time out

[Gjest lee]

Ble inspirert av en annen tråd for å starte denne. Det er så mange kloke mennesker her. hvorfor er time out dårlig, eller gammeldagse skammekrokn? nå snakker jeg ikke om ettåringer men barn som fortsår hva det er. Og med time out mener jeg å ta bort barnet fra situasjon og la dem sitte alene et eller annet sted. det er noen som mener at det er bare for barn 4+.jeg har en sønn på 2,5 og jeg synes han forstår veldig godt hvis han har gjort noe galt og må ta time out, ikke at han sitter noe sted stille det kan han ikke, men må sitte på rommet sitt. Situasjon: sønnen min heller ut melken på bordet med vilje, jeg sier rolig ogforklarer at det er ikke lov, han bare ler, vil ha mere melk, han får mere med beskjed å drikke pent, han tar og heller ut alt igjen og ler, nå blir jeg strengere og ber han tørke opp, da kaster han alt maten pågulvet,når jeg prøver å forklare så bare ler han og ikke vil høre. Hva skal man gjøre da? det går ikke ann å snakke med han, da synes det er greit å ta en time out dvs gå på rommet sitt, la han roe seg ned og gå og snakke med han etterpå, og be han rydde etter seg.

[Gjest Modig mor]

Problemet med time out er at man konstruerer en kunstig konsekvens, også kjent som straff. Og straff er ikke noen effektiv måte å lære på, blant annet fordi opplæringen bare fungerer når en straffende instans er til stede. Naturlige konsekvenser, derimot, gjelder alltid. Drar du katten i halen, blir du klort, selv om mamma ikke ser det. Går du ute i regnet uten paraply, blir du våt, selv om far ikke er i nærheten. Straff kan få barn til å passe på at de ikke blir tatt, i stedet for å lære dem hvordan de bør opptre.

Hvis sønnen din søler med melken, tar du den bort. Dermed er problemet løst. Ber han om å få den igjen, kan du ha den i tutkopp, det synes han sikkert er en babyting. Neste gang prøver du glass igjen.

Det er energiøkonomisk og mye hyggeligere for alle at man fjerner problemet og effektivt avskjærer uønsket oppførsel, i stedet for å sette ungen i skammekroken.

[Gjest gjest lee]

Problemet med time out er at man konstruerer en kunstig konsekvens, også kjent som straff. Og straff er ikke noen effektiv måte å lære på, blant annet fordi opplæringen bare fungerer når en straffende instans er til stede. Naturlige konsekvenser, derimot, gjelder alltid. Drar du katten i halen, blir du klort, selv om mamma ikke ser det. Går du ute i regnet uten paraply, blir du våt, selv om far ikke er i nærheten. Straff kan få barn til å passe på at de ikke blir tatt, i stedet for å lære dem hvordan de bør opptre.

Hvis sønnen din søler med melken, tar du den bort. Dermed er problemet løst. Ber han om å få den igjen, kan du ha den i tutkopp, det synes han sikkert er en babyting. Neste gang prøver du glass igjen.

Det er energiøkonomisk og mye hyggeligere for alle at man fjerner problemet og effektivt avskjærer uønsket oppførsel, i stedet for å sette ungen i skammekroken.

Han ber om melk en gang til fordi han vil helle det ut på gulvet, hadde jeg gitt i tutkopp så hadde han skreket at han vil ha en annen kopp, får han ikke det så kaster han maten på gulvet istedenfor, selv følgelig er det bedre å avlede hvis det går men ikke alltid det går. tar jeg han bort fra situasjon dvs tar han bort fra bordet skriker han fordi han ikke får søle mer, ikke hyggelig det heller.

[Gjest Modig mor]

Han ber om melk en gang til fordi han vil helle det ut på gulvet, hadde jeg gitt i tutkopp så hadde han skreket at han vil ha en annen kopp, får han ikke det så kaster han maten på gulvet istedenfor, selv følgelig er det bedre å avlede hvis det går men ikke alltid det går. tar jeg han bort fra situasjon dvs tar han bort fra bordet skriker han fordi han ikke får søle mer, ikke hyggelig det heller.

Maten er til å spise, melken er til å drikke. Begynner han å søle/kaste, rydder du det bare bort. "Å ja, du er mett?" Etter noen ganger skjønner han det nok. Bonusen er at du slipper å opprette et helt sett med regler og klokkeskjemaer og styr.

[Kara W]

Begrepet time-out brukes om mange forskjellige ting. Jeg mener at man hverken trenger et eget ord eller veldig kompliserte regler når man oppdrar barna sine, men til en hver tid forholder seg til det som føles riktig og fungerer for sin egen familie. I vår familie er det f.eks ikke lov å grise og skrike ved bordet. Da blir man sendt ut (f.eks på gangen eller rommet sitt). Vi har heller ikke behov for klokker, man får komme tilbake når man har bestemt seg for å innordne seg etter de reglene som er satt. Det vi praktiserer ville nok for mange bli betegnet som time-out, men jeg ser hverken at det er komplisert eller mye styr.

Er det større episoder så både prater vi om det og trøster etterpå, men i det daglige holder det som regel med ett "Nå går du ut til du kan oppføre deg".

[Gjest janne89]

Time out har funka UTROLIG bra her. Sånn vi gjorde det var at hvis vi hadde sakt nei og advart henne 1 gang hvær så var det rett på time out. Da satte vi henne et sted det hvor hun ikke hadde leker etter noe og dille med og der måtte hun sitte 1 min pr år hun var. Npr hun var 2,5 så var det 3 min da. Når hun hadde sittet der den tiden så kom vi inn, satte oss ned og spurte hun om hun skulle være snill og høre på når vi sier nei til noe. Hvis det var noe spess hun gjore så spurte vi om hun skulle gjøre det eller det igjen. Sa hun at hun skulle være snill så var det og få en stor god klem og gå og leke videre:)

Nå er hun 3,8 år og vi trenger bare og spørr om hun skal på time out hvis hun ikke oppfører seg og hvis hun sier nei så oppfører hun seg faktisk veldig fint:) Hun har skjønt at det ikke er gøy og stte stille så lenge:P

[Gjest janne89]

Maten er til å spise, melken er til å drikke. Begynner han å søle/kaste, rydder du det bare bort. "Å ja, du er mett?" Etter noen ganger skjønner han det nok. Bonusen er at du slipper å opprette et helt sett med regler og klokkeskjemaer og styr.

Time out er jo ikke noe styr. er jo en enkel måte for barn og forstå konsikvenser av det de gjør. De får tid til og tenke over det de gjør og de får mere sespekt for foreldrene/ansvarspersoner. Og man kan begynne tidlig med det og de forstår det.

[Guybrush]

Denne bagatelliseringen og ansvarsfraskrivelsen i forhold til barn er personlig noe som har irritert meg i lang tid. Resultatene ser man jo titt og ofte, spesielt de som reiser endel slik jeg gjør. Foreldre som prøver å snakke fornuftig til et lite barn som med et stort frekt smil utnytter situasjonen til å gjentatte ganger gjøre ugang på andres bekostning. Som å klatre over andre mennesker, søle, grise og bråke høylydt til andres sjenanse - kun på trass og for å provosere samt teste grenser.

Ordet "straff" innebærer så mangt. Det viktigset er at man forstår konsekvens for sine handilnger samt får advarsel på forhånd. Da vil ikke barnet oppleve å ikke forstå situasjonen. Barnet har gjort noe galt, viser tydelig at h*n vet dette, får en advarsel og må ta konsekvensen om dette blir oversett. På samme måte gir man ros og oppfordrer til positiv oppførsel.

Er det noe jeg husker fra min egen oppvekst og det jeg også ser nå fra barn i barnehager og min mor som jobbet som dagmamma da jeg var i tenåra , er det at de som hadde foreldre hvor barna opplevde lite konsekvens og overforklarende foreldre som trodde man kunne "prate" barna til å slutte med uønsket oppførsel - de savnet virkelig faste rammer og konsekvens.

Verden fungerer ikke slik at når du gjør noe galt gjentatte ganger så får du bare noen velmenende kommentarer om at "nei nei nå må du slutte". Du gjør barna en bjørnetjeneste ved å oppfordre de til oppførsel som vil bli annsett som plagsom og irriterende/avskyelig av andre.

Gleder meg til den dagen ordboken sier "fri oppdragelse - en missforstått tidligere form for oppdragelse hvor barnet pga manglende rammer og konsekvens for negative handlinger"

[Muscae]

Denne bagatelliseringen og ansvarsfraskrivelsen i forhold til barn er personlig noe som har irritert meg i lang tid. Resultatene ser man jo titt og ofte, spesielt de som reiser endel slik jeg gjør. Foreldre som prøver å snakke fornuftig til et lite barn som med et stort frekt smil utnytter situasjonen til å gjentatte ganger gjøre ugang på andres bekostning. Som å klatre over andre mennesker, søle, grise og bråke høylydt til andres sjenanse - kun på trass og for å provosere samt teste grenser.

Ordet "straff" innebærer så mangt. Det viktigset er at man forstår konsekvens for sine handilnger samt får advarsel på forhånd. Da vil ikke barnet oppleve å ikke forstå situasjonen. Barnet har gjort noe galt, viser tydelig at h*n vet dette, får en advarsel og må ta konsekvensen om dette blir oversett. På samme måte gir man ros og oppfordrer til positiv oppførsel.

Er det noe jeg husker fra min egen oppvekst og det jeg også ser nå fra barn i barnehager og min mor som jobbet som dagmamma da jeg var i tenåra , er det at de som hadde foreldre hvor barna opplevde lite konsekvens og overforklarende foreldre som trodde man kunne "prate" barna til å slutte med uønsket oppførsel - de savnet virkelig faste rammer og konsekvens.

Verden fungerer ikke slik at når du gjør noe galt gjentatte ganger så får du bare noen velmenende kommentarer om at "nei nei nå må du slutte". Du gjør barna en bjørnetjeneste ved å oppfordre de til oppførsel som vil bli annsett som plagsom og irriterende/avskyelig av andre.

Gleder meg til den dagen ordboken sier "fri oppdragelse - en missforstått tidligere form for oppdragelse hvor barnet pga manglende rammer og konsekvens for negative handlinger"

Straff kan være så mangt ja. Det kan være av typen: "Gjør ikke du som jeg sier nå så får du ikke se på barnetv i kveld!". Eller det kan være "Nå sitter du stille, ellers får du ikke godteri på lørdag!". Det kan også være at "Nå spiser du fint, eller så får du ikke kveldsmat!". Osv osv. Og dette er det mange foreldre som gjør. Det er helt ute av sammenheng, og barnet lærer ingenting.

Konsekvenser er derimot naturlige årsaker, i sammenheng med barnets oppførsel. "Sitter du ikke stille på toget, så forstyrrer du de andre menneskene her, og det er ikke lov på toget. Da må jeg holde deg fast på fanget, slik at du ikke kan forstyrre de andre. Sitter du pent på setet ditt, så blir det mye bedre for oss begge." Og det kan være "Om du ikke spiser fint uten å kaste maten, helle ut melken din, så tar vi bort maten, for da er du ikke sulten. Om du er sulten, så spiser du fint." "Om du slår mamma, så vil ikke mamma leke med deg, og da får du leke alene (*overse barnet*)"

Naturlige konsekvenser får barnet til å lære hvordan man skal oppføre seg, også når ikke mamma/pappa er i nærheten. Straff lærer barna at de må passe på at ikke mamma og pappa ser meg når jeg skal gjøre noe jeg ikke har lov til.

Fri oppdragelse var forresten veldig in på 70 tallet, og de aller fleste skjønte at det ikke skapte trygge barn som klarer å gjøre egne beslutninger, men heller utrygge barn som ikke skjønte noen konsekvenser av egne valg.

[Guybrush]

Straff kan være så mangt ja. Det kan være av typen: "Gjør ikke du som jeg sier nå så får du ikke se på barnetv i kveld!". Eller det kan være "Nå sitter du stille, ellers får du ikke godteri på lørdag!". Det kan også være at "Nå spiser du fint, eller så får du ikke kveldsmat!". Osv osv. Og dette er det mange foreldre som gjør. Det er helt ute av sammenheng, og barnet lærer ingenting.

Konsekvenser er derimot naturlige årsaker, i sammenheng med barnets oppførsel. "Sitter du ikke stille på toget, så forstyrrer du de andre menneskene her, og det er ikke lov på toget. Da må jeg holde deg fast på fanget, slik at du ikke kan forstyrre de andre. Sitter du pent på setet ditt, så blir det mye bedre for oss begge." Og det kan være "Om du ikke spiser fint uten å kaste maten, helle ut melken din, så tar vi bort maten, for da er du ikke sulten. Om du er sulten, så spiser du fint." "Om du slår mamma, så vil ikke mamma leke med deg, og da får du leke alene (*overse barnet*)"

Naturlige konsekvenser får barnet til å lære hvordan man skal oppføre seg, også når ikke mamma/pappa er i nærheten. Straff lærer barna at de må passe på at ikke mamma og pappa ser meg når jeg skal gjøre noe jeg ikke har lov til.

Fri oppdragelse var forresten veldig in på 70 tallet, og de aller fleste skjønte at det ikke skapte trygge barn som klarer å gjøre egne beslutninger, men heller utrygge barn som ikke skjønte noen konsekvenser av egne valg.

Jeg vet at jeg daglig observerer foreldre som prøver å snakke "fornuft" til små barn som oppfører seg som "drittunger" for å bruke et godt norsk utrykk. Poenget må være at barnet skjønner årsaken til hvorfor en viss oppførsel er forbudt og på den måten forstår konsekvensen og må ta ansvar når de bryter disse forbudene. Velmenende forsøk på pedagogiske "korrekte" rutiner har jo vist seg gang på gang å feile. Det var noe annet når barn fikk fysisk avstraffelse, evt også ble straffet fordi de oppførte seg "feil" i forhold til moral eller foreldrenes personlige ønsker. Om et barn gråt, tisset i sengen, gjorde noe de ikke skjønte konsekvensen av etc.

Det er noe helt annet når man annser det skadelig å la barna få ta konsekvensen av oppførsel som de soleklart vet de ikke har lov til og skjønner hvorfor - men likevel velger å trosse foreldrene.

Men for all del - utdann unger som vil få store problemer når de blir større. Verden fungerer som kjent ikke slik. Og en liten unge med klinkekuleøyne er langt mer sjarmerende enn en hånflirende tenåring.

[Muscae]

Jeg vet at jeg daglig observerer foreldre som prøver å snakke "fornuft" til små barn som oppfører seg som "drittunger" for å bruke et godt norsk utrykk. Poenget må være at barnet skjønner årsaken til hvorfor en viss oppførsel er forbudt og på den måten forstår konsekvensen og må ta ansvar når de bryter disse forbudene. Velmenende forsøk på pedagogiske "korrekte" rutiner har jo vist seg gang på gang å feile. Det var noe annet når barn fikk fysisk avstraffelse, evt også ble straffet fordi de oppførte seg "feil" i forhold til moral eller foreldrenes personlige ønsker. Om et barn gråt, tisset i sengen, gjorde noe de ikke skjønte konsekvensen av etc.

Det er noe helt annet når man annser det skadelig å la barna få ta konsekvensen av oppførsel som de soleklart vet de ikke har lov til og skjønner hvorfor - men likevel velger å trosse foreldrene.

Men for all del - utdann unger som vil få store problemer når de blir større. Verden fungerer som kjent ikke slik. Og en liten unge med klinkekuleøyne er langt mer sjarmerende enn en hånflirende tenåring.

Vi snakker visst om helt forskjellige ting. Det er stor forskjell mellom å la barnet holde på som det vil, uten noen grenser, og å straffe barnet med straff som ikke har sammenheng med situasjonen. Mellomtingen her er å gi barnet konsekvenser som er relatert til barnets handling, og som barnet kan forstå. Man skal lære barna å oppføre seg slik samfunnet forventer, handle ut i fra egen erfaring og gjøre selvstendige valg. Da må barna oppleve naturlige konsekvenser på egen oppførsel.

Om du lar være å gjøre lekser så får du dårlig resultat på skolen, du kan få tilsnakk av læreren, du klarer ikke prøven, folk vil ikke jobbe sammen med deg på oppgaver osv. Om du ikke gjør jobben din, så vil du etterhvert stå uten jobb og lønn. Om du oppfører deg som en drittunge, så vil ikke folk være sammen med deg/"leke" med deg. Og ingenting av dette har sammenheng med at "da må du sitte på trappen til du klarer å oppføre deg som jeg ønsker."

Edit: Og som voksen må man selvfølgelig vise at man selv skjønner konsekvensene, og si at "Du kan ikke få lov til å gå ut/se på tv/spille data før du har gjort leksene dine."

Endret 1. september 2012 av Kjemi

[Kara W]

Straff kan være så mangt ja.

Den største forskjellen er antall ord du bruker for å forklare barnet konsekvensen av handlingene.

Det kan være av typen: "Gjør ikke du som jeg sier nå så får du ikke se på barnetv i kveld!".

"om du ikke rydder opp lekene dine nå blir det ikke noe fint å være i stuen. Vi kan risikere å tråkke på lekene, og da får vi vondt og leken blir ødelagt. Med så mange leker på gulvet og i sofaen får vi ikke noe lyst til å hygge oss med barne-TV, og du må legge deg uten."

Eller det kan være "Nå sitter du stille, ellers får du ikke godteri på lørdag!".

"Når du skriker og bærer deg sånn så kan du ikke være med på butikken. De andre menneskene blir sure på deg, og ser stygt på mamma og pappa. Det synes ikke vi er noe hyggelig, så da får vi ikke kjøpt lørdagsgodt til deg."

Det kan også være at "Nå spiser du fint, eller så får du ikke kveldsmat!". Osv osv. Og dette er det mange foreldre som gjør. Det er helt ute av sammenheng, og barnet lærer ingenting.

"Om du ikke kan sitte ordentlig ved bordet så får du gå ifra. Vi prøver å spise et hyggelig måltid, og du forstyrrer. Ettersom du ikke vil spise maten din, så antar vi at du ikke er sulten, og du kan vente til neste måltid med å få mere mat"

Konsekvenser er derimot naturlige årsaker, i sammenheng med barnets oppførsel. "Sitter du ikke stille på toget, så forstyrrer du de andre menneskene her, og det er ikke lov på toget. Da må jeg holde deg fast på fanget, slik at du ikke kan forstyrre de andre. Sitter du pent på setet ditt, så blir det mye bedre for oss begge."

"Om du ikke sitter stille og holder kjeft, så blir jeg nødt til å holde deg fast!"

Og det kan være "Om du ikke spiser fint uten å kaste maten, helle ut melken din, så tar vi bort maten, for da er du ikke sulten. Om du er sulten, så spiser du fint."

"Om du ikke stopper med det griseriet kan du gå fra med en eneste gang!"

"Om du slår mamma, så vil ikke mamma leke med deg, og da får du leke alene (*overse barnet*)"

"Au! Det var slemt gjort. Nå vil jeg ikke leke mere med deg!"

Naturlige konsekvenser får barnet til å lære hvordan man skal oppføre seg, også når ikke mamma/pappa er i nærheten. Straff lærer barna at de må passe på at ikke mamma og pappa ser meg når jeg skal gjøre noe jeg ikke har lov til.

Å forklare barnet hva de gjør galt og hvorfor det er galt utvikler empati og forståelse. Det er ingen forskjell mellom straff og konsekvens i dine eksempler. Alle er ulike former for straff for å forme barnets oppførsel.

[AnonymBruker]

Å forklare barnet hva de gjør galt og hvorfor det er galt utvikler empati og forståelse. Det er ingen forskjell mellom straff og konsekvens i dine eksempler. Alle er ulike former for straff for å forme barnets oppførsel.

Det er vel en selvfølge (for de fleste ihvertfall) å forklare hvorfor en handling/oppførsel er uønsket, men jeg synes det er en stor forskjell på naturlig konsekvens (som kjemi beskriver) og straff (som f.eks. time-out fordi man ikke har spist ertene) som ikke er en naturlig konsekvens. Du havner ikke i time-out/skammekroken som voksen hvis du nekter å spise middagen din, ikke må du gå sulten til sengs heller, droppe desserten, lørdagspilsen eller nyhetene på tv...

Time-out/skammekroken er jo ikke noe barn lærer av så lenge det faktisk medfører samme reakson uansett handling/oppførsel. Det er med andre ord bare straff.

Uansett er det meningsløst å sette en ett-to-åring i time-out. De har ikke utviklet nok hjerne til å skjønne poenget. Det kreves faktisk endel før de skjønner sammenhengen mellom handling/oppførsel og konsekvensen utover det helt basale, som f.eks. hvis jeg slipper skjen lander den på gulvet med et klirr.

Anonym poster: acf96bad79dc61d3d16caa95a2b871c5

[Kara W]

Det er vel en selvfølge (for de fleste ihvertfall) å forklare hvorfor en handling/oppførsel er uønsket, men jeg synes det er en stor forskjell på naturlig konsekvens (som kjemi beskriver) og straff (som f.eks. time-out fordi man ikke har spist ertene) som ikke er en naturlig konsekvens. Du havner ikke i time-out/skammekroken som voksen hvis du nekter å spise middagen din, ikke må du gå sulten til sengs heller, droppe desserten, lørdagspilsen eller nyhetene på tv...

Hvis man som voksen nekter å spise middagen så ender man som regel opp sulten, jo Som voksen så har jeg lært konsekvensen av mine handlinger. Det har ikke barn, og derfor må de "straffes" når de handler "feil".

Time-out/skammekroken er jo ikke noe barn lærer av så lenge det faktisk medfører samme reakson uansett handling/oppførsel. Det er med andre ord bare straff.

Dersom barnet får time-out etter middag uansett så er det selvfølgelig helt meningsløst. Poenget er at visse typer adferd utløser denne konsekvensen/straffen, og for å unngå time-out (eller annen konsekvens) så er det best å unngå oppførsel som fører til den.

Uansett er det meningsløst å sette en ett-to-åring i time-out. De har ikke utviklet nok hjerne til å skjønne poenget. Det kreves faktisk endel før de skjønner sammenhengen mellom handling/oppførsel og konsekvensen utover det helt basale, som f.eks. hvis jeg slipper skjen lander den på gulvet med et klirr.

Anonym poster: acf96bad79dc61d3d16caa95a2b871c5

Jeg ,mener du undervurder 2-åringer. Hovedpoenget med time-out er uansett å fjerne fra situasjonen og la barnet roe seg ned.

[AnonymBruker]

Hvis man som voksen nekter å spise middagen så ender man som regel opp sulten, jo Som voksen så har jeg lært konsekvensen av mine handlinger. Det har ikke barn, og derfor må de "straffes" når de handler "feil".

Dersom barnet får time-out etter middag uansett så er det selvfølgelig helt meningsløst. Poenget er at visse typer adferd utløser denne konsekvensen/straffen, og for å unngå time-out (eller annen konsekvens) så er det best å unngå oppførsel som fører til den.

Jeg ,mener du undervurder 2-åringer. Hovedpoenget med time-out er uansett å fjerne fra situasjonen og la barnet roe seg ned.

En voksen trenger ikke gå sulten (selv om det er en naturlig konsekvens, i motsetning til å måtte sitte i en krok) selv om middagen ikke frister. Man blir ikke nektet annen mat i stedet for middagen, kveldsmat eller dessert. Det eneste man oppnår ved å nekte et barn kvelds/dessert (jmf annen tråd) er at mat blir et maktmiddel som brukes som straff eller belønning. Det er vel ikke akkurat et godt utgangspunkt for et naturlig forhold til mat?

Det er vel klart at jeg mente at time-out som allround straff i alle situasjoner (ikke bare middag..) ikke akkurat lærer barnet om naturlige konsekvenser?

Jeg har to toåringer selv og undervurderer dem ikke, men jeg overvurderer heller ikke evnene deres! Det er ikke sånn at et lite barn som ikke skiller fantasi og virkelighet (idag hadde jeg en lang runde med å forklare at trollet bestemot har ikke er farlig..) skal samtidig kunne utføre en lang logisk resonnement rundt handlinger, timeout og konsekvens som medfører at barnet forstår hvorfor .. Ifølge en utviklingsbok forstår ikke barn time-out før de er 4-5 år. Dvs de vet de blir straffet, men forstår ikke hvorfor handlingen/oppførselen var gal.

Det betyr ikke at man ikke skal oppdra og korrigere barn før den tid, men time-out lærer de lite av. Personlig foretrekker jeg å avlede eller fjerne "problemet", men gidder ikke styre med å la ungene sitte i trappa i x-antall minutter som straff.

Anonym poster: acf96bad79dc61d3d16caa95a2b871c5

[Gjest Modig mor]

Time out er dressur. Jeg vil ikke dressere barna mine. Mitt mål er å få indrestyrte, harmoniske barn som handler riktig fordi de har lært det, ikke fordi de er redde for å stenges ute fra fellesskapet. Det er noe helt annet enn såkalt fri barneoppdragelse. (Hvorfor blir det alltid satt opp stråmenn i slike debatter?)

Det å ty til maktmidler avslører vel egentlig en følelse av avmakt?

[Gjest janne89]

Alle har forskjellige måter og oppdra barn på. Det finnes ingen konkrete ting man MÅ gjøre for og få det "perfekte barn". Har 2 søsken som har 4 barn hvær og de har forskjellige måter og oppdra barna på. Ene er ganske så streng og andre er litt løsere på det men de har regler. Begge har utrolig snille og hjelpsomme barn. Ingen av de er "pøbel barn".. Så tror rett og slett du må gjøre det som føles riktig for deg ikke hva alle andre sier!

[Petra75]

Jo, det gjør jeg. Enkelte ting må man bare gjøre, f.eks. pusse tennene, holde henne fast så hun ikke løper ut i veien, altså der det er fare for liv og helse. Og jeg hadde selvfølgelig ikke stått og sett på at datteren min ble underernært/feilernært fordi hun bare ville spise pølser og ikke noe annet. Men da hadde jeg tatt kontakt med lege og søkt hjelp. Tvang hadde vært aller siste utvei.

Regner med at du er sterk motstander av time-out-metoden også da?

[Gjest Magdalene]

Regner med at du er sterk motstander av time-out-metoden også da?

Det er jeg, enda jeg er for at barn må SMAKE på maten.

[Harlekin]

Regner med at du er sterk motstander av time-out-metoden også da?

Der regner du riktig