Får så dårlig samvittighet, klarer ikke å slå opp.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et avstandsforhold med en gutt i litt over 5 år. Han er på alle mulige måter fantastisk, men har er ikke rett for meg. Han fridde til meg for 3 år siden, og jeg svarte da at jeg ikke ville gifte meg, jeg fortalte han også at jeg ikke var sikker på forholdet vårt. Vi har kranglet mye, og av og til har vi blitt voldelige mot hverandre også. Problemene vi har er ikke bare han sin feil, mye er nok min feil også. Men jeg føler at det ikke er noen utvei lengre, ting blir ikke bedre.

Hver gang vi har møtt hverandre, så har vil kranglet. Og når jeg har fortalt ham at jeg synes det er rart, så har hans teori til det vært at "vi har savnet hverandre for mye", og siden vi har blitt slitene av avstanden så har vi latt det gå ut over hverandre. Jeg er ikke enig i teorien hans, jeg mener at vi burde sette mer pris på hverandre når vi møtes, siden vi møtes så skjeldent. Men dette er ikke grunnen til at jeg ikke vil mer, jeg har rett og slett ikke romantiske følelser for han lengre.

Jeg har prøvd å prate med han to ganger nå, og han har gråtet begge gangene. Det gjør så vondt, jeg hater meg selv når jeg prater med ham om det. Jeg får så dårlig samvittighet, jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal gjøre det helt slutt. For jeg ender opp med å bli igjen i forholdet hver gang etter at jeg har sagt at jeg ikke vil mer. Jeg aner ikke hva som skjer, men noe skjer. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke gir slipp, jeg har sagt til ham at jeg ikke vil gifte med meg han, jeg har ikke hatt sex med han siden desember ifjor. Men han mener at ting blir bedre når vi flytter sammen, helt ærlig så tror jeg at "vi" kommer til bli verre. Vi har aldri fungert som et par, men vi har vært hverandres verdens bestevenner. Ingen har støttet meg som han, og jeg har altid støttet ham om det har vært noe.

Nei.. hvordan klarer gutter å slå opp. Mens jeg sitter her å gråter øye ut av meg, jeg får så dårlig samvittighet.

Anonym poster: 3f52c3d100862767b22943e7ba23331d

Anonym poster: dbfa0fcdd8c1618cf8de18d7033e7fbc

[Thalassos]

Kjenner igjen følelsen, på en måte.

Jeg var sammen med verdens snilleste gutt, men han var for snill (luksusproblem, jeg vet..), kjedelig og tafatt. Prøvde å hinte til at vi kanskje ikke var rette for hverandre, men han lenket seg omtrent fast i meg.

Jeg var så feig at jeg til slutt endte opp med å være så drittsekk at vi begynte å krangle noe helt sinnsykt, slik at jeg fikk ropt "det her orker jeg ikke mer, det er slutt". Stakkaren ba på sine knær om å få meg tilbake, men det ville jeg jo ikke..

Innså at jeg kunne vært i det forholdet rimelig lenge, men for hans del var det nok best at vi gjorde det slutt. Jeg elsket han ikke, kranglet og var urimelig.

Jeg foreslår at du manner deg opp skikkelig, puster dypt og gjør det. Han kommer over det, og det er det beste for dere to!

Lykke til!

[crystalcharm]

Du vet det innerst inne, og det er den følelsen du bare kan stole på, det er den ekte deg! Du ser allerede at det ikke er noe å gjøre lenger, da vet du at du bare må gjøre en ting; LET GO. Skjønner at du har dårlig samvittighet Du har et hjerte av gull og vil ikke såre en annen person. Han forstår ikke at han sårer seg selv med hvordan situasjonen er akkurat nå, men han fortjener å få det bedre og det er det faktum må fokusere på. Ikke fokuser på at du kommer til å såre han, det gjør han fint selv uten at han vet det. Han innser ikke det, fordi han er SÅ glad i deg, men dere begge vil få en lysere fremtid. Lage rom for nye og bedre opplevelser skal komme inn i livet deres, det må du se fram til! Du må være modig og få det unnagjort uansett hvor hardt det blir! Tiden vil uansett lege alle sår <3 Kjempe masse lykke til!!

Endret 15. september 2012 av crystalcharm

[AnonymBruker]

Kjenner igjen følelsen, på en måte.

Jeg var sammen med verdens snilleste gutt, men han var for snill (luksusproblem, jeg vet..), kjedelig og tafatt. Prøvde å hinte til at vi kanskje ikke var rette for hverandre, men han lenket seg omtrent fast i meg.

Jeg var så feig at jeg til slutt endte opp med å være så drittsekk at vi begynte å krangle noe helt sinnsykt, slik at jeg fikk ropt "det her orker jeg ikke mer, det er slutt". Stakkaren ba på sine knær om å få meg tilbake, men det ville jeg jo ikke..

Innså at jeg kunne vært i det forholdet rimelig lenge, men for hans del var det nok best at vi gjorde det slutt. Jeg elsket han ikke, kranglet og var urimelig.

Jeg foreslår at du manner deg opp skikkelig, puster dypt og gjør det. Han kommer over det, og det er det beste for dere to!

Lykke til!

Jeg har selv tenkt på å krangle meg ut av det, å bare skrike at jeg ikke vil mer. Men nå om dagen så vet han at holder på å miste meg så han er super snill. Jeg prøvde igjen for noen timer siden, ble mye tårer og han begynte å hyperventilere. Ble redd selv så begynte å hylgråte selv, han sa også at han kunne bli akkurat den jeg ville at han skulle være, bare jeg ga han en sjanse til. Jeg sa at jeg ikke ville mer og at han ikke måtte si sånt, han ba meg om tenke på det frem til 1 oktober. Han mente at jeg ikke hadde tenkt på dette godt nok, og at jeg sikkert bare var lei. Prøvde igjen å fortelle om at følelsene ikke er de samme lengre, men det ville han ikke fortså. Men nå er vi enige om at vi ikke skal ha kontakt frem til 1 okt, og nå er han jo forberedt(håper jeg?). Så da får jeg bare si hva jeg føler igjen da, men det er hardt

Anonym poster: dbfa0fcdd8c1618cf8de18d7033e7fbc

[AnonymBruker]

Du vet det innerst inne, og det er den følelsen du bare kan stole på, det er den ekte deg! Du ser allerede at det ikke er noe å gjøre lenger, da vet du at du bare må gjøre en ting; LET GO. Skjønner at du har dårlig samvittighet Du har et hjerte av gull og vil ikke såre en annen person. Han forstår ikke at han sårer seg selv med hvordan situasjonen er akkurat nå, men han fortjener å få det bedre og det er det faktum må fokusere på. Ikke fokuser på at du kommer til å såre han, det gjør han fint selv uten at han vet det. Han innser ikke det, fordi han er SÅ glad i deg, men dere begge vil få en lysere fremtid. Lage rom for nye og bedre opplevelser skal komme inn i livet deres, det må du se fram til! Du må være modig og få det unnagjort uansett hvor hardt det blir! Tiden vil uansett lege alle sår <3 Kjempe masse lykke til!!

Jeg vet det jo innerst inne, men jeg ville ikke være slem eller gjøre han vondt. Han har jo vært herlig, det er bare det at jeg ikke har følelser lengre, og akkurat det sårer ham. Jeg hater meg selv nå om dagen, jeg klarer ikke å spise, klarer så vidt å stå opp fra sengen. Det er vondt for meg også, for jeg vil jo ikke at han skal sørge eller være lei seg over meg. Hadde han bare gitt slipp, og hørt på hva jeg sier så hadde jeg ikke trengt å gå gjenta meg selv flere ganger. Hver gang så blir han helt ødelagt, han som er en stor og sterk mann, faller helt sammen. At jeg er den grusomme personen som har fått han til å ha det vondt, er hardt. Men som jeg skrev over så skal vi ikke ha kontakt frem til 1 okt. Han ville ikke tro på at dette var det jeg ville, han ville at jeg skulle love han å tenke på det litt til. Jeg sa at jeg hadde tenkt ferdig, og at jeg ikke ville mer. Men han ville ikke høre på det, 1 okt. er dagen han vil høre det siste jeg har å si. Men håper han har skjønt at dette kan bare gå en vei..

Anonym poster: dbfa0fcdd8c1618cf8de18d7033e7fbc