Jeg trenger en dose naivitet til min paranoia!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg er paranoid eller realistisk, men jeg tror eller har en sterk følelse på at samboer er eller kommer til å være utro. Han jobber sene netter, og ofte overtid. Jeg har pratet med han og han sier selvfølgelig at han aldri har vært eller kommer til å være utro. Men alikevel har jeg konstant misstanke og frykt når han er ute på byen sammen med kamerater eller er på jobb. Jeg klarer ikke å slå meg til ro med at han sannsynligvis er trofast.

Alle mine venninner forteller meg at jeg bare må velge å stole på han. Desverre kan jeg ikke velge dette selv, på samme måte som jeg ikke kan velge å elske en person. Tillit er for meg ikke noe man velger å ha, men noe som kommer av seg selv.

Det hender ofte at jeg sitter for meg selv og analyserer samboeren min som person, for å lettere kunne realisere om han er typen til å være utro. Desverre kommer jeg alltid frem til ett ja. For hvem vet? Man har ingen garantier og han er en mann med lyster like mye som andre menn.

Så jeg spør alle dere tilittsfulle mennesker der ute. Hva er det som gjør at du klarer å stole på partneren din fullt og helt? Hvordan vet du at du ikke blir bedratt? Er du bare naiv?

Jeg har selvfølgelig pratet med han om det, og han svarer selvfølgelig at han ikke har vært eller kommer til å være utro. Men alikevel klarer jeg ikke å roe meg ned og nyte forholdet vårt. Når vi er sammen har vi det fantastisk, men når vi ikke er sammen sitter jeg mye å tenker. Hva gjør han nå? Dersom en smellvakker kvinner hadde omfavnet han, hadde han klart å avvist henne?

Jeg må si jeg misunner dere som virkelig klarer å slappe av. Jeg trenger en dose naivitet.

Anonym poster: ea90fd20db37b617c176ab47d4d93742

[AnonymBruker]

Han er nok allerede utro eller han har vært det. Stol på magefølelsen din. Det er en grunn til at du har denne nagende følelsen i deg.

Anonym poster: 25a0eb9cb6637e563071a692edcde728

[Lalunaa]

Jeg vet ikke hvorfor jeg stoler 100% på kjæresten min, men jeg gjør det!! Med hele mitt og barna sine liv. Jeg har aldri vert så sikker på noe før som at jeg stoler på han, faktisk!!

Man skal ikke kimse av magefølelsen, men samtidig så skal du være forsiktig med å beskylde han for noe han ikke har gjort!

[AnonymBruker]

Ts her

Han har aldri gjort noe som tilsier at han har vært utro. Han har ingen venninner og går meget sjeldent ut uten meg. Jeg har heller aldri opplevd at han har skjult verken mail eller mobil fra meg. Han ringer meg også ofte når han er på jobb, og legger ofte igjen en søt liten lapp på nattbordet mitt før han forsvinner ut døren. Ei heller oppfører han seg ikke merkelig.

Nei, jeg vet ikke jeg. En del av meg tenker at han selvfølgelig ikke er utro og at jeg bare må stole på han. Men den andre delen av meg spinner av spekulasjoner som "kanskje han er så snill og søt mot meg fordi han kompenserer for noe?"

Slitsomt...

Anonym poster: 7e1a0763b8e65b9e15285b22caafb366

[MockingJay]

Jeg er så ekstrem at vist sambo hadde kommet hjem og sakt noe som; " jeg klinte med en i fylla, jeg angrer noe ekstremt blabla " , så hadde jeg bare sakt noe som okei og lagt det ligge;p

Er jo meg han kommer hjem til, og vi to som styrer hjemmet sammen.

Høres litt ut som at det er greit å være utro,men det er det så absolutt ikke! Mener bare at mennesker kan gjøre feil å de kan godt tilgis. Men ikke 2 gangen daaa..

[AnonymBruker]

Han er nok allerede utro eller han har vært det. Stol på magefølelsen din. Det er en grunn til at du har denne nagende følelsen i deg.

Anonym poster: 25a0eb9cb6637e563071a692edcde728

I respectfully disagree! Det er ikke alltid man kan stole på magefølelsen sin, for vi blir påvirket av hendelser fra fortiden vår og alt møkket vi leser om på nettet, "magefølelsen" vi har blir ofte svartmalt hver gang vi leser om atter en mann som er eller har vært utro. Og så kan vi tenke "hvis andre menn er sånn, og hvis andre kvinner opplever det sviket, hvorfor skulle ikke min mann være sånn? Hvorfor skulle det ikke skje meg?"

Jeg sier ikke at magefølelsen aldri stemmer, jeg sier at det ikke er alltid at den stemmer.

Og det ER faktisk sant at man kan velge å stole på noen. Om det ikke er noe som tilsier at han har løyet eller vært utro tidligere, så kan man sette foten ned for seg selv. Ts, du tenker kanskje litt for mye på hva som kan skje når han er ute på byen eller jobber sent? Hva med å snu på flisa, argumenter heller på hvorfor han IKKE er utro! Lek advokat som skal forsvare følgende utsagn; min kjære er ikke utro!

Det gjør du jo forøvring ganske bra i ditt siste innlegg her, i første avsnitt. Tenk mer sånn!

Anonym poster: 206ddb6c94baf9776927111dd2f062cf

[Gjest Cuntzilla]

Jeg er nok ganske realistisk, nærmest kynisk, når det gjelder dette med utroskap. For meg virker det som nærmest alle kunne vært det gitt rett anledning.

Når det er sagt så finnes det hederlige unntak også altså.

Men jeg ser ikke på meg selv som hverken naiv eller paranoid rundt dette med utroskap. Jeg bruker bare ikke en eneste kalori eller et eneste sekund av livet mitt på å bekymre meg for det. Skjer det, så skjer det. Får jeg vite om noe sånt, så tar jeg det da. Jeg føler meg faktisk veldig trygg bare jeg kjenner han godt og vet han er åpen og ærlig mot meg.

At jeg ikke frykter utroskap har nok også veldig mye med at verdenen min ikke hadde gått i tusen knas om jeg hadde opplevd det.

Det er ikke en dose naivitet du trenger, du trenger bare - som man sier på godt nynorsk - å ta en chill pill.

[Kano]

Så jeg spør alle dere tilittsfulle mennesker der ute. Hva er det som gjør at du klarer å stole på partneren din fullt og helt? Hvordan vet du at du ikke blir bedratt? Er du bare naiv?

Jeg vet at han ikke er utro, simpelthen fordi jeg i tillegg til å stole på han, stoler på at jeg ville skjønt det hvis han hadde gjort det (dette skjønner jeg også selv er naivt, men det at jeg stoler såpass på mine egne evner til å lese folk, som jeg også stoler veldig på eller også, og det funker fint). Jeg vet også at jeg er utrolig viktig for ham, for han faller ikke så lett for jenter, og han er en type som setter et fast forhold høyere enn midlertidige impulser, og i tillegg vet jeg at han har god nok selvtillit til at han ikke kommer til å gjøre det for å få en bekreftelse på sin egen manndom eller hva det nå er mange menn gjør det for.

Det hender ofte at jeg sitter for meg selv og analyserer samboeren min som person, for å lettere kunne realisere om han er typen til å være utro. Desverre kommer jeg alltid frem til ett ja. For hvem vet? Man har ingen garantier og han er en mann med lyster like mye som andre menn.

Nå lurer jeg veldig på hva det er som gjør at du kommer frem til at han er typen til å være utro? Er det fordi du er usikker på deg selv + tenker at hvem som helst kan være utro, eller er det han spesifikt som person som gjør at du blir bekymret. Jeg tenker at det er to vidt forskjellige scenarioer som krever veldig forskjellige råd. Som sagt, jeg er veldig trygg på at kjæresten ikke kommer til å være utro, men vet ikke om jeg hadde vært like sikker om det hadde vært en annen fyr som var litt mer bekreftelsessøkende eller flørtete med andre.

Endret 14. september 2012 av Kano

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har spurt meg selv mange ganger hva som kommer av min misstenksomhet, og jeg har kommet frem til at det skyldes ting jeg selv har opplevd eller lest, samt hans personlighet desverre. Jeg hadde nok hatt problem med å stolt på en annen mann også, men sikkert ikke i like stor grad som jeg gjør nå.

Faktorene som øker min frykt er: Han er svært implusiv, handler ofte før han tenker. Han lever kanskje til tider i en liten boble, og det hender jeg må dra han tilbake til virkeligheten. Han er naiv og tenker ikke så mye over ting han sier eller gjør. Han er svært konfliktsky og hater aldri som har med diskutering å gjøre dermed får jeg servert ett par hvitløgner i ny og ne (noe som kanskje er til mitt beste ift. min usikkerhet). Han har svært høy sexlyst og flerne partnere bak seg. Og siste punk: Han har lav selvtilitt, selv om han ser veldig bra ut. Dette er pga. han ble dratt ned i barndommen.

Det er ikke lett å stole på en slik mann, i vært fall ikke for meg.

Det positive er at han planlegger fremtiden med meg og gir meg mye kjærlighet. Jeg er ikke i tvil at det er meg han vil leve livet sitt med. Jeg er bare redd han kommer eller har tråkket i salaten.

Anonym poster: 7e1a0763b8e65b9e15285b22caafb366

[Kano]

TS her.

Jeg har spurt meg selv mange ganger hva som kommer av min misstenksomhet, og jeg har kommet frem til at det skyldes ting jeg selv har opplevd eller lest, samt hans personlighet desverre. Jeg hadde nok hatt problem med å stolt på en annen mann også, men sikkert ikke i like stor grad som jeg gjør nå.

Faktorene som øker min frykt er: Han er svært implusiv, handler ofte før han tenker. Han lever kanskje til tider i en liten boble, og det hender jeg må dra han tilbake til virkeligheten. Han er naiv og tenker ikke så mye over ting han sier eller gjør. Han er svært konfliktsky og hater aldri som har med diskutering å gjøre dermed får jeg servert ett par hvitløgner i ny og ne (noe som kanskje er til mitt beste ift. min usikkerhet). Han har svært høy sexlyst og flerne partnere bak seg. Og siste punk: Han har lav selvtilitt, selv om han ser veldig bra ut. Dette er pga. han ble dratt ned i barndommen.

Det er ikke lett å stole på en slik mann, i vært fall ikke for meg.

Det positive er at han planlegger fremtiden med meg og gir meg mye kjærlighet. Jeg er ikke i tvil at det er meg han vil leve livet sitt med. Jeg er bare redd han kommer eller har tråkket i salaten.

Anonym poster: 7e1a0763b8e65b9e15285b22caafb366

Forklaringen du kommer med er logisk og gir mening, og jeg skjønner at det ikke er lett å stole på han. Personlig kunne jeg ikke vært sammen med en jeg ikke kunne stole på, da tillit er utrolig viktig for meg generelt, og spesielt i et forhold. Men hvis du er glad nok i han til å fortsette å være sammen med han så burde du kanskje snakke med han om det, og bare bestemme deg for å stole på han. Jeg har egentlig ingen gode råd å gi, for det er en situasjon jeg ville gjort ganske mye for å unngå å havne i.

[AnonymBruker]

Forklaringen du kommer med er logisk og gir mening, og jeg skjønner at det ikke er lett å stole på han. Personlig kunne jeg ikke vært sammen med en jeg ikke kunne stole på, da tillit er utrolig viktig for meg generelt, og spesielt i et forhold. Men hvis du er glad nok i han til å fortsette å være sammen med han så burde du kanskje snakke med han om det, og bare bestemme deg for å stole på han. Jeg har egentlig ingen gode råd å gi, for det er en situasjon jeg ville gjort ganske mye for å unngå å havne i.

Forklaringen du kommer med er logisk og gir mening, og jeg skjønner at det ikke er lett å stole på han. Personlig kunne jeg ikke vært sammen med en jeg ikke kunne stole på, da tillit er utrolig viktig for meg generelt, og spesielt i et forhold. Men hvis du er glad nok i han til å fortsette å være sammen med han så burde du kanskje snakke med han om det, og bare bestemme deg for å stole på han. Jeg har egentlig ingen gode råd å gi, for det er en situasjon jeg ville gjort ganske mye for å unngå å havne i.

TS her

Ja, jeg vet. Desverre har jeg falt pladask for denne fyren og vi har det som plommen i egget når vi er sammen. Jeg har pratet med han. Pratet faktisk med han for 10 min siden i telefonen. Jeg fortalte at jeg var engstelig og redd. Han spurte hvorfor og jeg forklarte. Han svarte bare at jeg kan stole på han, og at han snart (om noen timer) kommer hjem til meg. Han sier han ikke får tid til å prate evt. vært utro om så var uansett i og med at han konstant må jobbe for å bli ferdig. Han svarte også at han gjerne ønsker at jeg stoler på han, men at han ikke vet hvordan han kan bevise dette. Han skal ringe meg opp når han har neste pause.

Jeg vil liksom ikke gjøre det slutt med han, bare fordi jeg frykter utroskap når han kanskje ikke har gjort noen ting. Men da blir det å leve med denne usikkerheten da

Anonym poster: 7e1a0763b8e65b9e15285b22caafb366

[AnonymBruker]

TS her igjen

Jeg må legge til at jeg prøver å tenke realistisk, og det hjelper for en liten periode helt til de onde tankene tar over igjen.

Da tenker jeg at sjangsen er liten for at han tar tak i en av kvinnene som jobber der og knuller på toalettet akkurat. Han har også bare jobbet der i noen måneder og dermed ikke dannes noe stort nettverk der enda (regner jeg med), så da tenker jeg at det er urealistisk å tenke at han har seg med en kvinne der.

Hvor ofte er det det skjer til vanlig liksom? Er vel helst på julebord og diverse at folk finner tonen. Det er jo imidlertidig også flere andre som er på jobb der som evt. kunne sett dette.

Anonym poster: 7e1a0763b8e65b9e15285b22caafb366

[AnonymBruker]

Han kommer til å bli dritlei av å måtte "forsvare" seg mot ting han ikke har gjort. Tror min egen kjæreste hadde blitt både irritert og såret hvis jeg viste ham så lite tillit som du gjør. Så ja, hvor banalt det enn høres ut, du må bare bestemme deg for å stole på han, sånn som resten av oss gjør. I hvert fall om du vil beholde han. :/

Anonym poster: aa61cf97eae499014a8717ad182fb89b