Jeg kan ikke tro det. En av de beste vennene jeg har hatt

[QueenOfTheSidewalk 18 813 24 478]

Sa farvel til livet. Før hun gjorde dette, hadde vi en diskusjon om vennskapet vårt. Jeg følte hun ikke stilte opp, men endte med at jeg sa unnskyld. Selv om jeg gjorde det, føler jeg meg skyldig. Jeg var nok bare dråpen i begeret som rant over.

Aner ikke hvordan jeg skal takle det. Akkurat nå er jeg i sjokk og kan ikke tro det. Skal snart legge meg, for dette virker som et mareritt. Kanskje jeg sover :gjeiper:

Jeg har fra før av mistet 2 stk som døde ganske kjapt etter sykdom.

Hvor går veien videre nå? Hvordan skal jeg leve uten disse personene? Jeg skal nok klare det, men det er tanker som slår meg.

Jeg har akkurat kommet meg ut av den verste sorgen over den ene som døde. Dette blir meget tøft.

Jeg skifter mellom å være sint, gråte og ikke tro dette.

Farvel kjære vakre vennen.

[AnonymBruker 10 667 193 22 669 606]

Anonym poster: 509748866ea59e2e5d94a32ceb5caace

[Lille Solstråle 604 201]

<3

[QueenOfTheSidewalk 18 813 24 478]

Hun visste ikke hvor mye jeg brydde meg. Det var også derfor vi diskuterte vennskapet vårt før valgte å forlate oss.

Veldig god venninne som alltid var der med unntak av det siste året. Jeg spurte stadig om vi skulle finne på noe, men fikk ikke respons. Jeg så ikke hvor dypt deppa hun var og hun tok mer og mere avstand fra meg.. Til stor fortvilelse for meg selvfølgelig.

Aldri mer kan vi sitte sammen og spøke om alt og ingenting.

Trenger bare å få tankene ut her.

[Mmmmarielle 243 984]

Kondolerer så mye....

[Gjest Nyx 0 0]

Kondolerer. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Noen ganger blir ord fattige.

[Uglen 393 1 453]

Du har min dypeste sympati i sorgen...

Ikke påta deg skyld for det som har skjedd; hun gjorde sitt valg.

Du kommer deg gjennom dette, selv om det kanskje ikke føles sånn nå. Kanskje du vil skrive et brev til henne, så du får ut tanker og følelser - alt du føler at du aldri fikk sagt?

[Gjest Indra 0 0]

Min beste venn tok livet av seg en helg jeg lovet å komme, men utsatte det med noen dager. Skyldfølelsen var enorm.

Jeg vet ikke om jeg har noe fornuftig å bidra med her. Jeg har fremdeles vondt i meg selv om jeg på en måte innser at det ikke var mitt ansvar.

La sorgen komme og drukne deg i noen dager. Det blir bedre etter hvert selv om den aldri blir helt borte.

[QueenOfTheSidewalk 18 813 24 478]

Takk for det dere

Jeg har nå fått tilbud om å få sette sammen en bukett til begravelsen selv i blomsterbutikken. Helt gratis til og med.

Må nesten ha med meg en person i begravelsen, for er redd for om hennes forlovede er sint på meg og hvis han er det, kommer jeg til å knekke sammen. Jeg håper inderlig at han ikke skylder på meg for dødsfallet. Jeg vet at i begynnelsen er det lett å skylde på andre. Jeg er livredd for det mildt sagt.

Leit å høre, Indra. Men du har rett, man skal ikke skylde på seg selv, men akkurat nå er det veldig vanskelig å ikke gjøre det..

[Rakkerunge 263 460]

At noen velger å forlate livet, er til syvende og sist kun deres eget valg. Du må ikke ta på deg noe skyld for dette! Jeg forstår hvorfor du tenker sånn, det er den naturligste ting i verden. Men det kan ha skjedd mange andre ting mellom du snakket med henne, og hun valgte å ta farvel med livet. Og uansett er det ikke din feil, ikke bittelitt engang, at hun tok det valget hun gjorde.

Min dypeste medfølelse i sorgen; både over venninnen din, og over de to andre du ganske nylig har mistet.