Samlivsbrudd... noen som har vært der?

[Gjest Muffeslufsa]

Jeg er ei jente på 33, snart 34 (:D) som for noen uker siden luftet noen tanker med min samboer, nå ex. Etter en stund med mye taus og ekkel stemning, ukule kommentarer, osv, kjente jeg på meg at noe ikke var som det skulle.

Selv kjente jeg at forholdet var i en dal, men hadde ikke drømt om at det ikke var NOE som kunne reddes Saken er den at jeg har vært plaget med psykiske lidelser i flere år. Nå viser det seg også at jeg muligens har en ADD.

Vi har også to barn, som gjør dette ekstra vondt. 7år og 10mnd. I fjor, rett etter fødsel havnet jeg på psykiatrisk og full pakke. Det var et sant helvete. Naturligvis også for han som satt hjemme med alt ansvar.

Hos oss har ting vært litt på hodet mtp økonomi osv. Jeg har rett og slett ikke bidratt med det jeg skulle. Er vel en sånn jeg leser mange advarer om..."ikke finn deg ei med problemer"....

Så nå er nesten 13år over. Og det gjør så inni helvetes vondt!!!! Jeg er vel enda i sjokk...kanskje er det nå det begynner. Siden jeg ikke har noe sted å bo, bor jeg fremdeles hjemme, noe som gjør at situasjonen forverres. Det er vondt å gå oppå en man vet ikke vil mere...... Samtidig så var det viktig å ikke snu alt på hodet, pga barna. Så sånn sett er det et snilt brudd, det er ikke snakk om noe krangling. Men han mener altså at ingenting kan reddes. Han har alltid hatt veldig fordommer mot psykologer osv.... I tiden etter innleggelse måtte jeg gå til behandling alene, han ville involveres. Noe jeg på sett og vis ser grunnet nok med barna. Men dette rammet jo ikke bare meg.

Jeg har det så uendelig vondt og vet hverken opp eller ned på noe. Sover særdeles dårlig. Har i tillegg veldig lite nettverk, så denne sterke, store vennegjengen "alle" snakker om har jeg ikke.

Boligmarkedet er dårlig for en som må leie, og det gjør ikke saken enklere. Alt tårner seg opp, jeg bor med en som vil jeg skal flytte ut, vi har barn osv...

Når det gjelder barna så blir de boende hos far i starten. Det gjør så syyyyyykt vondt! Men jeg må bare innse at det er det beste. Jeg trenger å komme meg ovenpå igjen. Men selv om jeg har det sykt vondt og sånn sett har starta en prosess, så vil jeg jo ikke starte ordentlig før jeg kommer meg ut av huset, og virkelig innser det er slutt.

Jeg vet ikke heeeelt hva jeg vil med dette, gjerne høre andre sine opplevelser.

Takk for at du leste!

[Gjest Purple Haze]

Det er en vond og vanskelig situasjon for deg nå, det forstår jeg godt. Også vil jeg berømme deg for å la barna bo hos far, med tanke på den situasjonen du har vært i (og kanskje er enda). Så flott at du evner å sette barnas behov først!

Et brudd er alltid vanskelig, men trøsten er at det blir bedre etter hvert, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Det beste rådet jeg kan gi, er at du må finne deg et sted å bo kjapt. Det er ikke holdbart i å bo under samme tak etter et brudd.

Når du har kommet for deg selv, kommet i orden og landet, er det viktig at du prøver å finne ro i deg selv. Vær en god mor for barna dine når de er hos deg, ta vare på deg selv og prøv å gjøre positive ting som gir deg glede i hverdagen.

Har du jobb? Hvis ikke, kunne det sikkert være en god idè å komme seg ut i jobb nå.

Masse lykke til!

[Gjest Gjest]

Er ikke jobb pr i dag, nei. Men håper å finne noe kurs eller lignende, sånn at jeg kan komme meg dit at jeg klarer å jobbe. Har vært noen år utenfor arbeidslivet, så jeg trenger litt oppfølging på den fronten.

Tusen takk for svaret! Jeg er på konstant boligjakt, men det er flere ting som stopper pga dette. Har ikke rett på boligstøtte dersom boligen ikke er komunalt godkjent, osv. Kravene er så store og det samme er avgiftene, så svært få tar seg bryet.

Igjen.... takk for svar. Godt å lufte tankene sine.

[Gjest Purple Haze]

Da må du bare begynne et sted, og første prioritering må være et sted å bo. Ikke prøv å gape over for mye på en gang, det kommer bare til å slite deg ut.

Eier dere felles bolig? I så fall må mannen kjøpe deg ut, og du kan få kapital til å betale depositum og etablere deg for deg selv.

Når dette er på plass, kan du begynne å tenke på jobb eller kurs, og der er Nav behjelpelige.

[Gjest Gjest]

Dessverre, alt er hans da jeg ikke har bidratt noe økonimisk. Så sånn sett er jeg i en meget dum situasjon.

[Gjest Purple Haze]

Har han særeie?

[Sulosi]

Det eldste barnet er 7 år? Da har dere bodd såpass lenge sammen at noe er ditt.

[Gjest Gjest]

Har sjekket opp og han har rett på alt. Men altså, han er ingen tyrann eller noe. Det er rett og slett jeg som har gjort noen elendige valg og han har latt det gå litt for lenge. Jeg skulle bidratt mye, mye mer. Om jeg bare kunne tatt noen andre valg

[Gjest Purple Haze]

For sent å angre, dessverre. Da gjelder det heller å se framover å finne løsninger

[Gjest Muffeslufsa]

Takk for svar! Kjenner jeg har såååå lyst på kos og nærhet Får helt panikk av å aldri nyte det igjen...

Ser det er vanlig å ha ff , men jeg hadde nok aldri klart det.... Håper etterhvert som tiden går at både lyst og annet trekker seg tilbake...Det er slitsomt

Mørketid på vei, og jeg kjenner jeg gruer meg massivt

[AnonymBruker]

Føler med deg! å slite psysisk er ikke noe mann kan noe for,jeg har slitt selv det ødela mitt ekteskap også desverre. generellt mener jeg terskelen for å gå til et brudd er alt for lav i det sammfunet vi lever i.Håper ting ordner seg for deg,slik at du blir den ressursen du kan være.

Anonym poster: 82f893a47ed698f6b97760071439c4c9

[Gjest Muffeslufsa]

Takk for svar. Leit ekteskapet ditt gikk dukken Kan jeg spørre hvor lang tid det tok før du kom deg ovenpå?

Jeg kjenner kloa i magen absolutt hele tiden og det gjør så vondt.

[Sulosi]

En venninde av meg fikk utbetalt en kontantsum etter 9 års samboerskap. Mannen hadde særeie men hun hadde allikevel rett på noe, hun hadde heller ikke bidratt all verdens. Jeg synes du skal høre med en advokat så ikke du sitter igjen med null når du kan få noe, om ikke annet enn 20-30 000 så du har til depositum.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Leit ekteskapet ditt gikk dukken Kan jeg spørre hvor lang tid det tok før du kom deg ovenpå?

Jeg kjenner kloa i magen absolutt hele tiden og det gjør så vondt.

Hei! vårt brudd var i januar i år.separert i april. Den økonomiske biten er vi ferdig med å takk og pris for det. Men ovenpå er jeg langt ifra enda. Jeg sliter å savner veldig mine barn når jeg ikke har dem hos meg. Starten på ferien blei et helvette for meg, savnet etter å ha de jeg er glad i rundt meg blei for mye,jeg trengte for første gang i mitt liv psykologhjelp for å se litt lys i tunnelen.Det hjalp litt men uansett ikke noen god ferie på meg i år.Savnet etter sex er selvfølgelig tilstede.Det hjelper deg nok ikke mye å høre hvordan jeg har hatt det,men mitt tips er å komme seg ut,treff nye mennesker det hjelper.Jeg er mann å vårt brudd kom brått på meg,det var utroskap på en veldig stygg måte, som hadde vart over tid fra min eks kones side.

Anonym poster: 82f893a47ed698f6b97760071439c4c9

Anonym poster: 82f893a47ed698f6b97760071439c4c9

[Sulosi]

Hei! vårt brudd var i januar i år.separert i april. Den økonomiske biten er vi ferdig med å takk og pris for det. Men ovenpå er jeg langt ifra enda. Jeg sliter å savner veldig mine barn når jeg ikke har dem hos meg. Starten på ferien blei et helvette for meg, savnet etter å ha de jeg er glad i rundt meg blei for mye,jeg trengte for første gang i mitt liv psykologhjelp for å se litt lys i tunnelen.Det hjalp litt men uansett ikke noen god ferie på meg i år.Savnet etter sex er selvfølgelig tilstede.Det hjelper deg nok ikke mye å høre hvordan jeg har hatt det,men mitt tips er å komme seg ut,treff nye mennesker det hjelper.Jeg er mann å vårt brudd kom brått på meg,det var utroskap på en veldig stygg måte, som hadde vart over tid fra min eks kones side.

Anonym poster: 82f893a47ed698f6b97760071439c4c9

Anonym poster: 82f893a47ed698f6b97760071439c4c9

Uff, den sitter. Godt du har tatt imot hjelp så ikke det setter seg helt fast.