Må omplassere jenta mi :'(

[AnonymBruker]

Tusen takk for et veloverveid og konstruktivt svar, Lille-Pus

Foreldrene har sagt seg villig til å forsøke litt til. De vil nå at jeg skal ha snuppa her en periode, slik at valpen forhåpentligvis kan roe seg ned. Samtidig har jeg fått en skade som gjør at jeg må holde meg mye i ro fremover. Slik sett har dette midlertidig ordnet seg for jenta mi

Jeg merker jeg får klump i halsen bare jeg leser ordet "omplassering", så tror ikke dette noen gang vil kunne bli aktuelt, selv ikke gjennom organinsjonen jeg fikk henne fra. Det finnes bare én av henne, og jeg trakk virkelig gull loddet da jeg valgte henne.

huset til foreldrene er allerede delt opp med barnegrind foran trappa, slik at katten kan velge å oppholde seg oppe sammen med foreldrene og hunden, eller hun kan gå ned i underetasjen om hun ønsker en pause. Hun er likevel ganske sosial av seg, og vil gjerne være der menneskene er, så hun er mest oppe. Dette var ikke et problem da valpen var bitteliten, fordi katten oppholder seg mest i høyden, på stolrygger, sofaryggen, bord osv. Dette fungerte utmerket for alle parter, helt til valpen ble stor nok til å hoppe opp og oppsøke henne der hun oppholder seg. Den har ikke lov til å være i møblene, men foreldrene kan jo ikke være alle steder på en gang de heller, så derfor har det blitt mye krangling mellom katt og hund før de rekker å få hunden ned fra møblene. Dette vil jo forhåpentligvis rette seg når hunden lærer at den ikke får være i møblene.

Jeg ser mer positivt på det hele nå. Så lenge jeg, eller foreldrene mine har snuppa, føler jeg meg trygg på at hun har det bra, selv om jeg blir bekymret da hun sender ut så sterke signaler som at hun gjør fra seg utenfor kassen. Forhåpentligvis er det bare en demonstrasjon på at hun ikke liker det nye familiemedlemmet.

Anonym poster: 8c93de6a39c8f0c2e287e59c295c677d

[tøydokka]

Trist når folk ikke tenker fremover når de skaffer seg dyr.. Å overlate dyrene sine hos foreldrene fordi man selv skal dyrke egne hobbyer er både egoistisk og uansvarlig! Ta det innover deg, og ta ansvar, viss du virkelig bryr deg om"den elskede pusen"..

[Guybrush]

1. du nekter å fortelle hva denne "hobbyen" er

2. du reagerer svært negativt på at folk her setter din katts vel og ve over denne "hobbyen"

3. du er ekstremt nærtagende for enhver som tydelig ser at du prioriterer personlige fritidssyssler ovenfor denne katten som du innledningsvis oppgir å bety så utrolig masse for deg (enkelt fortalt - bryr man seg nok om noen så driter man i alt annet. du gjør tydeligvis ikke dette. Jobben og hobbyen er viktigere - dette kan du innrømme først som sist)

4. du motsier deg selv flere ganger i innleggende dine og er mer opptatt av at folk skal gi deg et trøstende svar hvor du slipper å slite med dårlig samvittighet fordi du prioriterer deg selv. Dessverre - dette blir du ikke å få.

5. at du ikke slenger katta di ut i en boks langs veien unnskylder ikke det faktum at du prioriterer deg selv i forhold til katten. Det ene utelukker ikke det andre

6. 30 kvadratmeter ikke "knøttlite"

7. ved omplassering har du ingen kontroll på at neste eier ikke blir å avlive katten seinere grunnet uønsket adferd (aggresiv mot små barn/andre dyr)

Det er fullt tillatt å være egoistisk, bare ikke bli fornærmet når folk faktisk sier høyt hva du gjør og du ikke liker hva du hører. Du klarer tydeligvis fint å tale din egen sak - da må noen andre tale kattens. Jeg leser masse unnskyldninger og behov for bekreftelse på at det er ok å kvitte seg med katten. Om "hobbyen" er trening kan du fint gjøre dette hjemme. Masse øvelser man kan utføre hjemme.

Det du må spørre deg om er følgende - ville du gjort det samme om katten din var en liten baby? Din baby? Hvis svaret er nei så vil jeg si at du ikke elsker katten din så høyt som du prøver å gi inntrykk av.

[AnonymBruker]

Ok, Guybrush, så du mener jeg ikke tenker på kattens beste?

Hva er kattens beste i dette tilfellet? Å være hos foreldrene hvor hun alltid har "tilgang" på to eldre mennesker som stiller opp med omsorg og lek, hvor hun har stor plass å boltre seg på, eller å være hos meg, på 30 kvm, alene MINIMUM 8 timer om dagen (jeg må faktisk få lov til å jobbe uten å være en dyremishandler)?

Du nevner at jeg velger jobb og hobby fremfor katten. Jeg kan se argumentet deres med at jeg burde slutte med hobbyen, men som sagt går jobben og hobbyen litt i hverandre og uten hobbyen vil jeg ikke kunne prestere like godt på jobb. Og det at du nevner jobb i denne sammenhengen blir bare latterlig. Jeg må da få lov til å jobbe! Skal jeg slutte på jobben og sette meg ned på rævva og motta penger fra NAV fordi jeg har en litt vanskelig situasjon med katten min?

Jeg syns jeg hører reaksjonene da.. "en katt er ikke et barn, du kan ikke forvente å få sitte hjemme på NAVpenger bare fordi du har en katt"

Mhm.

Dessuten er jeg faktisk så ego ja, at jeg vil jobbe. Jeg vil tjene egne penger, og jeg vil få med meg den sosiale biten. Når man bor alene har man faktisk - tro det eller ei - behov for å komme seg ut og være sosial.

Du sier du snakker kattens sak? Men hva gjør jeg da? Har jeg ikke sagt hele veien at jeg ønsker det beste for henne? Jeg har også sagt i de to siste innleggene mine at jeg ikke noen gang kan se for meg at jeg skal klare å se henne forsvinne i buret for siste gang på vei til en ny eier. Foreldrene mine kjenner hun tross alt godt fra før, og jeg er der flere ganger i uka for å hilse på fordi jeg savner henne. Men jøss, jeg bryr meg jo ikke.

Hva annet skal jeg gjøre, enn å gå i forsvarsposisjon når jeg blir urettferdig angrepet hele tiden? Jeg syns virkelig ikke jeg har gjort meg fortjent til å bli sammenlignet med en egoistisk dyremishandler. Jeg gjør virkelig alt som står i min makt for at katten skal ha det bra, og om det betyr at jeg må ha det kjipt fordi jeg ikke får være med henne siden hun har det bedre hos foreldrene, så får det heller være sånn.

Men ja, stemmer det, hun har det jo bedre her hos meg på 30 kvm alene. Da tar jeg tross alt mye mer ansvar enn hvis jeg sørger for at hun faktisk har det bra og er hos foreldrene!

Anonym poster: 8c93de6a39c8f0c2e287e59c295c677d

[Guybrush]

Du er igjen mer opptatt av å forsvare dine egne personlige valg. Ja du bryr deg mer om ditt eget vel og ve enn kattens. Det provoserer meg at du nekter å innrømme det. Det gir meg inntrykk av at du er svært lite reflektert i denne saken. Mange har nå fortalt deg hvor skapet står - du kan enten ta det til deg eller gi f.

Som en som selv har vært og til tider er krisehjem for blant annet hunder kan jeg si at jeg kjenner igjen unnskyldningene dine.

Og som sagt, det ene utelukker ikke det andre. Jeg sier ikke at du ikke er glad i katten, jeg sier ikke at du ikke ønsker at hun skal ha det bra. Jeg sier bare at du er mer opptatt av at du selv har det bra her og nå. Om du skulle ende opp med å ombestemme deg og tar vare på katten videre tar jeg av meg hatten for det - da har jeg intet mer kritisk å si.

[AnonymBruker]

Du er igjen mer opptatt av å forsvare dine egne personlige valg. Ja du bryr deg mer om ditt eget vel og ve enn kattens. Det provoserer meg at du nekter å innrømme det. Det gir meg inntrykk av at du er svært lite reflektert i denne saken. Mange har nå fortalt deg hvor skapet står - du kan enten ta det til deg eller gi f.

Som en som selv har vært og til tider er krisehjem for blant annet hunder kan jeg si at jeg kjenner igjen unnskyldningene dine.

Og som sagt, det ene utelukker ikke det andre. Jeg sier ikke at du ikke er glad i katten, jeg sier ikke at du ikke ønsker at hun skal ha det bra. Jeg sier bare at du er mer opptatt av at du selv har det bra her og nå. Om du skulle ende opp med å ombestemme deg og tar vare på katten videre tar jeg av meg hatten for det - da har jeg intet mer kritisk å si.

Du svarer jo ikke på spørsmålene mine.

Jeg er oppriktig interessert i å høre om du faktisk mener det er bedre for katten å være her eller der? Og om du faktisk mener at det er egoistisk av meg å velge å dra på jobb?

Jeg tar jo var på henne, og gjør alt jeg kan for å ivareta hennes behov. Er det feil av meg å spørre andre, bl.a her inne om tips?

Anonym poster: 8c93de6a39c8f0c2e287e59c295c677d

[*Numi*]

Herre fred... Hadde TS vært mer opptatt av seg selv enn katten hadde hun kvittet seg med den for lengs, eller i allefall bare latt den gå hjemme alene flere timer om dagen i sin 30kvm leilighet. Hun spør jo om råd her fordi hun ønsker å gjøre det beste for katten.

Og hobbyer skal man ikke ha? "Hobby" er for meg et nærmest negativt ladet ord, for det høres ut som aktiviteter man tar seg tid til, men ikke bør kunne prioritere for da er man egoistisk. Man skal helst slave på jobb og for familien dag ut og dag inn. Hobbyer får man få seg når man er pensjonist, eller?

TS tar jo vare på katten. Hun sørger for at den har et hjem å være i, med mennesker som kan ta vare på den. Når hunden ble et problem, spurte hun her for å finne en løsning på hva hun skal gjøre.

TS - jeg synes at hvis det ikke ordner seg med katte- og hundehold hos foreldrene dine, så prøv å ha henne hjemme hos deg. Og observer hvordan hun har det og tar det. Kanskje klarer hun helt fint å være hjemme alene en 10 timer daglig, så lenge du er flink til å kose og leke med henne når du først er hjemme for kvelden. Lykke til!

[Strixvaria]

Du skjønner vel, TS, at det virker rimelig spesielt for oss "uinvidde" når du hevder å ha en hobby (som jo betyr fritidssyssel) som er såååå viktig at katten må vike - det er vel ikke rart at man da lurer litt på hva slags type hobby det er snakk om? Selv da jeg spilte håndball på 1.divnivå og trente hver dag i tillegg til skolen hadde jeg da massevis av tid til pusekatten min. Altså er undringen rettet mot hva slags hobby det kan være som tar opp SÅ mye av tiden din (det er jo litt interessant på et generelt plan også, forsåvidt - hvor mange hobbyer er tidkrevende i så stor grad som du beskriver, liksom)? I tillegg setter jo det faktum at du en gang tok til deg en katt, som du så dumpet på gården til foreldrene dine, for nå å bli sjokkert og lei deg over at de fant ut at de ville ha et annet dyr selv, og at du dermed sannsynligvis må omplassere "sjelevennen" din (som du ikke engang har bodd med), deg ikke akkurat i et veldig godt lys. Du har sikkert hatt gode grunner og alt det der, men prøv å se det fra en utenforståendes synspunkt - det ser ikke akkurat ut som om du er en fantastisk god katteeier ut fra den informasjonen jeg har plukket opp, hvertfall. Og nei, det at du spør anonymt på et forum hva du skal gjøre med "bestepusen" som verken du eller foreldrene dine vil ha, setter deg ikke automatisk i god-katteeier-kategorien.

Når det er sagt ser det ut som om du har to muligheter: 1) Ta til deg katten og gir ned hobbyen og overtidsjobbinga et par hakk, eller 2) Omplassering. Det er så enkelt (og så vanskelig).

Også må jeg legge til at det helt fint går an å være mer opptatt av seg selv enn dyrene sine uten å kvitte seg med dem i pappesker eller lignende. Det har jeg flere skrekkeksempler på for de som er interesserte..

[AnonymBruker]

Takk Numi, for at noen evner å se dette fra en litt annen vinkel enn den de fleste her ser ut til å ha låst seg på Planen pr. nå er så se hvordan det fungerer for katten å bo her over en viss periode ja. De gangene jeg har hatt henne her en uke eller to i strekk har det sett ut til å fungere greit for katten, er vel mer jeg som går rundt og bekymrer meg for om det jeg har å tilby henne virkelig er godt nok.

Strixvaria. Noe av grunnen til at hobbyen blir tidkrevende er reisevei. Jeg er ikke interessert i å utlevere hva hobbyen er fordi jeg ikke vil avsløre min anonymitet, også opp imot mitt yrke. Jeg kan heller ikke kutte overtidsjobbingen, fordi jeg lever på et meget stramt budsjett, og de kronene jeg kan få ekstra er jeg absolutt nødt til å ha om jeg skal få lagt meg opp en buffer til en regneværsdag (man vet aldri når vaskemaskinen eller bilen ryker, eller om katten f.eks må til veterinær. Penger må vi alle ha for å overleve).

Og unnskyld meg, katten som hverken jeg eller mine foreldre VIL ha?????? Hvis jeg ikke hadde villet ha henne hadde jeg vel bekymringsløst omplassert henne og ikke tenkt mer over saken? Selvfølgelig vil jeg ha henne, men jeg er usikker på hennes ve og vel fordi jeg føler jeg ikke kan tilby henne det livet hun fortjener. Ideelt sett skulle jeg gjerne bodd i stor kåk på landet og hatt all verdens tid slik at hun kunne vimset ute og inne som hun vil, og jeg kunne gitt henne uendelig med kos og lek, men så rosenrød er dessverre ikke verden.

Da jeg tok henne til meg så ting ganske annerledes ut. Hvem kunne gjette 4 år frem i tid at samboer skulle bli både voldelig og slem, og at det hele skulle ende med et stygt brudd, enormt dårlig økonomi og knøttliten leilighet?

Jeg har heller ikke prakket katten på foreldrene. De er glad i henne og foreslo selv da vi i samarbeid kjøpte denne leiligheten at det var best for katten å være igjen hos dem. Dette var jeg enig i, fordi jeg tenkte på det beste for katten. Hadde jeg tenkt på det beste for meg, så hadde jeg jo enkelt og greit hatt henne her, fordi jeg synes det er kos å ha henne hos meg.

Og det at du sier jeg ikke har bodd med henne er forøvrig bullshit. Da har du ikke lest innleggene mine. Dette bruddet med eks og alt skjedde vinter 2012. Katten har bodd hos meg siden 08, og vi bodde begge hos foreldrene til et stykke utpå vårparten 2012.

Anonym poster: 8c93de6a39c8f0c2e287e59c295c677d

[Ellevill]

Kjære vene, så mye kjefting det var her...

Enig med dette:

Herre fred... Hadde TS vært mer opptatt av seg selv enn katten hadde hun kvittet seg med den for lengs, eller i allefall bare latt den gå hjemme alene flere timer om dagen i sin 30kvm leilighet. Hun spør jo om råd her fordi hun ønsker å gjøre det beste for katten.

Og hobbyer skal man ikke ha? "Hobby" er for meg et nærmest negativt ladet ord, for det høres ut som aktiviteter man tar seg tid til, men ikke bør kunne prioritere for da er man egoistisk. Man skal helst slave på jobb og for familien dag ut og dag inn. Hobbyer får man få seg når man er pensjonist, eller?

TS tar jo vare på katten. Hun sørger for at den har et hjem å være i, med mennesker som kan ta vare på den. Når hunden ble et problem, spurte hun her for å finne en løsning på hva hun skal gjøre.

TS - jeg synes at hvis det ikke ordner seg med katte- og hundehold hos foreldrene dine, så prøv å ha henne hjemme hos deg. Og observer hvordan hun har det og tar det. Kanskje klarer hun helt fint å være hjemme alene en 10 timer daglig, så lenge du er flink til å kose og leke med henne når du først er hjemme for kvelden. Lykke til!

[CathFoto]

Jeg orker ikke å ta stilling til tidsbruken til ts her,men kan kommentere noe annet. Det er ikke dyreplageri med en katt på 30 kvm, og jo bedre du tilrettelegger med høye klatrestativ så får pus det enda bedre.

Jeg har vært mye hjemme de siste to årene pga sykdom, så mine puser får utrolig mye oppmerksomhet og fra vi kjøpte leilighet for fire år siden så har de også veldig god plass. Men det har ikke alltid vært sånn, i min studietid hadde de mindre plass og med hånden på hjertet kan jeg si at jeg burde tilbragt mer tid med de i den perioden. Men det er forskjell på hva man burde, og hva man faktisk gjør, og jeg tror de fleste foreldre også kjenner på følelsen av at de burde brukt mer tid med barna.

Poenget mitt er at kanskje ikke din livssituasjon er ideell for pus akkurat nå, men det betyr ikke at det kommer til å være sånn for alltid. At du er glad i katten din, tilrettelegger det du kan i leiligheten og bruker den tiden du kan på den er sånn jeg ser det langt bedre enn en usikker fremtid med en fremmed som

omplassert. Livet er ikke alltid perfekt, verken for dyr eller mennesker,men med kjærlighet og å gjøre så godt man kan kommer man langt.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er urettferdig å anngripe ts. Hun spør jo her på KG for pusens beste! Hadde hun ikke brydd seg så ville hun ha brukt tiden på å skrive innlegg i "mote og vellvære" i stedet.

Anonym poster: 8249f42eb54fcd7d987a1d0658f0ee8d

[AnonymBruker]

Ah! Nå har jeg det! Du er idrettsutøver og hobbyen din er trening! Stemmer det? Bare totalt gjett altså

Anonym poster: 8249f42eb54fcd7d987a1d0658f0ee8d

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg forstår frustrasjonen din, ts, og kan se ut i fra innleggene dine at du virkelig ønsker å finne den beste løsningen for katten din.

Men jeg syns det er litt rart at du legger fremtiden til katten din i dine foreldres hender. Det er jo ikke de som har villet ha katt, det var du som skaffet den. Det virker som de har gitt uttrykk fo rat de ikke ønsker å ha katten hos seg, og det må du nesten bare respektere.

Jeg syns du skal ha katten hos deg. 30kvm er ikke så lite at en katt vil mistrives der. Hovedproblemer er jo at du er så mye borte. Skjønner at du ikke vil utlevere hva denne hobbyen er, men er det ikke mulig å inngå kompromiss? Må du drive med denne hobbyen hver dag? Kan du bruke litt mindre tid på det? Kan du få venner/naboer til å se til katten? Hvis ikke så kan det jo hende at du må innse at du har en livsstil som ikke er forenelig med dyrehold.