Dagens barndom!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg lurte på hva dere synes om dagens barndom, og hvordan det er forskjellig fra dere før hadde det? På godt eller vondt?

Og jeg lurer på hvilken serie/film/program som dere hadde størst tilknyttning til, og hvorfor?

Takk for svar, hilsen en som savner gamledager litt :/

Anonym poster: 3dfe7aeab3c5f4b604969e9613339505

[Gjest avocadoen]

Savner Pompel & pilt! Synes det var kjempeartig! Gordon var skummel da :gjeiper:

[yes2yes]

For å ta siste spørsmål først, så er svaret Digimon. Den skjønneste, mest lærerike, humørfylte og lidenskapelige serien som noen gang har eksistert for barn. Fy som jeg elsker den. Å se den serien på nytt er som å gjenleve min komplette barndom igjen, og ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for å ha vokst opp i en tid hvor slike serier var dominerende på fjernsynsskjermen. Fortsatt kan jeg navnene på figurene fra den serien, og jeg (som ikke kan det grann japansk) kan fortsatt synge alle sangene ordrett, og det mer enn 12 år senere. Jeg sto opp grytidlig før skolestart for å se den på morgenen, og jeg tok den opp på VHS for å kunne se den igjen når jeg kom hjem fra skolen. Skolepausen var sannelig gledelig når alt vi snakket om var Digimon, og alt vi gledet oss til når vi kom hjem var Digimon!

Barn har godt av å finne ut hvordan vår verden er og hvordan vår oppførsel bør være så tidlig som mulig, men jeg mener de har behov for å få det framlagt på et sett som ikke tar kverken på dem av skrekk, alvor eller kjedsommelighet. Nettopp derfor elsker jeg de serier jeg så på som barn, og det gjør nok mange andre og, ettersom disse seriene viste oss alle mulige emosjoner og ga oss uendelig skjult lærdom, samtidig som de trigget vår lyst til å se mer. Til eksempel var jeg tårevåt og fikk evig lærdom når jeg så hvordan de eldre i Digimon tok vare på sine yngre søsken og sine venner(mennesker som monstre), og det gjør meg nitrist at dagens barn får framlagt ansvar for de yngre og sine venner i gjennom serier som ’16 an pregnant’ eller ‘Paris Hiltons new BFF’. Hvor henholdsvis unger fortviler om at de selv snart får barn, og serier hvor en kvinnelig kjendis vraker fremmede mennesker som om de skulle vært skapt av plast.

Når jeg var liten sang vi sanger fra favorittseriene og fantaserte frem vår egen handling, mens jeg nå nylig så unger i barnehager synge refrenger av Nicki Minaj om å bli penetrert i baksete av en bil. Eller når jeg ser unger sprekke i butikken om at de ikke får ny touch-telefon, mens jeg og mine venner nøyde oss med å ligge på magen og leke med Barbie eller Dragonball-actionfigurer og drikke lemonade. Eller når jeg ser unger syte over at de ikke får lastet ned det nyeste Sims-spillet fra iTunes og ned på iPaden, mens jeg og mine likesinnede holdt på å sprekke av glede og var i vår egen verden når spilte Mario, Pokemon, Rayman, DonkeyKong, Kirby, FinalFantasy, MegaMan eller Zelda på Gameboy(colour)ene som vi hadde snoket ut fra storebrors rom. De som fikk sin helt egne Gameboy anså jeg som verdens heldigste, og jeg døde av sjalusi når mine venner fanget en Pokemon jeg ville ha!

Og jeg savner den tiden hvor gutter og jenter løp fra hverandre på skolen på grunn av frykt for jente- og guttelus, mens man samtidig var verdens beste venner når man besøkte hverandre etter skole og middag. Jeg savner og hvordan vi jenter i andre hadde en felles og hemmelig agenda om å én dag ta jenteparfyme på guttene, og hvordan guttene på sin side synes det vår fryktelig gøy å vise fram sin tøffhet ved å ta salto eller klatre i trær. Nå nylig hørte jeg om jenter i andre som krangler om å være kjæreste med samme gutt, mens gutten på sin side viser sin ‘tøffhet’ ved å fortelle om alle jentene han er kjæreste med og at pappa skal kjøpe ny laptop til han. På min tid så de fleste gleden i å ta med klementin og Kvikk-Lunsj ut til skituren på fjellet, eller ta tur i skogen for å plukke sopp og bær, mens de nåværende små ungene i min familie lager høl i huet på foreldrene om ferien absolutt ikke er til syden eller det er treg nettilkobling i området. Å tenke på å dra til et sted uten teknologiske duppedingser i det hele tatt, er nesten et sosialt selvmord for foreldrene.

Dagens situasjon for unger hva gjelder sosiale medier, respekt for voksne, friluftsliv, seksualisering, og kleskoder skal jeg ikke gå inn på en gang, men jeg tror det er ganske tydelig hvor jeg står. Jeg kunne fortsatt i det uendelige om mitt forakt for den fronten, men kort sagt kan jeg egentlig ikke annet enn å være enig med deg TS og å synes synd på den verden mange barn vokser opp i nå, og jeg kan heller ikke annet enn å takke for at min barndom faktisk var en barndom og ikke en minivoksendom. Alle er forskjellige og vi tar nok lærdom på ulike sett, men enkelte ting vil jeg foralltid forbeholde enten voksen eller barnelivet. Og hvis jeg får et barn en gang, skal jeg først som sist introdusere ungen for Portveien 2, Colargol, Scooby Doo, What a cartoon!, Digimon eller hva annet det måtte være som ga fornuft, glede og lærdom til et ungt sinn! Slike saker dør nemlig aldri for min del, og jeg innså det enda bedre mens dette (altfor lange, beklager for det) innlegget ble skrevet.

Det finnes selvsagt de som verken har mat eller familie og som lever en bokstavelig talt uutholdelig barndom både før og nå, men jeg går ut i fra at tråden ikke handler om slike ekstreme tilfeller, men heller mer overfladiske ting som vi mener har overutviklet seg i feil retning nå til dags.

[AnonymBruker]

hufff, fikk tårer av yes2yes innlegg :') Jeg er også STOLT over at jeg ble født i en annen tid enn nå!

Og min favoritt serie var faktisk portveien 2 og fraglene!

Anonym poster: 8bac1bfc025025dfe2dbd7caf33d1dc2

[AnonymBruker]

Dagens situasjon for unger hva gjelder sosiale medier, respekt for voksne, friluftsliv, seksualisering, og kleskoder skal jeg ikke gå inn på en gang, men jeg tror det er ganske tydelig hvor jeg står. Jeg kunne fortsatt i det uendelige om mitt forakt for den fronten, men kort sagt kan jeg egentlig ikke annet enn å være enig med deg TS og å synes synd på den verden mange barn vokser opp i nå, og jeg kan heller ikke annet enn å takke for at min barndom faktisk var en barndom og ikke en minivoksendom. Alle er forskjellige og vi tar nok lærdom på ulike sett, men enkelte ting vil jeg foralltid forbeholde enten voksen eller barnelivet. Og hvis jeg får et barn en gang, skal jeg først som sist introdusere ungen for Portveien 2, Colargol, Scooby Doo, What a cartoon!, Digimon eller hva annet det måtte være som ga fornuft, glede og lærdom til et ungt sinn! Slike saker dør nemlig aldri for min del, og jeg innså det enda bedre mens dette (altfor lange, beklager for det) innlegget ble skrevet.

Det finnes selvsagt de som verken har mat eller familie og som lever en bokstavelig talt uutholdelig barndom både før og nå, men jeg går ut i fra at tråden ikke handler om slike ekstreme tilfeller, men heller mer overfladiske ting som vi mener har overutviklet seg i feil retning nå til dags.

Og aller mest :klappe: . My feelings exactly! Jeg ELSKET også barndommen min, og favoritt serien var Zelda og Digimon.

Anonym poster: 7bc0059df5613163f57ff2d9d6be1a53

[cheezewizz]

Og deres foreldre syntes synd på dere som kastet bort oppveksten på dataspill og tv serier når de selv vokste opp med å leke i skogen og bruke fantasien. Sånn går det nedover generasjonene. Generasjonen før tror alltid at man hadde en bedre oppvekst enn generasjonen etter.

[Gjest Purple Haze]

Det jeg synes var bedre da jeg var barn, og da mine barn var små, var at barn var mye mer ute og lekte! I dag blir barns hverdag organisert fra de står opp til de legger seg. Det er en uheldig utvikling.

Tv-serie/film jeg hadde et spesielt forhold til må bli bjørnen Colargol og Lassie, og av filmer må jeg nevne Sound of Music, som var den første filmen jeg så på kino. Grease var vel den filmen som gjorde størst inntrykk på meg da jeg så den som 11-åring

[yes2yes]

Og deres foreldre syntes synd på dere som kastet bort oppveksten på dataspill og tv serier når de selv vokste opp med å leke i skogen og bruke fantasien. Sånn går det nedover generasjonene. Generasjonen før tror alltid at man hadde en bedre oppvekst enn generasjonen etter.

Det er nok vitterlig sant i de aller fleste tilfeller, men det var nok ikke det i mitt eget så vidt jeg vet. Mine foreldre og de andre i deres generasjon i det nordlige området levde etter nokså harde vilkår i en tung tid, og tross at de alltids forteller om gleden de følte i fellesskapet og utnyttingen av naturen, har de alltid forsikret oss om at vi var heldige som vokste opp under nye forhold. Vi fikk den lærdom og moral de synes var viktige for å tilpasse oss verden samtidig som vi behold de grunnleggende verdier de selv verdsatte, men uten alle de altfor tunge hendelsene de gikk i gjennom. Det jeg ser i dag er ikke forenkling av hverdagen eller forandring i premisser, men en relativt kjapp omvelding til noe nytt og 'moderne' som skiller seg fra noe jeg noengang har hørt om på de fleste sett.

Uansett, så sant alle vokser opp sunne og respektable er det ikke mye å gjøre med at naturen og samfunnet går sin gang, men det er alltids leit når man ser enkelte ting man selv verdsatte så meget gå i grus til fordel for noe annet man selv ikke er begeistret for.

[Gjest Filleproletiet]

Artig. Jeg er født tidlig på 80-tallet og husker veldig godt at jeg elsket brødrene dahl. Jeg elsket indiana jones, mcguyver og fra da jeg var 10 cirka ble jeg fan av Seinfeld.

Da jeg var barn (5-13) så lekte vi mye. Vi lekte musketerer hvor vi fant bra sverd (pinner) og fektet med hverandre. Vi lekte avansert gjemsel rundt husene vi bodde og i skogen rundt. Vi gikk på oppdagelsesferd i gamle spøkelseshus i skogen, fant ruiner, gravde på steder vi synes var spennende, laget demninger i bekker, og satt med pinne og snor og fiska mort og abbor i skogstjernet. Vi syklet rundt og hadde ingen andre bekymringer i livet enn hvor mange timer vi var bevilget av foreldrene våre å være sammen. Jeg husker 3 timer var helt katastrofer. 4-5 timer var greit. 6-7 timer var helt konge. Da kunne vi sitte og spille commandore 64 til foreldrene til en av oss synes det var nok. Da synes som regel vi det var nok også, og vi fant på sprell ute. Epleslang, fotball, bygde hytter i trærne, laget rutsjebane osv. Det endte jo noen ganger med brukne armer og bein, men jeg ville ikke byttet det med noenting i verden. Om vinteren fant vi kule steder å ake, gikk på skøyter og kastet snøball på biler.

Forskjellen på oss og barn i dag, tror jeg for det første er at vi fikk lov til å være barn helt til vi ble ungdommer. I dag virker de fleste 10-åringer mer voksne enn jeg er I DAG! Det virker som om de sitter mer med nesa i duppedingser enn de er ute og er kreative og leker. Men ærlig talt vet jeg ikke hvordan barn i dag leker. Ikke har jeg barn, og ikke spionerer jeg spesielt mye på barn heller.

[skreppamedleppa]

”Våre dagers unge elsker luksus. De har dårlige manerer, forakter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater i stedet for å arbeide. De reiser seg ikke lenger opp når eldre kommer inn i et værelse. De motsier sine foreldre, skryter i selskaper, sluker desserten ved spisebordet, legger bena overkors og tyranniserer lærerne.”

Sokrates

Det er nok lett å romantisere sin egen søte barndomstid, selv jeg gjør det. Men at alt var så mye bedre før og at alt er så fælt nå tror jeg er blitt sagt i alle århundre og vil bli sagt lenge etter vår tid.

Det er mange tv programmer som tar meg tilbake til en svunnen tid, som Narnia serien som ikke akkurat var noen Hollywood laget effekt film, men gjorde sin nytte hver jul og påske på NRK, og fikk min fantasi i gang hver gang jeg så den serien.

Ninja Turtles, portveien 2 er og gode tv programmer jeg husker godt, også Frida med hjerte i hånden, Borgen skole, og Midt i smørøyet ble godt mottatt i heimen etter hvert.

Det er mye jeg setter pris på med min egen barndom, jeg var støtt og stadig ute uten knebeskyttere og konstant overvåking fra mine foreldre. Ved siden av barndomshjemmet mitt rant det en elv hvor vi fanget ål, og konkurransen om å fange flest før vi slapp de ut igjen var en stor fritidsaktivitet. Jeg måtte ikke bli underholt, det var ikke snakk om å være på nette eller spille 100 vis av spill eller alltid sitte passiv rundt tv skjermen. Nei jeg måtte selv underholde meg, bruke kreativiteten, lage trehytter, cempe med telt i hagen og late som at vi var en helt annen plass. Pakke nistepakken og saftflasken og spise niste ute på trappen rett utenfor dørstokken. Barne tv varte tross alt bare en halv time på en kanal og ikke hele døgnet på 10 kanaler.

Jeg begynte først å bry meg om mote når jeg kom på ungdomsskolen. Sminke var også ukjent frem til 8 klasse. Det evige presset om å ”passe inn”, begynte også på denne tiden.

Riktig nok vokste jeg opp på landet og jeg tror nok det er en annen kultur i by og i bygd både da jeg vokste opp og nå, men jeg hadde min barndomstid og jeg lekte mye det var aldri en haste opprasjon med å bli voksen som jeg opplever at det er i dag kanskje.

Jeg leste i en avis for en stund tilbake at barn i barnehagen ble mobbet om de gjekk i annet enn merkeklær, (fant ikke link direkte til avisen, men her er noe alla det samme)

http://www.barnehage...ar-barnehagene/.

Da jeg gjekk i barnehagen var Gucci og anna pjatt det siste vi tenkte på. Vi var barn, vi lekte og vi fikk grønske på klærene, that`s it.

Jeg er også glad for min barndomstid som var før internett fikk sin virkelig store gjennombrudd. Jeg er glad for alt vi fant på, for at jeg måtte underholde meg selv uten å sitte passiv å forvente at underholdningen skulle bli sluppet i fanget mitt, jeg er glad for trehytter, ål i bekken, for sykkelturer, for at jeg måtte selv utforske fantasien, for en tid uten mobil sydd fast til hoften. Alle teknologiske duppeditter som er kommet er kommet for enten å spare tid, som jeg egentlig ikke forstår siden det virkes som dess flerre duppeditter dess mindre tid. Det var jo ingen som snakket om tidsklemma før, eller for å gjøre oss latere.

Samtidig er jeg også glad for den tiden vi lever i nå, om ikke noe annet enn at vi er blitt mindre strikks og rett i ryggen på fordommer og individuelle valg. Mye er blitt enklere og mye er blitt vanskeligere og jeg tror mennesker skrev brev til hverandre for 200 år siden og mente det samme og om kloden står om 200 år så sier de vel de samme da også.

[kaprifolen]

Kjenner jeg blir nysgjerrig på alderen til Yes2Yes.

Jeg er 26, og husker jeg syntes synd på de ungene som vokste opp med Pokemon, Digimon og de andre "epilepsifremkallende drittseriene"....

Følte meg brått gammel....

[Gjest Filleproletiet]

Kjenner jeg blir nysgjerrig på alderen til Yes2Yes.

Jeg er 26, og husker jeg syntes synd på de ungene som vokste opp med Pokemon, Digimon og de andre "epilepsifremkallende drittseriene"....

Følte meg brått gammel....

Jeg er så gammel (30) at jeg så på Kalle klovn jeg.. Anyone?

[Gjest GetOverIt]

Kjenner jeg blir nysgjerrig på alderen til Yes2Yes.

Jeg er 26, og husker jeg syntes synd på de ungene som vokste opp med Pokemon, Digimon og de andre "epilepsifremkallende drittseriene"....

Følte meg brått gammel....

Da er vi to hehe

[Gjest Badebuksa]

Jeg ser at barn idag i mye større grad enn det vi gjorde, spiller sånne spill. Sånn nintendo og "DS" og på mobiler osv.

Jeg likte MacGyver jeg!!

[Gjest Badebuksa]

Kjenner jeg blir nysgjerrig på alderen til Yes2Yes.

Jeg er 26, og husker jeg syntes synd på de ungene som vokste opp med Pokemon, Digimon og de andre "epilepsifremkallende drittseriene"....

Følte meg brått gammel....

Hææ, pokemon var jo dritkult da! Digimon derimot..

[kaprifolen]

Jeg er så gammel (30) at jeg så på Kalle klovn jeg.. Anyone?

Jeg var faktisk til og med på torget og så Kalle LIVE, for tenk!!!

Kalle Klovn, kalle klovn, han er datta-datta-dada, han er rett og slett utrolig, han er KALLE KLOVN (kaaalle klovn), ja han er KALLE KLOVN (kaaalle klovn)...

Ellers var det Midt i smørøyet, med serien etterpå. Mysteriet med det levende lik, Ebba og Didrik, Asylet, Frida med hjertet i hånden osv.

Og var det Fraglene, Trond Viggo, Portveien, Huset med det rare i, og så tenkte jeg akkurat på et program som var helt "DET må jeg skrive i den tråden", men har glemt det igjen...

Men, må ikke glemme alle de nordiske samarbeidene, som f.eks Skurt, og Myggan!

Endret 11. september 2012 av kaprifolen

[Gjest Badebuksa]

Kalle klovn ble sendt på 90-tallet også daaa.. så unge folk har sett det og

[Gjest Filleproletiet]

Jeg var faktisk til og med på torget og så Kalle LIVE, for tenk!!!

Kalle Klovn, kalle klovn, han er datta-datta-dada, han er rett og slett utrolig, han er KALLE KLOVN (kaaalle klovn), ja han er KALLE KLOVN (kaaalle klovn)...

Ellers var det Midt i smørøyet, med serien etterpå. Mysteriet med det levende lik, Ebba og Didrik, Asylet, Frida med hjertet i hånden osv.

Og var det Fraglene, Trond Viggo, Portveien, Huset med det rare i, og så tenkte jeg akkurat på et program som var helt "DET må jeg skrive i den tråden", men har glemt det igjen...

Men, må ikke glemme alle de nordiske samarbeidene, som f.eks Skurt, og Myggan!

Åh! Levende lik var fantastisk. Så var det også noen av disse tjekkiske tegneseriene som var episke. Var noen dyr som skulle ut på en ferd..det er alt jeg husker. Det trigget virkelig fantasien.

[kaprifolen]

Kalle klovn ble sendt på 90-tallet også daaa.. så unge folk har sett det og

Da er jeg ung, for det var vel rundt 90 jeg så det!

[Gjest Badebuksa]

Da er jeg ung, for det var vel rundt 90 jeg så det!

Selvfølgelig er du ung!