Fødebrev?

[Søster K]

Jeg har hørt at folk tar med seg en type "ønskeliste" når man skal føde. Er det vanlig? Hva skriver man i det? Og når leverer man det?

Ser liksom ikke for meg at det blir lest mens jeg puster og peser og føder....

"Ja, jeg ser at du ønsker deg stearinlys og Mozart her..."

[Silfen]

Jeg har aldri gjort det, men har tatt ting opp enten i forkant av fødsel om det var hjemme eller på sykehuset når jeg kom inn.

[Nektarin]

Jeg skrev fødebrev, da jeg hadde noen ønsker og noen bekymringer. Jordmor mente det var lurt. Jeg tok det med på innskrivingssamtalen 3 uker før termin, og det ble lagt inn i journalen min da.

[Søster K]

Åh, så man får innkalling til innskrivning? Føler meg helt grønn her...Er bare ti uker til termin, så da får jeg kanskje denne snart da?

[Silfen]

Ikke alle har det slik at man skrives inn. Det pleier være tidligere.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noe fødebrev. Har jeg hatt noen spesielle tanker rundt fødselen (evnt fødestilling,badekar osv) har jeg sagt det til mannen min iforkant tilfelle jeg skulle glemme det under selve fødseen. Men har man veldig mye på hjertet kan det sikkert være greit å skrive det ned.

Her jeg bor er det ikke vanlig med innskrivning på sykehuset..

Anonym poster: e06b79066b269587980ea4fd67b86c18

[Mafalda]

Da min eldste ble født (slutten av 90-tallet) ble jeg innkalt til time i forkant av fødselen- der kunne man ta opp det man ønsket, og et evt brev ble lagt i journalen. Men den praksisen tror jeg det er slutt på her. Synd, for det er lettere å ta opp ting i en slik setting enn når du står desperat i gangen med babyen halvveis ute...

Sånn sett er det sikkert lurt å ha spesielle ønsker skrevet ned. Men jeg har aldri klart å skrive noe vettugt fødebrev selv (også redd for den der "duftlys og musikkønsker kræsjer med virkeligheten"-varianten ).

[marsy]

Jeg hadde det ikke på første fødsel, men nå vet jeg noen ting som er viktig for oss så jeg har fått de til å skrive det inn i journalen min. Ellers kan du bare skrive det som en liste, eller brev, og legge det i mappen din, sammen med helsekortet.

Jordmor kommer uansett til å spørre deg om hvilke tanker du/dere har når dere kommer til føden, så du trenger ikke et brev, nødvendigvis.

Vi har ikke gått inn på detaljer, men har med noen ønsker til type jordmor vi ønsker, tanker rundt smertelindring f.eks.

[Søster K]

Hehe, ja..

Da får man vel bare vente å se, har egentlig ikke tenkt på om det er noe jeg burde "ønske meg" i forhold til fødselen. Vet liksom ikke hva jeg går til, men det kan jo hende det dukker opp noe som jeg kan ta ed meg til en evt neste fødsel...

Kom gjerne med tips, om det er noen erfarne der ute som har noen gode ønsker

[Søster K]

Jeg hadde det ikke på første fødsel, men nå vet jeg noen ting som er viktig for oss så jeg har fått de til å skrive det inn i journalen min. Ellers kan du bare skrive det som en liste, eller brev, og legge det i mappen din, sammen med helsekortet.

Jordmor kommer uansett til å spørre deg om hvilke tanker du/dere har når dere kommer til føden, så du trenger ikke et brev, nødvendigvis.

Vi har ikke gått inn på detaljer, men har med noen ønsker til type jordmor vi ønsker, tanker rundt smertelindring f.eks.

Hva slags da? Om du vil dele? Kan man for eksempel få bytte jordmor om man ikke er fornøyd? (Om hun ikke snakker norsk for eks...)

[Silfen]

Det finnes jo ulike jordmødre som det finnes ulike mennesker. For min del er ikke språket så viktig, det er viktigere at hun holder kjeft. Jeg kan ikke utstå jordmødre som diller og daller og koseprater. En som ikke maser om alt går som det skal,men som kan være myndig, kort og logisk om ting ikke går som det skal. Jeg trenger ikke at noen skal fortelle meg når jeg skal presse, det vet jeg selv, men det er f.eks. greit å bli påminnet når hodet står i åpningen at man må ta seg en pause. Jeg presser nemlig på pur faen bare for å bli ferdig og har generelt veldig kort utdrivningstid.

Så tanker rundt hva slags menneske du kommer best overens med er greit. Myndig? Forsiktig? Gammel? Ung? etc etc. Du vet jo best om hvordan du liker å bli behandlet under press, selv om dette er en ny situasjon for deg og du gjerne ikke reagerer her som normalt. Min jordmor under første fødsel var en søt turnusjordmor. Hun var helt strålende så lenge alt gikk etter planen. Men når ting gikk til helvete så hadde hun ikke guts nok til verken å stå på sitt overfor legen eller ta hånd om ting, men var mer i bakgrunnen, tydelig ukomfortabel med situasjonen. Jeg ville definitivt byttet til en myndig og erfaren jordmor om jeg har den erfaringen jeg har i dag, men det er meg.

Ellers er det jo veldig lurt å sette seg inn i alternativer rundt smertelindring. Det er vanligere at førstegangsfødende trenger assistanse og det kan være lurt å sette seg inn i hva som er tilgjengelig og ikke hoppe rett på epi. Med epi blir man med en gang risikofødende og sjansen for snitt øker. Der kommer en erfaren og trygg jordmor inn igjen, som gjerne kan lese et fødselsforløp bedre enn en relativt nyutdannet, og som kanskje lettere ser når du virkelig har behov for ting og når du bare har møtt veggen fordi du er helt på det siste i åpningsfasen. Det er nemlig helt, helt normalt å komme til et punkt der man bare har lyst til å legge seg ned og dø. I min erfaring kommer dette punktet omtrent tre rier før pressriene begynner. Det visste jeg jo ikke da jeg skulle ha første og selv om tidspunktet er ulikt for alle, så er "jeg orker ikke mer, nå går jeg hjem, skyt meg" noe som gjerne kommer når man er nærmere slutten enn midten.

Ellers har jeg egentlig bare ett råd; pust. Pust skikkelig, fokuser på pusten, begynn å puste skikkelig fra FØR du har så vondt at du ikke klarer fokusere. Øv deg gjerne allerede. Inn gjennom nesen, dypt ned i magen og sakte ut gjennom munnen. For mange så er pusten noe som er smertestillende. Selv om ikke alle opplever god effekt, så kan det likevel være et fokuseringspunkt gjennom fødselen.

[marsy]

Hva slags da? Om du vil dele? Kan man for eksempel få bytte jordmor om man ikke er fornøyd? (Om hun ikke snakker norsk for eks...)

Ja du kan be om å bytte, om det ikke fungerer med den du opprinnelig fikk. Det handler jo mye om kjemi og hvem man er komfortabel med.

For meg er det en erfaren og trygg jordmor, som kan gi meg klare beskjeder og være myndig. Jeg orker ikke noen som skal dille med meg eller hele tiden spørre hva jeg vil. Forrige gang hadde jeg først en jordmor som hele tiden spurte "hva føler du at du har lyst til?" men fikk senere en jordmor som heller sa "flytt deg sånn, da blir det mye mer komfortabelt for deg". MYE bedre. Det må være noen som kan ta litt kontroll og som jeg kan stole på. God kommunikasjon er utrolig viktig for meg.

Jeg vil helst holdes unna epidural etter dårlig erfaring forrige gang, men vil gjerne ha pudentalblokkade før jeg skal presse.

Mannen skal involveres og ikke bare dyttes i en krok.

Også er det noen ønsker som gjelder pressetid og overvåking av barnet som er et direkte resultat av forrige fødselsopplevelse.

Endret 16. august 2012 av marsy

[ablaze]

Åh, så man får innkalling til innskrivning? Føler meg helt grønn her...Er bare ti uker til termin, så da får jeg kanskje denne snart da?

Jeg fikk beskjed om å ring inn for innskrivning. Tror jeg da avtaler tid og kommer inn. Ring - ikke ta det som en selvfølge for da er det så dumt hvis du ikke får innkalling

[AnonymBruker]

Jeg hadde med meg brev, men fikk egentlig ikke tid til å "legge det frem". Mannen min tenkte at dette var viktig, og sa fra om at jeg ikke ønsker flere mennesker der inne enn nødvendig (har jo hørt om fødsler der gud og hvermann har kommet inn for å se/lære), hvorpå jordmor spør meg veldig direkte om jeg har opplevd overgrep Følte ikke personkjemien var helt på plass nei. Måtte også presisere at jeg hadde bekkenløsning flere ganger, så jeg ikke kunne ligge på ryggen. Så det brevet var det vel så som så med...

Anonym poster: 432cdd926835135c04c89be4f68ae768

[Søster K]

Takk for gode tips! Jeg håper veldig jeg får en erfaren og myndig jordmor som vet hva hun driver med - som flere av dere nevner her. Man vet jo ikke selv hva som er best for en i en sånn situasjon, hvertfall ikke for meg som er førstegangs, og jeg vil gjerne at noen med erfaring kan ta ansvar for de fleste avgjørelsene.

Jeg ønsker heller ikke mange folk der inne, men jeg har ikke blitt utsatt for overgrep av den grunn

Vil heller ikke være mer naken enn jeg absolutt må...

Vil heller ikke ha mannen i samme rom når jeg får klyster..hehe

Så da har jeg visst noen ønsker likevel da. Får se hvordan det blir med brev - eller om jeg overlater ansvaret til mannen.

Skal i alle fall ringe å sjekke det med innskrivning

[Silfen]

Dette med nakenhet og sånt ... de fleste bryr seg katten. Det kunne stått femten folk og glodd og jeg hadde brydd meg mindre. Men tips; de sykehusskjortene er kjipe. Ta med deg en lett sommerkjole i bomull, du vet typen strandkjole. De er så enkle å bare hive på seg, man slipper ermer og knapper og ting som er i veien. De kan bare dras rett av. De dekker ikke så mye, så om man blir forferdelig varm, somman ofte blir, så er det ikke så mye stoff. Helt geniale fødeplagg, spør du meg.

Mannen pleier ikke være i samme rom når man får klyster. Enten har de egne klysterrom, eller så gjør man det på badet. De har både klyster fra pose og fra sånn stor tube. Den kan man faktisk sette selv på badet. Jeg digger klyster, jeg syns det er fantastisk å være tom før fødsel og syns det har vært litt kjipt de gangene jeg ikke har rukket dette. Evt. kan du kjøpe en og sette hjemme før du drar inn, når riene har begynt å ta seg opp.