Avhengig av byssing?

[AnonymBruker]

Har en liten gutt på 2 måneder som har vært plaget med luft i magen, men nå er han mye bedre. Allikevel er han avhengig av å bysses om kvelden, og når vi legger han så våkner han opp alt fra umiddelbart til innen 5 minutter. Da prøver vi å pute smokken inn i munnen igjen hvis den har falt ut, eller vi stryker på hodet/ryggen/hånda, men oftest må vi ta han opp fordi han ikke roer seg på den måten. Da bysser vi i 10-30 minutter før han roer seg nok igjen til å legges. Og så skjer gjerne det samme om igjen. Vi holder altså på med denne onde sirkelen i 2-6 timer hver kveld, og det er fryktelig slitsomt. Vi legger han første gang i 19-20-tiden da han viser tegn til å være trøtt, men allikevel skjer dette. Når han omsider sovner for kvelden (ca. 24-01) så sover han natten gjennom med 2 ammepauser.

1) Har dere noen gode tips til hva vi kan gjøre annerledes?

2) Når (hvor gammel) ble deres baby av-vent, og skjedde det spontant eller måtte dere gjøre noe for det?

Anonym poster: da65adbad4a0d92e9187fe25ab2c6e24

[Papirfly]

Det første som falt meg inn er at han kanskje ikke er klar for å ta kvelden kl 19-20. Dette er jo vanlig leggetid for babyer, men det kan gå noen måneder før du kommer dit. Barnet mitt sovnet ikke før i 23-tiden i den alderen. Hun var småsøvning hele kvelden og lå og slappet av i fanget mitt, men kl 23 sovnet hun for kvelden. Du sier jo selv at han sovner rundt 24 og sover hele natten gjennom. Men det vet du jo best selv, selvfølgelig.

Barn på 2 måneder er ofte avhengige av byssing, kos, nærhet, amming og trilling for å få sove. Det er litt tidlig å forvente at han skal finne søvnen selv når han blir lagt i sengen sin allerede nå. Min erfaring, og flere råd jeg har hørt, tilsier at de bør lære å sovne selv når de er rundt 3-4 måneder. Jeg ammet i søvn de første tre månedene og måtte ha henne sovende i armene mine i flere timer før jeg kunne legge henne. Da pakket jeg henne godt inn, noe som ofte har en beroligende effekt på de små. Da hun rundet fire måneder brukte vi tre kvelder på å lære henne å sovne på egenhånd. Da begynte vi med en ordentlig kveldsrutine, la vi henne i sengen, pakket henne inn og ga henne smokken. Hun kavet mye og begynte til slutt å gråte. Da plukket vi henne opp, bysset til hun roet seg og la henne ned igjen. Vi holdt på i rundt to timer hver kveld i tre dager, og så var det gjort.

Håper det løser seg snart. De første tre månedene er de mest slitsomme.

[Sol79]

Jeg tenker også at du legger han for tidlig.

Vi tar som regel kveldsstellet kl 22-22.30, og da ligger min (8 uker) gjerne og pludrer for seg selv i en halvtime-time før han sovner av seg selv.

Da sover han som regel til 04-05.

[Nektarin]

Det er ikke uvanlig at babyer ikke sovner uten hjelp de første månedene. Min, som også er 2 mnd, sovner sjeldent av seg selv. Her er det amming i søvn som er eneste som virker.

Som hun over meg også sier, så pleier også så små å ikke ville legge seg så tidlig som 19. Min sovner for kvelden tidligst 21, og som regel ikke før nærmere 23.

Jeg har lest mye om søvn og søvnassosiasjoner på sovlillebaby.com og barnogsøvn.com (eller var det .no? Husker ikke.) og har akseptert at det er 1-4 mnd til jeg kan forvente at natta starter tidligere, og at jeg ikke kan prøve å avvenne ham med amming i søvn før han er 6 mnd.

Jeg vet at svaret mitt ikke gir deg noen råd, men kanskje det er lettere å leve med det litt til når du vet at det er vanlig?

[AnonymBruker]

TS her.....

Vi har vel slått oss til ro med at vi ikke kan forvente noen spesiell rutine før han nærmer seg 3-4 måneder, men det som er litt slitsomt er at han begynner å gjespe og sutre i 19-20-tiden, og da skifter vi bleie og tar på pyjamas, men så må vi gå og bære og bysse på han for at han skal slutte å sutre. Pluss at han får smokk. Og når vi da går og bysser så lukker han etterhvert øynene igjen og da er vi godtroende og legger han i senga/vogna, alt ettersom, og så våkner han da med en gang eller innen 5 minutter. Og da begynner han å sutre, og det hjelper altså ikke med smokken eller å stryke, så vi bysser igjen.... Og sånn går det.

Vi har også prøvd å la han ligge i sofaen med oss eller ligge i fanget, men det går bare en viss stund og så blir han utålmodig og vil bysses. Han sovner f.eks. aldri ved puppen eller bare ved å legges ned i våken tilstand med en av oss inntil ham. Pakker vi han inn i teppe så blir han mer kavete og jeg tror kanskje han synes det blir for klaustrofobisk? Selv om man alltid hører at babyer liker å ha det tett rundt seg.....

Vi skjønner at de første måndene er de tøffeste og at han trenger kjærlighet, omsorg, amming, kos osv, men når vi aldri får noe tid for oss selv på kvelden så tærer det litt på. Men godt å få luftet det her

Anonym poster: da65adbad4a0d92e9187fe25ab2c6e24

[Papirfly]

Uff, det høres slitsomt ut, ja. Jeg kjenner noen som har en baby som må bæres mye. Og den som bærer må attpåtil være i bevegelse hele tiden, så de går fram og tilbake på stua og bærer barnet fra morgen til kveld.

Jeg slet også i begynnelsen og var veldig sliten. Fikk et godt råd på KG som jeg ikke glemmer:

Vet du hva? Jeg vet at dette hjelper null og niks nå, men om noen uker, kanskje mnd. i aller verste fall, går det der over, og om et år, når du har en ettåring som knapt har tid til å gi deg en klem, kommer du til å savne det.

Det føles veldig slitsomt, men det går veldig raskt. I stedet for å tenke på at det er slitsomt og tungvindt, kanskje du kan fokusere på at du gir barnet ditt den tryggheten og nærheten hun ber om.

Det viste seg å stemme. Nå er hun 5 mnd og den perioden som der og da føltes som halve livet mitt, føles nå bare som noen få uker.

[Gjest Alabama]

Vi har det også litt som deg, TS, men her tar det heldigvis ikke så lang tid. Leggingen tar som regel 1,5-2 timer. For oss funker det ikke å vente lenger enn til seinest kl 20 med legging, for da blir det bare hyling. Vi bysser, legger ned, tar opp igjen, bysser litt til, og fortsetter sånn. Etterhvert synes han det er greit å ligge for seg selv og så sovner han. Prøver å unngå at han sovner i armene våre. Vil ikke sovne på puppen eller på brystet til en av oss, så akkurat nå virker det som om dette er eneste måten å få han til å sove på.

[Gjest Sitronmelisse]

De trenger mye nærhet de små. Jeg satt med baby ved puppen hele kvelden (19-22/23) de første månedene fordi hun ikke ville ligge alene i senga. Hun sovnet ved puppen og var ikke sulten, men våknet så snart jeg forsøkte å legge henne ned. Så da var det å benke seg til foran TV eller PC!

Da pleide jeg å tenke: "This too shall pass....!"

Men når jeg på dagtid satt og så på den nydelige babyen min så tenkte jeg også: "This too shall pass...", med tårer i øyenkroken....

Den går så fort den babytiden.

[Gjest Enny]

Mener ikke å være frekk, men det blir ofte lite alenetid de første månedene. Det kan være intenst og slitsomt, men hold ut.

[Gjest Gjest_Michelet]

Har du bæretøy? meitai eller bæresjal f.eks? kan gjøre hverdagen med en "byssebaby" veldig mye lettere for mor(og far)

[Haley]

Dette høres kjent ut. Vi har også ei lita jenta på 2,5 måned som har vær plaget med luft/kolikk, men som nå er bedre. Vi har bysset henne mange timer på kveldstid og forsøkt gjentatte legginger. Det er slitsomt mens det står på, men det vil gå over, og da kommer vi faktisk til å savne denne tiden - tro det eller ei.

Har dere prøvd å stå opp tidligere på morgenen? Det har hjulpet noe for vår del. Og kanskje legge ham litt senere? Vi har ihvertfall erfart at en gjesp kl. 20 ikke nødvendigvis er ensbetydende med at hun er "legge seg og sove"-trøtt.

Når vi har prøvd å legge henne uten hell, så tar vi en "pause" i leggingen og tar henne med oss i sofaen og prater og leker litt med henne. Da snur humøret en stund og hun får brukt litt mer energi (de små kaver jo med hele kroppen for å kommunisere), og så prøver vi på igjen etter en stund.

Bæresjal har vi prøvd uten særlig hell, men vet at mange har god nytte av det.

Kanskje dere kan få litt avlastning av tanter, onkler, besteforeldre som kan ta seg litt av ham et par timer på kvelden?