Forbannet!

[solfrid]

Sitter her hjemme for x kvelden med ungene alene. Jeg er så eitrende forbannet, både på meg selv og han. Han er blitt super sosial, er med på det meste som skjer etter jobb. Jeg sitter her hjemme. Ønsker jeg kunne ta grepet om mitt liv og bli den gla jenta som jeg egentlig er. Nei istede synes jeg synn på meg selv og koser meg med is! Ja jeg vet for en idiot jeg er!! Jeg burde skape mitt eget liv istede for å sitte her å vente på han. Problemer har vi det kan jeg skrive under på. Han synes vi er så forskjellig.. Jeg blir kvalm av å tenke på det. Forskjellig ja! Han er blitt en oversosial fyr i snart 40 års krisa. Jeg eksploderer nesten her jeg sitter! Hvem tror han at han er??

[Gakkepus]

Hmm.. Er du sint fordi du må sitte sammen med barna, eller er du sint fordi han har et liv utenom deg?

[Gjest cybergirl]

Oi.. hvorfor kan du ikke være "glajente" sammen med ungene dine da? Er det det som er problemet, at du må være hjemme med ungene mens han alltid er vekke? Isåfall så håper jeg at du greier å være glad i deres nærvær, men må også si at han burde vært mer med dere heller, høres ikke ut som han gjør det så mye..

Har et tips til deg, dersom du endrer holdning til å bli mer positiv og glad er det stor sjans for at han blir mer tiltrukket av å være med deg.

[solfrid]

Ungene er i seng og klart jeg er glad rundt dem. Det er når jeg blir alene tankene kommer. Ja jeg er forbannet over at han har ett liv utenom meg! Hadde han vært slik han er nå da vi ble sammen hadde saken vært annerledes. Hvordan skulle det blitt om det var motsatt? Jeg hadde flydd rundt med kollegaer ettermiddag og kveldstid. Det er ikke de med familie han farter rundt med! Neida de som er single! Dette er ikke kødd.

[Gjest Katten.]

Ja huff og fy, tenke seg til at folk forandrer seg ettersom årene går.

Slutt med selvmedlidenheten, sett fra deg isen og skap det sosiale livet du selv vil ha, istedet for å dra ned mannen din til ditt nivå.

[Gjest Eurodice]

Ja huff og fy, tenke seg til at folk forandrer seg ettersom årene går.

Slutt med selvmedlidenheten, sett fra deg isen og skap det sosiale livet du selv vil ha, istedet for å dra ned mannen din til ditt nivå.

Det kan jo hende at barna er såpass små at ikke både mor og far kan farte ute samtidig. Og ettersom mannen aldri er hjemme, er hun bundet på hender og føtter.

[solch]

Prøvd å ta det opp med ham? Hjelper ikke så mye å la det gå ut over oss stakkarslige folk her på kg.

[Gjest Katten.]

Det kan jo hende at barna er såpass små at ikke både mor og far kan farte ute samtidig. Og ettersom mannen aldri er hjemme, er hun bundet på hender og føtter.

TS skriver selv at hun er veldig pissed for at han har et sosialt liv og ikke henne. Ingenting om at barna trenger dem.

[Sulosi]

Det kan jo hende at barna er såpass små at ikke både mor og far kan farte ute samtidig. Og ettersom mannen aldri er hjemme, er hun bundet på hender og føtter.

Min tanke også. Derfor burde han legge til rette for at hun og får komme seg litt ut og de kan skape en balanse mellom egentid, vennetid og kjærestetid.

[solch]

TS skriver selv at hun er veldig pissed for at han har et sosialt liv og ikke henne. Ingenting om at barna trenger dem.

Men du har da litt forståelse for at det kanskje ikke er så kjekt å sitte hjemme ensom og alene hele tiden mens mannen din er ute hver eneste kveld å morer seg, og ikke setter av noe tid dere? Hvis ikke skremmer du meg..

[Gjest Katten.]

Men du har da litt forståelse for at det kanskje ikke er så kjekt å sitte hjemme ensom og alene hele tiden mens mannen din er ute hver eneste kveld å morer seg, og ikke setter av noe tid dere? Hvis ikke skremmer du meg..

Vi aner ikke noe om hvor ofte dette skjer.

Jeg vet dog at jeg ville tilbragt hver bidige kveld borte, om kjerringa var potte sur fordi jeg hadde en form for liv utenom henne.

[solch]

Vi aner ikke noe om hvor ofte dette skjer.

Jeg vet dog at jeg ville tilbragt hver bidige kveld borte, om kjerringa var potte sur fordi jeg hadde en form for liv utenom henne.

Høres ut som det skjer ofte ut i fra hovedinnlegget å dømme da. Men som du sier, kan jo være en god grunn til at han vil komme seg ut av huset

[Gjest Eurodice]

Vi aner ikke noe om hvor ofte dette skjer.

Jeg vet dog at jeg ville tilbragt hver bidige kveld borte, om kjerringa var potte sur fordi jeg hadde en form for liv utenom henne.

Det er i høyeste grad egoistisk av mannen, ikke å ta noe ansvar for barna sine. Hvis du, Katten; hadde hatt barn og levde sammen med barnas mor, ville du funnet deg i at hun var på farten kveld etter kveld?

[Gjest Katten.]

Det er i høyeste grad egoistisk av mannen, ikke å ta noe ansvar for barna sine. Hvis du, Katten; hadde hatt barn og levde sammen med barnas mor, ville du funnet deg i at hun var på farten kveld etter kveld?

Som sagt, vi aner ikke noe om hvor ofte det er. Jeg ser et infernalsk bittert menneske som hater at hennes signifikante andre har et liv utenom henne. Det er bare en kanalisering av at hun hater at hun selv ikke er som hun selv vil, samt trøstespiser.

Anser overhodet ikke at x kvelder tilsier veldig ofte, når det kommer fra en person i den sinnstilstanden.

[Britt Banditt]

Om du er sur fordi mannen drar ut og du aldri får dra ut/han aldri vil tilbringe tid med deg, så forstår jeg deg. Når man har barn bør man gi hverandre litt fritid også, men det gjelder begge veier.

Men du bør ikke være sjalu for at han har et sosialt liv, med mindre han hindrer deg i å dra ut på ting når du har ønske om det.

[Bernardette]

Mao. Katten så løser du problemer ved å vende dem ryggen.

Om TS' mann er av samme kaliber har jeg full forståelse for at hun er i en vanskelig situasjon akkurat nå.

Selvfølgelig skal man kunne ha et eget liv også, men det virker da vitterlig ikke som om TS er ei sur gneldrekjerring som er sur fordi mannen er ute med noen kompiser "innimellom". Og TS har selvsagt like mye lov til å ha et eget sosialt liv hun som ham, men når han drar en "løsning a la Katten" og bare stikker, må hun selvsagt være hjemme siden barna er hjemme.

[Gjest cybergirl]

Som sagt, vi aner ikke noe om hvor ofte det er. Jeg ser et infernalsk bittert menneske som hater at hennes signifikante andre har et liv utenom henne. Det er bare en kanalisering av at hun hater at hun selv ikke er som hun selv vil, samt trøstespiser.

Anser overhodet ikke at x kvelder tilsier veldig ofte, når det kommer fra en person i den sinnstilstanden.

Er helt enig i dette svaret. Virker ut som hun har blitt dratt langt inn i sin egen bitterhet..

[LadySinatra]

Si til han at neste gang er det din tur. Få med deg noen venninner, dra ut i morgen kveld og ha det koselig. Jeg aner vel at du er sint og usikker fordi han har endret atferd og er mer ute enn han var før? Og at han tilbringer mye tid med single venner. Dette får deg vel til å føle deg enda mer usikker?

Du må snakke med han, ikke vær sint men spør han om hvorfor han har endret seg. Kanskje er det småbarnslivet som har tatt han? Forklar at du også trenger å komme deg ut, eller enda bedre, kan dere få barnevakt og dra ut sammen?

Spis is og kos deg du, så kan du ta en ringerunde og høre om noen venninner vil bli med degu t i morgen. Tekst mannen og si at i morgen skal du ut, så da må han bli hjemme med ungene

[annemette]

Men det er jo merkelig å måtte "ta igjen" med å reise ut med venninner, bare for at han er ute i kveld. Jeg tror det TS ønsker er å være hjemme sammen med mannen sin og barna sine.

I ett forhold er det viktig å ta og gi. Å stadig vekk være den som sitter hjemme med unga alene, forstår jeg at ikke er noe stas. Dette må du bare ta opp med han! Jeg forstår det slikt at dere har vært sammen en stund, mtp at dere bor sammen og har barn. Det er ingen grunn til at han skal være ute 4 ganger i mnd., og du 0 ganger.

Mødre har ofte litt mer "ansvarsfølelse" og kan ikke bare si "NÅ STIKKER JEG PÅ BYEN MED NOEN FRA JOBB, HENTER DU UNGA I BARNEHAGEN / FIKSER MIDDAG / LEGGER UNGA?!" Det er min mening hvertfall, selvom det selvfølgelig ikke stemmer med alle.

Jeg er selv sammen med en fyr, jeg har en unge fra før, og merker innimellom at jeg blir irritert over at han er ute med kompiser når jeg har barnet hjemme og ikke kan reise ut. ;-) ("hvorfor kan du ikke bare være hjemme med meg, så spiser vi pizza sammen alle tre, og koser oss etter at XXX har lagt seg?")

Det er ikke til å stikke under en stol at selvom barna betyr alt, så har man også behov for litt voksentid med venner/kollegaer innimellom og. Personlig mener jeg at 1 "ute-lørdag" i mnd holder i massevis, vanligvis koser jeg meg best hjemme med kjæresten og ungen. :-)

[AnonymBruker]

Jeg forstår TS godt hatt det slik selv! er nå separert mann.Å føle at alle andre er mye viktigere enn familien for sin partner sårer veldig.det har jeg ingen problem med å forstå,redd det går samme veien for deg som det gjorde med meg!! prøv å få deg et liv selv.man blir bare mer trist av å sitte hjemme å syntes synd på seg selv. At noen mennesker er veldig egoistiske i sin måte å være på er vanskelig å gjøre noe med.

Anonym poster: e584703e627f777f9a2529c245f2aaab