Usikkerhets-helvette og psykisk nede i forhold.

[AnonymBruker]

We need help!

Jeg og kjæresten min igjennom ett år har det ikke bra akkurat nå. I værtfall ikke jeg. Jeg er psykisk langt nede pga. forholdet vårt. Vi eller jeg har kommet inn i en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av, om ikke umulig?

Først og fremst må jeg innrømme at mye av problemene kommer fra meg. Jeg er usikker, sjalu og kontrollerende. Ja, jeg innrømmer det. Jeg var dette i mitt forrige forhold også, men ikke så ekstremt som nå. Jeg blir fort usikker på meg selv når jeg er i ett forhold over tid, og takler dårlig at forelskelsen dapper av. Jeg overanalyserer det meste og med min sjalusi blir det fort en del diskusjoner.

Han er ikke helt uskyldig selv. Han ble sammen med meg for han var psykisk ferdig med eksen sin, noe jeg så i tiden etterpå. Dette trigget selvfølgelig bare sjalusien min verre. Vi ble også kontaktet av eksen hans som la ut til meg hvordan han var med henne ect. Dette gjorde at jeg begynte å sammenligne alt med henne, og kom med slike "Hvorfor kan du ikke gjøre det for meg? Du gjorde det jo for henne? Var du mer glad i henne" kommentarer. Han gjor også en tabbe før vi ble offisielt sammen. Han rotet med en jente på byen, samt fortalte meg en del småløgner egentlig ikke av stor betydning, men som førte til misstilitt til han.

Jeg merker det på kjæresten min at han ikke lenger liker å kose like mye som før. Når vi har sex så kjører han på som det var en one night stand, er ikke snakk om å ta på meg eller elske med meg. Jeg føler også han ikke bryr seg så mye lengre generelt. Dette fører til at jeg tenker han ikke lenger elsker meg. Når jeg spør han så sier han at han gjør det.

Det verste med alt, er at kjæresten min ikke eier å kommunisere. Jeg har prøvd i flere uker å fortelle han at jeg ikke lenger er lykkelig fordi jeg ikke stoler på han, ser at han ikke lenger er så forelsket i meg og fordi jeg ser han begynner å ta meg for gitt. Han benekter at det er slik, men jeg SER det jo! Jeg vet jo forskjell på en mann som er fullstendig forelsket i en dame, og en mann som er lei av henne. Når jeg prøver å prate kommer han med slike "årh..på'n igjen?" kommentarer. Han mener vi ikke har noe å prate om og at alt er fint. Det irriterer meg grenseløst at han ikke kan sette en mening på hva han synes om oss. Vi vet jo begge at det ikke er så bra akkurat nå, så hvorfor sier han da at alt er bra? Gidder han ikke å gjøre noe med det?

Nå er jeg så langt nede at jeg føler meg så avhengig av han. Jeg elsker han og vil han skal elske meg tilbake like høyt (ikke bare si det, men vise det OG ikke bare vise det fordi jeg sier det, men fordi han vil). Jeg føler han sitter på sin høye hest og vet hvor han har meg med selvtilitten på topp deranne...mens jeg er nedenfor, sur og å lei hele tiden.

Hjelp meg Andre i lignende situasjoner? Kan dette repareres, og hvordan?

Anonym poster: 18bd2652438edb26c325cb1eb9670edf

[AnonymBruker]

Det må være fryktelig slitsom for ham når du maser sånn med dette og han er fornøyd slik som det er. Jeg hadde blitt veldig irritert.

Anonym poster: ce609026ec469483948561ee644e6a22

[Havbris]

Sorry - men her er det du som må heise deg selv opp etter ørene og gjøre noe i ditt eget liv. Du var sjalu og kontrollerende i ditt forrige forhold, og går inn i samme mønsteret i dette forholdet. Du skriver at du vil at han skal gjøre sånn og slik, eller være sånn eller slik, eller si sånn eller slik. For da kan du få det bra.

Jeg tror det er på tide at du endrer tankemønstrene dine (kanskje trenger du hjelp) for dette bærer garantert galt avstad. Jeg antar at mannen er ganske fed up og derfor orker han heller ikke snakke. Hvis han ikke opplever at du tar tak og gjør noe med det som er ditt problem, så gidder han sikkert ikke investere for mye. Og derfor opplever du nå kanskje at han resignerer og du blir enda mer fortvilet.

Dette må du ut av og du er nødt til å se at dette er ditt problem, han kan ikke ta ansvar for det. Og han har sikkert heller ikke gjort seg fortjent til dine reaksjoner. Dette bærer du med deg fra forrige forhold inn i et nytt og det er på tide å ta tak.

Jeg tror ikke han sitter på sin høye hest - det er kun en tolkning fordi du er fortvilet. Jeg tror han er i ferd med å gi opp og skal dette kunne repareres må du gjøre noe med deg selv. Brutalt men sant. Du kan ikke gjøre han ansvarlig for ditt eget selvbilde.

Endret 19. august 2012 av Havbris

[AnonymBruker]

Ja, jeg har desverre veldig mye å ta tak i. Desverre er det veldig vanskelig for meg å starte da jeg har blitt deprimert. Jeg tilbringer meste av tiden forran pcen hjemme og jeg er mye trøtt. Jeg har heller ikke så mange venninner her i byen lengre, da alle studerer borte. Jeg jobber også 100% skiftordning som tar på.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Hvordan skal jeg få bort min selvdestruktive atferd? Mitt kontrollbehov? og ikke minst få opp min selvtilitt?

Jeg er også redd at hardt arbeid for å bedre meg slik jeg var i begynnelsen (les;normal) ikke vil betale seg på noen måte. At kjæresten min forsatt vil være "feed up" og ikke gi meg mer kjærlighet når jeg har forandret meg.

Livet mitt har blitt slik at ALT handler om han. Det er bare han, han og han. Og når jeg ikke føler han har det slik tilbake mot meg, så blir jeg bare enda mer trist og lei.

Nå sitter jeg å venter på at han skal ringe meg. Håper inderlig han forteller at han elsker meg.

For ett helvette jeg har komt meg inn i

TS

Anonym poster: 18bd2652438edb26c325cb1eb9670edf

[Havbris]

Mitt råd er at du oppsøker hjelp. Snakk med fastlegen din og vær dønn ærlig på hvordan du har det, og be om å få hjelp til å snakke med en psykolog. Det er det beste du kan gjøre for deg selv.

Og - du må tenke at dette skal du gjøre for deg selv først og fremst - ikke fordi kjæresten din skal gi deg mer kjærlighet. Du er i feil ende av problemet. Du skal ikke gjøre noe for å få mer kjærlighet, eller for at det skal betale seg i form av noe du skal få. Hvis det er betingelsen for å endre deg selv så setter du kjæresten i en helt umulig situasjon.

Han kan ikke forplikte seg til å betale med noe for at du skal få det bedre - og du skal ikke forvente noe annet enn at du selv får det bedre. Dette handler om deg, om ditt liv og om din fremtid. Du legger for mye ansvar for at du skal ha det bra, over på han.

Du trenger hjelp kjære deg - og du trenger hjelp til å bryte de destruktive, og til dels selvsentrerte tankemønstrene som du går i ring med.