Å kjøpe bolig med en venn eller en bror/søster. Noen med erfaringer å dele?

[Anneline80]

Et tøft boligmarked gjør at tanken på å kjøpe bolig sammen med noen stadig vender tilbake. Uten samboer/kjæreste vil det derfor være et søsken eller en venn som er aktuell medkjøper. Men, jeg kjenner ingen som har løst boligknipen slik og skulle gjerne hørt andres erfaringer, tips og råd angående problemstillingen. Tar man opp ett felles lån eller to separate? Hva med egenkapital, må man ha lik sum i EK eller kan en av oss i prinsippet bidra med EK for begge mot høyere eierandel/privat nedbetalingsavtale? Er det vanlig med skriftlige avtaler på hvor lenge man skal beholde boligen og hvordan et fremtidig salg/overtakelse skal skje?

Endret 25. august 2012 av thora

[Tropic]

Akkurat slik samboere gjør kan den ene spytte inn mer i EK og evnt også ha en større andel av lånet enn den andre. Det er bare viktig at dere da skriver en kontrakt på dette slik at dere har det skriftlig dagen dere selger eller den ene skal kjøpe ut den andre.

[Anneline80]

Vil det si at det ikke er nødvendig at begge har 15 % EK for å få lån, sålenge totalen for begge er innenfor kravet? Eller gjelder dette bare ved felles låneopptak? I så fall er det vel ikke mulig å betale ned sin del raskere enn den andre, dersom det skulle vært ønskelig (uten at man eventuelt endrer eierandelen?). Må avtaler mellom partene gjøres på noen spesiell måte eller er de gjeldende sålenge de er skriftlige og underskrevet i fellesskap?

[Mynona]

Eneste problemet jeg kan se med en slik ordning er dersom en vil selge og flytte før den andre. Hva hvis den ene får kjæreste og vil flytte sammen med denne. Da må den andre ha mulighet til å kjøpe ut den andre osv.. Hvertfall noe å tenke på.

[Anneline80]

Eneste problemet jeg kan se med en slik ordning er dersom en vil selge og flytte før den andre. Hva hvis den ene får kjæreste og vil flytte sammen med denne. Da må den andre ha mulighet til å kjøpe ut den andre osv.. Hvertfall noe å tenke på.

Ja, har tenkt litt på det og derfor jeg lurer på om det bør inn i en avtale, uten at jeg helt ser hva som er smarteste løsningen. Å kjøpe med kortere tidsperspektiv enn minst 2-3 år er lite aktuelt.

[juliane]

Man kan jo ikke skrive en avtale der man forplikter seg til en spesifikk bosituasjon i flere år fremover. Tenk hvis en får seg kjæreste, skal de ikke få flytte sammen før etter mange år som kjærester? Hva skjer hvis arbeidplassen flytter til en annen by, eller foreldrene blir syke slik at man vil flytte tilbake til hjembyen for å være nærmere?

Vi kjøpte vår nåværende leilighet av to kompiser som eide sammen. Nå hadde den ene fått jobb i hjembyen, så da måtte også den andre flytte.Vi var eneste budgiver og fikk den 200.000 under takst uten at de forsøkte å legge den ut en helg til, og vi fikk overta etter kun litt over en måned selv om eieren som ikke skulle flytte utenbys ikke hadde funnet seg noe nytt sted å bo. Ikke akkurat særlig optimalt for ham at kompisen hadde det travelt med å flytte...

En annen ting er jo hvor mye man faktisk sparer på å kjøpe sammen med noen fremfor å kjøpe alene. Når det ikke er en kjæreste man skal bo med må man tross alt ha et soverom hver, mens man alene kan klare seg med en ettroms.

[AnonymBruker]

En annen ting er jo hvor mye man faktisk sparer på å kjøpe sammen med noen fremfor å kjøpe alene. Når det ikke er en kjæreste man skal bo med må man tross alt ha et soverom hver, mens man alene kan klare seg med en ettroms.

Du tenker veldig firkantet, og da fungerer det selvsagt ikke. Man får kvantumsrabatt på flere soverom, så det vil fortsatt kunne lønne seg å kjøpe sammen, så lenge man greier å være litt fleksibel.

At man ikke kan flytte sammen med en kjæreste umiddelbart, pga økonomi er heller ikke urimelig, dette gjelder mange par, og det blir stadig vanligere å være særboere som kjærester. Det kan også løses på andre måter, jeg kjenner to venner som kjøpte en treroms sammen, da den ene fikk seg kjæreste leide denne seg inn til en grei pris, og alle tre tjente på dette.

Å kjøpe sammen med en kjæreste er heller ingen garanti for at man blir boende sammen til evig tid, mange må selge med tap pga parforhold tar slutt også, eller fordi man må flytte pga jobb. Problemstillingen er akkurat den samme selv om man er venner/søsken.

Anonym poster: 3310ef2934189a065c5b182c0bfcf3b4

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg veldig mange fallgruver i et slikt scenario.

-Kommer kjæresten til en av lånetagerne til å flytte inn?

-Hva med overnattingsgjester i form av kjærester/venner?

-Hva hvis en av dere får jobb i en annen by/land

-Hva hvis en av dere blir arbeidsledig og ikke har råd til lånet, eller permanent uføretrygdet?

-Hus trenger vedlikehold og oppussing, dette må dere enten fysisk ta selv eller betale i dyre dommer for å få andre til å gjøre. Hva hvis bare en av dere har ork til å fysisk drive med vedlikeholdet, hva gjør dere da?

-Dagen kommer garantert da en av dere vil flytte ut for å stifte egen familie i egen bolig. Skal da boligen selges eller skal en av dere kjøpte ut motparten? Det er dyrt å selge bolig i Norge, spesielt hvis dere har eid boligen i mindre enn 5 år.

-Spesielt det med hva dere gjør med boligen når en av dere vil flytte ut kan skape enormt med konflikter.

Anonym poster: e27d351ee2edd2938e913a54a8785cee

[Gjest Fairydust]

Jeg vet ikke om dette hjelper deg noe, men jeg kunne ALDRI kjøpt bolig sammen med nær familie, og særlig søsken. Selv om at man er familie så er man så forskjellige mennesker, og man vil ofte forskjellige ting. Å kjøpe noe sammen er en stor forpliktelse, og det betyr at man må være enig i om så mange ting. Særlig søsken er dømt til å bli uenige på et tidspunkt. Da er det kjipt om det er snakk om en leilighet/hus til noen millioner...

[Meridian]

La oss si at du kjøper med en venninne/søster, og dere ordner og får det fint. Har innflytningsfest og greier. Alt er rosenrødt, helt til venninnen/søstern din får seg kjæreste. De begynner å være mye hos hverandre. Ofte overnatter han hos henne, og hun hos han.

Etter 1 år har de lyst til å flytte sammen - vil du da bo sammen med dem?

Hva om de har lyst til å bo for seg selv? Skal kjæresten kjøpe ut deg? Eller skal du kjøpe ut venninnen/søstern din slik at hun kan kjøpe noe med kjæresten sin?

Hva om venninnen/søstern din ønsker å flytte med kjæreste, og samtidig leie ut sin del av leiligheten? Kunne du tenke deg å bo med en fremmed som leier venninnen/søstern sin del av leiligheten?

Isåfall bør dere ha i kontrakten at du skal være med på å bestemme hvem som skal bo der, og godkjenne leieboeren.

Har en venninne som eier leilighet i en by, men måtte flytte for å jobbe i en annen by. Hun leier ut leiligheten sin, og taper dermed ingen penger.

[Anneline80]

Takk for svar. Selv om mange av spørsmålene dere reiser likesåvel vil gjelde kjærester/samboere/ektefeller som kjøper bolig sammen, er de nettopp grunnen til at jeg etterspør erfaringer her. Men denne løsningen er kanskje sjeldnere enn jeg trodde?

Endret 26. august 2012 av thora

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kjøpt sammen med søsken, men sammen med foreldrene mine. Vi har kjøpt en enebolig med utleieenhet sammen, hvor begge andelene egentlig er like store.

Vi tok opp separate lån, men eier på papiret 25 % hver (jeg, mannen min, mamma og pappa). Vi stilte derfor begge med hver vår egenkapital, og vi har derfor ulike renter og nedbetalingstid.

Vi har skrevet en kontrakt hvor vi bla har bestemt at ved utleie så må beboerne i den andre parten være med på å bestemme hvem leietakeren skal være.

En risiko er hvis jeg og mannen eller foreldrene mine skiller lag. Da blir vi nødt til å selge alle sammen, men vi er i trygge forhold og anser derfor den sannsynligheten som liten.

Alternativet for oss hadde vært at vi måtte blitt boende i en altfor liten leilighet, og foreldrene mine ønsket noe mindre enn huset de hadde.

Dette er jo i praksis en 2-tomannsbolig, så jeg vet ikke hvordan det er å dele bad/kjøkken/stue med noen andre enn kjæresten sin.

Hvis du føler deg trygg på tidshorisonten og framtidsplanene til den du kjøper sammen med, og alternativet er at du må leie noe dårlig, kunne jeg nok tatt sjansen på å kjøpe med noen. Men da skulle jeg kjent dem GODT, og ville skulle hatt en god kontrakt.

Anonym poster: 5565b767f84cede22c6004f5896ea6e0

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vil anbefale deg å IKKE kjøpe sammen med hverken, bror/søster eller venn. Snakker her av erfaring, da jeg selv har gjort det. Det er mye riktig i det folk svarer deg her inne, som f.eks det med at den andre parten får seg kjæreste. Det hendte med personen jeg kjøpte sammen med, og h*n ville flytte, od da står du der og er tvungen til å selge siden en ikke har råd til å sitte med lånet alene. Vi hadde 50/50 av huslånet på hver av oss. Som selvsagt resulterte i at da huset ble solgt, ble det salget delt på to.

Det dukker garantert opp ting som vil irritere deg med personen du deler bolig med, som du ikke engang hadde kunne forestille deg at kunne latt deg irritere av. Det går nok bra det føste året, da alt er nytt og situasjoenen er ny.

Så mitt råd er å ikkje kjøpe sammen med bror/søster eller venn.

Anonym poster: 65cc436d1f3afda5b25c16c4fac93933

[AnonymBruker]

Men denne løsningen er kanskje sjeldnere enn jeg trodde?

Det har nok noe med boligpriser å gjøre, jeg bor i hovedstaden og kjenner flere som har valgt å gjøre lignende ting, og bo i ulike kollektivløsninger for voksne. Så lenge man kan snakke sammen, og blir enige om ting som botid, eventuelle opptak i husstanden og hva som gjøres med leiligheten etterpå kan dette gå greit. De jeg kjenner som har valgt denne løsningen har også leid sammen først, så de vet at de fungerer sammen, dette tror jeg er litt viktig, siden man kan få noen overraskelser når man flytter sammen med noen.

Sykdom, arbeidsledighet osv har man samme risiko på som kjærester også, og det viktigste er vel å ikke låne seg over pipa, så man kan takle redusert inntekt en periode. Hvis ikke må man bare krype i det sure eplet og selge, men skulle man tatt slike forbehold er det få som hadde kunnet kjøpe egen bolig. Avhengig av boligen og utgiftene kan man også se på det å leie ut boligen, og dele evt overskudd som en løsning, for å unngå å selge for tidlig til å få gevinst.

Det jeg synes er litt snålt her på forumet er at så mange forventer å kunne kjøpe seg en egen bolig, helt alene eller med kjæreste, når virkeligheten sier at dette for mange ikke er mulig. Og når jeg leser her om kvinner som forventer å kunne kjøpe seg inn i kjærestens bolig etter 6 mnd sammen, skjønner jeg ikke hvorfor man mener at det er mindre trygt å kjøpe sammen med søsken eller venner man har kjent i årevis, så lenge man snakker sammen og har skriftlige avtaler på praktiske ting. Jeg tror dette er boformer vi vil se mye mer av i fremtiden, så lenge boligmarkedet fortsetter som nå.

Anonym poster: 3310ef2934189a065c5b182c0bfcf3b4

[Anneline80]

Takk til siste AB for veldig godt svar. Uten millioner på bok eller stor arv i vente og med priser som stiger raskere enn man klarer spare, har jeg innsett at alternativer må vurderes.

Jeg har ikke konkretisert ideen for venn/søsken ennå, men har med begge tidligere hatt samtaler rundt dette og begge har da vært positive. Det skal også sies at jeg har leid leilighet med begge på ulike tidspunkter, og at dette har fungert knirkefritt.

Endret 26. august 2012 av thora

[Anneline80]

Hei!

Jeg vil anbefale deg å IKKE kjøpe sammen med hverken, bror/søster eller venn. Snakker her av erfaring, da jeg selv har gjort det. Det er mye riktig i det folk svarer deg her inne, som f.eks det med at den andre parten får seg kjæreste. Det hendte med personen jeg kjøpte sammen med, og h*n ville flytte, od da står du der og er tvungen til å selge siden en ikke har råd til å sitte med lånet alene. Vi hadde 50/50 av huslånet på hver av oss. Som selvsagt resulterte i at da huset ble solgt, ble det salget delt på to.

Anonym poster: 65cc436d1f3afda5b25c16c4fac93933

Vil det si at dere ikke hadde laget noen avtale rundt et slikt scenarie? Var det uaktuelt for vedkommende å leie ut sin del av boligen?

[Drizzt]

Hvis jeg noen gang skal kjøpe felles bolig med en venn eller søsken, så blir det stor nok til at begge to har nok privat liv uten å plage den andre (når det gjelder besøk, overnatting av venner og kjærester, osv). Også skal jeg absolutt ha en ordentlig avtale angående alt det praktiske og hva som skjer hvis vi blir uvenner. Det blir litt dumt hvis den ene plutselig vil selge sin del av boligen og flytte og den andre har ikke råd å ha hele boliglånet selv.

[juliane]

Du tenker veldig firkantet, og da fungerer det selvsagt ikke. Man får kvantumsrabatt på flere soverom, så det vil fortsatt kunne lønne seg å kjøpe sammen, så lenge man greier å være litt fleksibel.

At man ikke kan flytte sammen med en kjæreste umiddelbart, pga økonomi er heller ikke urimelig, dette gjelder mange par, og det blir stadig vanligere å være særboere som kjærester. Det kan også løses på andre måter, jeg kjenner to venner som kjøpte en treroms sammen, da den ene fikk seg kjæreste leide denne seg inn til en grei pris, og alle tre tjente på dette.

Å kjøpe sammen med en kjæreste er heller ingen garanti for at man blir boende sammen til evig tid, mange må selge med tap pga parforhold tar slutt også, eller fordi man må flytte pga jobb. Problemstillingen er akkurat den samme selv om man er venner/søsken.

Anonym poster: 3310ef2934189a065c5b182c0bfcf3b4

Forskjellen på en ettroms og en treroms i samme strøk er omtrent det doble her i byen i alle fall.

Jeg oppfatter slettes ikke at det er vanlig å være særbo, bortsett fra kanskje for litt eldre folk med barn fra tidligere forhold. I løpet av et år eller to ønsker de aller fleste å flytte sammen med sin kjære - og da har de gjerne sovet hos hverandre tilnærmet hver natt i lang tid før det. Ønsker du virkelig å bo med kjæresten til ditt søsken/venn også? For siden den andre parten også eier kan du neppe kreve at kjæresten ikke tilbringer all sin tid der. Og om dere nå skulle lage en firkantet avtale, hva med de4n dagen det skjer en uventet graviditet? Skal den det gjelder ikke få lov til å flytte ut da heller?

Og du har rett i at det heller ikke finnes noen garanti for at samboere eller gifte blir boende sammen til evig tid. Forskjellen er at et samboende par har en INTENSJON om å skulle bo sammen til evig tid, mens det du skisserer uansett tidsaspekt er en midlertidig løsning. Og uansett når det skulle skje at den ene vil flytte, om det er etter to år eller fem år vil det bli en ulempe for den andre som da må selge og flytte uten at han ønsker det.

[Anneline80]

For tiden har ingen av partene kjæreste, så å flytte inn med en eventuell partner vil ligge litt frem i tid for begge. Personlig er jeg også åpen for at en tredjeperson kan flytte inn på sikt-såfremt alle parter er enige-med tilsvarende deling av fellesutgifter utover lån. Det er her heller ikke snakk om å finne noen nærmest tilfeldige single. Om jeg spør søskenet mitt, noe som er mest aktuelt, vil vi ha flere år i leid leilighet før mitt nå havarerte samboerforhold bak oss og vi kjenner hverandre svært godt. Avtaler rundt utleie og eventuelt salg/overtakelse må uansett inngås.

[AnonymBruker]

Forskjellen er at et samboende par har en INTENSJON om å skulle bo sammen til evig tid, mens det du skisserer uansett tidsaspekt er en midlertidig løsning. Og uansett når det skulle skje at den ene vil flytte, om det er etter to år eller fem år vil det bli en ulempe for den andre som da må selge og flytte uten at han ønsker det.

Med de boligprisene som er i feks oslo nå, må man tenke mindre gunstige og midlertidige løsninger, dersom man vil inn på boligmarkedet uten foreldre/arv i ryggen. Jeg kjenner ingen på min alder (25-35) som kan kjøpe drømmeboligen på første kjøp. De fleste kjøper enten sammen med andre, eller en mindre gunstig bolig som feks har dårlig beliggeneht og/eller trenger oppussing, for å arbeide seg opp egenkapital. Med den prisveksten som har vært trenger man ikke sitte på denne så mange år, før man kan selge med gevinst.

Dersom begge er innstillt på selge etter en viss tid vil ingen sitte skuffet igjen, og at man greier å forplikte seg for 2-5 år av livet sitt, når det gjelder en million-investering synes jeg ikke er urimelig å forvente.

Fordelen med å være to om en treroms, fremfor å ha en ettroms alene er at man får et eget oppholdsrom, og slipper å ha hele livet sitt på soverommet. Dette er verdt litt i daglige, for de som ikke vil ha hybelfølelsen resten av livet.

Anonym poster: 3310ef2934189a065c5b182c0bfcf3b4