"Eldre" Mamma

[Lindy]

Jer er 38 år og 5 uker + 2 dager gravid. Dette er min andre graviditet (13 år siden sist!). Jeg er mer nervøs denne gangen pga min alder. Redd for å miste barnet, redd for at noe skal være galt og redd for at jeg rett og slett blir en gammel mor. Jeg har tatt graviditetstest og hadde sterke symptomer de to sis0te ukene. Denne uka har det stilnet med symptomene, føler meg opplagt og lite gravid. Skal til legen senere i dag. Er det noen jenter som er gravid og nærmer seg 40? Hvilke tanker har dere om alderen?12

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg er 39 år og øyeblikkelig 37 uker på vei. Det er snart 9 år siden sist. Min mann er ett år eldre enn meg og har ingen barn fra før.

Det er klart at jeg tenker på om barnet blir velskapt og merker på kroppen at det er tyngre å gå gravid nå enn sist, men alt i alt synes jeg det har gått bra hittill.

Jobber min siste dag før permisjon imorgen. Er 40% sykmeldt pga bekkenløsning. Synes den siste tiden har gått veldig fort og nå er det bare tre uker igjen... Håper jeg føder før termin og slipper å gå og vente...

Ambrosia

[Lindy]

Hei Ambrosia!

Det var kjekt å høre at du er i samme situasjon. Min mann har heller ingen barn, han er forøvrig noe yngre enn meg, og siden jeg har en datter fra før er han både usikker, redd og glad på en gang, han går jo imot noe han aldri har vært gjennom mens jeg har vært gravid for lenge siden. Jeg hadde ikke bekkenløsning sist, og var egentlig ganske frisk, litt kvalm var jeg, men det var ikke noe problem. Hva syns du er forskjellig fra forrige gang? Har du fått tilbud om fostervannsprøve? Jeg er jo ikke kommet så langt ennå men jeg tenker gjennom alt mulig som kan skje og er ikke helt med i hverdagen. Har liksom lullet meg inn i min egen lille verden der jeg leser alt jeg kommer over, tenker på navn og alt vi trenger, for jeg har jo nesten ikke noe igjen etter min datter. Jeg føler meg mye mer sikker på meg selv denne gang, gjør du?12

[Gjest Anonymous]

Min mann er nok også både usikker og redd, selv om han gleder seg stort til det som skal skje. Han klarer nok ennå ikke å tenke lengre enn fødselen og gruer seg veldig til den, mest pga av at det å se at jeg har det vondt uten at han kan hjelpe så mye.

Jeg grudde meg mer til fødselen for noen måneder siden enn jeg gjør nå. Vi har snakket med jordmor ang. fødselen og gikk da samtidig gjennom min forrige (noe som ikke ble gjort den gang). Jeg hadde en veldig langvarig fødsel da, og jordmor sa at "slik blir det ikke gjort lenger". Dvs. at jeg får hjelp og smertestillende før.

Vi har ikke navn klart ennå (vet ikke om det blir gutt eller jente heller). Jeg har endel forslag, men mannen min klarer ikke helt å finne navn før han ser hvem som kommer, som han sier. Så det får vi ta etterpå.

Av klær og utstyr er vi så heldige av vi får låne alt mulig mellom himmel og jord. Kjempekjekt. Eneste vi skal kjøpe nytt av utstyr er et MaxiCosi bilsete som også kan brukes som vippestol inne. Og selvsagt endel småting da, men min svigermor (som er helt i hundre over at eldstegutten skal bli pappa...) kommer stadig vekk med ting til babyen. Veldig koselig.

Det jer kanskje er mest usikker på er hvordan vi klarer det å være foreldre sammen, og samtidig inkludere min 9 åring. Det går veldig greit nå, men det kan skje mye rart når en får en baby i huset og jeg er redd for at min sønn kan føle seg tilsidesatt, kanskje spesielt av min mann. Men det er noe vi må jobbe med. En annen ting jeg er usikker på er hvordan det går med sexlivet etter fødselen, noe som ikke gikk så bra sist...

Men min mann er en helt annen type en faren til min førstefødte, så jeg bekymrer meg nok grunnløst der tror jeg...

[Gjest Anonymous]

Glemte noe. Ang. fostervannsprøve hadde jeg og pappan snakket litt om det . Min lege sa ingenting om det de første gangene, så jeg spurte henne, men hun mente at i min alder var det ingen grunn til å ta det.

Jeg tror heller ikke jeg hadde gjort det hvis jeg hadde fått tilbudet.

[Anne]

Dere burde gå innom http://www.barnimagen.com. Der er det et forum for mødre som er "Gravid i moden alder" som det heter der.

[Gjest Anonymous]

Hei !

Fikk lyst til å skrive et svar da jeg leste disse innleggene. Er selv 42 - og gravid i 19. uke. Har tatt fostervannsprøve. Det gikk helt greitt, det var ikke vondt eller ubehagelig i det hele tatt. Det eneste var at jeg mistet litt fostervann etterpå, og var en tur på sykehuset igjen og tok ny ultralyd dagen etter for å sjekke at det var nok fostervann igjen. Alt ok. Det som egentlig beroliget meg mest, var alt det de kunne finne ut bare på ultralyd. Legen var utrolig hyggelig og fortalte alt han kunne se om fosteret, så da svaret på prøven kom etter tre uker, visste jeg egentlig at alt som de kunne finne ut av prøven var ok. Så hvis du får tilbud om fostervannsprøve - ikke nøl, det er veldig greitt å få tatt den.

Så må du ha lykke til. Du er ikke "gammel" mor - det er ikke årene men sinnet som avgjør !

Hilsen en som også venter !

[Gjest Anonymous]

Har lyst til å svare innleggene vedr. moden alder. Har ennå ikke sett noen over 45? Det er jeg - har 3 barn fra før. Graviditeten er overhodet ikke planlagt, det var et "uhell". Svangerskapet er i et tidlig stadium, har vurdert abort, men tror ikke jeg vil klare det. Legen har tilrådd meg å gjennomføre svangerskapet, mener jeg er frisk og sunn og ingenting skulle tilsi at jeg skulle avbryte det. Jeg har fått tilbud om ultralyd ("scanning"?) og fostervannsprøve, noe som jeg vil benytte meg av. Men likevel er jeg i tvil, er veldig redd for at dette med risiko og alder skal "slå til".

Hilsen anonym

[Gjest LindyI]

Så skjedde det som vi fryktet mest, jeg aborterte i 7ende uke, i begynnelsen av ferien. Det var ikke noe kjekt.

Nå gjelder det vel å tenke positivt og prøve igjen. Kunne nå tenkt meg å prate med noen som har vært gjennom det samme. Hvordan opplevde dere det?

Jeg var skikkelig lei meg og redd. Redd for at jeg ikke kunne bli gravid igjen, at dette var min siste sjanse, redd for at jeg selv var skyld i det, fordi jeg var i Bulgaria og fikk en ekkel mageinnfeksjon, som startet like før jeg spontanaborterte.

Nå er det 2 uker siden, jeg blør ikke lengre men har noen ekle magekramper. Kjennes ut som det er en hånd som klemmer hardt rundt livmoren. Ringte legen og de ba meg komme og ta noen flere blodprøver for å sjekke at hormonnivået har sunket mot null.

Legen sa også at vi burde vente i 2 måneder inntil vi forsøkte igjen. Hvor lang tid tar det før normal mens/eggløsning starter igjen?

:cry:

[Gjest line]

Dette var kjempe trist å høre :cry:

Jeg har ikke vært gjennom dette, så jeg kan ikke komme med så mange gode råd.

Men jeg krysser fingrene for deg.

Lykke til med videre prøving.

Ikke gi opp

[diddi]

Det var trist.

Jeg har opplevd det samme, og fikk normal syklus igjen med en gang. Grunnen til at de ba om å vente var at de skulle ha en mensturasjon de kunne rekne neste termin fra. OG da var det greit på vente i to måneder.

Det var et forferdelig sjokk. Men jeg pratet en del om det. Ville ikke "holde det for meg selv". Vi skulle vente et år for at jeg skulle rekke å bli ferdig med eksamen og så jobbe litt. Men det ble ikke så lenge som vi hadde tenkt. Jeg ble gravid igjen 6 måneder senere.

Lykke til igjen!