Bekjent har fått barn med Down Syndrom. Hva sier man?

[Saga]

Til cofee Jolene

hva er det du sier? å få et barn med Downs er tragisk for en familie?

sett deg inn i hva det er før du kommer med slike utsagn.

de er nydelige disse også. til stor glede for fam. De har bare fått utlevert litt mindre enn andre barn.

De vil trenge hjelp mere enn dine barn, men de klarer seg selv. Bor i egne leiligheter og går på jobb da de er store.

SKAM DEG.

Kjenner du noen med et slikt barn? tviler jeg på

Nå skal ikke vi begynne med personangrep her. Coffee Jolene har sagt hva hun mente, samt forklart det.

Hun har ikke sagt at disse barna ikke er nydelige. Hun sier noe som faktisk er tabu å si, pga at barna faktisk er mindre begavede. Jeg kjenner foreldre med barn som har downs og som har andre lidelser. Det er ikke lett. Det blir vanskelig i ungdomsårene også slik som deler av samfunnet oppfører seg, men man elsker barnet og man blir veldig stolt av det. Om barnet klarer å bo på egenhånd er det flott, men det er ikke alle som behersker det og det blir en bør for familien, men ikke nødvendigvis noe de ikke godtar med glede 100%

[Litago]

Jeg har tre bekjente som har fått barn med Downs. Jeg har alltid gratulert foreldre og kjøpt en liten ting til barnet akkurat på samme måte som jeg gjør med alle andre. Og det vet jeg at foreldrene satte pris på.

Det er klart at enkelte foreldre blir litt paffe og kanskje også lei seg når barnet ikke er 100% friskt, men det går som regel fort over. Og vi som er bekjente skal ikke gjøre denne situasjonen værre ved å unngå foreldre og barn.

Det er et nydelig lite barn som er født, - klart det skal feires!

:-)

[MarianneE]

Jeg ville absolutt gratulert. Og gitt gave til den lille. Et hvert barn er et lite mirakel.

Foreldrene har akkurat fått et barn som kommer til å kreve mer. Det de engster seg for nå er antageligvis: både hvordan livet deres blir og for hvordan livet til barnet blir.

Å sende en gratulasjon og en personlig hilsen er en måte å vise omsorg på og en måte å si at de kan regne med at dere er der som før. Å ikke gratulere foreldre som har fått et barn med funksjonshemming er både sårende, og i mine øyne ganske stygt gjort.

Man trenger ikke late som ingenting. Og man trenger ikke å si noe man ikke mener... Om man synes det er vanskelig å gratulere kan man formulere seg på annet vis... "Velkommen til verden, vi gleder oss til å bli kjent med deg" for eksempel.

Og når man ser den lille, så kan man si til mammaen at barnet hennes er vakkert. For en liten baby er nemlig vakker og et lite mirakel med eller uten Downs syndrom.

Kjempe bra skrevet!

For alt vi vet, kan dette være foreldrenes øyensten og et perfekt barn, downs eller ikke.

Jeg ville gratulert dem slik jeg ville gjort om et friskt barn ble føft.....

[Gjest Pjusk]

Jeg ville absolutt gratulert. Og gitt gave til den lille. Et hvert barn er et lite mirakel.

Foreldrene har akkurat fått et barn som kommer til å kreve mer. Det de engster seg for nå er antageligvis: både hvordan livet deres blir og for hvordan livet til barnet blir.

Å sende en gratulasjon og en personlig hilsen er en måte å vise omsorg på og en måte å si at de kan regne med at dere er der som før. Å ikke gratulere foreldre som har fått et barn med funksjonshemming er både sårende, og i mine øyne ganske stygt gjort.

Man trenger ikke late som ingenting. Og man trenger ikke å si noe man ikke mener... Om man synes det er vanskelig å gratulere kan man formulere seg på annet vis... "Velkommen til verden, vi gleder oss til å bli kjent med deg" for eksempel.

Og når man ser den lille, så kan man si til mammaen at barnet hennes er vakkert. For en liten baby er nemlig vakker og et lite mirakel med eller uten Downs syndrom.

Helt enig og godt sagt!

Har forresten jobbet med mennesker med Downs Syndrom i flere år da jeg var student og skulle jeg først fått et barn med en slik funksjonshemming, hadde ikke dette vært en tragedie for meg som mange andre funksjonshemninger ville vært.

[Marianne]

Denne syns jeg er veldig fin og beskriver tanker rundt det å få ett funskjonshemmet barn.

Og jeg hadde gratulert og gitt gave/blomster som jeg gjør til alle andre

[L@dy]

Jeg ville nok gratulert med det nyfødte barnet. Er forsåvidt enig med Coffee Jolene om at å få et sykt barn er annerledes enn å få et friskt barn. Nå har ikke jeg barn selv, men dersom jeg hadde fått et barn med Down Syndrom så ville jeg nok ha følt en slags sorg faktisk. Ikke fordi at de ikke er like mye verd, og like søte som andre barn. Men rett og slett fordi mulighetene for mitt barn hadde vært redusert.

[Gjest Embla s]

Denne syns jeg er veldig fin og beskriver tanker rundt det å få ett funskjonshemmet barn.

Og jeg hadde gratulert og gitt gave/blomster som jeg gjør til alle andre

Ja, den er fin!

Husker jeg leste en artikkel om dette i Magasinet for en stund siden. Foreldrene kunne fortelle historier om at folk ikke tittet på babyen engang og nærmest latet som om babyen ikke eksisterte.

Jeg syns man bør gjøre som man ellers ville gjort, og absolutt holdt/dullet like mye med denne babyen som med andre!

[Flo*]

En tidligere nabo har akkurat fått et barn med Down Syndrom. Hva sier man?

Hva med :

Det er bare ett vakkert barn i verden, og hver eneste mor har det.

Engelsk ordtak

[Gjest Madam Felle]

Hva med :

Det er bare ett vakkert barn i verden, og hver eneste mor har det.

Engelsk ordtak

Veldig fint sagt.

[Minette]

Har vært i lignende situasjon selv. Men første gangen jeg pratet med mor etter fødselen visste de ikke at barnet hadde Downs. Så naturlig nok, var det bare "vanlige"gratulasjoner og glede da. Senere når hun fortalte det, lot jeg henne bare prate og prate. Denne mamman er så utrolig god, snill og intelligent. Og som hun sier: det er ikke dette de hadde forventet, men det blir like fint - bare på en annen måte..

Syns det er viktig at man oppfører seg akkurat som før, ikke oppføre seg på foreldrenes vegne som om dette er verdens undergang - etter min erfaring er dette ikke ålreit å høre for mor og far. Viss man er usikker på hva man skal si, hvorfor ikke bare si det da? foreldrene går jo ofte også igjennom en slik periode i begynnelsen hvor de ikke vet hva de skal si.

Selvølgelig skal man vise akkurat like stor interesse for dette barnet! dette barnet kan jo og få bleieutslett, ammeproblemer etc. og for alle som har barn vet dere jo at dette er mye av det som opptar oss den første tiden.

Gleder meg masse til jeg får treffe veninnen min og det unike barnet hennes:)

Har du fått pratet med veninnen din Valmue? går det bra med dem?

[*Shira*]

Mange fine innlegg :-)

Jeg ville ha gratulert dem med den nyfødte, og gitt gave som vanlig. Måtte selvfølgelig se an situasjonen, mtp hvor stor funskjonshemming barnet hadde. Alle foreldre får vel et sjokk når de får et handikappet barn. Jeg tror jeg hadde følt meg litt frem, og sett an hvordan foreldrene hadde det. Dersom de var triste ville eg ha forsøkt å oppmuntre og støtte.

Jeg kjenner to barn med downs og de er bare de mest vidunderlige barna en kunne tenke seg.

[Anki1971]

Jeg ville nok spart de overstømmende gratulasjonene ja. Å føde ett barn med Downs er bare tragisk for familien det gjelder og de har en tøff tid foran seg.

Og ellers har du det greit? Tror du virkelig ikke at foreldrene er lykkelige over datteren sin? Klart de har mange utfordringer foran seg, men også sinnssykt mange gleder.

Til svaret på hovedinnlegget vil jeg si: Selvfølgelig bør dere gratulere!