Amming - gir snart opp

[Concertina]

Mange tips på ammehjelpen.no, og det å ringe eller få besøk av ammehjelp kan være til stor hjelp. Ellers så vet jeg om mange som har hatt god hjelp av Biological nurturing, se her: http://www.biologicalnurturing.com/

[kokkos]

Føler med deg. Vi slet også veldig, men fikk fantastisk hjelp hos ammehjelpen på helsestasjonen. Var der maaange ganger. Når jeg skulle amme hjemme ble det fryktelig sårt, så jeg brukte skjold (som hjalp noe) sammen med pumping. Hos ammehjelpen gikk det hver eneste gang. Hun klarte å forme puppen og putte babyen ordentlig på. Det var faktisk aldri vondt da jeg ammet hos henne. Vi øvde og prøvde hjemme, og det gikk stadig bedre, men det var en skikkelig utfordring å få til å håndtere barnet og puppen og kombinasjonen med bare to armer. Det var liksom så greit hos ammehjelpen for der var det flere armer tilgjengelig

Jeg tror at det som til slutt gjorde utslaget for oss var en kombinasjon av trening samt at gutten ble større og klarte å gape høyere, men det var noen slitsomme måneder i forkant av det. Grunnen til at jeg ikke "ga opp" (det irriterer meg litt at det betegnes som å "gi opp" dersom man går over til mme) var at jeg hele tida satte meg kortsiktige mål av typen "hvis det ikke er noe bedre innen tirsdag neste uke så avslutter jeg amminga, men jeg klarer fire dager til", og det var hele tida spor av bedring. Også er jeg sta på grensa til det usunne

Uansett: lykke til!

[AnonymBruker]

Har ikke barn og de frister ikke de nærmeste 10 årene heller, så ta rådet mitt med en klype salt.

Barn klarer seg helt fint uten den puppen, derimot en mamma som er på sammebruddets rand er et problem. Ungen din trenger en mamma som er lykkelig og har overskudd, ikke en som følger de nazi amme jantelov reglene som råder her til lands.

Veldig enig i dette. Takket være krakilske nasjonale ammekampanjer og enkelte tåpelige ammeguruer der ute, har de klart å skape et vanvittig og nærmest nazistisk ammepress på nybakte mødre. Bare det at det i det heletatt finnes egne amme-poliklinikker, viser jo hvilke forventninger som ligger der.

Det er noen år siden jeg fikk barn, men ammepresset var tilnærmet like ille da også. Jeg strevde slik med ammingen, det gjorde meg stresset og nervøs. Men amme måtte jeg, fikk jeg beskjed om, ellers var det ikke måte på hvor mange sykdommer m.m. småtten kunne dra på seg. Det var dessuten et sosialt ammepress rundt meg også. Det ble forventet fra flere hold, at man skulle og måtte amme. Men etter et par-tre måneder valgte jeg likevel å slutte. Gikk over til flaske, og mitt barn har aldri vært mye syk, eller vært plaget nevneverdig av allergi, og han var rolig og blid. Jeg slappet mer av, og fikk mer overskudd til ungen.

Men mange av mine venners barn ble ammet i minst ett år, og nesten samtlige av disse har vært syke og allergiske omtrent hele tiden. Flere av dem fikk dessuten ikke nok melk, noe som gjorde barna urolige og sutrete. For noe mm-erstatning skulle de ikke ha, nei. Barna led, og mødrene led under dette.

Jeg vil anbefale dere nybakte mødre om å veie fordelene opp mot ulempene med amming. Det er ikke noe poeng å streve vettet av seg når man ikke må. Det er mye bedre å bruke spebarnstiden til å kose seg med barnet, fremfor å bruke opp denne tiden på stress og frustrasjon rundt ammingen.

Anonym poster: 3bff92dd03a20494b4090bd4749ce0de

[AnonymBruker]

Vi er alle enige om at man ikke skal amme på død og liv, og at man ofte må sette seg selv før barnet om det går på psyken løs. Men jeg syns det er tåpelig at man skal komme med utspill om "nazi amme jantelov reglene som råder her til lands" og kritisere amming når det er en person som ØNSKER å få til ammingen. Kan dere ikke opprette en egen tråd, eller skrive i en av de mange som sikkert finnes?

Til TS: jeg slet en del med det samme i starten, jenta var liten og har liten munn, og jeg har ganske store, tunge bryster og store brystknopper. Her måtte det rett og slett bare gå seg til når hun vokste litt. Det beste for oss var å amme liggende. Da fikk jenta bedre tak, vi fikk begge slappet av bedre, og tung pupp kombinert med urolig baby var ikke like vanskelig å få "kontroll på".

Det er mulig du har forsøkt det, men om ikke så vil jeg anbefale det. Her spiste hun liggende på senga/sofaen hvertfall de første 7-8 ukene. Så gikk det plutselig helt fint en dag vi prøvde sittende igjen.

Og det er jo kjempedeilig å kunne ligge og døse på sengen mens babyen spiser, og fortsette kosestunden når den er mett og fornøyd.

Anonym poster: 66ad8ae4e286cc725ec2b91b797a94db

[AnonymBruker]

Men mange av mine venners barn ble ammet i minst ett år, og nesten samtlige av disse har vært syke og allergiske omtrent hele tiden. Flere av dem fikk dessuten ikke nok melk, noe som gjorde barna urolige og sutrete. For noe mm-erstatning skulle de ikke ha, nei. Barna led, og mødrene led under dette.

Vet du, dette blir bare for dumt. Jeg tror faktisk ikke på deg ett sekund. Sorry.

Anonym poster: 66ad8ae4e286cc725ec2b91b797a94db

[Gjest Marmot]

Vet du, dette blir bare for dumt. Jeg tror faktisk ikke på deg ett sekund. Sorry.

Anonym poster: 66ad8ae4e286cc725ec2b91b797a94db

Enig. Min sønn ble ammet nesten et år han også, og han har kun vært syk 3 ganger siden barnehageoppstart, noe som er ganske lite.

[AnonymBruker]

Vet du, dette blir bare for dumt. Jeg tror faktisk ikke på deg ett sekund. Sorry.

Anonym poster: 66ad8ae4e286cc725ec2b91b797a94db

Hva er det som er så dumt med det? Jeg skrev dette for å få frem at amming ikke er så avgjørende for barnets helse som mange tror. For det er jo merkelig at de barna som ble ammet lengst, var de mest grinete, snørrete og syke barna i min omgangskrets. Jeg mener ikke at det gjelder for alle som blir ammet. Men jeg har sett så mange eksempler på dette, at jeg har sluttet å tro på at amming er SÅ viktig som man skal ha det til.

Ammepresset er så stort, og mange strever med dette i altfor lang tid, Jeg sier ikke at man ikke skal prøve, men det er ingen mening i å prøve så hardt at det går ut over både morens og barnets trivsel.

Anonym poster: 3bff92dd03a20494b4090bd4749ce0de

[miss behave]

Heisann TS,

Har selv samme problemet. Barnet mitt er 3 dager gammelt, og jeg har sprukket på begge knoppene. Han suger fryktelig kraftig - og smerten når han suger seg på er nesten så vond at tårene spretter. Jeg synes det er vanskelig å få ham til å gape opp.

Jeg kom over denne siden etter litt googling, og fant et par gode tips der - håper den kan hjelpe deg og http://www.babycente...uide_1439783.bc

Får jeg spørre hvor lenge du gikk med smerter og sår før du startet med brystskjell,skjold og krem? Lot du melken tørke på knoppene ofte?

Brystskjold og krem fikk jeg allerede på sykehuset, men det var ingen der som fortalte at lufttørking var det beste mot sårheten. Skjell har jeg bare brukt to dager, følte det ble for mye fukt. Men på det verste brukte jeg dem når jeg dusjet - bh og skjell for å skåne mot vannstrålene, og håndduken når jeg tørka meg.