Mannen min er "medhjelper"

[AnonymBruker]

Som jeg tolker dit hen at han er veldig usikker på hvordan oppgavene skal utføres. Anbefaler å gi en og en oppgave som ansvar. Samt DIGERT rom for prøving og feiling og rom for egne løsninger. Det er sjeldent det handler om mangel på vilje, som egel handler det om frykt for det ukjente.

Jaha, skal man virkelig måtte behandle mannen som et barn for å få han til å bidra i hjemmet? Og hvordan fungerer slike menn i arbeidslivet? Tross alt er det ikke normalen å bli behandlet slik på jobben. Da er det forventet at man utfører sine oppgaver og viser ansvar, det er ikke enormt spillerom for prøving og feiling og heller lite plass for å være redd for nye ting. Det er nemlig superironisk at ute i arbeidslivet er det ikke grenser for hva disse mennene klarer å tilegne seg av kunnskap og ansvar, antall baller i luften har de tydligvis ingen grenser for, men når det kommer til klesvasken eller middagen så oppfører de seg som halvtomsinger. Mannen prøvde seg på den ligningen om at hjemmet var som arbeidslivet og jeg var sjefen og han ansatt... jammen ble det stilt da jeg spurte om han hadde godtatt at hans ansatte var så passive, iniativsløse og uten evne til å utføre tillagte oppgaver som han var hjemme. KOrt sagt, hadde jeg vært sjefen hans og han en ansatt, hadde han fått sparken for leeenge siden.

Anonym poster: a5e16b123712f4837203746b86e5c033

[Gjest "gjest"]

I det minste så hjelper fyren til.

[AnonymBruker]

Jeg passer på at barna har alt de trenger i barnehagen, men mannen må gjøre det innimellom når jeg jobber sent/natt, og han klarer det helt fint. Skulle bare mangle egentlig.

Han er ikke superflink til husarbeid, men han gjør sine ting. Men han er ikke vond å be om jeg gjør det heller.

Men det ble ikke sånn av seg selv, etter å ha vært gift i 10 år så har vi vært igjennom mange husarbeid-krangler og diskusjoner. Det har endt med at vi har hver våre egne oppgaver og noe felles.

Jeg har aldri sagt at han har gjort ting feil eller dårlig, er bare glad han gjør det. Om barna ikke har matchende klær så gjør ikke det noe.

Anonym poster: 142b241120e1984e5ecf20640e761075

[Gjest Bandit]

Jaha, skal man virkelig måtte behandle mannen som et barn for å få han til å bidra i hjemmet? Og hvordan fungerer slike menn i arbeidslivet? Tross alt er det ikke normalen å bli behandlet slik på jobben. Da er det forventet at man utfører sine oppgaver og viser ansvar, det er ikke enormt spillerom for prøving og feiling og heller lite plass for å være redd for nye ting. Det er nemlig superironisk at ute i arbeidslivet er det ikke grenser for hva disse mennene klarer å tilegne seg av kunnskap og ansvar, antall baller i luften har de tydligvis ingen grenser for, men når det kommer til klesvasken eller middagen så oppfører de seg som halvtomsinger. Mannen prøvde seg på den ligningen om at hjemmet var som arbeidslivet og jeg var sjefen og han ansatt... jammen ble det stilt da jeg spurte om han hadde godtatt at hans ansatte var så passive, iniativsløse og uten evne til å utføre tillagte oppgaver som han var hjemme. KOrt sagt, hadde jeg vært sjefen hans og han en ansatt, hadde han fått sparken for leeenge siden.

Anonym poster: a5e16b123712f4837203746b86e5c033

Mange menn mener de har større rom for forståelse og feil i arbeidslivet enn i hjemmet. Det sier vel ikke rent lite.

[Jadamasa]

Start med å dele permisjon likt når ungen er helt fersk, opplev hverandre som ansvarlige foreldre med ulike innfallsvinkler - men lik rett til ansvar for barnet og lik rett til foreldrerollen...

Jeg hadde aldri etablert meg med en mann som jeg ikke kunne komme til enighet med om arbeidsfordeling, både ute og hjemme.

Det er jo en ond sirkel å behandle en partner som et barn man skal oppdra. Da skjønner jeg godt at vedkommende backer ut...

[ViljaH]

Jeg klarer fint å leve med litt støv her og der, og sover godt med noen skitne tallerkener på benken. Mannen gjør ikke det, han vil helst ha det skinnende her hele tiden. Likevel er det visst jeg som skal vaske. Litt mann jeg eller?

[Gjest Gorgonzola]

Min mann er også slik, det er jeg som må holde styr på om barna har nok klær i barnehagen, om de har f.eks. varme sko til vinteren, om noe må vaskes eller skiftes ut. Jeg må også holde styr på arrangementer som juleavslutninger, pengeinnsamlinger, ekstrautstyr som må handles inn og leveres.

på den annen side holder han styr på mye annet, som jeg rett og slett ikke gidder å sette meg inn i. Jeg aner ikke noe om bilforsikring, drenering, terrassebeis, kabeltv, nettleverandører, kommunale avgifter eller fondsandeler. Jeg aner heller ikke når potteplantene ble vannet sist, det gjør nemlig han Så det går vel opp i opp, tenker jeg. Ingen grunn til at BEGGE skal holde full oversikt på ALT.

Neppe tilfeldig at dette innlegget sanker flest "likes"..... 'likestilling' i praksis som stort sett funker. Så kan dere andre bare være så frustrerte dere bare vil, dere har null integritet.

[Mafalda]

Men jeg lurer ofte på, også denne gangen - om ganske mange ikke virkelig diskuterer slike ting FØR man får barn.

Jeg kunne ikke tenkt på å planlegge barn med noen uten å diskutere hvordan man praktisk skal få hverdagen til å gå opp, og hva som forventes.

Virker som om endel blir litt opphengt i verpesyke(begge kjønn) og glemmer å diskutere realitetene.

Sant nok, men jeg tviler på at særlig mange av medhjelper-mennene ender diskusjonen med et med "OK, da tar du mesteparten av det praktiske da, så trår jeg til når du blir sur" Faktisk tror jeg ikke de tenker det en gang, det er jo en selvfølge at de skal bidra på lik linje med mor!

... og det var teorien Praksis er det noe verre med, selv om det selvsagt finnes masse par som klarer å få til en skikkelig likedeling (ikke at de skifter to dekk på bilen hver og deler hver skittentøysvask, men slik at arbeidsmengden blir noenlunde lik). Nå kan jeg ikke snakke på vegne av annet enn egen erfaring i min venne- og bekjentskapskrets. Men noe jeg har sett mange ganger er at det lettere karikerte paret Per og Kari går inn i dette med tro på at vi kan få til en likestilt familie. Det innebærer at også Kari ønsker rom for sin karriere innen forskning, og far ønsker å bidra på hjemmebane og ikke la juristjobben ta helt over.

Første barnet- funker gull.

Andre barnet- funker fremdeles, vaskehjelp anskaffes, men sexlivet lider likevel

... og så treffer du Kari på cafe, hun er gravid med nummer tre og utbryter: "Åh, endelig fikk jeg sykmelding. Det er bare så deilig! Lurer på om jeg må ta meg et år ulønnet også, jeg, det er så styr med den jobben"... og du sitter og lurer på hvilken marsboer som har tatt over Karis kropp

Dette var jo veldig satt på spissen, men poenget er at det selv for bevisste par har veldig lett for å "bli sånn". Særlig når trykket på familien øker. Og hvis mor vil gå ned i stillingsprosent, hvem må da jobbe mer...? Og sånn blir det en ond sirkel ingen egentlig hadde tenkt seg.

Sissel Gran har often nevnt "Faller på"-prinsippet: nemlig at alle oppgaver som blir satt navn på, tas av mannen eller deles rettferdig, mens resten bare faller på kvinnen. Ikke av verken ondskap eller latskap på mannens side, men resultatet er uansett det samme: en mamma som på toppen av full jobb må ta hovedansvaret for hus og hjem og unger A/S.

Presiserer igjen at jeg ikke hevder at dette er noe som gjelder over hele linja, men som mønster tror jeg det er mye vanligere enn vi liker å tro.

[Ciara]

Enig med Mafalda.

[Gjest Gorgonzola]

*Plusser Mafalda*

[Gjest norah]

Sant nok, men jeg tviler på at særlig mange av medhjelper-mennene ender diskusjonen med et med "OK, da tar du mesteparten av det praktiske da, så trår jeg til når du blir sur" Faktisk tror jeg ikke de tenker det en gang, det er jo en selvfølge at de skal bidra på lik linje med mor!

... og det var teorien Praksis er det noe verre med, selv om det selvsagt finnes masse par som klarer å få til en skikkelig likedeling (ikke at de skifter to dekk på bilen hver og deler hver skittentøysvask, men slik at arbeidsmengden blir noenlunde lik). Nå kan jeg ikke snakke på vegne av annet enn egen erfaring i min venne- og bekjentskapskrets. Men noe jeg har sett mange ganger er at det lettere karikerte paret Per og Kari går inn i dette med tro på at vi kan få til en likestilt familie. Det innebærer at også Kari ønsker rom for sin karriere innen forskning, og far ønsker å bidra på hjemmebane og ikke la juristjobben ta helt over.

Første barnet- funker gull.

Andre barnet- funker fremdeles, vaskehjelp anskaffes, men sexlivet lider likevel

... og så treffer du Kari på cafe, hun er gravid med nummer tre og utbryter: "Åh, endelig fikk jeg sykmelding. Det er bare så deilig! Lurer på om jeg må ta meg et år ulønnet også, jeg, det er så styr med den jobben"... og du sitter og lurer på hvilken marsboer som har tatt over Karis kropp

Dette var jo veldig satt på spissen, men poenget er at det selv for bevisste par har veldig lett for å "bli sånn". Særlig når trykket på familien øker. Og hvis mor vil gå ned i stillingsprosent, hvem må da jobbe mer...? Og sånn blir det en ond sirkel ingen egentlig hadde tenkt seg.

Sissel Gran har often nevnt "Faller på"-prinsippet: nemlig at alle oppgaver som blir satt navn på, tas av mannen eller deles rettferdig, mens resten bare faller på kvinnen. Ikke av verken ondskap eller latskap på mannens side, men resultatet er uansett det samme: en mamma som på toppen av full jobb må ta hovedansvaret for hus og hjem og unger A/S.

Presiserer igjen at jeg ikke hevder at dette er noe som gjelder over hele linja, men som mønster tror jeg det er mye vanligere enn vi liker å tro.

Ja, du har ganske så rett i beskrivelsen - men jeg forstår ikke hva/hvor konklusjonen din er.

Betyr dette at det er en god løsning? Og jeg skjønner ikke helt hva de under deg er enige i eller ikke?

At det er positivt når man innser "nederlaget" som kvinne og gir opp jobbsfæren - at husarbeid er viktigere enn karriere, eller at det er en typisk utvikling som ikke er særlig heldig?

Selvsagt er teori alltid enklere enn praksis, men min mann vet iallefall klinkende klart at jeg ikke har tenkt å redusere min stilling for å få tid til husarbeid, og jeg vet han ikke setter pris på om jeg vil jobbe deltid uten at han har samme mulighet. Dvs; han går ikke med på det.

Sånne ting er greit å diskutere, og jeg er ganske sikker på at man ikke gjør det - og dermed faller i "fella" med å være misfornøyd med fordeling.

Endret 16. august 2012 av norah

[AnonymBruker]

Morsomt at du nevner det. Undersøkelsen viser at prosentandelen mannfolk gjør i hjemmet av husarbeid og barneoppdragelse er høyere enn prosentandelen kvinner jobber ute. Så nei - det stemmer ikke helt. Konklusjonen er at kvinner jobber mer enn for 25 år siden mens mannfolk trår til mer i hjemmet enn for 25 år siden. Altså har man en positiv utvikling.

At man finner seg en mann som ikke innehar evne til husarbeid er en annen sak. På samme måte som det finnes kvinner som aldri i livet blir å klare å skifte dekk, olje, plukke ned vepsebolet i mønet osv osv (nå skal det sies at det finnes masse jenter som gjør det også - på samme måte som det finnes masse mannfolk som trår til som noen helter i hjemmet).

Hæ? Det du skriver er jo at menn gjør mer arbeid i hjemmet enn kvinner er i jobb? Jeg tør å vedde ryggskinnet mitt på at mannfolk ikke gjør flere timer arbeid i hjemmet enn det hans deltidsarbeidende kvinne gjør på jobb. Jeg jobber f eks 80 % = 30 timer i uka, og jeg kan love deg at mannen min ikke gjør mer enn 1 drøy time med husarbeid i uka. Han er mye sammen med barnet sitt i helgene, men en god del mindre enn det jeg er.

Anonym poster: 3dbc43fe4a6d58c2020e5165cd2a9ede

[Mafalda]

Ja, du har ganske så rett i beskrivelsen - men jeg forstår ikke hva/hvor konklusjonen din er.

Skal ikke våge meg på noen bastant konklusjon i noen som helst retning

Det jeg ville med innlegget er å argumentere mot påstanden om at dette problemet oppstår fordi man er verpesyk eller ikke har diskutert nok. Selvsagt er det et problem hvis man ikke diskuterer det i det hele tatt, det er jeg helt enig i. Men det er tydeligvis flere enn meg som har sett gang på gang at selv med de beste intensjoner kan det være forbausende vanskelig å få kartet til å stemme med terrenget når man først sitter der. Par som Per og Kari går ikke bevisstløst inn i foreldrerollen, ikke i det hele tatt, det har nok vært titalls sene diskusjonskvelder med og uten rødvin. Men det er ikke før de står der med hvert sitt viktige møte og skitten regndress og manglende matpakke, at definisjonsinnholdet i det de den gang diskuterte viser seg å være litt mindre konsistent enn hva de trodde.

Så jeg vil på ingen måte oppfordre noen til å hoppe over diskusjonen- det er jo å be om trøbbel! Men å tro at folk har problemer bare fordi de var for kjappe eller for slurvete, eller motsatt: bare man snakker nok sammen på forhånd, så kommer ikke den Store Stygge Hverdagskrangleulven på besøk, det er Per og Kari (og veldig mange med dem) et godt eksempel på

[Gjest Gorgonzola]

norah: om du ikke forstår hva jeg er enig i så skal jeg forsøke å utdype det en smule.

Det du kaller "nederlag" er altså det jeg (og muligens Mafalda) betrakter som en eller annen form for realitetsorientering, eller et slags mer eller mindre villet "moment of truth". Som trebarnsfar (og en mildt sagt engasjert og relativt tilstedeværende sådan) påberoper jeg meg en viss integritet og erfaring hva tema angår. Dette handler faktisk ikke så mye om ungene men mest om mor og far, hva de hver for seg tenker og ikke minst hvordan de forholder seg til hverandre.

I min verden (som også består av 19 års praksis i forhold til unger) så er kulturen slik at foreldrerollene - også i likestilte Norge, som i såkalte kvinneundertrykkende andre europeiske land, for ikke å snakke om livsfarlige-forr-kvinner-å-leve-i-muslimske-land, at mor har en eller annen form for mental førsterett, muligens påtvunget eller selvvalgt, til å besørge det lille ekstra for at logistikken går opp.

Påstand: Mest for egen del, slik at hun er trygg på at det meste blir slik hun mener/vil, da mor - tross alt - er hakket mer egnet som omsorgsperson enn far, noe hun på ingen måte er alene om å mene. Far er bra han, særlig i likestillings Norge, han hjelper til i stadig større grad og det er vel og bra. Tenk på de millioner av barn som ikke er så heldige at de vokser opp her. De treffer jo bare en undertrykkende sjåvinist av en jævel som stort sett utøver dårlig påvirkning, med mindre han enten har stukket av eller er død fordi han enten kjørte som et svin, drakk seg ihjel, ble tatt av dage i et mafiaoppgjør eller sprengte seg selv i lufta.

MIne unger derimot, mener jeg er minst like bra som mamma, selv om Mafaldas treffende og humoristiske beskrivelse også passet på oss. Rart det der!

[Gjest norah]

MIne unger derimot, mener jeg er minst like bra som mamma, selv om Mafaldas treffende og humoristiske beskrivelse også passet på oss. Rart det der!

Selvsagt er du det?

For meg er ikke det er spørsmål engang. Det jeg vel egentlig tenker er at jeg forstår at foreldre kan føle et behov for å realitetsorientere seg på ulike vis - men det ansvaret hviler på begge foreldre.

Enten det gjelder å tørke opp etter kidsas omgangssyke 7 ganger om natta, fjerne most banan på sofaen, eller hente i barnehage. At det skal tillegges mer naturlig til mor eller far blir jo bare tull.

Altså, foreldre får dele nogenlunde mellom hverandre - og at "det blir fort sånn" er en forklaring, men ikke en god løsning når den ene faktisk ikke ønsker dette ekstra ansvaret.

[Gjest Gorgonzola]

Altså, foreldre får dele nogenlunde mellom hverandre - og at "det blir fort sånn" er en forklaring, men ikke en god løsning når den ene faktisk ikke ønsker dette ekstra ansvaret.

Javisst, enig.

Problemet er jo at samfunnet i dag ikke helt tar inn over seg og aksepterer at foreldre deler noenlunde mellom hverandre, slik de selv vil eller ønsker. Det er det Mafalda så treffende drodler rundt.

[Gjest norah]

Javisst, enig.

Problemet er jo at samfunnet i dag ikke helt tar inn over seg og aksepterer at foreldre deler noenlunde mellom hverandre, slik de selv vil eller ønsker. Det er det Mafalda så treffende drodler rundt.

Men....undersøkelser i norske husholdninger sier jo som jeg sa - det "motsatte"; at dette ikke er tilfelle? At de i økende grad deler - men at det fortsatt er skjevfordeling tross fulltidsarbeidende foreldre?

[Gjest Gjest]

Men....undersøkelser i norske husholdninger sier jo som jeg sa - det "motsatte"; at dette ikke er tilfelle? At de i økende grad deler - men at det fortsatt er skjevfordeling tross fulltidsarbeidende foreldre?

Tidsbruksundersøkelsene til SSB viser at a) Kvinner gjør mer i hjemmet enn menn, selv om forskjellene har blitt mindre, b) menn jobber mer enn kvinner.

Mens menn i gjennomsnitt i snitt bruker 4,1 timer daglig på inntektsgivende arbeid, bruker kvinner 3,01 timer. Mens kvinner i gjennomsnitt i snitt bruker 3,50 timer daglig på husholdsarbeid bruker menn 3 timer.

Vi ser altså at totalen for inntektsgivende arbeid + husholdsarbeid viser at menn gjør litt mer enn kvinner.

Blant gift/samboende med barn i alderen 0-6 ser vi at disse tendensene forsterker seg.

I denne gruppen bruker menn i gjennomsnitt 5.37 timer daglig på inntektsgivende arbeid, og 3.37 timer på husholdsarbeid. Totalt 9.14 timer. Kvinner bruker 2.37 timer på inntektsgivende arbeid, og 5.51 timer på husholdsarbeid. Totalt 8.27 timer. Menn har altså en ekstra arbeidsbelastning på mer enn én time daglig sammenlignet med kvinner.

Disse tallene inkluderer forøvrig omsorgsarbeid.

[Gjest norah]

Tidsbruksundersøkelsene til SSB viser at a) Kvinner gjør mer i hjemmet enn menn, selv om forskjellene har blitt mindre, b) menn jobber mer enn kvinner.

Mens menn i gjennomsnitt i snitt bruker 4,1 timer daglig på inntektsgivende arbeid, bruker kvinner 3,01 timer. Mens kvinner i gjennomsnitt i snitt bruker 3,50 timer daglig på husholdsarbeid bruker menn 3 timer.

Vi ser altså at totalen for inntektsgivende arbeid + husholdsarbeid viser at menn gjør litt mer enn kvinner.

Blant gift/samboende med barn i alderen 0-6 ser vi at disse tendensene forsterker seg.

I denne gruppen bruker menn i gjennomsnitt 5.37 timer daglig på inntektsgivende arbeid, og 3.37 timer på husholdsarbeid. Totalt 9.14 timer. Kvinner bruker 2.37 timer på inntektsgivende arbeid, og 5.51 timer på husholdsarbeid. Totalt 8.27 timer. Menn har altså en ekstra arbeidsbelastning på mer enn én time daglig sammenlignet med kvinner.

Disse tallene inkluderer forøvrig omsorgsarbeid.

Hm...interessant. Bare av interesse; hvor ligger tallene - og hvordan beregner de omsorgsarbeid?

[Gjest Gjest]

Hm...interessant. Bare av interesse; hvor ligger tallene - og hvordan beregner de omsorgsarbeid?

Tallene ligger litt her og der, men hvis du googler "tidsbruksundersøkelse ssb" kommer du inn på temasiden til SSB. Her kan du se på statistikken, eller se etter rapporter.

Omsorgsarbeid

– pass og stell av barn

– følge/hente barn

– hjelp til lekselesing

– lek med barn

– samtaler med barn

– høytlesing for barn

– annen omsorg for barn

– pleie/hjelp til voksne i eget hushold

– hjelp til andre hushold