Be om sykemelding i svangerskapet for å ha overskudd til å være med sønnen min...?

[AnonymBruker]

Jeg vet det er opp til legen min å avgjøre om jeg får sykemelding eller ikke, men da jeg var på første kontroll i uke 13, sa hun at hvis jeg fikk behov for sykemelding i svangerskapet måtte jeg bare komme opp, så skulle jeg få det.

Jeg er nå 26 uker på vei, jobber på sykehjem med mange tunge løft, hektiske dager og lange ganger. Har fått innvilget tilretteleggingstilskudd, så det leies inn noen som skal gå sammen med meg noen timer hver dagvakt, men innimellom er det vanskelig å få tak i noen, og ofte når det ringes inn sykdom på morgenen blir den som er leid inn for å gå sammen med meg satt inn i vakten til den som er syk, så da ender det med at jeg ikke får noen sammen med meg. Har snakket med lederen om dette, og hun sier hun skal prøve å ordne opp, men ingenting endrer seg. Jeg biter tenna sammen på jobb, men når jeg kommer hjem er jeg helt ferdig bl.a. pga store smerter i bekken/rygg. Der har jeg en gutt på 3 år, som nå har begynt å reagere på at mamman bare sover på ettermiddagen.Han har en kjempeflink far som tar han med på det ene og det andre, så det er ikke sånn at han er alene, men jeg merker jo på måten han er mot meg at han "straffer" meg... Det er vel litt for tilfeldig at "trassalderen" startet akkurat samtidig som bekkenet mitt sviktet, og at denne trassen er rettet kun mot meg...?

På ene siden så kan man jo si at jeg klarer jobben min, for det gjør jeg jo til en viss grad, men da orker jeg ikke noe annet enn å sove når jeg kommer hjem. På den andre siden har jeg en treåring som har behov for mamman sin. Er det riktig av meg å be om en delvis sykemelding fra jobb for å orke å være med sønnen min?

Setter veldig pris på tanker og meninger!!!

Anonym poster: 84cefffbf6b9851fee4b97bf7faaf581

[charactouy]

Jeg ville snakket med legen om det. Det er ikke meningen at arbeidet skal gå ut over familielivet, og gravidplager som fører til at arbeidsbelastning blir like stor som eller større enn yteevne på gitt tidspunkt kan etter min mening absolutt kvalifisere til sykmelding.

[flickan]

Jeg synes og du kan be legen om sykemelding. Når jobben ikke evner å tilrettelegge for deg, noe de ikke gjør ved å sette ekstrapersonen på annet arbeid, så er det ikke så mange andre løsninger.

[Gjest Magdalene]

Har akkurat vært/er i din situasjon (er høygravid). Har en datter på 3,5år, og har det siste halvåret lagt på sofaen stort sett hver ettermiddag etter jobb.

Jeg tenker at så lenge jeg klarte å gjøre jobben min, er ikke sykemelding tingen.

Barnet har en pappa som fint kan ta vare på det. Det er jo for en kort periode.

Vi koser oss jo også, jeg og datteren. Leser mye bøker her jeg ligger og slapper av, og ser film.

JEG mener at når man velger å få barn, (når man har barn fra før), bør man være innstilt på at det blir en tøff tid, hvor det er litt unntakstilstand. Hvor man da, som her ; ikke har overskudd til å leke og ordne med barnet man har fra før. Å sykemelde seg for dette synes JEG er bak mål. Men det er meg da..

Jeg ville heller fått til et bedre samarbeid med arbeidsgiver slik at de får i orden den tilretteleggingen.

Endret 19. september 2012 av Magdalene

[Gjest Magdalene]

Jeg ville snakket med legen om det. Det er ikke meningen at arbeidet skal gå ut over familielivet, og gravidplager som fører til at arbeidsbelastning blir like stor som eller større enn yteevne på gitt tidspunkt kan etter min mening absolutt kvalifisere til sykmelding.

Så du mener at om man er gravid, skal man sykemeldes om man ikke klarer å opprettholde den aktiviteten man hadde utenom jobb før man ble gravid?

Endret 19. september 2012 av Magdalene

[Mafalda]

Jeg synes det der er en forferdelig vanskelig avveining.

Er litt i samme båt som TS, og blir det nok enda mer etterhvert (bare 8 uker på vei nå). Per i dag har jeg akkurat nok energi til å klare jobben og det jeg MÅ i forhold til hus og barn, og ikke noe som helst mer enn det. Da er det tomt, og så snorker man på sofaen utover kvelden.

Klart det kan hevdes at det er frivillig og man vet hvilken risiko man tar.

Og jeg er helt enig i at å sykmeldes for å "kose seg" eller ha ork til å gå på kafe og lange turer med hunden, er helt bak mål.

Samtidig så er det jo slik at folk ofte (når det ikke er snakk om rent fysiske sukdommer som beinbrudd og influensa) sykmeldes på grunn av livene sine At de er deprimerte, trøtte, utslitte eller på vei til å bli utbrente, har en sorgreaksjon, søvnproblemer eller andre ting som i utgangspunktet hører livet til, men som leger likvel viser forståelse for. At min single og ugravide kollega synes at jobben er slitsom og trenger sykmelding for å hente seg inn igjen, er altså greit, men siden jeg er gravid bør jeg bare bite tenna sammen? Blir ikke helt riktig det heller.

Så jeg aner ikke. Det hadde vært lettere med en fasit, men den har jeg ikke funnet. Så jeg ender bare opp med at man skal presse seg det man klarer, og deretter enda litt- og hvis det heller ikke går, så må man la legen vurdere saken. Trur eg.

[Eplenepe]

Jeg synes absolutt du trenger en sykmelding. Ihvertfall en gradert sykmelding.

Jeg synes og du kan be legen om sykemelding. Når jobben ikke evner å tilrettelegge for deg, noe de ikke gjør ved å sette ekstrapersonen på annet arbeid, så er det ikke så mange andre løsninger

.

enig i den.

Hvorfor skal man gå å slite seg helt fullstendig ut på jobben ? Jeg tenker at det her handler ikke så mye om at du har en 3-åring hjemme, men mest om at du har såpass store plager med bekkenet og ryggen, og du kommer til å bli enda verre om du fortsetter å jobbe sånn som nå.

• 
  
  

[^^Belle^^]

Enig med Mafalda at dette er en vanskelig situasjon. Jeg sitter selv med de samme tankene og har forferdelig dårlig samvittighet overfor jenta vår som har en mamma som omtrent ikke funker om ettermiddagene. Jeg har selv tenkt en del den siste uken på å be om 20% sykemelding, ikke bare for å kunne fungere med jenta vår, men for å fungere bedre på jobb også, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg ikke klarer å jobbe fullt selv om jeg er på jobb fullt.

Det må jo nevnes at jeg har en dyrekjøpt erfaring fra forrige svangerskap, hvor jeg presset meg altfor mye og som mest sannsynligvis ga meg svangerskapsforgiftning og som definitivt ga meg bekkentrøbbel i nesten et år etter fødsel! Denne gangen har jeg null dårlig samvittighet for å tenke på meg selv og babyen i magen. Du har jo, som meg, i tillegg bekkentrøbbel nå også, og det blir ikke bedre, husk det!

[Lillymin]

Hvis du ikke klarer å gjøre annet enn å sove når du kommer fra jobb, så ville jeg vurdert å snakke med legen om å jobbe redusert for en periode, spesielt dersom jobben ikke klarer å tilrettelegge for deg. Det burdte du i hvertfall tatt videre!

Jeg mener at det blir litt annerledes når man har småbarn i tillegg og du sliter med bekkenet....

Jeg er "heldig" på den måten.... selv om jeg ville byttet med hvem som helst.

Jeg sliter med ekstrem svangerskapskvalme, og raser ned i vekt, så jeg har ikke fått noe valg.

Men jeg sliter også med dårlig samvittighet, både for det andre barnet mitt og for jobben og for mannen min og alt som jeg skulle/burde ha gjort.. og det ser jeg at mange andre gjør også!!

Derfor tenker jeg at det er viktig å støtte hverandre og hjelpe hverandre til å ta vare på oss selv!!

Endret 19. september 2012 av Lillymin

[AnonymBruker]

Med mindre man har hoveomsorgen for andre barn, så er det da ingen grunn til å bli sykemeldt bare fordi man ikke orker særlig mye etter jobb. Faren kan fint aktivere sønnen, og sønnen vil forstå om man forklarer at mor er sliten fordi hun har baby i magen. Høres ut som en fantastisk unskyldning for å slippe og jobbe og bedrive redebygging på skattebetalernes bekostning.

Anonym poster: deb9731fe6620e2260e1222575577c6d

[AnonymBruker]

Jeg synes så absolutt du kan be om en sykemelding!

Når jobben blir så slitsom at det går utover 3 åringen, er det på tiden å trappe ned!

Bruk svangerskapet til å ta det med ro, og kos deg med den elstemann uten dårlig samvittiget!

Anonym poster: 6ff35fcfb760e679bcd852ec2b113687

[charactouy]

Så du mener at om man er gravid, skal man sykemeldes om man ikke klarer å opprettholde den aktiviteten man hadde utenom jobb før man ble gravid?

Nei.

Jeg mener at familie - spesielt egne barn - og egen helse skal/bør/må være hovedprioritet i eget liv. Dersom man blir så sliten av å arbeide at man overhodet ikke evner annet enn å sove utenom arbeidstid, mener jeg at jobben tar uforholdsmessig mye av kreftene - og man må vurdere å omprioritere. Om det kommer av influensa, beinbrudd eller graviditet er irrelevant.

Og ja, man velger å bli gravid, men man velger ikke å bli utmattet (utmattelse er forøvrig en diagnose på linje med utbrenthet), få bekkenløsning eller oppkast. Om man blir utbrent av andre årsaker enn graviditet, får rygg/bekkenplager eller omgangssyke er det helt akseptable grunner til å ikke arbeide/bruke egenmelding/få sykmelding om man ikke er gravid - hvorfor skal da ikke utmattethet, bekkenløsning og/eller oppkast i svangerskapet være grunnlag for å ikke arbeide/bruke egenmelding/få sykmelding?

[Gjest Erm]

Jeg synes det er misbruk. Ja, man blir fortere sliten når man er gravid og nei, det å være sliten er ingen sykmeldingsgrunn. Pappaen får gjøre en ekstra innsats her, ellers får du be om permisjon uten lønn. Skattebetalerne skal ikke sponse folk som er slitne. For en gjeng med pingler unge folk av i dag er. Skal barn snart få slippe å gå på skolen fordi er slitne også, så nordmenn blir enda dummere?

[^^Belle^^]

Jeg synes det er misbruk. Ja, man blir fortere sliten når man er gravid og nei, det å være sliten er ingen sykmeldingsgrunn. Pappaen får gjøre en ekstra innsats her, ellers får du be om permisjon uten lønn. Skattebetalerne skal ikke sponse folk som er slitne. For en gjeng med pingler unge folk av i dag er. Skal barn snart få slippe å gå på skolen fordi er slitne også, så nordmenn blir enda dummere?

Nå er det vel ikke slitenhet TS sliter med? Forøvrig helt enig med deg at slitenhet ikke er god nok grunn, men det at hun har så vondt i rygg og bekken etter endt arbeidsdag (sitat: hun biter tennene sammen på jobb) at hun ikke fungerer er mer enn god nok grunn til sykemelding i mine øyne.

[charactouy]

Dere som mener at å være sliten ikke er grunn til sykmelding; har dere noen sinne vært så sliten at dere ikke evner å snakke?

Man har "vanlig sliten", som er normalt og ikke grunn for sykmelding, og så har man "fullstendig utslitt" som fører til at man knapt er i stand til å dra kroppen inn i dusjen for å opprettholde normal hygiene - som på ingen måte er normalt, uansett om man er gravid eller ei.

[^^Belle^^]

Dere som mener at å være sliten ikke er grunn til sykmelding; har dere noen sinne vært så sliten at dere ikke evner å snakke?

Man har "vanlig sliten", som er normalt og ikke grunn for sykmelding, og så har man "fullstendig utslitt" som fører til at man knapt er i stand til å dra kroppen inn i dusjen for å opprettholde normal hygiene - som på ingen måte er normalt, uansett om man er gravid eller ei.

Når jeg skriver ''sliten'', mener jeg normalt sliten. ''Sliten'' som i utslitt er noe helt annet.

[charactouy]

Når jeg skriver ''sliten'', mener jeg normalt sliten. ''Sliten'' som i utslitt er noe helt annet.

Nettopp. Og ingen av oss her i tråden er i stand til å vurdere om TS (eller andre deltagere) er "normalt sliten" eller "utslitt".

Derfor er mitt råd til TS å oppsøke lege, forklare situasjonen og høre om sykmelding er et alternativ.

[^^Belle^^]

Nettopp. Og ingen av oss her i tråden er i stand til å vurdere om TS (eller andre deltagere) er "normalt sliten" eller "utslitt".

Derfor er mitt råd til TS å oppsøke lege, forklare situasjonen og høre om sykmelding er et alternativ.

Helt enig.

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange svar!!!

Ser at jeg ordla og vektla problemet feil i startinnlegget og overskriften.

Det er klart jeg ikke skal sykemeldes for å orke å opprettholde livet jeg hadde før jeg ble gravid!!! Mannen min tar seg av sønnen vår, og jeg takler både skrik, spark og trassing. At mammahjertet gråter er ikke noe jeg skal sykemeldes for!!

Arbeidsgiver klarer ikke å tilrettelegge arbeidshverdagen min, noe jeg har krav på. Jeg har alltid senvakt før dagvakt. Store smerter i bekkenet etter senvakten gjør at jeg sjelden sover noe særlig, noe som igjen gjør at dagvakten blir ekstra slitsom og jeg må sove etter dagvakten. På jobben er det sjelden mulighet til å sette seg ned når behovet melder seg, der må det som skal gjøres, bare gjøres. Ukedagene har vi stort sett tid til å sette oss ned i pause en gang i løpet av dagen, men kveld og helg har vi sjelden tid til dette.

Eneste grunnen til at hverdagen "går rundt" nå er at jeg har erstatningsfridager for helgejobbing midt i uka, og fri på formiddagen før senvakt slik at jeg kan hvile og "ta meg inn igjen"...

Jeg skal på kontroll hos legen om tre uker, så jeg får ta det opp med henne da, så får det være opp til henne å avgjøre. Tusen takk for at så mange engasjerte seg!!!

Anonym poster: 84cefffbf6b9851fee4b97bf7faaf581

[Kahlan Amnell]

Det kan være tøft å være gravid, men det er jo bare for en kort periode. Man har mange år igjen til å jobbe så jeg syns godt man kan be om sykemelding. Bedre føre var tenker jeg. Hvis du sliter allerede blir det nok ikke bedre etterhvert som magen vokser, og det aller viktigste nå er din og barnets helse. Arbeidsgiveren klarer seg alltids.