Gå til innhold

Pengekrangel i (student)samboerskap. Er jeg gnien?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Filleproletiet

Herregud, jeg syns ikke du er gnien! Han er frekk!

Og hvis dere, som så mange andre- splitter opp etter studietiden så har du brukt halvparten av hans matbudsjett gjennom hele studietiden....

Hvem faen spiser en hel pakke kjøttdeig til middag? Da jeg var student delte jeg den i 4.... SIkkert gnient det også men jeg spiste godt og var økonimisk!

FLytt ut du :)

Anonym poster: 71b67632401e198caa78ee8bda28406f

Hold your horses..Kanskje man kunne prøvd å ta en prat om det FØR man eventuellt flytter ut?

Hadde tatt seg ut om dama mi plutselig en mårra bare; "hadet a..takk for alt, nå stikker jeg". "Men..men..hvorfor det?" "Nei, du skjønner, nå har jeg betalt litt mer for maten enn deg i forhold til inntekten min en stund, Its over".

Endret av Filleproletiet
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mange som henger seg opp i hvor mye han spiser her, det er da ikke problemet. Jeg er en tynn jente og jeg deler overhodet ikke en pakke kjøttdeig i 5, jeg deler den i 2. Dvs. jeg spiser ikke kjøttdeig, men jeg delte den i to før i tiden.

Uansett, problemet er at han vil at TS skal betale. Det er da ikke ulovlig for studenter å spise kjøttpålegg! De må bare betale for det selv. Jeg lever på studielån + sommerjobb og kjøper allikevel både spekeskinke og manchego. Fokuset her må bare være at TS skal slutte å betale for ham, og han skal slutte å forvente det. Så får de se om han tar seg råd til det når han må betale selv.

Anonym poster: 84b24fd1faf2399c5b6e74df491e76df

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har en enkel løsning: felles bankkonto til mat og husleie.

Vi gjør det slik. Vi er begge studenter, men har ulikt matbudsjett pga ulik størrelse. Jeg er lita, rundt 160 og bruker ca 1500 på mat alene. Han er lang (186) og veldig glad i mat, og spiser for 2500 alene. Så vi setter inn ulik sum for mat. Jeg 1500, han 2500. Rettferdig, ingen taper penger på å flytte sammen og krangling i butikken elimineres.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold your horses..Kanskje man kunne prøvd å ta en prat om det FØR man eventuellt flytter ut?

Hadde tatt seg ut om dama mi plutselig en mårra bare; "hadet a..takk for alt, nå stikker jeg". "Men..men..hvorfor det?" "Nei, du skjønner, nå har jeg betalt litt mer for maten enn deg i forhold til inntekten min en stund, Its over".

Enig med deg der, tenkte akkurat det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var en gang sammen med en med god økonomi som spiste tre ganger så mye som meg. Han foreslo at vi skulle ta vare på alle kvitteringer, men når han kunne spise drittmat for 50-70 kroner per dag (sjokolade, sukret juice, fire yoghurt daglig, fire ganger mer brødmat enn meg, masse frukt, sitrosfrukter i vannglasset sitt, dyre oster, indrefilet, mer middag og i det hele tatt) Jeg satte ned foten og sa at når jeg fint klarer leve for 1500-2000 kroner og spiste godt som singel, synes jeg det er høl i ræva at jeg skal være med å sponse på et matbudsjett som vil koste meg det dobbelte. Særlig siden du har en økonomi jeg aldri kan tillate meg.

Middagen var ok, siden han spiste en normal porsjon,men ellers ble det helt skjevt. Jeg var helt uenig i at en stor sjololadeplate skulle være med i budsjettet, det ble cirka 900 mer i måneden, bare det. Pluss alt det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiser han virkelig de mengdene til en middag?? Det er jo en ukesmeny her hjemme..

Han spiser jo ikke 2 koteletter OG 2 laksefiléer OG 3 kyllinglår OG 1 pakke kjøttdeig osv. i ett og samme måltid. Det er snakk om enten eller her.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hadde ts vært mann hadde han blitt bedt om å holde kjeft og forsørge sin kvinnelige samboer.

I disse "feminist-tider", som dere gutta ofte kaller det? Neppe.<br /><br /> Anonym poster: eaed192c132cb1062292c4a58fab320b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud bedre..morsom lesning. Tipper ts akkurat nå har hodet begravd i kjøleskapet for å telle om samboer har spist toooo..eller fiiiire stk egg. :smilorange:

Mitt og ditt så det holder her. I et samboerskap. Kanskje ts også burde holdt regnskap hvem som står lengst i dusjen og overføre dette i kr/kwh. Eller hvem som har brukt mest håndsåpe. Eller kaffe latte på kafe?

Jaja..her kan det være mye å ta tak i!

Håper ikke ts etter 10 års samboerskap (eller gift..) fortsatt teller ant egg og kjøttpålegg. Det må være et stusselig forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fairydust

Det høres ikke ut som et samboerskap mellom kjærester, men et samboerskap mellom venner. Når man ikke er sammen, er det vanligere at man deler på utgiftene og veier hvor mye hver person spiser for å sjekke at den ene ikke bruker mer, osv.

Jeg kunne aldri hatt det slik med kjæresten min. Jeg ser jo at dere har helt elendig økonomi og må snu hver krone, og det er selvfølgelig tungt. Men skal det virkelige være sånn at dere skal kjøpe hver sin mat, dele kjøleskapet inn i to deler, og ta bare av det som dere har kjøpt? Skal dere ikke dele på noe? Det er, som andre påpeker, helt naturlig at han spiser mer enn deg. Samboeren min spiser masse mer enn meg også. Fordi han er dobbelt så stor som meg, han trenger mer drivstoff.

Om du ønsker en løsning der dere omtrent deler kjøkkenet inn i "ditt" og "mitt", så må du prate med han om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si hva TS skal gjøre, men hadde det vært meg så hadde jeg flyttet ut og passet mi eiga pengebok, for å ha en fyr som er nøye på hverdagsmaten i kosten men ikke skal betale den selv, det er ikke noe for meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke fungerte med felleskasse for ham, fordi det ikke strakk til, betyr det at han ikke hadde hatt råd til all maten hvis han hadde bodd alene?

Anonym poster: 1e62cc4dfbdfdd5d5d8c860419672170

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Hei

Jeg og min samboer gjennom to år(vært sammen 4 år), er begge studenter. Vi diskuterer ofte penger ... Vi har litt forskjellig pengebruk. Noe som gagner han, men som er en ulempe for meg. Det er nesten så jeg har lyst til å flytte ut og bo alene fordi jeg ikke har økonomi til å være så raus som han mener jeg burde være. Vil derfor høre deres mening om jeg er helt tullete, eller om han faktisk burde kjerpe seg.Penger er jo som mange vet et følsomt og ubehagelig tema.

Dette gjelder mat!

Han bruker 3000kr alene på mat, mens jeg 1500 kr! Jeg har ikke råd til noe mer, og trenger heller ikke mer. Han dropper feks å ta med bankkortet sitt, så kjøper han kjøttpålegg, kjøtt, og masse slike ting som koster fra 80kr stk og oppover. Så der står jeg må betale feks 500 kr, men kunne betalt 100 kr.. Dette er sikkert småpenger for mange her. Men jeg har kun 6700 i mnd å leve på (leie, strøm osv skal betales også) , så en hundrelapp her og der synes å merkes! Han blir kjempe sur de gangene jeg sier at "jeg gidder ikke betale for alt det der når det er noe jeg ikke spiser i det hele tatt (da gjelder dette dyre matvarer. Jeg er ikke supergnien heller)", eller " jeg har ikke råd til å bruke 2-3000 kr på mat i mnd jeg."

Nå må ikke folk oppfatte typen min som grådig, feit og sleip her. Men prinsippet er at han setter meg i en ubehagelig situasjon hvor jeg må betale så altfor mye mer enn jeg hadde trengt. Det er deprimerende å se pengene fly ut av lomma mi, uten at jeg får nytte av de, og som mange vet så er en studenttilværelse ganske trang. I tillegg så får jeg kjenne på den der "du er gnien" de gangene jeg mener vi kan dele kvitteringa på to osv..

Kan gi eksempel på en dag:

Frokost:

Han: musli, 3dl melk, syltetøy, 2 glass juice, 1 glass melk med oboy

Jeg: 1 porsjon grøt, 1 glass juice

Lunsj:

Han: 6-8 brødskiver med kjøttpålegg/ost

Jeg: 2 brødskiver med gulost/egg

Middag:

Han: 2 koteletter/ 2 laksefiléer/ 1 pakke kjøttdeig(!!)/ 2 kyllingfilér/ 3 kylllår / en kjele med ris/ halv pakke spagetti + 1 pakke saus

Jeg: 1 kyllingfilé ( spiser ikke annet kjøtt), grønnsaker, ris, pasta

Kvelds:

Han: 4 egg + 3 brødskiver

Jeg: 2 egg + 2 knekkebrød

Som man kan se; vi spiser i både ulik mengde, og ulike matvarer.

Hmm må si jeg syns det er dårlig gjort at det stadig er du som må betale for all maten til dere begge. Høres ut som om han aldri handler mat?

Jeg er enig med den som skrev at du ikke kan bli sur for at han spiser flere brødskiver enn deg eller trenger mer enn grøt for å bli mett. Mett må han få bli

En ting jeg reagerer på Hvorfor spiser dere separate middager alltid? Trodde samboere lagde middag til begge to som begge spiste av? Er dessuten mer økonomisk å spise felles middag enn å spise hver sin middag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Som man kan se; vi spiser i både ulik mengde, og ulike matvarer.

Mitt forslag til deg; ikke ta med deg kort, ta ut en 200-lapp og handle for det. Og si til ham at du ikke har med deg bankkort og at han må betale selv.

Det at han mangler ansvarsfølelse mht. deg og økonomi, skal ikke gå utover deg.

Jeg foreslår også at du lager deg en liste over hva du faktisk betaler for ham i løpet av en måned, og så gang med de resterende månedene og da tror jeg du vil få deg en ganske ubehagelig overraskelse. Det er DINE penger som flyr vekk! Som han spiser opp. Penger som kan komme godt med senere, på ferieturer eller som sparing til bolig. Som havner i hans mage.

Det er på tide at du setter grenser, for grunnen til at han har fått lov til å holde på, er manglende grensesetting, og hans hersketeknikk "er du gnien" virker tydeligvis. Det er på tide å sette grenser og bestemme deg for at nok er nok. Vil han fortsette å tillate seg ekstravagante spisevaner, får han bekoste det selv.

Det finnes alltid matvarer som er billige, som man kan spise godt av og bli mett.

Begynn med å ta ut kontanter, gjem unna bankkortet og handle for det du bestemmer deg for å handle. S¨får han begynne å lære å ta økonomisk ansvar selv (tenk på senere, hvis han fortsetter å være økonomisk uansvarlig...da kan det bli problemer og det har jeg sett før, ender nesten alltid stygt)

Anonym poster: 9c9c7455b9d54fbfb407fac4872ec369

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne visst hvordan et voksent menneske klarer å spise seg mett på sunn og næringsrik mat for 1500 i mnd slik TS sier hun gjør... Hva spiser du, nudler og fiskepinner? Iallfall, jeg synes faktisk du er litt gjerrig. Greit at han kan og bør være flinkere til å betale, men når du begynner å telle egg og brødskiver, selv om det bare er for å eksemplifisere, da mister jeg tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne visst hvordan et voksent menneske klarer å spise seg mett på sunn og næringsrik mat for 1500 i mnd slik TS sier hun gjør... Hva spiser du, nudler og fiskepinner? Iallfall, jeg synes faktisk du er litt gjerrig. Greit at han kan og bør være flinkere til å betale, men når du begynner å telle egg og brødskiver, selv om det bare er for å eksemplifisere, da mister jeg tråden.

Det er vel ikke helt uvanlig å spise for 1500 i måneden? Nudler og fiskepinner som du nevner er dårlige løsninger ettersom ferdigmat er dyrere enn mat man lager fra bunnen av. Mye grønnsaker er utrolig billig, og man kan kjøpe ganske billig fisk og kjøtt også om man er flink på åse på pris og å planlegge litt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Han blir kjempe sur de gangene jeg sier at "jeg gidder ikke betale for alt det der når det er noe jeg ikke spiser i det hele tatt (da gjelder dette dyre matvarer. Jeg er ikke supergnien heller)", eller " jeg har ikke råd til å bruke 2-3000 kr på mat i mnd jeg."

Menn og kvinner spiser ulike mengder, det er da bare sånn det som regel er. Det reagerer jeg ikke på i det hele tatt og jeg trenger ikke se menyene deres for å forstå det.

Det eneste jeg reagerer på på hele innlegget ditt er det jeg har sitert.

Har dere virkelig ikke diskutert dette andre ganger enn da dere står i butikken og skal betale? :sjokkert:

Dere har jo tross alt bodd sammen i to år!

Dette er virkelig dårlig kommunikasjon, og om du har sagt ting på den måten du skriver her, hadde jammen jeg også blitt sur!

Det dere må gjøre er å sette dere ned å se på økonomien.

Han trenger å se hva du har, bruker til faste utgifter og sitter igjen med, og du trenger å se det samme med ham.

Finner dere ut av at han kan jenke seg litt på dyre matvarer og det ordner seg med det - så er det flott.

Viss ikke, må dere finne på noe annet. Da foreslår jeg en egen matkonto!

Opprett en konto der dere begge har kort til. Så setter dere inn et fast beløp i mnd inn på den kontoen. Ideellt sett ville han som har mer penger og bruker mer på mat sette inn litt mer enn deg, men dette må dere bare snakke om å finne ut av dere to sammen.

Da vet dere hvor mye dere kan bruke i uka, og så har dere noe å forholde dere til. Spar gjerne på kvitteringer i en egen lommebok så dere kan sette dere ned når mnd er omme, og finne ut hvorfor dere var tomme for penger en uke for tidlig så dere kan gjøre grep for det til neste mnd ;)

Evt ha en avtale om at alt som overgår denne kontoen må han legge ut for, men her igjen må dere snakke om dette og vere ENIGE!

kommunikasjon er alfa omega!

Anonym poster: 7fa66952bec94581a9f07d5bcb9f3c39

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener du han ikke skal spise seg mett???

Du er gnien ja.

Nei, TS sier han kan spise seg så mett han bare gidder, men at han kan betale for sin egen mat og ikke snylte på henne hele tiden (og bruke sine egne penger opp på tull, for ja, jeg regner med han bruker de på noe annet når han er så heldig at han "slipper" å betale mat.).

til TS: Hva med å samkjøre økonomien litt når dere alikevel bor sammen? Opprett en felleskonto som går til mat, og sett inn et avtalt beløp hver.. (er inntektene veldig ulike, ta gjerne hensyn til dèt også, eller lev billigere begge to - dere klarer sannsynligvis å spise samme middag ;) .. Når jeg bodde med min eks så betalte jeg mye mindre enn han, men iforhold til inntekt betalte jeg på en måte en god del mer. Her tok vi hensyn til at vi tross alt levde mye dyrere enn JEG ville gjort alene. Han ønsket ikke at jeg skulle spise knekkebrød mens han spiste middag, og jeg ønsket IKKE at han skulle føle seg "tvunget" til å spise billig fordi jeg ikke hadde råd til noe mer, så da tok jeg imot rausheten hans, som innebar at han betalte mer enn meg til felleskontoen (men alikevel hadde et betydelig beløp til overs hver mnd. Vi handlet forresten alltid SAMMEN når vi brukte felleskontoen - snacks man kjøpte på skole/jobb etc skulle gå av egen konto, og ikke felles).

Anonym poster: ff89c0cd10b246626c0133d57b0cc3f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke på mengdene - ville aldri "veid/talt" mengden(e), men jeg reagerer også på utvalget. Kjøttpålegg f.eks er dyrt, og jeg synes ts har lov til å ikke ville kjøpe det til hverken seg selv eller samboer.

Og med begrenset inntekt burde det gå an å planlegge på forhånd/bli enige om hvilken mat som skal kjøpes. Og da får man velge mat slik at man har nok til at begge kan kjøpe seg mette.

Ellers er det mye god mat med godt med proteiner som ikke er så dyrt.

Som samboere med begrenset inntekt ville jeg ikke vente at han skulle være med å betale ansiktspleien jeg ønsket å bruke fordi jeg sliter med huden. Om han valgte a-krem, noe annet eller ingenting så ville jeg ikke slengt noe til meg i kurven og regnet med at han betalte.

Anonym poster: 0749d58c518da95039a0210ffacdc211

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...