Føler forholdet rakner

[AnonymBruker]

Har et barn på seks uker, og vi kan nå ha ubeskyttet sex. Har ikke hatt det siden mars, og det virker som ingen av oss har lyst nå heller. Det gjør meg så trist,føler vi holder på å skli fra hverandre. Kunne sikkert tatt mer initiativ, men føler at de forsøkene jeg har gjort underveis i svangerskapet og etterpå har mislyktes. Særlig undersvangerskapet trengte jeg mer nærhet, om ikke nødvendigvis samleie. Syns han virket lite interessert. Han strøk meg litt på ryggen, men var tydelig at han gjorde det av pliktfølelse og han sovnet alltid midt i kosen. Han virker fortsatt lite interessert. Det har ført til at jeg også har fått mindre lyst, mindre lyst på han! Vet jo at om jeg hadde vært sammen med en som har virket oppriktig interessert så hadde jeg hatt lyst. Savner så det å ligge inntil, kysse, holde hender, rett og slett å få kjærestefølelsen igjen. Nå er det som å være sammen med en venn, og jo mer jeg føler det slik, jo mer unaturlig blir det de få gangene vi klemmer og lignende. Det blir rett og slett en ond sirkel, merker jeg blir lettere irritert, ser mer feil og er livredd for at det skal bli sånn for alltid. Greier virkelig ikke å leve slik. Vi er jo ikke gammelt ektepar heller:/

Jeg har prøvd å komme med forslag til ting som kanskje kunne gjort at vi kom på rett kjøl igjen (med tanke på at "sex avler sex"). For eks "mobilfri sone" på soverommet. Blir lite nærhet når hver minste sekund går med på mobilsurfing. At vi kunne kose oss sammen istedet for hver for oss under graviditeten. Lite motiverende når jeg føler at det er kun jeg som tar initiativ, han sier han er sliten, og så finner jeg han ronkende til porno når han tror jeg sover istedet. Den ene kvelden vi hadde barnevakt ytret jeg ønske om at vi kunne dra ut bare oss to, være litt kjærester. Møte venner kan vi jo gjøre hver for oss ellers. Det virket han lite interessert i, vi dro på en konsert, og endte med at vi var mest med våre forskjellige venner allikevel. Han virker mest opptatt av at han savner hobbyene sine som det blir lite tid til nå, enn at han merker at vi sklir fra hverandre. De gangene jeg har prøvd å si ifra sier han bare at det er en fase, at det er helt naturlig at man er sliten under graviditet og etter fødsel. Han tror tydeligvis at dette går over av seg selv.

Vil så gjerne ha lyst på han, være forelsket og mer nær. Men sliter med å få det til. Hjelper ikke at han ikke snakker om det eller savner det, at han ikke tar vare på seg selv og legger på seg. At jeg tok han i å pille nese hjelper heller ikke på lystfølelsen min for å si det mildt:o Han er vanskelig å snakke med om dette, tar alt jeg sier som kritikk, forstår ikke at dette virkelig er et problem for meg. Og klart det går utover selvfølelsen min også, at han ikke virker det minste interessert.

Anonym poster: 09732af2490a30ab552cc47478368787

[Gjest Gjesteninnom]

Jeg forstår deg så godt...og jeg er spent på om det er noen menn som kan gi noen gode råd her (men de leser kanskje ikke her)?