Er jeg syk, eller lat?

[Gjest Gjest]

Vært under ekstremt stress de siste par ukene, og nå sier kroppen snart stopp. Er totalt utslitt, svetter, og er svimmel. Har følelsen av at jeg er i ferd med å kaste opp.

Er det noe som går, eller er det jeg som er utslitt? Og er dette noe jeg kan få sykemelding for? Skal på natt flere vekter nå de neste 12 dagene, og jeg ser ikke for meg hvordan jeg kan gjennomføre de første jeg skal ha.

[Gjest Pheel]

Kan godt hende kroppen bare sier ifra at du rett og slett trenger å hvile deg. Det er ikke veldig uvanlig akkurat med mye stress og lite hvile. Mild form for utbrenthet, lurt å ta seg noen ekstra dager fri iallefall.

God bedring!

[Gjest Gjest]

Fri får jeg ikke (har brukt feriedager for å få "ordnet" opp i ting), så det blir sykemelding om så er. Er det rimelig sannsynlig at jeg får? Jeg pleier ofte virke "frisk" hos legen, så jeg frykter å ikke bli trodd.

[Gjest O___o]

Du kan få sykemelding for stort sett hvasomhelst.

Legen oppgir ikke noe om sykdommen annet enn varighet ved en sykemelding.

[Gjest Gjest]

Jeg vet det ikke blir oppgitt til arbeidsgiver. Jeg er mer urolig for at jeg ikke blir trodd. For om jeg ikke blir trodd, så sliter jeg meg ut på å komme meg til lege (det er et godt stykke + venting), og så må jeg mer eller mindre rett på jobb.

[AnonymBruker]

Du er ikke lat, du er bare veldig sliten. Dersom du legger det frem for legen slik du har gjort her, får du nok en sykemelding. Man skal ikke drive rovdrift på sin egen kropp.

Anonym poster: 1f4a3261a514ef81f3ae8296f33ed250

[Gjest Gjest]

Da ser jeg hva jeg får til. Satser på at han tror det er en infeksjon el, så jeg ikke får "nevrotisk hønemor" i journalen. Og med tanke på at jeg har feber og muskelsmerter hadde jeg ikke blitt overrasket om det var et eller annet virus som har sneket seg på meg på bussen.

[Gjest Gjest]

Faen. Ser ut til at det kan være noe med stoffskiftet. Var visst litt i laveste laget på noen prøver jeg tok for et halvt år siden, og symptomene stemmer visst.

Ble i det minste sykemeldt de vaktene jeg ikke har sjans til å gå.

[Tonus]

Har lavt stoffskifte selv og skulle til å nevne det da jeg leste den første posten. Har du fått medisiner for det da?

[Gjest Gjest]

Har lavt stoffskifte selv og skulle til å nevne det da jeg leste den første posten. Har du fått medisiner for det da?

Venter på svar på diverse prøver. Håper fortsatt det er en eller annen infeksjon eller at jeg bare er utslitt.

[AnonymBruker]

Jeg har vært utslitt to ganger hvor jeg ble veldig svett, svimmel og kvalm, ble sykemeldt uten problemer. Første gangen tok legen div blodprøver, sendte meg til ØNH og MR, og fant ingenting. Så jeg fikk beskjed om at det sikkert var pga stress. Andre gangen dro jeg til en manuell terapeut som sa at mange blir svimmel og kvalm pga anspent i nakken pga langvarig stress. Han fant flere låsninger i nakken min og hjalp meg med det.

Jeg ser at du har fått påvist problemer med stoffskiftet tidligere, men kanskje det er en kombinasjon, at stresset gjør deg utslitt sammen med dårlig stoffskifte. Får du medisin og regulert stoffskiftet men igjen opplever å bli svimmel og utslitt så anbefaler jeg deg å tenke på å prøve en manuell terapeut. Det er ikke dyrt (man betaler vanlige egenandeler) og man trenger ikke henvisning fra legen.

Anonym poster: adc9710d1de772c5ab73057241cef5ab

[Tonus]

Venter på svar på diverse prøver. Håper fortsatt det er en eller annen infeksjon eller at jeg bare er utslitt.

Om du tidligere har hatt noe lave stoffskifteprøver så kan du likevel ha nytte av medisin for stoffskiftet, så det synes jeg du bør ta opp med legen din. Spesielt ettersom du har de symptomene du har. Det går også an å ta en prøveperiode med medisin for å se om det kan hjelpe noe.

Husk at det er ikke verdens undergang om du så skulle ha litt lavt stoffskifte. Da er det heller flott at du fant ut av det:)

[Gjest TS]

Om du tidligere har hatt noe lave stoffskifteprøver så kan du likevel ha nytte av medisin for stoffskiftet, så det synes jeg du bør ta opp med legen din. Spesielt ettersom du har de symptomene du har. Det går også an å ta en prøveperiode med medisin for å se om det kan hjelpe noe.

Husk at det er ikke verdens undergang om du så skulle ha litt lavt stoffskifte. Da er det heller flott at du fant ut av det:)

Det var det han foreslo ja, men siden det var en akutttime ble det ikke ordentlig diskutert. Venter og på de nye prøvene i tilfelle det er noe annet. Får de uansett på mandag, så det er ingen krise å vente litt.

Avskyr tanken på å være avhengig av medisiner resten av livet, så ja.. jeg er mer eller mindre i sjokk over at det kan være noe slikt. Leser meg opp på alt jeg kan finne, og prøver å få ordnet tankene mest mulig før jeg eventuelt skal til lege igjen.

[Tonus]

Skjønner veldig godt at det virker skremmende og annerledes. Men en pille på morgenen blir du faktisk fort vandt til... Og det er vel tross alt bedre det enn å være så utmattet hele tiden?

[Gjest TS]

Skjønner veldig godt at det virker skremmende og annerledes. Men en pille på morgenen blir du faktisk fort vandt til... Og det er vel tross alt bedre det enn å være så utmattet hele tiden?

Har ingenting med det å ta en pille jevnlig. Tar omega3 om morgenen uansett, og har ingen problemer med å svelge tabletter. Det har med å være avhengig av et annet menneske, som jeg ikke engang kjenner. Noen som skriver ut tabletter for å holde meg frisk. Og at det er meg det er noe galt med, og ikke bare livet som er tøft.

Jeg får se hva jeg velger. Slik det er nå vet jeg at jeg bør gjøre det jeg kan av hensyn til andre rundt meg, men jeg håper det er noe som er midlertidig, eventuelt at jeg ikke blir verre om jeg tar stoffskifte medisin et par år, og så slutter. Ser ut som det er delte meninger om dette.

[Tonus]

Ja, jeg ser den. Har følt på det samme selv. Hvor bra det eventuelt går å ikke ta medisin kommer an på grunnen til at du har fått lavt stoffskifte i utgangspunktet. Men uansett er det ikke noen idè å la kroppen din gå på underskudd i Thyroksin, fordi du da før eller siden vil bli dårligere og dårligere. Jeg gikk rundt i langt langt tid og ble umerkelig men sakte men sikkert mer og mer slapp, fikk symptomer som meldte seg så forsiktig at jeg ikke la noe i det der og da... Og plutselig var jeg så dårlig enkelte dager at bare det å ha tven på i bakgrunnen eller holde en samtale var vanskelig, slitsomt og vondt.

[Gjest TS]

Ja, jeg ser den. Har følt på det samme selv. Hvor bra det eventuelt går å ikke ta medisin kommer an på grunnen til at du har fått lavt stoffskifte i utgangspunktet. Men uansett er det ikke noen idè å la kroppen din gå på underskudd i Thyroksin, fordi du da før eller siden vil bli dårligere og dårligere. Jeg gikk rundt i langt langt tid og ble umerkelig men sakte men sikkert mer og mer slapp, fikk symptomer som meldte seg så forsiktig at jeg ikke la noe i det der og da... Og plutselig var jeg så dårlig enkelte dager at bare det å ha tven på i bakgrunnen eller holde en samtale var vanskelig, slitsomt og vondt.

Heh, det stadiet er jeg på i dårlige perioder allerede. Sover stort sett når jeg kan, og svetter noe ekstremt bare jeg går etter posten, og hjertet hamrer. Hodet går i alle retninger, og jeg har fått tilbakemelding fra venner om at jeg har blitt betraktelig tregere og dummere. Artige greier gitt.

Føle meg ille gjør jeg uansett. Det blir til at jeg må velge mellom å føle meg dårlig pga stoffskiftet, eller pga at jeg må kaste de siste restene av... jeg finner ikke et bedre ord enn "selvrespekt" her, på bålet.

Ender sannsynligvis opp med å ta det som trengs for at jeg blir fysisk friskere, rett og slett for at flere rundt meg trenger meg så oppegående som mulig de neste årene. Så får jeg heller se frem til at jeg kan slutte på de senere når jeg kan tillate meg å tenke på meg selv.

[Tonus]

Uff ja, jeg skjønner tanken. Mentror du ikke selvrespekten etter hvert heller vil vokse om du blir friskere og får til mer, enn om det ender med at du ikke takler annet enn å ligge rett ut og må få hjelp til alt mulig.Jeg føler meg i alle fall ikke høy i hatten når jeg må melde pass til alt mulig fordi jeg "bare ikke orker". Husk at innimellom trenger vi alle sammen litt hjelp. Det gjør oss jo ikke til svake eller dårlige mennesker av den grunn.

[Gjest TS]

Uff ja, jeg skjønner tanken. Mentror du ikke selvrespekten etter hvert heller vil vokse om du blir friskere og får til mer, enn om det ender med at du ikke takler annet enn å ligge rett ut og må få hjelp til alt mulig.Jeg føler meg i alle fall ikke høy i hatten når jeg må melde pass til alt mulig fordi jeg "bare ikke orker". Husk at innimellom trenger vi alle sammen litt hjelp. Det gjør oss jo ikke til svake eller dårlige mennesker av den grunn.

Nei. Jeg klarer meg faktisk uten hjelp slik det er nå, og det å ta i mot hjelp fra et fremmed menneske er ille. Det å ta i mot hjelp fra folk er noe jeg rett og slett ikke gjør, med mindre det er personer jeg har blind tiltro til, eller det er i situasjoner hvor jeg egentlig ikke trenger det. Det er slik jeg har overlevd, og de gangene jeg har veket fra dette har det gjort mer skade enn gagn.

Det gjør meg ikke til et svakt eller dårlig menneske, men det setter meg i en mer utsatt situasjon enn jeg ønsker. Er det midlertidig, så er det en ting. Jeg vet da at det er noe som går over, og jeg kan før eller senere slappe av igjen. Er det sannsynlig at det er livsvarig, så er det håpet borte.

Det som gjør at jeg i det hele tatt vurderer godta dette er at det er 10-15 år siden jeg sist brydde meg om meg selv. Så det å være "martyr" for andre, og handle på tvers av alt som betyr noe for min egen del slik at jeg da blir mer nyttig for de, det er noe jeg klarer tolerere.

Vi får se. Er jeg heldig er det noe midlertidig.

[Tonus]

Ja, mente mer at om du ikke går på medisiner så kan det gå den veien at du MÅ få hjelp av andre til ting du nå klarer selv.

Men det kan jo hende at dette kan være en liten ting som du kan forsøke å være avhengig av for å se om det virkelig er så ille for deg i lengden. Det å ta en liten pille på morgenen er kanskje en såppas liten ting at du på sett og vis kan bli vandt til det og etter hvert føle at det kan hjelpe deg til å få det bedre? Ikke all hjelp fra andre trenger å føre noe negativt med seg, selv om du kanskje føler det sånn nå.

Jeg vet hvordan det er å gå på akkord med seg selv for at andre skal synes at ting er ok ja.