time out

[Gjest hanne]

Time-out er ingenting annet enn skammekrok. Det er ingen logisk konsekvens, og det er det barna trenger. Etter 2-3 skjer det mye: språkutvkilingen skyter fart og "hvorfor" er det store spørsmålet. De er opptatt av logikk og hvordan ting henger sammen, og da syns jeg det er helt letterlig at en ikke benytter denne tankegangen når en oppdrar barna. Om en rører komfyren kan en brenne seg, det kan bli brann osv. Det er konsekvensen. Straffen er at en må sitte i trappa, og straff bør ikke være en del av oppdragelsen.

La ovnen stå på neste gang og vis barnet at platen blir rød. Det har jeg gjort og det skjedde aldri igjen. Istedet sa barnet ifra den gangen jeg glemte slå av når jeg hadde satt meg til bordet. Da var barnet nesten 3 år;) Barnet lærte uten å skremme, uten å frarøve "frihet" og uten å utøve makt over barnet.

Tenker at de som tyr til slike oppdragermetoder har tapt. Idag fins det så mye kunnskap tilgjengelig- og det bare et tastetrykk unna. En smule ressurssvak med andre ord når en ikke klarer utvikle seg, men henger fast ved det en selv opplevde og ikke ser at verden går fremover. At barna blir opdratt annerledes betyr heller ikke at de blir bortskjemte.

Edit: skrivefeil. Sånn går det når en skriver fra tlf;)

[AnonymBruker]

Jeg lurer på en liten sak.. Hva kommer dere "barn må få spise det de vil"-foreldrene til å gjøre den dagen poden nekter å gjøre lekser? Nekter å slutte å mobbe noen? Nekter å stå opp for å gå på skolen? Du kan jo ikke tvinge dem, stakkars små barn..

Anonym poster: 6f8ed74264824a947ba10c46dfa1c3d0

[Gjest Eurodice]

Det hjelper ikke hvor fine, engelske ord vi bruker i stedet for det dette er, nemlig skammekrok. Denne metoden er akkurat det samme som "gamle" dagers krav om lydighet, et ønske om å temme barnet.

[Gjest gjest]

Jeg lurer på en liten sak.. Hva kommer dere "barn må få spise det de vil"-foreldrene til å gjøre den dagen poden nekter å gjøre lekser? Nekter å slutte å mobbe noen? Nekter å stå opp for å gå på skolen? Du kan jo ikke tvinge dem, stakkars små barn..

Anonym poster: 6f8ed74264824a947ba10c46dfa1c3d0

Det kan ikke sammenlignes så jeg skjønner ikke at du stiller spørsmålet engang.

Uansett ville jeg prate med barnet først og fremst. Ved mobbing ville skolen blitt engasjert, samme med foreldrene til mobbeoffer osv. Alle eksemplene dine krever tiltak men de er helt ulike og jeg gidder ikke skrive en avhandlign her.

Uansett: tror du at svaret ligger i å be barnet sette seg i trappen å tenke på hva han/hun gjør? )) Eller tror du at barn som må spise alt av mat ikke blir mobbere og bestandig vil gjøre leksene med glede?

Disse tingene hører ikke sammen vet du. Selv om jeg ikke tvinger barna mine til å smake på mat er jeg superstreng når det gjelder lekser! Det ene utelukker ikke det andre;)

[Admeliora]

Heldigvis er vi forbi den tiden hvor en skulle disiplinere unger. Nå skal vi veilede små mennesker slik at de blir i stand til å klare seg selv når de blir voksne.

Barn er i utgangspunktet veldig samarbeidsvillige, og det er dette samarbeidet en må prøve å fremheve. Det gjør en ikke ved hjelp av makt og tvang. Og ja, det er tvang når en sier til et barn at det må spise/smake på maten før det får gå fra bordet, selv om en ikke fysisk tvinger barnet til noe. Barnet har ikke noe valg. Og det igjen går utover selvfølelsen til barnet. Det er derimot helt i orden å oppmuntre et barn til å smake på ny mat, og da forklare hvorfor det er lurt å gjøre det. Men det skal skje på barnets premisser. Det er ene og alene barnet selv som vet når det er sultent og når det har lyst til å smake på noe nytt.

Jeg ønsker hvertfall å få ansvarlige barn fremfor lydige barn.

[Gjest Marmot]

Tror du at barn som får timeout ikke får vite at det de gjør og gjorde var galt?

Hvis man skal forklare hvorfor i tillegg, hvorfor ikke bare forklare?

Jeg lurer på en liten sak.. Hva kommer dere "barn må få spise det de vil"-foreldrene til å gjøre den dagen poden nekter å gjøre lekser? Nekter å slutte å mobbe noen? Nekter å stå opp for å gå på skolen? Du kan jo ikke tvinge dem, stakkars små barn..

Dette er lett. Om barnet mitt får bestemme hva han skal spise selv, får han beholde integriteten sin. Han skader ingen, men blir derimot tilført noe positivt. Dersom han mobber noen, skader han noen, det er ikke lov. Dersom han nekter å gjøre lekser eller nekter å gå på skolen, skader han seg selv, det er heller ikke lov.

[Gjest gjest]

Jeg er spes.ped og jobber i skolen og ser ikke drittunger noen steder. Når jeg besøker SFO spiser alle barna maten sin, det gjorde de også den tiden jeg jobbet på SFO under studier. Så jeg har ingen tro på at det å snakke med barna gjør at de smaker og liker færre ting. De fleste barn forstår SVÆRT mye, det handler vel om hva den voksne har evne til.

Dere som bruker tvang, time-out osv er et ikke litt bekymringsverdig at dere tyr til time-out for den minste ting? Noen av "problemene" som skisseres her er helt banale og som kan løses på andre måter. Det blir som å rope "ulv,ulv". Til slutt vil ikke virkemidlene deres hjelpe lenger. Hva tyr dere til da? Fysisk avstraffelse? Det ble jo tross alt flittig brukt før og dere virker jo leve etter eldre oppdragermetoder.

Endret 4. september 2012 av Sulosi

[marielle171]

Jeg er spes.ped og jobber i skolen og ser ikke drittunger noen steder. Når jeg besøker SFO spiser alle barna maten sin, det gjorde de også den tiden jeg jobbet på SFO under studier. Så jeg har ingen tro på at det å snakke med barna gjør at de smaker og liker færre ting. De fleste barn forstår SVÆRT mye, det handler vel om hva den voksne har evne til.

Dere som bruker tvang, time-out osv er et ikke litt bekymringsverdig at dere tyr til time-out for den minste ting? Noen av "problemene" som skisseres her er helt banale og som kan løses på andre måter. Det blir som å rope "ulv,ulv". Til slutt vil ikke virkemidlene deres hjelpe lenger. Hva tyr dere til da? Fysisk avstraffelse? Det ble jo tross alt flittig brukt før og dere virker jo leve etter eldre oppdragermetoder.

Det var det jeg sa, det finnes ingen drittunger, kun 'drittforeldre'.

Ellers så er det ingen som har nevnt her i tråden at de bruker time out til alt. Jeg mener ikke at man kun skal bruke time out men en kombinasjon av time out og ord, altså at man forklarer noe til barnet hvorfor han ikke skal gjøre noe. Hvis barnet da velger å gjøre det igjen og igjen blir det time out.

Endret 4. september 2012 av Sulosi

[Gjest Gjest]

At barn er for uvitende til å selv velge om de vil spise, er jeg helt uenig i. Sønnen min har fått selvregulere maten sin helt fra han var nyfødt, alle er enige om at selvregulering er viktig for et barn som ammes, hvorfor stopper det når barnet blir eldre og mer modent?

Det er vel ingen som tvinger barnet til å spise om det ikke er sulten? Har ikke barnet spist på flere timer og vil ha noe annet å spise enn det som serveres til middag, så syns jeg ikke hun eller han skal få noe annet til middag - de får spise det som blir servert, og liker de ikke det etter å ha smakt så, så tvinges de ikke til å spise det.

Endret 4. september 2012 av Sulosi

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som tvinger barnet til å spise om det ikke er sulten? Har ikke barnet spist på flere timer og vil ha noe annet å spise enn det som serveres til middag, så syns jeg ikke hun eller han skal få noe annet til middag - de får spise det som blir servert, og liker de ikke det etter å ha smakt så, så tvinges de ikke til å spise det.

Forøvrig er vel ekspertenes generelle råd rundt barn og mat at foreldrene bestemmer hva og når det serveres, barnet bestemmer om og hvor mye det vil spise. Det blir uansett feil å tvinge barn til å smake ved å bruke straff og trusler.

Anonym poster: f5844272de964a194a1b9c9274bb8d3a

Endret 4. september 2012 av Sulosi

[Sulosi]

Tråden er flettet sammen med enkelte innlegg fra tråden "Hva gjør dere når ungene deres ikke vil ha det dere serverer?"

Mvh Sulosi, mod.

[Kara W]

Hvis man skal forklare hvorfor i tillegg, hvorfor ikke bare forklare?

Fordi det er veldig vanskelig å forklare noe til noen som skriker/slår/sparker og generelt er helt vrang. Man må roe ned barnet før man kan forklare dem ting. Time-out brukes stort sett når barnet ikke hører etter, ikke hver gang de gjør noe galt.

Dette er lett. Om barnet mitt får bestemme hva han skal spise selv, får han beholde integriteten sin. Han skader ingen, men blir derimot tilført noe positivt. Dersom han mobber noen, skader han noen, det er ikke lov. Dersom han nekter å gjøre lekser eller nekter å gå på skolen, skader han seg selv, det er heller ikke lov.

Å kun spise pasta og loff med nugatti på vil jeg si at skader barnet (jeg sier ikke at barnet ditt nødvendigvis gjør det, men det finnes mange slike barn). Og så glemte du å svare på spørsmålet: Hva gjør du den dagen barnet nekter å gjøre lekser, stå opp eller mobber?

[Gjest Marmot]

Fordi det er veldig vanskelig å forklare noe til noen som skriker/slår/sparker og generelt er helt vrang. Man må roe ned barnet før man kan forklare dem ting. Time-out brukes stort sett når barnet ikke hører etter, ikke hver gang de gjør noe galt.

Da kan man vel bare vente til barnet er ferdig med å skrike/slå/være vrang?

Å kun spise pasta og loff med nugatti på vil jeg si at skader barnet (jeg sier ikke at barnet ditt nødvendigvis gjør det, men det finnes mange slike barn). Og så glemte du å svare på spørsmålet: Hva gjør du den dagen barnet nekter å gjøre lekser, stå opp eller mobber?

Ja, du har helt rett i at kun pasta og loff med nugatti er skadelig, men det løser man enkelt ved å ikke gjøre det til noe alternativ. Sønnen min blir aldri tvunget i noe som helst, om han ikke liker middagen (det har skjedd én gang) får han tilbud om brødskive med sunt pålegg i stedet. Vil han ikke ha det heller, er han åpenbart ikke sulten, og da lager vi ikke noe mer styr rundt det. Loff med nugatti har han aldri smakt og kommer neppe til å smake så lenge jeg får bestemme.

Hva jeg gjør om ungen min mobber, vet jeg ikke. Jeg håper jeg aldri finner ut av det, for det må være en grusom situasjon som foreldre å være i. Som flere har sagt før meg; det finnes situasjoner der man må bruke tvang, hele denne diskusjonen går bare på at matsituasjoner ikke er én av dem. Det er derimot gå på skolgen og gjøre lekser.

[Jens]

Da kan man vel bare vente til barnet er ferdig med å skrike/slå/være vrang?

Ja, du har helt rett i at kun pasta og loff med nugatti er skadelig, men det løser man enkelt ved å ikke gjøre det til noe alternativ. Sønnen min blir aldri tvunget i noe som helst, om han ikke liker middagen (det har skjedd én gang) får han tilbud om brødskive med sunt pålegg i stedet. Vil han ikke ha det heller, er han åpenbart ikke sulten, og da lager vi ikke noe mer styr rundt det. Loff med nugatti har han aldri smakt og kommer neppe til å smake så lenge jeg får bestemme.

Hva jeg gjør om ungen min mobber, vet jeg ikke. Jeg håper jeg aldri finner ut av det, for det må være en grusom situasjon som foreldre å være i. Som flere har sagt før meg; det finnes situasjoner der man må bruke tvang, hele denne diskusjonen går bare på at matsituasjoner ikke er én av dem. Det er derimot gå på skolgen og gjøre lekser.

Man kan ikke alltid vente til barnet har sluttet å være vrang/roet seg hvis man har flere barn og man er midt oppe i noe. F.eks du sitter og gjør lekser med eldstemann, og yngstemann slår seg vrang?Mener du virkelig man skal gi all fokus da til den som bråker??

Eller man sitter ved middagsbordet, og en av mange unger slår seg vrang. Skal man virkelig la ungen få rase fra seg ved bordet og dermed ødelegge måltidet for alle andre, eller er du ikke enig i at å sende ungen ut til Han /hun har roet seg er det mest rettferdige?

[Gjest Marmot]

Nei, men man kan ta barnet ut/vekk fra situasjonen uten å plassere den i en trapp/på en stol/inne på rommet sitt i x antall minutter. Her hos oss får ingen som hyler og skriker oppmerksomhet, det har hendt noen ganger at jeg har sagt at jeg ikke orker å være i samme rom som en som hyler, og da går jeg vekk selv. Ingen får lov til å hyle ved bordet, da må man gå vekk. Det er hele konseptet med "nå skal du sitte her i 2 minutter mens du tenker" som er idiotisk, at man ikke kan få være på samme sted som andre hvis man ikke klarer å være hyggelig, er helt logisk.

[Gjest Modig mor]

Man kan ikke alltid vente til barnet har sluttet å være vrang/roet seg hvis man har flere barn og man er midt oppe i noe. F.eks du sitter og gjør lekser med eldstemann, og yngstemann slår seg vrang?Mener du virkelig man skal gi all fokus da til den som bråker??

Eller man sitter ved middagsbordet, og en av mange unger slår seg vrang. Skal man virkelig la ungen få rase fra seg ved bordet og dermed ødelegge måltidet for alle andre, eller er du ikke enig i at å sende ungen ut til Han /hun har roet seg er det mest rettferdige?

Som foreldre kan man naturligvis ikke *alltid* ligge fem trekk foran, men lekseeksempelet illustrerer ganske bra hva som ofte er feil med time-out og andre varianter av straff, nemlig dette: Hele situasjonen kunne lett vært unngått hvis den voksne tok grep litt tidligere. Alle som har mer enn ett barn, vet at setter man seg ned med det ene og sier "ikke forstyrr" til det/de andre, blir det bråk. Alle barna vil jo være sammen med mamma, helst ha mamma for seg selv. Når eldste skal ha hjelp med lekser, kan man f.eks. sette på lydbok til lillesøster, eller hun kan ha en egen fargeleggingsbok e.l. som er hennes "lekser", eller man kan be henne gå og finne en bok som mamma kan lese for henne etterpå - mulighetene er mange, dette er bare noen eksempler. Barn vil ha kontakt for enhver pris, og får de ikke positiv oppmerksomhet, foretrekker de foreldrenes sinne framfor å bli oversett. Og gir man time-out eller annen straff, belønner og forsterker man den oppførselen man ikke vil se.

[Kara W]

Da kan man vel bare vente til barnet er ferdig med å skrike/slå/være vrang?

Spørsmålet er hva man gjør mens man venter. Sitter man rolig og ser på? Setter man barnet alene i et annet rom? Holder man barnet fast mens man ber det roe seg? Personlig synes jeg alternativ 2 ofte er det som virker best, men som alltid vil det være situasjoner hvor andre ting er best.

Ja, du har helt rett i at kun pasta og loff med nugatti er skadelig, men det løser man enkelt ved å ikke gjøre det til noe alternativ. Sønnen min blir aldri tvunget i noe som helst, om han ikke liker middagen (det har skjedd én gang) får han tilbud om brødskive med sunt pålegg i stedet. Vil han ikke ha det heller, er han åpenbart ikke sulten, og da lager vi ikke noe mer styr rundt det. Loff med nugatti har han aldri smakt og kommer neppe til å smake så lenge jeg får bestemme.

Da er du heldig. Noen barn er mer kresne enn andre, noen barn kjenner ikke sult og noen barn kan ha en eller annen form for spise"forstyrrelse". Men det er stengt tatt ikke det debatten handler om.

Hva jeg gjør om ungen min mobber, vet jeg ikke. Jeg håper jeg aldri finner ut av det, for det må være en grusom situasjon som foreldre å være i. Som flere har sagt før meg; det finnes situasjoner der man må bruke tvang, hele denne diskusjonen går bare på at matsituasjoner ikke er én av dem. Det er derimot gå på skolgen og gjøre lekser.

Akkurat mobbingen var et dårlig eksempel, det er jeg enig i. Jeg ser at det er to diskusjoner som er blitt flettet, så mens diskuterer time-out på generelt grunnlag, så diskuterer du problemer ved spisebordet. Da er det fort gjort å prate forbi hverandre og krangle uten å være uenig

Nei, men man kan ta barnet ut/vekk fra situasjonen uten å plassere den i en trapp/på en stol/inne på rommet sitt i x antall minutter. Her hos oss får ingen som hyler og skriker oppmerksomhet, det har hendt noen ganger at jeg har sagt at jeg ikke orker å være i samme rom som en som hyler, og da går jeg vekk selv. Ingen får lov til å hyle ved bordet, da må man gå vekk. Det er hele konseptet med "nå skal du sitte her i 2 minutter mens du tenker" som er idiotisk, at man ikke kan få være på samme sted som andre hvis man ikke klarer å være hyggelig, er helt logisk.

Hvor mange minutter og hva barnet skal gjøre der er det nok ulike oppfatninger om. Har ikke hørt at noen ber barna sine tenke så mye mens de sitter der alene, men de fleste prater med barna etterpå, og der kommer tenkingen inn. Så du er enig i at det er OK å sende barnet ut av rommet, så lenge man ikke ber dem tenke eller setter noen tidsbegrensning?

Som foreldre kan man naturligvis ikke *alltid* ligge fem trekk foran, men lekseeksempelet illustrerer ganske bra hva som ofte er feil med time-out og andre varianter av straff, nemlig dette: Hele situasjonen kunne lett vært unngått hvis den voksne tok grep litt tidligere. Alle som har mer enn ett barn, vet at setter man seg ned med det ene og sier "ikke forstyrr" til det/de andre, blir det bråk. Alle barna vil jo være sammen med mamma, helst ha mamma for seg selv. Når eldste skal ha hjelp med lekser, kan man f.eks. sette på lydbok til lillesøster, eller hun kan ha en egen fargeleggingsbok e.l. som er hennes "lekser", eller man kan be henne gå og finne en bok som mamma kan lese for henne etterpå - mulighetene er mange, dette er bare noen eksempler. Barn vil ha kontakt for enhver pris, og får de ikke positiv oppmerksomhet, foretrekker de foreldrenes sinne framfor å bli oversett. Og gir man time-out eller annen straff, belønner og forsterker man den oppførselen man ikke vil se.

Klart man skal gjøre det man kan for å unngå slike situasjoner, men har du barn så vet du at det ikke er mulig. Barn er nødt til å lære seg at de ikke alltid kan få mammas oppmerksomhet, og de er nødt til å lære seg at noen ganger må man finne på ting selv. At time-out belønner klarer jeg ikke å se. Er det et barn som er vandt til å bli totalt ignorert kan jeg forstå det, men de fleste barn er ikke det.

[Gjest Marmot]

Hvor mange minutter og hva barnet skal gjøre der er det nok ulike oppfatninger om. Har ikke hørt at noen ber barna sine tenke så mye mens de sitter der alene, men de fleste prater med barna etterpå, og der kommer tenkingen inn. Så du er enig i at det er OK å sende barnet ut av rommet, så lenge man ikke ber dem tenke eller setter noen tidsbegrensning?

Det er det som er problemet med å skille ut og flette diskusjoner og hva det nå enn er som har skjedd her, for det som opprinnelig ble diskutert var ei som plasserte sitt barn i trappen, ga beskjed om at nå skulle hun tenke over hvor slem hun var og hva hun hadde gjort galt, og sitte der like mange minutter som hun var år gammel. Det er det jeg diskuterer, om du bærer barnet ditt ut av rommet det er i, går fra det og lar det komme tilbake når det selv vil er det ikke time-out.

Jeg er helt enig at det er greit å si "Når du oppfører deg sånn, kan du ikke være med oss, det er slitsomt og ubehagelig å høre på hylingen din." ja. Jeg foretrekker selv, hvis det er mulig, å være den som forlater rommet, uten å på noen måte nekte ham å følge etter meg.

Hvis jeg ikke kan gå ut av rommet, f.eks. om vi er på kjøkkenet og lager middag, snur jeg meg og lar ham ligge og rase fra seg i fred, ja. Holde ham fast hadde jeg kun gjort dersom det var fare for at han skadet seg selv eller andre.

[Gjest Modig mor]

Jeg har barn, en hel liten flokk. De har ikke perfekte foreldre. Likevel har vi gode og rolige hverdager, og jeg har aldri ett sekund sett behov for å bruke straff. Barna takler som regel helt fint å vente på tur eller få et annet svar fra meg enn de hadde håpet på.

Det å møte andre slik man selv ønsker å bli møtt, har faktisk mye for seg også i forholdet mellom foreldre og barn.

[Gjest Marmot]

Også blir jeg litt oppgitt når man alltid skal være heldig hvis man ikke har det og det problemet. Da sønnen min var et år, ble han henvist til barnelege med alvorlig spisevegring. Jeg vet hva det vil si å ha barn som ikke spiser. At han nå spiser alt han får, er ikke fordi jeg er heldig, men fordi jeg fant en løsning som fungerte (for oss). Når jeg sier at det kun har skjedd én gang at han ikke har likt middagen, mener jeg etter at problemene med spisevegringen ble løst. Før det var jeg overlykkelig om jeg fikk i ham 2-3 ts. middag og 2-3 ts. fruktmos i løpet av et døgn. Da hadde han spist mye.