Gå til innhold

Steg for steg..


Lucid

Anbefalte innlegg

Grattis med leilighet :) Håper det ordner seg med kjæresten og NAV snart.... Jeg har selv en søknad liggende inne hos NAV(skal søke om støtte for medisiner pga sykdommen min), og jeg går rundt og venter på svar.... Får sikkert ikke støtte, da må jeg enten ut med 1400 pr 3. mnd eller gå rundt med sinnsyke smerter... :( Håper på støtte!

Uffda :( Kan jeg spørre hvilken sykdom du har?

Gratulerer med leilighet-tilbud! :)

Virker som det er mye styr med NAV og sånn når man har en kronisk sykdom :( Ønsker deg all lykke til!

Var ned på NAV igjen i dag, og passet nøye på å unngå å komme til samme dame som i går. Heldigvis møtte jeg å en fantastisk person som gjorde alt hun kunne for å hjelpe meg. Gav beskjed med en gang jeg gikk inn i rommet at hvis hun kom med samme argumenter som damen fra dagen før, så kom jeg til å ta i bruk mitt krav på fri rettshjelp. Hun lo og skrev ned hvilke argumenter hun ikke fikk lov til å bruke - deretter begynte jeg å forklare situasjonen, og viste frem de sidene jeg hadde skrevet ut kvelden før. Nå må jeg bare skrive et par søknader, få ordnet opp med papirer fra sykehus, og finne ut hva vi skal gjøre med kjærestens halvdel av depositum. Ringte huseier nettop og beklaget at jeg ikke kunne gi et sikkert ja, det var mye mer å tenke på/finne ut enn hva vi hadde forventet, siden det er første gang for oss. Men han lo og sa at det var vanlig, han skulle "holde av" leiligheten til mandag. Innen da har jeg forhåpentligvis greid å finne en løsning. Er litt kjedelig å stå med hovedansvaret for alt papirarbeide, men da vet jeg i det minste at det blir gjort!

Og så var jeg på CT i dag. Denne kontrastvæska kommer til å ta livet av meg i dag. Skal jo egentlig drikke en liter på to timer, men jeg brukte over en time på å manne meg opp, ognår jeg først greide å få i meg noe så kom det bare i retur. Spydde utover senga, gulvet på rommet, gulvet på kjøkkenet og over hele vasken. Er ikke så greit å kontrollere når det plutselig skyter opp like fort som jeg greier å svelge. Men nå er jeg heldigvis ferdig med det for en stund - Håper jeg. Spent på resultatet nå.

Huff. Det skjer så mye på en gang her, det er et konstant press fra alle kanter, så jeg lurer på om jeg kanskje må forlenge sykemeldingen min, til jeg har kommet til hektene igjen. Har grått meg i søvn tre netter på rad nå. Ikke nødvendigvis fordi jeg er spesielt trist, men fordi det blir for mye på en gang. Nav, sykehus, leilighet, vondt, jobb, osv.. Venter bare på den dagen jeg går i bakken fordi noe inne i meg sprekker. Meh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Endometriose heter det jeg har. Smertefullt, men ikke farlig heldigvis.... :)

Uffda.. Men en sykdom trenger hverken å være farlig eller dødelig for å være et problem. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg blir ofte hemmet av sterke smerter, og sliter med å jobbe skikkelig noen ganger..

______

Faen, jeg har en skikkelig dårlig følelse i magen nå. Det er alt for mye på en gang, jeg greier ikke tenke! Skal jeg da i tillegg måtte ta meg av andre? Arg. Jeg er for snill..

Ringte inn til sykehuset for å høre om papirene jeg ba om for to dager siden var henteklare. Her snakker vi ikke om skikkelig avanserte papirer, men bare "bevis" for sykdommen min. Men det var tydeligvis ingen der som hadde hørt om dem.. :sprettoy: Jeg snakka jo med resepsjonist-dama i den avdelingen jeg pleier å gå. Jeg er "fast kunde" der, så de fleste sykepleiere kjenner meg jo ved navn nå. Legene var naturlig nok optatt med andre ting siden jeg kom uten å ha bestilt time, men legen(e) ba meg skrive en lappe med det jeg ville ha.. Jeg skjønner ingenting. Hva gjorde resepsjonisten med lappen? :sukk:

Jeg trenger dette NÅ. Det tar jo svinlang tid å søke om støtte fra nav, og jeg kan ikke gjøre det uten papirer fra lege/spesialist.. Og uten støtte fra nav så kan vi ikke få leiligheten. Og uten leilighet så kommer jeg til å bli gal. Herregud, jeg blir behandlet som en uskikkelig unge, fordi jeg sov en time lenger enn jeg hadde planlagt. Jeg nevnte jo sånn i forbifarta at jeg skulle snakke med sykehuset i dag, og klokka 11 i morgest var det et helvetes rabalder når mor kom stormende inn og kalte meg en uansvarlig unge, som aldri kommer til å greie meg alene.blink.png Fordi jeg sov en time "for mye". Og hun vet at jeg sliter med å sove, og hun visste veldig godt at når hun vekte meg på sofaen i gårkveld at jeg kom til å slite med å sovne igjen. Hvorfor kunne jeg ikke bare ha sovet på sofaen? ARG.

Æsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA!!! Nå ser alt ut til å ordne seg. Vi hadde litt problemer med å få regnestykket med depositum og husleie til å gå opp i opp den første mnd, så vi spurte huseier så pent om det gikk an å dele opp depositumet litt. Vi hadde fint klart å betale alt på en gang, men da hadde vi ikke hatt hverken mat eller bensin resten av mnd. Jeg forklarte at vi gjerne ville være selvstendige og finansiere dette alene, uten å måtte be om hjelp, noe han fant betryggende, så han gikk med på det..

VI SKAL SKRIVE LEIEKONTRAKT PÅ MANDAAG <3 hihi..

Dere må høre denne låta! Gruppa er lokalkjent og består av et sett med riktig flinke rappere. Jeg var med å spille inn sangen, så det er min stemme som korer i bakgrunnen der! *stolt*

http://soundcloud.co...t/rise-and-fall

Og så legger jeg til et fantastisk bilde jeg tok i fra bybroen en kveld, bare for å vise hvor lykkelig jeg er!

2zfinip.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi skrevet leiekontrakt, og begynner innflyttinga så snart pengene kommer inn på huseiers konto. Hurra! Gleder meg kjempemasse! Det skal bli så fantastisk godt å få en plass der det faktisk finnes muligheter for å være alene! Lage mat når vi er sultne, lage mat som vi faktisk liker, ha sex uten å holde pusten, labbe rundt i bare undertøyet uten å bli sjenert, ta ut søpla når det passer oss, ta oppvasken når det passer oss, rydde når det passer oss, vaske klær når det passer oss - herregud, jeg har ei lang liste med ting som blir fantastiske. Nå er jeg ikke så naiv at jeg ikke tror at det blir tøft i perioder, men akkurat nå velger jeg å se på det positive.

Jeg kommer til å savne å bo hjemme.. Kanskje.. Litt.. Noen ganger. Men min kjære mor er litt for ivrig noen ganger. Hun er av den formeningen at når hun spør forlanger noe, så skal det skje på sekundet. Det er fantastisk når hun kommer inn på rommet mitt og sier "Kan ikke du rydde bordet i løpet av dagen?" "joda, såklart!" fem minutter senere "HVORFOR I **** HAR DU IKKE RYDDET BORDET ENDA?" iløpet av dagen? Joda.

Og så er hun enda ivrigere i å hjelpe oss med flyttingen. Hun har kjøpt inn alt vi nok hadde glemt, slik som dopapir diverse vaskemidler og alt, og jeg er kjempeglad for at hun gjør det, MEN hun er noen ganger litt vel ivrig, skulle tro det var hun som var på flyttefot. Jeg prøver å snakke med kjæresten om noe, så avbryter hun for å fortelle noe med flyttingen. Når hun er ferdig, prøver jeg å si noe til kjæresten, så avbryter hun igjen. Og da har jeg allerede skrevet en liste med alt det hun snakker om.. Men det er vel litt spesielt når minstejenta blir voksen.

Dette blir spennende :hoppendeglad:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guud, jeg blir gal av alle disse babyene! Det spretter ut babyer i hytt og pine, halve facebook er full av babygulp, babybilder, kynnere (hva enn det er?), babymagebilder, ultralydbilder, osv.. Jeg vil også ha! :kjefte:

Nevnte det for kjæresten her om dagen, "herregud, alle er jo gravide eller har baby for tiden, det er jo bare vi som mangler nå snart.." og nesten før jeg rekker å fullføre setningen smeller han i med "ÅNEIDUDÆVEN.. Nå baby blir itj aktuelt no nei." det var jo ganske klar tale det, så det er bare for han å hamstre inn kondomer da. Han har jo fått beskjed mange ganger om at p-piller ikke er like sikkert for meg som det egentlig skal være, pga sykdommen. Men, vi har ikke så mye som vært i nærheten av uhell tidligere, så det går nok bra. Han ombestemmer seg vel med tid og stunder. Jeg fortsetter å ta pillene slik jeg pleier, så får vi hjelpes om med å huske resten. Han selv var jo smart nok til å sette grensa på 25 år. Mao kan vi prøve om tre års tid, da det tar litt tid å være gravid også :sminkedokke:

Kjærestens farfar er også veldig gira på å bli oldefar. Vi feiret bursdagen hans her forleden, og farfar var borte for å ta på magen min hele kvelden. Tror kanskje han er mer ivrig enn meg. Men så har magen min vokst slik at det med enkelte klær faktisk ser ut som om det vokser noe annet enn bæsj, fett og mat der inne. Noen ganger står jeg og ser på meg selv i speilet og later som om det er en baby som er grunnen til at jeg ser ut som en overmoden pære. Får satse på at jeg blir kvitt litt av det når vi har kommet til ro i ny leilighet.

Ps: er det noen som kan fortelle meg hvorfor jeg vokser utover i stedet for på sidene? Jeg mener, jeg har jo to flotte håndtak på sidene, og hoftene/lårene har økt litt i størrelse, men magen eser jo bare UT.. arg. Og brystene! Herregud, jeg kjøpte jo BH'er i str 75 C/D/E for noen mnd siden, og nå hopper puppene praktisk talt ut igjen. Jeg får jo ikke plass til dem i klærne mine snart..

Endret av Lucid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er så mange diskusjoner om hijab, niqab, burka, etc, for tiden, så jeg fikk plutselig lyst til å bidra med et bilde. Familien til pappa kommer jo i utgangspunktet fra Marokko, og i 2007 dro vi på besøk for å feire jul med familien. Jeg og mamma bodde på hotell for å ha en viss frihet ifht frokost og slikt (min far er ikke akkurat noe A-menneske). Jeg og mor sto opp om morgenen, gikk ned til frokost og lå ute i hagen til hotellet og koste oss i sola, frem til far kom og hentet oss til middag og familiegjenforening.

(Kjapp avsporing; Ettersom vi kommer fra trøndelag er vi ikke akkurat kjent med mye varme, så 20 - 25 grader i sola gjorde at vi gikk halvveis nakne på hotellet. Derfor ble sjokket stort når pappa møtte opp i boblejakke. Haha.. Han syntes det var kaldt..)

Men på besøk hos familien synes vi alltid at det er kjempemorsomt å kle meg opp i deres tradisjonelle drakter. Gjerne av typen "masse-tøy-surret-rundt-hele-kroppen-slik-at-jeg-ser-ut-som-ei-innpakka-pølse"-plagg. Nå har jo ting gått fremover der også, så det er mindre vanlig å dekke seg til slik, men den eldre generasjonen foretrekker å gjøre det, og så får den yngre generasjonen gjøre som de vil. Flotte mennesker. Uansett, den ene dagen ble jeg stasa opp i tradisjonelt berber-brudeutstyr! (Berber er et folkeslag som lever oppe i fjellene. Tar jeg ikke helt feil er de en type nomader)

Her er bildene, synes jeg så veldig flott ut!

ayvhww.jpg

8zkzgj.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Gullfiskhukommelse! Jeg har helt glemt dagboka her. Men så har jeg hatt nok å gjøre også da.

Det siste jeg skrev var at vi hadde skrevet leiekontrakt. Vi har flytta inn, og stooortrives! Herregud, jeg elsker leiligheta mi. Nå har vi endelig fått varme her også. Den sto visstnok ubebodd ganske lenge før vi flytta inn, så når vi fikk nøklene var det så kaldt her at vi brente oss gjennom flere pakker med telys bare den første uka. Takk gud for varme klær. Og så gikk vi 1 mnd uten gardiner, gudene veit hvorfor, men ingen av oss tenkte på gardiner når vi skulle flytte. Uansett, når jeg skulle henge på plass faenskapet så innså jeg at samtlige spjeld over vinduene på stua sto åpne. Dvs at all varmen fra ovnen som står under vinduet gikk rett ut. Men kråka hadde det sikkert veldig godt og varmt den måneden.

Og så var det den operasjonen jeg skulle ha. Legene bestemte seg for at vi skal vente en tid med det fordi den siste sprøyta jeg fikk visstnok skal ha gjort underverk. Nå er jeg litt glad for det, etter et sett med betennelsesdempende så har jeg klart å liste meg over i en god periode igjen. Så nå er jeg relativt frisk. Hadde det ikke vært for at kroppen min har glemt hvordan det fungerer. Så når jeg endelig får en pause fra sykdommen så smeller det på med det ene og det andre. Influensa, forkjølelse, hjernerystelse(lekeslossing er skumle greier), betennelse i skuldra(gikk med det i over 1 mnd, og endte opp med å få verdens største sprøyte kjørt inn i muskelen. Men jeg overlevde det også, og skuldra ble bra den).

Jeg er fremdeles babysyk. Nå er vi snart det eneste paret i vennegjengen som ikke har reprodusert enda. Ble litt stressa her forleden. Våkna opp og følte meg elendig. Spydde og sto i hele dagen. Og dagen etter. Uggen i kroppen, såre bryster, etc. Du veit, de tegnene man gjerne kjenner på når man mistenker en graviditet. Men så begynte samboern å spy, så da var det bare å utelukke graviditet og godkjenne at det nok er en god gammeldags omgangssyke. Vet ikke om jeg er trist eller glad for det.

Og så går det bedre på jobb! Jeg fikk bytta prosjekt til et som er litt snillere. Så nå jobber jeg heltid, og tjener flesk (i forhold til hva jeg gjorde tidligere). Satt og regna litt her en dag og kom frem til at på tre dager så tjente jeg halve månedslønna mi.

Etter at jeg flytta så har jeg forsåvidt også fått bedre kontakt med mamma. Vi snakkes oftere nå enn når vi bodde sammen, så det er bra. Og vi kan være i samme rom i mange timer uten å krangle også, hvilket er helt fantastisk. Hun bor bare fem minutter unna, hvilket er veldig greit ettersom at vi enda ikke har vaskemaskin. Vi har oppvaskmaskin, men ikke vaskemaskin. Hehe. Svigers har sagt at de vil kjøpe det til oss, så da er jo det i boks. Håper jeg. Begynner å bli lei av å stappe klærne mine i søppelsekker.

Jeg tør ikke si dette for høyt i frykt for å jinxe det, men livet er fantastisk. :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.. Nå tror jeg kanskje kroppen min har misforstått noe. Innså at det er søndag i dag.. Jeg skulle ha begynt å blø for snart ei uke siden.. Blir like hysterisk hver gang - og like skuffa hver gang jeg blør. Sukk. Det skal ikke være enkelt. Jeg vil ikke ha baby, men jeg vil ha baby.. Men jeg vil ikke.. Og så vil jeg alikevel. Sukk. Det er slitsomt å være kvinne. PMS fra helvette, tror kanskje jeg skal krype sammen på sofaen, gomle potetgull og se en film. Ja, det hørtes ut som en god idé.

:sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.. Nå tror jeg kanskje kroppen min har misforstått noe. Innså at det er søndag i dag.. Jeg skulle ha begynt å blø for snart ei uke siden.. Blir like hysterisk hver gang - og like skuffa hver gang jeg blør. Sukk. Det skal ikke være enkelt. Jeg vil ikke ha baby, men jeg vil ha baby.. Men jeg vil ikke.. Og så vil jeg alikevel. Sukk. Det er slitsomt å være kvinne. PMS fra helvette, tror kanskje jeg skal krype sammen på sofaen, gomle potetgull og se en film. Ja, det hørtes ut som en god idé.

:sukk:

Kanskje du skulle tatt en test? sånn for å utelukke :) Når var det samboern din skulle i militæret? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skulle tatt en test? sånn for å utelukke :) Når var det samboern din skulle i militæret? :)

Spørs.. Men jeg tror det nok kan ha mer å gjøre med store omveltninger i hverdagen. Har plutselig gått fra å jobbe 15 timer i uka til å jobbe 6 - 9 timer om dagen :P

Han reiser i januar. Blir veldig kjedelig, savner han allerede. Er det veldig slemt av meg å håpe at han mistrives så fælt der at han dimmer etter rekrutten?

Ah, jeg er så sliten. 9 timer på telefon er nok til å knekke enhver tror jeg. Det kjennes i hodet, jeg synes ikke jeg gjør annet enn å knaske smertestillende. Neida, ikke så ille, men jeg skulle gjerne ha gjort det. Skulle kanskje ha prøvd å få gjort unna noe juleshopping også, har ikke kjøpt en eneste julegave enda. Lønna kommer jo ikke før 20, så det blir nok panikk-shopping på fredag tenker jeg. Aner ikke hva jeg skal kjøpe heller! Tantebarn og "svigersøstre", venninner og mamma er forsåvidt enkelt. Svigers også hvis bare samboer kunne ha fått ræva i gir og bestemt seg for hvorvidt han vil være med på idéen min, eller om han har noe annet. Han der og avgjørelser går liksom ikke helt overens. Men hva i alledager skal jeg finne på til samboer? Han ønsker seg jo ingenting, han trenger ingenting.. Jeg finner seriøst ikke på noen ting! Eneste alternativ er et nytt smykke. Han bruker fremdeles det han fikk av eksen sin, så jeg har lenge hatt lyst til å bytte det ut, jeg er bare usikker på om han kommer til å bruke det. Hmm..

Endret av Lucid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faenfaenfaenfaen.. Etter at jeg gikk inn i en god periode av sykdommen så har kroppen min bestemt seg for å ta igjen alt av sykdom som jeg har gått glipp av de siste 2 årene. Så jeg har rast gjennom alt som går an her nå, og er i ganske shabby form. Men jeg VIL så gjerne på jobb fordi jeg vet at de trenger så mange som mulig for å nå målet nå før jul. Men jeg vet ikke hvor gira de er på å ha noen som løper på do hvert 5 minutt. Da tror jeg kanskje at jeg får gjort mer hjemme enn på jobb.

Og så er det jo lønningsdag i dag! hurra! Men neida, fuck det. Jeg ble "verva" til jobben, dvs at etter et visst antall timer (tilsvarer ca 1 år) så skulle både jeg og han som verva meg få en pen bonus. Jeg har vært mye sykemeldt, og derfor så skulle denne bonusen komme inn på lønna i dag. I oktober så sendte jeg mail til lønnsavdelinga for å finne ut hvor mye jeg mangla slik at jeg kunne sikre meg at jeg jobba nok. De valgte å overse spørsmålet, så jeg spurte han som verva meg. Han mente at jeg mangla ca 3 uker, og de timene slo jeg jo i november, og jeg slo dem med glans. Så jeg hadde forventa en veldig pen bonus nå. Men neida, tror du jeg fikk den?

Hvorfor gidder jeg å jobbe på en plass som ikke gidder å gi meg pengene jeg skal ha? Faen, hele jula gikk nettop til helvette. Med det jeg fikk nå så har jeg ca akkurat nok til husleie og et par regninger. Mat? Hva er det? Julegaver? Nei, hørt sånt. Nå har jeg ikke det minste lyst til å slepe meg på jobb for å hjelpe dem med å nå målet. Why bother? Jeg får jo ikke betalt for det uansett. ARG!!!!

:grine:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bah.. Vel, for å oppsummere forrige innlegg så fikk jeg til slutt bonusen min. Eller, deler av den. Så jeg tror nok jeg overlever jula. Hadde det ikke vært for at jeg har fått farang.. IGJEN. Herregud, finnes det ingen grense for hvor mange ganger pr mnd man kan ha farang? Jeg mener å ha hørt en plass at hvis du først har fått det så er du immun en periode. Huff. Men jeg lurer litt på om jeg burde kontakte lege ettersom at jeg har crohns. Kroppen min har allerede nok problemer med å ta til seg all næringen jeg skal ha. Og med farang på toppen så blir jo dette ei mektig fin suppe. Sliter litt med å få i meg mat. I går brukte jeg en time på å spise et knekkebrød.. Og i dag har jeg greid å få i meg ei halv skål nudler. Cola uten kullsyre er ca det eneste som ikke kommer i retur. Bortsett fra det ene knekkebrødet som jeg TVANG kroppen min til å beholde.

Den siste mnd har jeg også hatt periodevis feber kombinert med kvalme, hodepine og smerter i magen. Så kanskje det ikke er farang? Kanskje jeg burde kontakte lege. Herregud. Å gi seg selv diagnose er kanskje en dårlig idé.. Stusser på om jeg skulle ha laget en egen tråd om dette. Bare kopiere det jeg har skrevet og satse på at noen leser og kan gi meg et tips.

Men på den positive siden så var jeg i god form på selve julaften. Middagen smakte godt, helt til den kom ut igjen, mange flotte gaver. Kort sagt en riktig så fin dag :D

Edit; Skriveleif

Endret av Lucid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...

Annonse

Hver gang jeg skriver et nytt innlegg på kg ser jeg min egen signatur og tenker "hmm.. kanskje jeg skal skrive noe nytt i dagboka snart?" og så bare forsvinner det i fra hukommelsen fem sekunder etter. Jeg er en gullfisk.

Men sånn egentlig så er det ikke stort å fortelle. I januar ble jeg skikkelig dårlig igjen. Så dårlig at jeg ble sykemeldt i to uker. Kom meg på jobb igjen i noen dager i februar, og deretter gikk det bare nedover. Var sykemeldt helt til slutten av juni. Var i møte med nav, arbeidsgiver og lege, og fikk beskjed om at det beste var at jeg skulle slutte i jobben. Legen og jeg står veldig fast på at jeg skal gjøre ferdig studiene mine, fordi det vil gi grunnlag for en jobb kroppen min kan godta selv i dårlige perioder, mens nav vil helst ha meg ut i arbeid allerede i går. Så det som skjer nå er at jeg får sykepenger mens jeg er "arbeidssøker" - skjønner i grunn ikke helt hva som skjer, så jeg sitter bare og ser etter "drømmejobben" mens jeg venter på NAV. Og hvis jeg eller nav ikke finner en jobb som passer perfekt, så er håpet at jeg skal kunne få støtte mens jeg fullfører studiene. Og siden har jeg ikke hørt noe.

Samboer er fortsatt i militæret, og credz til han for at han har holdt ut! Men nå er jo han en gang slik da, at han gir seg ikke før han får gjort ferdig det han har begynt på - bortsett i fra når det kommer til diskusjoner og sånt. Han fikk lang sommerferie i år også, så da benyttet vi anledningen til å kjøre oss en tur i norge. I fjor kjørte vi nord, så da valgte vi sør i år. Kjempetur. Men det er en annen historie.

Nå sitter jeg her for meg sjæl med tidenes influensa. Er vanligvis ikke den som er plaget med "vanlige" sykdommer, men når jeg først får det så får jeg faenmeg full pakke! Brutalt.

Kunne sikkert ha skrevet en del mer, men jeg har nettop klint på veldig mye negleleakk på fingra mine, så jeg tror kanskje jeg lar det være til neglene er tørre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...