Gir du penger til tiggere?

[Gjest Anonymous]

Gir du penger til narkomane tiggere?

I såfall: hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg bor i Oslo og møter på ganske mange tiggere hver dag.

Hender jeg gir penger. Men er det riktig?

Pengene går jo rett i lomma på langerne og hjelper heller ikke de narkomane på rett kjøl.

Men hvis man tenker på øyeblikket blir det noe annet. Den narkomane har ikke noe valg om å dope seg. Rusen er alfa og omega i livet. Penger må skaffes koste hva det koste vil. Bedre at de tigger enn at de stjeler?

[Polkadott]

Nei jeg gjør ikke det.

Vet hva de pengene hadde blitt brukt til uansett og jeg er ikke intr i å sponse narkomane med dop.

[Laina]

Jeg pleier ikke å gi penger til tiggere, men innimellom er det en og annen som sier noe som gjør at jeg slenger til de en mynt. Et eller annet spesielt. Som f.eks. en gang en tigger sa hva han FAKTISK trengte pengene til. Ikke pakket inn i fine ord. Litt rart, egentlig, da jeg ikke vil at mine penger skal gå til dop...

(Dessuten: Om du slenger til en tigger 20 kr... Det er bare en liten dråpe i havet.)

Men jeg har sansen for de som gidder å ta seg tid til tiggere. Har hørt om tilfeller der en tigger ber om penger til en kopp kaffe eller mat. "Giveren" sier nei, men tilbyr seg heller å ta tiggeren med for å kjøpe en kopp kaffe/mat. Mat er jo tross alt ikke det første narkomane tenker på å kjøpe for pengene sine. Men de trenger det jo.

[Arkana]

Jeg bor også i Oslo og møter da mange tiggere når jeg vandrer i byen og pleier bare å gå rett forbi.

[Barbie]

Sjelden.

-Men jeg delte ut en del Euro til tiggere når jeg var på Kos i aug.

På kveld/nattetid satt det kvinner med spedbarn langs gatene.

Da klarte jeg ikke å la være.

Trist at disse damene bruker barna for å få noen slanter...

[Gjest gjesta]

Jeg bor i Bergen, og det er langt færre tiggere her enn i Oslo. Det hender at jeg gir noen kroner ja, selv om jeg vet hva pengene går til.

[:-) anna]

Ja jeg gir penger til tiggere.

Fordi: De trenger pengene til dop, og narkomane kan ikke bare slutte på dagen. Alternativet til tigging er desverre ikke å slutte med dop, men derimot å stjele eller prostituere seg.

Jeg gir dem en slant fordi jeg har råd til det, men samtidig prater jeg litt, og av og til kjøper jeg litt mat. Her om dagen hadde jeg en søplesekk med tomflasker i bilen, den donerte jeg til en som satt og tigga.

Min argumentasjon er enkel: jeg har det bra og lever et godt liv. Her i landet er tiggerne lengst nede på rangsstigen. Det koster meg lite å se dem og prøve å være et medmenneske. Kronene jeg gir har nok lite å si, men kanskje betyr det noe å bli sett

[Gjest Anonymous]

Ja, gjør det så ofte jeg kan. Jeg jobber på Karl Johan, så jeg går jo forbi tiggere hver dag, og jeg syns det er vanskelig å bare gå forbi. Men jeg kan jo ikke gi noe til alle, da hadde jeg vært blakk for lengst. Det er jo så mange. Men, en slant her, og en slant der har jeg råd til.

Kan gjerne stoppe opp og prate litt og, de fleste er jo veldig hyggelige, og takker alltid så pent for det de får, selv om det bare er "småpenger".

Har mange ganger tenkt tanken på å kjøpe mat/drikke til dem, de trenger jo så absolutt det.

Ei jeg kjenner hadde kjøpt en pølse til en tigger en gang, men den hadde visst gått visst rett i søpla... :-?

Men, de fleste hadde vel blitt glad for å få mat går jeg utifra.

[Pink]

Og den over var meg, som hadde glemt å logge inn.

[Leo]

Jeg gjør som :-) anna!

Jeg tror ikke at noen står fillete og møkkete på gata og tigger fordi de synes det er gøy!

Det meste jeg har gitt er 1.200 kroner. Det var til en som jeg har gått forbi hver dag i flere år og som var svært syk. Jeg kjente ham jo etter hvert godt også. De 1.200 gjorde det, i følge ham selv, mulig for ham å ta det rolig på hospitset et par dager i stedet for å stå ute i 20 blå. Tror det var sant også, for jeg så ham ikke de nærmeste dagene (Han hadde sitt faste hjørne). Gav ham også klær og sko etc. (Som jeg så han brukte), mat og tegneserier. Når man er godt over tredve og har vært på "kjøret" i tyve år, tror jeg vel egentlig ikke så mye på rehabilitering...

Ellers gir jeg fem, ti, tjue kroner etter som hva jeg har. Har jeg ikke småpenger, får de hvert fall et smil og et høflig svar på spørsmålet sitt.

[Gjest Lea]

Jeg har gitt mye til tiggere tidligere.

Men etter et par år blir man lei av å gi penger til stadighet.

Nå gir jeg nesten aldri.

Men jeg har et par "favoritt-tiggere" da. De får penger om jeg jeg har noen kroner i kontanter. Disse er tiggere jeg "kjenner" godt etter å ha jobbet i sentrum en stund. Egentlig har de aldri tigget penger av meg heller. Det er kanskje derfor de får?

[Brunhilde]

Det hender. Spesielt hvis de er ærlige og sier at de trenger pengene til øl/dop/sprøyeautomat.

Gir ikke mer enn jeg kan klare og jeg tror ikke jeg blir hverken fattigere eller rikere av å gi en smule av det jeg har.

[marigull]

Jeg bruker å gå forbi, det er veldig sjelden jeg gir penger til tiggere, men det har vel hendt en og annen gang!

Derimot gir jeg penger til foreninger som `Ungdom mot narkotika` ol.

Om det ikke hjelper tiggeren direkte, kanskje det kan hjelpe andre. Synes forebyggende arbeid er viktig.

[manji]

Virker ikke som det er så spesielt mange tiggere her i Trondheim. Det er i hvert fall sjeldent jeg dulter borti dem. Men når jeg bodde i Cork, Irland, møtte jeg mange av dem. De var over alt og vil nok få antallet som er i Oslo til å virke uvesentlig.

Jeg hadde det ikke som vane å gi dem penger. Men det hente seg en gang i blant at jeg ga dem en euro eller to. Ikke at jeg tenkte noe spesielt over hva pengene kom til å gå til. Kunne egentlig ikke brydd meg mindre. Men når jeg ga penger var det ut ifra eget humør og holdningen til den som spurte.

Med litt andre ord. De tannløse, shappye uteliggerne som du kunne se på en mils avstand hadde hatt en fortid med masse narkotika pleide jeg å gi en god del penger til. Rett og slett for at de så å si alltid smilte når de spurte. Men, som noen andre ovenfor nevnte, så er det også en del kvinner som bruker ungene sine som leverage. Og det var ei spesiell jeg husker godt, som gjorde akkurat det. Hun sto på det samme stedet, så å si hele dagen, hver dag. Jeg ga henne aldri penger pga hun virket så misfornøyd ut. Hun smilte aldri.

Kanskje litt selvmotsigende at jeg forlanger et smil når de spør. De har det jo vanskelig. Men folk som smiler på gata får meg i godt humør. Så det er vel min måte å betale dem tilbake for akkurat den lille biten.

[Nøtteliten]

Klarer som regel ikke å si nei jeg hvis jeg har.. Vet jo hva det går til men likevel..

[Catzy]

Har gjort det noen ganger. Men en gang var det en fyr som ble sur da jeg "bare" ga ham 20 kr, og spurte om jeg ikke hadde en seddel i stedet. Hallo! JEG var arbeidsledig, og hadde ingen ambisjoner om å gi så mye av min ganske snaue inntekt. Dessuten så han ikke såååå stusslig ut. Så ut som en som tigger uten å være altfor skakkjørt. Da ble jeg provosert.

Catzy

[Pip]

Har motforestillingar mot å gi pengar som, som ein nemnde, går 'rett i lomma på langarane'. Sjølv om eg er klar over at dei kjem til å skaffe seg det dopet på ein eller annan måte uansett.

Men eg spør gjerne heller om dei er svoltne eller tørste. Er dei det, kan eg godt gå å kjøpe mat og drikke til dei - mange som vert svært takksame for det òg! (Faktisk ein som begynte å grine ein gong - han trudde folk hadde gløymt at dei var menneske som oss, som treng mat for å overleve...)

[Gjest Poirot]

Gir som regel ikke, møter de flere ganger om dagen.

Synes ikke man bare skal anta at de trenger mat og kjøpe dette uten å spørre først. Innimellom har jeg sagt at jeg ikke gir, men spurt om det er noe annet personen trenger. Har da bommet bort røyk, kjøpt brus og pølse.

[Gjest Virvel]

Det er sjelden jeg gir noe til tiggere, av den enkle grunn at jeg som regel har veldig lite penger selv... Men jeg svarer dem alltid høflig når de spør. Det er så mange som bare overser dem. Jeg innbiller meg nå at selv om jeg ikke gir dem noe, så synes de at det er litt hyggelig med et smil, i hvert fall. Det går da an å snakke ordentlig til folk, selv om de har problemer.

[Laina]

Gir som regel ikke, møter de flere ganger om dagen.

Synes ikke man bare skal anta at de trenger mat og kjøpe dette uten å spørre først. Innimellom har jeg sagt at jeg ikke gir, men spurt om det er noe annet personen trenger. Har da bommet bort røyk, kjøpt brus og pølse.

Det er vel ikke så mange som løper rundt og kjøper mat til tiggere. Men det er veldig vanlig at tiggere spør om man har en tier til noe mat. Da går det an å tilby seg å kjøpe mat til de i stedet for å gi penger, om man ikke vil bidra til å betale for dop. Det vet jeg det er en del som gjør. Noen tiggere setter umåtelig pris på det, andre takker nei.