Problemfritt forhold VS Problemfullt forhold

[Gjest annnnnnnnnondfgs]

Uten mye kunnskap om emnet, har jeg en oppfatning av at de sterkeste parforhold er bygd på psykiske utfordringer i forholdet. Da tenker jeg på krangling, uenigheter, ulykker, psykiske lidelser hos den ene, eller andre ting som har gått i veien for et lykkelig forhold.

Hva med de forholdene som er problemfrie? Jo, noe krangler og uenigheter vil det jo være. Men aldri større enn bagateller. Det handler ikke om å skyve problemer, men om å løse dem, eller kunne leve med dem uten problemer og hjelpe hverandre.

Hvilket forhold er sterkest?

[Majott]

Jeg vet ikke. Jeg har ikke hatt mye problemer i forhold til min kjære, men han er klippen i mitt liv, for å si det pent. Vi har ikke opplevd store utfordringer, men jeg vet han er her for meg i det vi møter. Han er den typen..

Vi har fått prøvd oss litt underveis, og han har aldri sviktet. Alltid vært den som står der og er til å stole på,

Et forholds styrke kommer ikke an på hva man møter i forholdet, men på hvem som er i forholdet. Altså hvilke personer man er.

[Gjest Skogmann]

Både og sikkert. Et forhold der man ikke møter noen motstand blir jo ofte tafatt og dødt. Man må kjempe litt, spesielt menn. Men det er en fin linje mellom det og at kvinnen blir for kravstor og umulig å ha med å gjøre.

[Gjest O___o]

Det siste.

Det finner du også veldig veldig veldig veldig VELDIG mye statistikk om på SSB og artikler.

[AnonymBruker]

Både og sikkert. Et forhold der man ikke møter noen motstand blir jo ofte tafatt og dødt. Man må kjempe litt, spesielt menn. Men det er en fin linje mellom det og at kvinnen blir for kravstor og umulig å ha med å gjøre.

Hvordan kan det bli tafatt og dødt når man ikke krangler fordi man har det fint? Man passer sammen og lever i pakt.

MÅ noen lage oppstyr for å få forholdet til å bli sterkt mener du?

Anonym poster: 58e650225864ccd804307084f82efc98

[Gjest Gjest]

Når ens ubevisste projeksjon av det motsatte kjønn klaffer med hva den personen faktisk er og det samme skjer med den personen i forhold til deg. Mye avhenger av hvor man er i livet og hva man etterhvert har akseptert av ens skyggesider. Hvis den andre også har samme tilnærming til sine skyggesider og ikke blir provosert av hva andre bringer frem så kan en ha en samtale som flyter helt naturlig ettersom ingen ser ut til å føle seg støtt av noe og med det begynner å holde tilbake.

Sommerflørter er litt sånn, altså at man har en ferie fra seg selv og sine problemer.

[skreppamedleppa]

Selv er jeg glad for de utfordringene det har vært mellom meg og gubben, de tingene vi har slitt med ser jeg har gjort oss sterkere, og jeg ser og at ingen av oss løper av gårde når det blir tungt. Vi har vært ute en vinternatt før og klarer det om noe skulle skje igjen. Og begge har en fortid og den er jo selvsagt der i nåtiden, det gir vi hverandre rom til å ha. Det i seg selv gir en beskyttelse og en trygghet fordi vi løser problemene sammen.

MEN likevel så vil jeg si at et forhold basert på problemer kan umulig være et bra. Alle har forskjellige grenser på hvor mye problemer en orker, hissigpropper og kranglefanter og folk som gjør sine problemer store og ofte er ikke optimalt det heller.

Nå krangler ikke jeg og typen noe særlig, ingen av oss er noen høyrystete bråkmakere som må yppe til bråk, vi diskuterer, vi snakker sammen og tar ting etter hvert som de kommer opp. Og jeg vil, uten tvil si at jeg har et sterkt forhold. så jeg vil vel si at å seile på en fjøl i et langtids forhold med 0 problemer og utfordringer med to personer som bare er lykkelige 100% av tiden kanskje ikke er det sterkeste, som med resten av livet tror jeg----->Det er i motbakker det går oppover, men så må man nyte toppene.