig å få en slik beskjed selv, men det er jo ikke selve beskjeden eller avsenderen av den som sårer, det er illusjonen om en god mann som knuses som gir hjertesmerte. Håper noen gir meg beskjed om min samboer (som også er far til mine barn) oppfører seg som en dritt.

Anonym poster: e5f08caada77fc34f47aee200c2c02c0

Hmm.....

Hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke si noe, eller blande meg på noen måte, og heller prøve å legge det bak meg.

Kan jeg spørre om hvorfor du valgte å fortelle dette? Søsterskap, kvinne til kvinne? Eller pga ham? Eller annet?

Skrevet

Hmm.....

Hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke si noe, eller blande meg på noen måte, og heller prøve å legge det bak meg.

Kan jeg spørre om hvorfor du valgte å fortelle dette? Søsterskap, kvinne til kvinne? Eller pga ham? Eller annet?

Jeg vil anta for å lage mest mulig helvete og for å få hevn. Totalt uten tanke for den smerten en påfører så mange andre. Igjen, utroskap har ingen andre en paret noe som helst med.

Skrevet

Jeg vil anta for å lage mest mulig helvete og for å få hevn. Totalt uten tanke for den smerten en påfører så mange andre. Igjen, utroskap har ingen andre en paret noe som helst med.

Det finnes som jeg allerede har nevnt EN person til for utroskap! Å si at det kun gjelder paret, blir for meg feil! I dette tilfellet ser jeg selvsagt ingen god grunn til å si det. Fordi jeg føler ingen "plikt" til å si det ovenfor henne som jeg ikke kjenner overhodet. Og som du sier, er det for å hevne seg, blir det feil. At det sårer, det får den som var utro ta på sin kappe! Det er jo faktisk ikke JEG som påfører smerten. Som vedkommende over her forklarte bra.

Skrevet

Herrefred, så mye styr og surr for èn hendelse....... kom deg over det, det blir ikke bedre av å sitte og tenke og kverne på det. GÅ VIDERE, det har jo han gjort.

Anonym poster: 5a3e7bd73b23216dd93fe36f2cadd828

Skrevet

Herrefred, så mye styr og surr for èn hendelse....... kom deg over det, det blir ikke bedre av å sitte og tenke og kverne på det. GÅ VIDERE, det har jo han gjort.

Anonym poster: 5a3e7bd73b23216dd93fe36f2cadd828

Som du tydeligvis ikke ser, så diskuteres det noe her.

Er jaggu mye man kan kalle "sutring" her inne, men uten hadde det ikke blitt mye til singelforum.

Skrevet

Hmm.....

Hadde jo egentlig bestemt meg for å ikke si noe, eller blande meg på noen måte, og heller prøve å legge det bak meg.

Kan jeg spørre om hvorfor du valgte å fortelle dette? Søsterskap, kvinne til kvinne? Eller pga ham? Eller annet?

Jeg sier ikke at det er det rette å gjøre for alle, men jeg syntes hun fortjente å vite det. Det er ikke til å komme bort ifra at jeg også ville "røske tak" i livet hans, forhåpentligvis holder han ikke på slik nå - og har lært seg å være ærlig mot partneren sin (og eventuelle kvinner han møter på sin vei). Jeg kuttet naturligvis kontakten med fyren, ville hverken ha nærkontakt eller et forhold med en fyr som behandler kvinner slik. Kjæresten hans fikk sjansen til å se hva slags person hun var sammen med, og fikk selv velge om hun ville være sammen med en slik fyr. Noe hun ikke ville. Hun har i dag vært sammen med en mann i flere år, tror og håper at de har det fint. Hva han styrer med vet jeg ikke. :)

Anonym poster: e5f08caada77fc34f47aee200c2c02c0

Skrevet

Jeg vil anta for å lage mest mulig helvete og for å få hevn. Totalt uten tanke for den smerten en påfører så mange andre. Igjen, utroskap har ingen andre en paret noe som helst med.

Smerten er det den utro parten som forårsaker. At du ikke klarer å skjønne det, er synd for deg.

Anonym poster: e5f08caada77fc34f47aee200c2c02c0

Skrevet

Smerten er det den utro parten som forårsaker. At du ikke klarer å skjønne det, er synd for deg.

Anonym poster: e5f08caada77fc34f47aee200c2c02c0

Verden er så uendelig mye mer komplisert en som så. At du ikke klarer å skjønne det, er synd for deg. (Og de som blir utsatt for din overmoralisme).

Skrevet

Jeg kan si nå at jeg valgte å fortelle sannheten til henne.

Føler meg ingenting bedre. Men det visste jeg jo. Føler jeg kan ha ødelagt alt, men det er jo sant som

min venninne sa før jeg gjorde dette, slike menn må jo stoppes, noen må jo våge å si i fra. Det ville jo bare vært et tidsspørsmål før hun kunne fått vite det på en annen måte.

Jeg vet ikke hva som skjer nå. Hun ville ha beviser, noe jeg mener jeg hadde, men jeg er redd sånn typer kan snakke seg fra alt. Men det er ikke lenger mitt problem. Nå må jeg trekke meg helt unna.

Skrevet

Jeg kan si nå at jeg valgte å fortelle sannheten til henne.

Føler meg ingenting bedre. Men det visste jeg jo. Føler jeg kan ha ødelagt alt, men det er jo sant som

min venninne sa før jeg gjorde dette, slike menn må jo stoppes, noen må jo våge å si i fra. Det ville jo bare vært et tidsspørsmål før hun kunne fått vite det på en annen måte.

Jeg vet ikke hva som skjer nå. Hun ville ha beviser, noe jeg mener jeg hadde, men jeg er redd sånn typer kan snakke seg fra alt. Men det er ikke lenger mitt problem. Nå må jeg trekke meg helt unna.

Det er nok ikke lett for henne å se sannheten i hvit-øyet i en situasjon som denne.

Og du kan ikke regne med å være mye populær.

Skrevet

Jeg kan si nå at jeg valgte å fortelle sannheten til henne.

Føler meg ingenting bedre. Men det visste jeg jo. Føler jeg kan ha ødelagt alt, men det er jo sant som

min venninne sa før jeg gjorde dette, slike menn må jo stoppes, noen må jo våge å si i fra. Det ville jo bare vært et tidsspørsmål før hun kunne fått vite det på en annen måte.

Jeg vet ikke hva som skjer nå. Hun ville ha beviser, noe jeg mener jeg hadde, men jeg er redd sånn typer kan snakke seg fra alt. Men det er ikke lenger mitt problem. Nå må jeg trekke meg helt unna.

Da er du en feig faen. Når du først har bestemt deg for å lage helvete så må du stå hele løpet ut.

Skrevet

Da er du en feig faen. Når du først har bestemt deg for å lage helvete så må du stå hele løpet ut.

Jeg mente at jeg ikke skal " dytte" på henne noe mer om det er uønskelig. Hun må velge.

Men hun har hatt flere sp.mål, og jeg svarer selvsagt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...