Dagens barndom!

[pinar]

Mummitrollet var min favoritt serie. Løven, heksa og klesskapet var blandt mine favoritt bøker. Jeg var og glad i Roal Dahl bøkene. Jeg så ikke så mye på tv, hadde ikke data og internett så jeg leste mye bøker.

[Maestro]

Jeg er 20 dette året, å er i Pokemon, Digimon, N64, SuperMario, alle de gøyale programmene på Cartoon Network, Foxkids. Og Lillys blomsterbutikk, mummitrollet, Noahs øy, flukten fra dyreskogen, å alle de Disneyfilmene som; Bambie, beauty and the beast, tornerose, pinocchio, snehvit, den lille havfruen, løvenes konge, balto

Jeg hadde ikke så mange venner som barn, hadde SFOvenner som jeg lekte med da. Lekte mor, far og barn, skoleklasse, og mange andre type "skuespill" Krangla om hvem som skulle være hvem

Og få 50 kr for og kjøpe noe godt i butikken i helgene, å gå den hele veien ned helt selv var kjempestort! For og ikke nevne kjøp av Pokemonkortene, Dracoheads og Poggs.

Ser jeg små barn, 8-9 år gamle, kommer utav Rimen med en stoor pose med 2-3 godteriting oppi, å øyene lyser opp, å de ser så fornøyde ut, så tenker jeg tilbake på min barndom.

Hos oss, så ble tangatruser, press på klær ganske stort allerede i 7 klasse. Og lese Wendy, Witch, Pennyklubben and so on ble ut i 6 klasse, å jeg var en av få i klassen som var barn så lenge jeg klarte. Helt til jeg faktisk var 13-14 før jeg sminket meg, å ble en tenåring(emotenåringklisje, men likevel)

Endret 11. september 2012 av Maestro

[kaprifolen]

Åh! Levende lik var fantastisk. Så var det også noen av disse tjekkiske tegneseriene som var episke. Var noen dyr som skulle ut på en ferd..det er alt jeg husker. Det trigget virkelig fantasien.

Jeg husker en hvor de dyttet et hus opp på et spisst fjell eller noe...?

Og han muldvarpen vAr vel også tsjekkisk?

Og jeg likte den om gutten og jenta som bodde hos bestefaren sin? Og det var en køyeseng hvor man hoppet rett ned i buksene? Morgenstund har gull i munn, dukker også opp i hodet.. Noen som vet?

Plipp, plopp og plomma gikk vel også da?

Borgen skole var også populært!

[Gjest Filleproletiet]

Jeg husker en hvor de dyttet et hus opp på et spisst fjell eller noe...?

Og han muldvarpen vAr vel også tsjekkisk?

Og jeg likte den om gutten og jenta som bodde hos bestefaren sin? Og det var en køyeseng hvor man hoppet rett ned i buksene? Morgenstund har gull i munn, dukker også opp i hodet.. Noen som vet?

Plipp, plopp og plomma gikk vel også da?

Borgen skole var også populært!

Nja..jeg husker ikke helt. Borgen skole ja..blikkboks, seinere midt i smørøyet. Hehe. Det var knall, men også litt skummelt husker jeg. Det var liksom så ekte..er det dette som venter meg når jeg begynner på ungdomsskolen?

[kaprifolen]

Se hva jeg fant!

http://www.barnetvmimring.com/serier_bilder.html

[Gjest Xstrella]

Det er vi foreldre som kan påvirke ungene til å ikke bli så materialistiske på klær, sko, telefoner, data og spill. Sier vi nei, de får jobbe for det selv så gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.

Jeg ser det starter allerede i barnehagen, foreldre som kjøper dritdyre klær til podene sine som knapt kan gå. Reimadress til 1500 kr som ungen kan bruke maks 2 mnd???? Vi foreldre må slutte å bli påvirket av reklame, ungene kopierer oss voksne. Higer vi etter større hus, større biler, ferier og alt som kan kjøpes så tar de unge etter.

Barndommen min var magisk med Jul i skomagergata, Fragglene, Gullars, Portveien 2 osv. Savner slike programmer for barna i dag, så vi ser dem på DVD eller youtube, ligger litt der.

[Miah]

Jeg husker jeg fikk pes fra folk i klassen da jeg ikke brukte BH i 8. klasse. Var fint lite utviklet, så forstod ikke hvorfor. Da det var sånn på den tiden, synes jeg det er vanskelig å tenke på hvordan det er i dag. En verden hvor man legger ut bilder av seg på Facebook, drevet av "likes." Det finnes jo sider i dag som heter noe slikt som "Norges hotteste/peneste 2000er"... yes... 12 år. Da jeg var 12 bygget jeg fortsatt hytter. Det nærmeste jeg kom "skjønnhet", var noen mislykkede blonde striper. Jeg gikk uten sminke, og sparket fotball med de andre i bygden. Jeg gikk tur med kaninene mine, og tegnet Diddl i friminuttene på skolen... med alle andre, så klart. Da var det kult å tegne den fineste Diddlen.

Jeg ser det allerede nå, på min fire år gamle nevø. Foreldrene kjøper Moods of Norway, Converse og Frank Paul klær til han. De sitter mye inne, de tar han ikke med ut så mye for å leke. Mens jeg, tanten, er hun som sitter med han i et lite, rosa lekehus, og ser på at gutten gjør store øyne når jeg forteller at solen også egentlig er en stjerne.

Tror også det var mer akseptabelt at unger trynte da jeg var liten. Skrubbsår, brukkede armer... satt foten fast i sykkelen, klatret høyt opp og datt langt ned. Joda, hjelm måtte vi ha, men vi fikk ikke forbud fra å bygge hytter i skogen uansett om vi fikk en spiker halveis trøkket inn i foten. Langt fra. Men vondt, jadda, det gjorde det. Og sånn lærte man å se hvor man trår...

Endret 11. september 2012 av Miah

[Gjest boblebrus]

Når jeg ser på barne-tv i dag føler jeg at alt virker så stressende. Det skal være action, tut og kjør hele veien. Jeg fant et gammelt klipp fra Portveien 2 på youtube en gang, der Eli synger om fargene i regnbuen. Så rolig, pedagogisk og trygt. Til sammenligning (da tenker jeg både på programmene og hvordan programlederne i barne-tv oppfører seg) er det i dag et mye høyere tempo, og jeg ser for meg at endel unger kan bli ganske gira rett før leggetid. Det virker også som foreldre i dag er livredde for at ungene skal kjede seg, så det er opplegg fra morgen til kveld. (Jeg refererer til pappan til Albert Åberg: " Det er bra å kjede seg iblant, ellers så vil det aldri bli gøy"). Jeg tror det er sunt å la barna finne på ting selv av og til, uten for mye innblanding fra voksne.

Når jeg var liten ble jeg kasta ut av mamma når jeg hadde vært for lenge inne. På med klærne, UT OG LEK! Ingen nåde der i gården Særlig gjaldt dette når mamma skulle ha storrengjøring. Da måtte man finne på noe, ringe på og spørre om venninner var hjemme, ta med noen dukker ut i hagen og leke med dem, sykle en tur, eller om vinteren: base i snøhaugen, lage snøengler eller lage hule av haugen fedrene i nabolaget hadde stablet sammen under snømåkinga.

Det jeg også synes er en merkbar forandring, er alle småttisene som har dyre mobiltelefoner. Iphone og slike ting, som de får i 5-6-årsalderen. I heimen klarte jeg å forhandle meg til en regel om at jeg skulle få min første mobil når jeg ble 13 år. Da fikk jeg en klumpete bosch 509. Den var grønn og blå, og jeg var dritstolt! Vi fikk vel også internett når jeg var rundt 12-13, og det var bare pappa som hadde passordet. Dessuten var det kun lov å bruke det etter kl. 17, for da var det billigst. Forøvrig nådde familiens datahistorie en milepæl da pappa fikk PC av jobben - med 8 GB harddisk! Nå ser jeg bilder på Facebook etc, der 1-2-åringer kludrer på iPaden til foreldrene. Har også hørt om barn som får iPad, f.eks. den gamle versjonen når pappa kjøper ny. Det er kanskje sånn det har blitt nå, men for meg virker dette veldig rart. Skal man gi en iPad til en 8-åring? Skal ikke en 8-åring finne på andre ting? (da jeg regner med at familien sikkert har pc og andre skjermer barnet bruker mer enn nok tid på fra før).

Men på en annen side, dette med pc, nett og slike ting var jo veldig nytt for mine foreldre da jeg var liten også. Det sier de jo selv, det er fremdeles mye teknologi som for dem fremdeles er nytt og litt skremmende (de er i 50-årene). Og jeg, som halvveis har vokst opp med PC, tar ny teknologi mye lettere enn det foreldrene mine gjør. Jeg har riktignok en interesse for det, men kanskje det også kan være lurt å la barna i dag pludre litt med teknologien innimellom, siden de tross alt vokser opp i et samfunn omgitt av det. Men jeg synes ikke det skal gå på bekostning av fri fantasi, lek og moro utendørs, eller f.eks. hyggelige og rolige lesestunder der barn og foreldre kan sette seg ned med en bok sammen.

Til slutt, en liten tanke jeg har om det som ble nevnt over her om "skjønnhetshysteriet". Da jeg var 12 lekte jeg fremdels med barbie (etterhvert noe i smug forståss). Noen av jentene i klassen begynte med mascara, selv skjønte jeg ikke helt greia. Men jeg følte meg fremdeles som et barn, og noe av det siste jeg ville var å bli voksen. I årets 17-mai tog så jeg noen jenter i barnetoget, tror det var 6.klassinger.. de gikk i miniskjørt og høye hæler, og hadde i det hele tatt en meget voksen stil. Det synes jeg blir trist, dette jaget med å bli voksen så fort.. Det er noe jeg synes har forandret seg, det er en sexfiksering og jag etter å være så himla "deilig" og "hot" fra ganske ung alder.

Uff. Dette ble AALTFOR langt. Men jeg har tenkt litt på dette, så ville bare dele noen tanker

[Gjest Awzm me]

Pokemon, Digimon, Nintendo 64-spill, Sesam Stasjon, Mummitrollet, Branmann Sam, Postmann Pat.

Husker pappa jobbet på et stort lager med leker, og det var himmelen å komme inn dit, og kunne bare se på alt sammen.

At venner måtte ringe til hustelefonen, eller faktisk komme til døren når de ville finne på noe. At det var så stort å kunne dra å møte bestemor og bestefar. At mamma valgte klærne mine hver dag, masse, masse koselige og morsomme minner.

Har en lillesøster på 11 år, og hun bruker sminke, og gjort det i et år, venninnen hennes farger håret. De har hver sin DS, iPod, iPad, blir fort sure, ser på støyete programmer på tvn, Disney Channel er fylt med dårlig dubbede Hannah Montanaepisoder og masse annet. Blir faktisk glad når jeg ser at "Bompibjørnene" fortsatt går der(ikke at jeg ser så veldig mye på DC).Det som irriterer meg mest er det med at de må sminke seg når de er 11 år. Hva er det de trenger å sminke på ?? Har de uren hud etc, så kan jeg forstå det, men de fleste av vennene til søsteren min trenger jo ikke det nå, og jeg sier det til de at de kommer til å trenge det mer om noen år, men det gidder de jo ikke å høre på ... Savner den tiden da søsteren min fortsatt var et barn. Tror jeg er mer barnslig enn hva de er

[cheezewizz]

Til alle dere med nostalgi, her har dere en låt:

Endret 12. september 2012 av cheezewizz

[Gjest Candy Pie]

Jeg likte blandt annet Pokemon, Digimon, jungelpatruljen, virgenie & Sofie, HAMTARO, MUMMI ( mummi liker jeg enda!)

Carebears, Spøkelset Kasper, Frimenut og Lizzie Mcguire av tvprogrammer.

Jeg savner at jeg lekte med figurer. Pokemon, digimon, dyr og petshop.

Lekte boksengård og hadde ikke det "presset" Skulle gjort mye for et nytt liv her på jorda

[Gjest Nenya82]

Jeg er egentlig vokst opp med data- og tvspill selv om jeg er født tidlig på 80-tallet.Husker at hvis broren min var grei så fikk jeg låne Commodore 64 og senere Amigaen hans.Senere fikk jeg Supernintendo,også spilte vi Gameboy.Etterhvert ble det PC,også har det fortsatt etter at jeg ble voksen.

Mener det er å bra å spille jeg.I mange spill får man jo utfordret hjernen litt også

Men jeg var mye ute også.Helt fra jeg var veldig liten så fikk jeg være ute alene så lenge jeg holdt meg i nabolaget eller foreldrene mine visste hvor jeg var.Ellers så var det ikke spesielt hysterisk hvis man falt og slo seg eller noe som jeg har inntrykk av at det er mer av i dag.

Tror faktisk barn har godt av å slå seg litt.Lære at det ikke er farlig å falle og slå seg litt.

Jeg husker også at vi ble kastet ut hvis vi hadde sittet inne for lenge.Hvis vi ikke ville så måtte vi,og da måtte man finne på ting selv.

Ellers husker jeg at jeg så på Fragglene,Gullars(husker jeg syns det var så rart at noen kunne på i en søppelbøtte ), Tøydokke Anna med den skumle katten(ha ha),Andungen kvakk kvakk,Portveien 2,Labbetuss,Streken,Ducktales,Pusur,Brannmann sam,Postmann pat,Redda joppe(den syns jeg også var skummel ,Den vesle bjørnen og den vesle tigeren og det var egentlig det jeg kom på nå.

Fant en fin blogg for oss som vil mimre: http://miestidsmaskin.blogspot.no/

Jeg tror nok man alltid vil romantisere sin egen barndom,men det er jo også endel ting,som andre nevner,som har utviklet seg i feil retning.Syns det for eksempel er synd at barn i dag virker som de skal bli så voksne alt for fort,og jeg syns man kan la barn få lov til å være barn.Voksen det blir man fort nok uansett.

Endret 12. september 2012 av Nenya82

[yes2yes]

Kjenner jeg blir nysgjerrig på alderen til Yes2Yes.

Jeg er 26, og husker jeg syntes synd på de ungene som vokste opp med Pokemon, Digimon og de andre "epilepsifremkallende drittseriene"....

Følte meg brått gammel....

Nei da, du er slettes ikke gammel.

Jeg selv 'vokste opp' med Digimon og slikt i den forstand at hele min barneskolealder dreide seg om det, men skal vi gå enda lenger tilbake til mitt barnehagestadie, så var det full kjør med Portveien 2, Klovnen Kalle, Angela, To hus-tett i tett, Asylet, Darkwing Duck, Carebears, Fraglene og så videre. Veldig artige de og, men Digimon har et spesielt plass i mitt hjerte.

[Dragonfly84]

Det jeg likte best var Bjørnes magasin på svensk tv, Portveien 2, Brødrene Dal (selv om det var fryktelig skummelt den gangen!), Midt i smørøyet, are you afraid of the daaark, og litt senere var det Helene og gutta Og når det gjaldt datagreier var det commodore 64 og datadyr, det var kult det! Elsket commodore 64, det var den gangen maaaange spill handlet om andre ting enn dreping.

Siden alle har nevnt så mye negativt og jeg ikke kan legge til noe som ikke alt er sagt vil jeg si noe positivt om de unge i dag. Det at de lærer seg så mye om teknologi gjør at de kan ting de kommer til å trenge senere i livet, bl.a. i arbeidslivet, og de lærer det de trenger kjapt. Jeg sitter og klundrer med photoshop, men enhver 13-åring f.eks. på hest.no har nok mye bedre peil enn meg på photoshop og denslags. Vi får en generasjon som vokser opp med photoshop, webdesign og til dels programmering, der slike ting faller naturlig for dem. Det blir mer og mer nødvendig med datakunnskaper i alle mulige slags jobber nå, for alt og alle skal på nett. Og dagens 18-åringer er mye bedre kvalifisert enn de fleste 30-åringer, for de har vokst opp på nett og lært seg masse, mens vi som er litt eldre ble overbegeistret da vi eeendelig fikk internett, som var ca fire nettsider stort den gangen, der man blokka telefonlinja når man var på nett for å se på bilder av kjendiser, som brukte et halvt minutt på å lastes inn på siden.

Endret 12. september 2012 av Dragonfly84

[AnonymBruker]

(...)

Jeg begynte først å bry meg om mote når jeg kom på ungdomsskolen. Sminke var også ukjent frem til 8 klasse. Det evige presset om å ”passe inn”, begynte også på denne tiden.

Jeg er også glad for min barndomstid som var før internett fikk sin virkelig store gjennombrudd.

Hvilket år er du født??

Jeg er født i 82, og mye av det du skriver stemmer på meg (Tv-serier som "Frida med hjerte i hånden", Borgen skole, og det med å leke mye ute.)

Men samtidig var jeg veldig opptatt av mote og sminke, begynte meg sminke i 5-6. klasse, og jeg var ikke den eneste...

Ja, jeg er takknemlig for at jeg fikk leke mye ute i barndommen, men er del av meg er faktisk litt bitter over at jeg ble født før internett var fast innslag. Spør du meg, bare VET jeg at jeg har gått glipp av mye lærdom og effektivitet ved å måtte skrive alle lekser og eksamner for hånd på skolen. Samt mye informasjon jeg har gått glipp av ved å ikke ha internett fra barndommen av... F.eks da jeg fikk mensen som 10-åring kunne jeg ikke gå online for å få info, og da jeg kom ut av skapet som lesbisk som fjortis kunne jeg ikke finne likesinnede eller informasjon gjennom internett, internett fikk jeg først da jeg flyttet for meg selv som 19-åring... Ja, internett har endel ulemper (pornosnusk og tids-sluk), men også mange fordeler!

Anonym poster: 16fc0221e84ed5a6fe7f3c1d36073882

[Dragonfly84]

Hvilket år er du født??

Jeg er født i 82, og mye av det du skriver stemmer på meg (Tv-serier som "Frida med hjerte i hånden", Borgen skole, og det med å leke mye ute.)

Men samtidig var jeg veldig opptatt av mote og sminke, begynte meg sminke i 5-6. klasse, og jeg var ikke den eneste...

Anonym poster: 16fc0221e84ed5a6fe7f3c1d36073882

Tror det kommer veldig an på hvilken skole man gikk på... Jeg er født i -84 og på min skole var det motepress fra ca 2. klasse og sminkepress fra ca 4.-5. Jeg begynte å sminke meg og kjøpe klærne alle "måtte" ha i 11-årsalderen, og da var jeg blant de siste. Tragisk egentlig, vi var jo barn.

[skreppamedleppa]

Hvilket år er du født??

Jeg er født i 82, og mye av det du skriver stemmer på meg (Tv-serier som "Frida med hjerte i hånden", Borgen skole, og det med å leke mye ute.)

Men samtidig var jeg veldig opptatt av mote og sminke, begynte meg sminke i 5-6. klasse, og jeg var ikke den eneste...

Anonym poster: 16fc0221e84ed5a6fe7f3c1d36073882

Jeg kom til verden en kald mandag I 1984 siden du lurte!!

Jeg skrev også at jeg kommer fra en bygd og jeg tror nok kulturen er annerledes fra by og bygd, (og fra by til by og bygd til bygd og fra klasse til klasse). Jeg er som sagt veldig glad for at jeg fikk være barn helt til ungdomsskolen. At det var først i 8 klasse at jeg kom hjem til min mor og nevnte ordet ”merkeklær” første gang og ikke i 4 klasse. Det var ingen i vår klasse som brydde seg om slikt da vi gjekk i 5-6 klassen. men jeg hadde en veldig god vennine som var 1 år yngre en meg. Vi var venner i mange år, hun bodde 3 timer unna og hun var helt sminke og mote galen fra hun gjekk i 5 klasse, hun både nappet øyenbryn som en klovn og gjekk i klær som var de nyeste av det nyeste fordi det var de klærene som var in.

At jeg vokste opp med at det var greit å være seg selv uten slankepress og kaste nisten sin i søppelspannet før på ungdomsskolen og at det i min klasse på barneskolen ikke var noen som sminket seg og skulle være veslevoksen i en alder av 10 betyr ikke at alle andre som vokste opp på denne tiden hadde det slik. Selv om vi bor i det samme landet og er født omtrent på samme tid så betyr ikke det at alt er likt heller. Men min barndom var mote og sminkefri og uskyldig til 8 klassen.

[cornflake_girl]

Rart ingen har nevnt det enda; FLUKTEN FRA DYRESKOGEN!

Pluss mye annet som er nevnt her.