enorm ensomhet, autist

[Gjest Gjest]

Jeg er en gutt som er veldig ensom, men er også en slags høytfungerende autist. DVS, jeg klarer ikke skape relasjoner med andre mennesker, selv om jeg ønsker kontakt.

Finnes det noen løsninger?

[Gjest Bud]

Hvor i prosessen går det skeis?

[Gjest Gjest]

Ny tilnærming, Blackbird?

[Feminist1]

Jeg tror ikke at du er autist, da ville du ikke ha brydd -ja høres stygt ut- å knytte bånd med andre mennesker. HAr du en idé om hvorfor du ikke klarer å skape relasjoner?

[Gjest Anne]

Har du en hobby eller interesse du er spesielt interessert i? I så fall er et godt tips å melde seg inn i en forening eller et lag som holder på med den interessen/hobbyen. Da har dere et samtaletema og noe å holde på med, og etter hvert kan dere kanskje begynne å snakke om andre ting også eller å finne på noe utenom.

Dersom du ikke har noen spesielle interesser, prøv å finn en! Undersøk hva som finnes av fritidsaktiviteter, kurs ol. på bostedet ditt og tenk etter om du kunne bli interessert i noen av disse tingene.

Lykke til!

[Gjest Fairydust]

Skulle gjerne vært venn med deg, jeg

Det er litt vanskelig å hjelpe deg når du forteller så lite. Har du vanskeligheter for å komme i kontakt med mennesker, eller er det å opprettholde den kontakten og relasjonen som er vanskeligst?

[Gjest Gjest]

Hvor i prosessen går det skeis?

Klarer bare ikke føre en normal samtale, eller ta kontakt med folk.

Ny tilnærming, Blackbird?

Hva mener du?

Jeg tror ikke at du er autist, da ville du ikke ha brydd -ja høres stygt ut- å knytte bånd med andre mennesker. HAr du en idé om hvorfor du ikke klarer å skape relasjoner?

Vel, jeg tror ikke du er så opplyst om saken. For det første er jeg ikke skikkelig autist, men en slags høytfungerende, denne diagnosen er bekreftet av flere. For det andre skjønner jeg ikke hvor du har det fra at autister ikke bryr seg om dette, eller ikke føler ensomhet.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke at du er autist, da ville du ikke ha brydd -ja høres stygt ut- å knytte bånd med andre mennesker. HAr du en idé om hvorfor du ikke klarer å skape relasjoner?

Dette er så feil som det kan få blitt. Jeg jobber med, og har flere nære relasjoner til personer med høytfungerende autisme, og aspergers syndrom, og det å ikke klare er ikke det samme som å ikke ville.

[Gjest Gjest]

Klarer bare ikke føre en normal samtale, eller ta kontakt med folk.

Hvor går det skeis? Klarer du ikke lese kroppspråk? Er det du interesserer deg for svært smalt? Har du et kroppspråk som skremmer folk? Personlig hygiene som skranter? Skyhøy IQ og snakker over hodet på folk?

[RoH]

Forutsetningen for å komme noen vei enten det er i vennskap eller i et forhold er etter min mening at jeg må inn i en dialog. Dette medfører nødvendigvis en blottleggelse / eller risiko. Jeg må gi noe av meg selv for å få noe tilbake. Som jeg leser innleggene til TS er viljen, ønsket og evnen der. Så da er det vel bare å kline til. Start med kassadama og jobbe deg opp til Marta.

[Gjest Gjest]

Hvor går det skeis? Klarer du ikke lese kroppspråk? Er det du interesserer deg for svært smalt? Har du et kroppspråk som skremmer folk? Personlig hygiene som skranter? Skyhøy IQ og snakker over hodet på folk?

Det er i hovedsak øyekontakt, og det å vite hva man skal si. Øyekontakt kan trenes på tror jeg, men har ofte ingenting å si for å holde samtalen.

[Fri ulv]

Feminist1, jeg kjenner meg ikke igjen i ditt utsagn :/ Jeg synes at det blir nesten like generaliserende som å si at jeg er farlig, fordi jeg har ADHD.

Jeg ønsker ikke å angripe deg eller noe, men jeg håper du forstår at utsagnet ditt kan oppfattes provoserende for alle som på noen måte er berørt av autisme.

Jeg har en bror som også er en høytfungerende autist. Jeg behandler han som om han skulle vært min egen sønn, og han er veldig glad i meg tilbake, og søker mer enn gjerne kontakt/bånd med både familie og venner.

Hei TS

Jeg signerer Anne sitt forslag, driv med ett eller annet som genuint interesserer deg, i en eller annen forening/klubb.

Spørsmålet er bare hva du liker å holde på med

[Gjest kvinne]

Det finnes jo noen forum for nettverksbygging for høytfungerende autister. Hvor i landet bor du, og hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er trist at du føler deg så ensom, men flott at du nå tar tak i problemet og vil gjøre noe med det. For den eneste som virkelig kan hjelpe deg, er du selv!

Syns du har fått gode forslag med interesser/foreninger. Det er en fin plass å starte. Du skriver ikke hvor gammel du er, så det er vanskelig å vite om du feks er student eller i arbeidslivet.

Jeg vet lite om asbergers/høytfungerende autisme. Men kjæresten min som jeg har vært sammen med i halvannet år har en voksen datter som vel udiagnostisert har en eller annen grad av asbergers hvis man kan si det slik. Hun virker veldig ensom syns jeg. Er student, men aldri med på noe og har absolutt intet nettverk blant studentene. Hun spiller mye online, så har nettvenner. Spill som fordrer skriftlig kommunikasjon. JEg har prøvd å spørre faren om det er fordi jenta ikke har et sosialt driv, altså ikke ønsker å være sosial. Eller fordi det koster henne så mye og gir henne så lite at hun ikke vil bruke energi på det/ikke har krefter. Han vet ikke helt, han tror hun bare er "redd for å være til bry" når hun er sammen med andre. Det er vanskelig å vite hva jeg skal råde deg til. Men jeg skal være veldig direkte. Det er endel sosiale koder som jeg aldri har tenkt over selv, men som jeg måtte tenke over da jeg møtte "stedattera" mi for første gang. Kjæresten min tok henne med til meg for å drikke kaffe. I ettertid har jeg tenkt at han heller skulle bedt MEG til dem, slik at hun kunne være på sin hjemmebane. Jeg oppfattet henne som rar, frekk og "sjalu". Tror ikke hun er noen av delene nå i ettertid, men det var førsteinntrykket. Grunnen var at hun ikke møtte blikket mitt i det hele tatt, svarte ikke på mine spørsmål, henvendte seg ikke til meg med en eneste kommentar. Snakket om sitt smale interessefelt, henvendt til faren, bortvendt fra meg. Da samtalen dreide over på noen annet, så hun bare kort på meg, så vendte hun blikket tilbake til faren og gikk tilbake til sitt eget tema. Jeg følte det som om hun syntes det JEG sa var teit og fullstendig uinteressant, men egentlig visste hun vel bare ingenting om mitt tema og var ikke helt ferdigsnakket om sitt eget. Hun følte seg nok utrygg og tenkte "Jeg og pappa er på besøk her" i stedet for at "Jeg er med pappa når han besøker kjæresten sin". Det betød at hun satt klistret inntil faren i sofaen under hele besøket, og det var ikke snakk om at han og jeg kunne kysse farvel da de dro, hun gikk ikke ut i bilen da faren ga henne nøklene og ba henne gå i forveien.

Det jeg vil med å fortelle dette, er at du bør få hjelp til å tenke over hvilke signaler du sender ut omgang med andre, altså finne noen "sosiale triks". Har du en venn eller en bror /søster/mor/far som kan hjelpe deg, f.eks si "du møter aldri blikket til noen når du hilser på dem. Du snakker for mye om frimerkesamlehobbyen" el.

Vet noen kommuner også har gode støttekontaktordninger. Bor du på et større sted, er nok muligheten bedre for å finne en forening. På nett er det mange nettsteder med chatt osv. Kanskje det kan være en ide? Kanskje det er lettere for "sosialt trente" autister å tipse med-autister, enn det er for oss ikke-autister å skulle gi råd, siden så mange ting er en selvfølgelighet for oss i sosiale sammenhenger? Tror bare du må komme over den første kneiken med noen før det kan utvikle seg til å gå fra bekjent til vennskap. Men du virker motivert for oppgaven.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Anonym poster: a896679e1fdcf95726979b066b62947c

[kaffemor]

Jeg tror ikke at du er autist, da ville du ikke ha brydd -ja høres stygt ut- å knytte bånd med andre mennesker. HAr du en idé om hvorfor du ikke klarer å skape relasjoner?

Du tror ikke på at han er autist faktisk? Er en grunn til at han kaller seg det, er jo ikke noe man bare slenger ut for morro skyld. Dessuten er det du sier helt feil.

[Gjest Jentehumor]

Hvor er du mest tryggest, hvilket miljø? Er det når du er hjemme, på rommet, forran en datamaskin etc etc?

Du har større sjanse om du omgår deg selv i et miljø eller et sted du føler deg roligst/tryggest, der bør du kunne klare å bli kjent med noen hvis de feks er andre steder enn på soverommet :)Internett er en fantastisk plass å bli kjent med folk, spesielt for sånne som deg som er autist, folk med aspergers og ADHD. Jeg feks har mer venner igjennom PCen enn jeg har i virkeligheten, kanskje fordi jeg er tryggest forran PCen. Og senere klarer jeg å møte dem utenfor, altså ta et større steg.

Hvor skal du begynne å bli kjent med folk på nettet?:

Forum feks. www.diskusjon.no er kjempegrei plass hvor du kan diskutere interessene dine og dermed ut i fra hvor aktiv du er, bli gjenkjent av folk. Du kan senere åpne dialog med den privat

Eller hvis du har en interesse som du kan vise over internett, kunst, foto, mekanikk eller noe, og du lager deg en profil hvor du skriver om deg selv på en nettside. Senere vil folk utveksle samtaler med deg hvor de enten kjenner seg igjen i "om deg selv" delen, og/eller interesser dere har felles!

Jeg vet at som autist er det vanskelig å vite hvor man skal begynne, at det å måtte snakke mye ikke er lett heller, men likevel vil man ha venner. Man skal egentlig kunne klare å engasjere seg og snakke mye i førsten før man så kan gå over til å være mer stille og snakke i blandt. Det er ikke tilfelle for alle, kanskje du er ganske snakkeglad og engasjerer deg lett når du virkelig har noe du interesserer deg for!

Hva interesserer du deg for, og jobber du noe? Har du en utdannelse?

En annen ting kan være at du søker etter et kurs eller gruppe som befinner seg i nærheten av der du bor som eventuelt har med interessene dine å gjøre, og dermed først tar kontakt på nettet for så å møtes på kurset. Hvis det er feks lederen du har kontakt med er det lettere å gå til kurset fordi du har en som du ble litt kjent med, hvis du er redd for å gå helt alene (det er jeg!...). Kanskje du har en venn, søster/bror, mor/far som kan være med deg fordi det er et helt nytt miljø og vanskelig å venne seg og bli komfy i starten. (typisk første skole dag)

Jeg har veldig mange bekjente, så blir feil å si at jeg har mange venner selv på nettet, og nå bor jeg på et helt nytt sted hvor jeg ikke kjenner noen. Heldigvis er jeg på kurs hvor jeg kan prøve å finne noen som liker meg. Men hvor jeg bodde før ble jeg ikke kjent med noen, men jeg gir ikke opp! Ikke du heller TS!