Ekstrem forvandling

[AnonymBruker]

- Gud, før:

"Du skal utrydde alle de folkene som Herren din Gud overgir til deg, og du skal ikke vise dem medfølelse. Du skal ikke dyrke deres guder, for da blir du fanget i en felle." (5. Mosebok, 7:16)

"Dra nå ut og slå amalekittene. Slå alt som tilhører dem, med bann. Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!" (1. Samuelsbok, 15:3)

"fordi du gjorde dette og foraktet Herrens ord, skal han dø, sønnen du har fått [...] Den sjuende dagen døde gutten." (2. Samuelsbok, 12:11-18)

"Midt på natten slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt" (2. Mosebok, 12:29)

"Hvis dere setter dere opp mot meg [...] Jeg sender ville dyr mot dere. De skal røve barna deres, drepe feet og gjøre dere få i antall, så veiene deres blir øde." (3. Mosebok, 26:21)

- Gud, etter:

"La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det." (Markus 10:14)

"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem" (Matteus 7:12)

"Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere." (Matteus 5:44)

Hvordan kan denne ekstreme forandringen av Guds oppførsel og personlighet forklares? Hvorfor ser Gud ut til å forandre seg så mye, fra først å være et grusomt ondt vesen, til å bli god og rettferdig, tilfeldigvis like etter at gresk moralfilosofi har begynt å prege den antikke verden? Hvorfor ser Guds personlighet ut til å veldig nøyaktig gjenspeile personlighetene og holdningene til mennesker i samfunnene der disse bøkene er antatt å ha blitt skrevet? Jeg ser kun ett fornuftig svar på disse spørsmålene...

Anonym poster: 7fc63c0222e24d19d4e2fa84d63131ef