"Den andre kvinnen"

[AnonymBruker]

Jeg og min forlovede har ingen felles barn, men jeg har ett og han har to. Hans x lager problemer for oss.

Jeg vet at jeg er den andre kvinnen og blir sett på som den som fikk han til å forlate henne og barna i førsteomgang, både på folkmunn og i familien. Dette er noe jeg må leve med. Han var i et forhold, da han møtte meg. (skal man gå nærmere inn på forholdet så var det dødt og følelsesmessig slutt fra begge sider, noe x'en har innrømmet senere). Men det er ingen undskyldning fra noen av oss sin side.

Jeg har ingen forventinger at jeg og x'en hans skal bli venner, har heller ikke forventninger at jeg og hans eldste barn skal få den beste kontakten den nærmeste tiden. Dette er OK. Barn trenger tid og det har vi respektert.

Men nå er det to år siden vi ble sammen, vi planlegger et liv sammen- flytte sammen, gifte oss og barn. altså hele pakken.

Den planen ser vanskelig ut ettersom han har fått forbud mot å vise meg til barna av henne. Dette fordi den eldste ikke takler å se meg som moren sier det og at det blir feil og tvinge barnet til dette. Barnet er veldig innesluttet og snakker lite med verken mor eller far. Vi har valgt å vente med at jeg skulle møte den eldste, siden barnet virket så skeptisk og negativ slik at tanken sank inn først. Nå som vi har sett hverandre, gir barnet inntrykk til faren at det ikke var så ille som det hadde tenkt seg. Men moren fyrte løs på alle tennplugger og kalte faren både uegnet som far, løgner,manupulerende og en god rekke stygge ord. Hun sir også at han ikke får ta med seg barna noen steder lenger og hvis han vil møte dem så får han komme dit til henne. (vi bor i to forskjellige fylker så det er mange timers kjøring imellom , 10timer hver vei).

Dette plager han. Og det skjønner jeg godt. Har møtt dette kvinnemenneske engang og fikk høre at han var voldelig, drikkesalig ,selvmordkandidat, farlig og litt av hvert annet. Dette må man ikke være et geni for å sjønne var et stikk av hevngjerrighet som stakk i henne for å prøve å skremme meg bort.

Noe som ikke funket.

Jeg og min forlovede har snakket om det meste og ønsker at barna hans skal kunne komme å være hos oss når vi har et bosted. Han kan ikke bo flere steder eller la x'en styre hans liv. Barn tilpasser seg til nye personer og steder. Og det er ikke planen at ungene rives ut av livet dem har og bor fast hos oss, vi har en tilvenningsplan med små økter. Ingen hast i og med at vi har livet foran oss.

Jeg plages med at hun skal gjøre ting vanskelig. Vi kan ikke planlegge noe, gjør vi det så skal han plutselig ha barna da vi har planer. Det er en selvfølge at han skal slippe alt og hente dem når hun ber om det. Passer det ikke derimot så er dette min skyld og at han ikke bryr seg om barna og det skal hun fortelle alle felles bekjente og barna.Han tar ofte barna, for han er redd for at hun skal nekte han dem, noe hun har gjort ved flere anledninger. Med undskyldninger som at barne er syke, han kan like godt passe på et sykt barn som hun. Han har fri og mulighet til det, men hun ofte må ta fri fra jobb for å være hjemme. Fremdeles nektes han å kunne hjelpe.

Hun har også gitt barna et offerrolle siden de må se faren i tlf med "den kvinne" og høre eventuelle samtaler, kanskje til og med se meg.

Jeg har en fin kontakt med hans yngste barn som nærmest løper til meg når vi møtes, som mitt barn gjør med han. Det er hans eldste som gjør forholdet vanskelig.

Jeg vil ikke flytte til hennes hjemkommune av den grunn at jeg har ikke muligheter for utvikling i jobbsammenheng der. Og han vil ikke bo der. X'en ber han om det, eller hu beordrer det faktisk. Hun bruker også argumenter at alle tar hennes side og at jeg aldri vil bli godtatt av familien siden jeg er den slemme. Hun lyver til folk venner og familie om han. Han mistet jobben i nærmiljøet fordi hun løy. Så store løgner at folk spurte hvorfor hun ikke hadde anmeldt han. For min del, er det ikke rart at han ikke vil bo der, og helst ha så lite kontakt med henne som mulig. Alt han gjør er feil og egosistisk fordi det ikke gjøres på hennes måte eller etter hennes vilje.

Hun mener han har forhastet seg i dette forholder som bare er et tidsfordirv i følge henne uten å tenke på barna. Vi har ikke løyet eller forhastetet oss til noe. To år med å ligge lavt i terreneget burde holde slik at et møte i ny og ned i året burde gå eller være mulig.

Hun selv derimot har hatt en flyktning boende hos noen mnd etter at han flytte ut av deres felles bolig. Dette gjør visst ingenting med barna i følge henne. At en fremmed mann bare flytter inn, bor der og ut igjen like etter faren flyttet ut. Det siste året har hun fått seg en kjæreste, som vi mente var på tide slik at vi kanskje kan få være i fred. Men nei, dette gjorde det enda vanskleigere med den eldste ungen. Det ble enda mer innesluttet og stille, men dette er selvsagt på grunn meg og faren. Aldri at hun har fått seg ny. Han flyttet inn også etter et par mnd. Dette har heller ingen innvirkning på barna. Da faren ved en av gangene prøvde å snakke med den eldste om hvordan det var hjemme så ville ikke barnet svare. Faren forsøkte å hinte at nå var vel mor i et bedre humør siden hun hadde en kjæreste. Da begynte barnet å gråte. Dette fortalte han ti henne. Hun ble sint og fortalte at han hadde løyet til barnet. Hun delte liksom bare seng med vedkommende. De var ikke kjærester.

Jeg forundrer meg over hvordan jeg skal kunne hjelpe min forlovede eller vise til den eldste av barna at jeg ikke er så ille som barnet kanskje forventer (eller mor har sagt). Jeg kan ikke se en god fremtid for noen av oss hvis det skal være sik fremover. Vi blir slitne av å ha det sånn gående. Han gruer seg til avhenting og levering av barna fordi han vet han får bare kritikk og stygge komentarer og det forblir krangling i mange dager før og etter.

Alt dette går utover barna dems og jeg er bekymret. Barn burde sjermes for krangling, ikke være budbringere dem imellom eller være tilstedet når foreldre krangler. Barna er foresten 5 og 12.

Jeg forguder både han og hans yngste, (siden det barnet kjenner jeg) og vil gjerne jobbe med å få et forhold med den eldste også. Er uheldigvis klar over at jeg må forholde meg til hans x også. Men ønsker råd på hvordan jeg skal forholde meg til alt.

Anonym poster: 81f60712f09f39ddc15f58c3b23963dd

Anonym poster: 81f60712f09f39ddc15f58c3b23963dd

[Gjest Pia]

Herregud, for et styr!

Hvorfor føler barnefar seg truet av at mor mener å ta barna fra han, om han ikke gjør som hun sier? Kan han ikke i så fall gå rettens vei?

Og (beklager at jeg er så direkte nå), men hvordan har far og mor samvittighet overfor barna å bo 10 TIMER fra hverandre!? Jeg forstår at hjemkommunen til mor kanskje ikke passer dere i forhold til jobb også videre, men det burde gå an å bo litt nærmere.

Far og mor bør gå inn for å få en skikkelig ordning på når barna skal være hvor. Vil tro du bør holde deg unna en stund til, men jeg ville ha satt krav til barnefar at han slutter å la seg styre av barnemor.

Jeg tror ikke det eldste barnet vil godta deg før evt mor gir seg, og foreldrene er bedre venner. Dette er selvfølgelig en vanskelig situasjon, spesielt for det eldste barnet, og det er synd at foreldrene gjør den mye verre!

Til syvende og sist vil jeg tro det beste er å gå rettens vei, om foreldrene ikke blir enige. Det kan bli vanskelig for barna, men å la det gå på dette viset i mange år til, er neppe en bedre løsning.

Lykke til!

[ytrap86]

10 timer er ikke så langt hvis man bor i utkant områdene, eksempel Nord-Norge...

Endret 8. august 2012 av ytrap86

[AnonymBruker]

Jeg og min forlovede har ingen felles barn, men jeg har ett og han har to. Hans x lager problemer for oss.

Jeg vet at jeg er den andre kvinnen og blir sett på som den som fikk han til å forlate henne og barna i førsteomgang, både på folkmunn og i familien. Dette er noe jeg må leve med. Han var i et forhold, da han møtte meg. (skal man gå nærmere inn på forholdet så var det dødt og følelsesmessig slutt fra begge sider, noe x'en har innrømmet senere). Men det er ingen undskyldning fra noen av oss sin side.

Jeg har ingen forventinger at jeg og x'en hans skal bli venner, har heller ikke forventninger at jeg og hans eldste barn skal få den beste kontakten den nærmeste tiden. Dette er OK. Barn trenger tid og det har vi respektert.

Men nå er det to år siden vi ble sammen, vi planlegger et liv sammen- flytte sammen, gifte oss og barn. altså hele pakken.

Den planen ser vanskelig ut ettersom han har fått forbud mot å vise meg til barna av henne. Dette fordi den eldste ikke takler å se meg som moren sier det og at det blir feil og tvinge barnet til dette. Barnet er veldig innesluttet og snakker lite med verken mor eller far. Vi har valgt å vente med at jeg skulle møte den eldste, siden barnet virket så skeptisk og negativ slik at tanken sank inn først. Nå som vi har sett hverandre, gir barnet inntrykk til faren at det ikke var så ille som det hadde tenkt seg. Men moren fyrte løs på alle tennplugger og kalte faren både uegnet som far, løgner,manupulerende og en god rekke stygge ord. Hun sir også at han ikke får ta med seg barna noen steder lenger og hvis han vil møte dem så får han komme dit til henne. (vi bor i to forskjellige fylker så det er mange timers kjøring imellom , 10timer hver vei).

Dette plager han. Og det skjønner jeg godt. Har møtt dette kvinnemenneske engang og fikk høre at han var voldelig, drikkesalig ,selvmordkandidat, farlig og litt av hvert annet. Dette må man ikke være et geni for å sjønne var et stikk av hevngjerrighet som stakk i henne for å prøve å skremme meg bort.

Noe som ikke funket.

Jeg og min forlovede har snakket om det meste og ønsker at barna hans skal kunne komme å være hos oss når vi har et bosted. Han kan ikke bo flere steder eller la x'en styre hans liv. Barn tilpasser seg til nye personer og steder. Og det er ikke planen at ungene rives ut av livet dem har og bor fast hos oss, vi har en tilvenningsplan med små økter. Ingen hast i og med at vi har livet foran oss.

Jeg plages med at hun skal gjøre ting vanskelig. Vi kan ikke planlegge noe, gjør vi det så skal han plutselig ha barna da vi har planer. Det er en selvfølge at han skal slippe alt og hente dem når hun ber om det. Passer det ikke derimot så er dette min skyld og at han ikke bryr seg om barna og det skal hun fortelle alle felles bekjente og barna.Han tar ofte barna, for han er redd for at hun skal nekte han dem, noe hun har gjort ved flere anledninger. Med undskyldninger som at barne er syke, han kan like godt passe på et sykt barn som hun. Han har fri og mulighet til det, men hun ofte må ta fri fra jobb for å være hjemme. Fremdeles nektes han å kunne hjelpe.

Hun har også gitt barna et offerrolle siden de må se faren i tlf med "den kvinne" og høre eventuelle samtaler, kanskje til og med se meg.

Jeg har en fin kontakt med hans yngste barn som nærmest løper til meg når vi møtes, som mitt barn gjør med han. Det er hans eldste som gjør forholdet vanskelig.

Jeg vil ikke flytte til hennes hjemkommune av den grunn at jeg har ikke muligheter for utvikling i jobbsammenheng der. Og han vil ikke bo der. X'en ber han om det, eller hu beordrer det faktisk. Hun bruker også argumenter at alle tar hennes side og at jeg aldri vil bli godtatt av familien siden jeg er den slemme. Hun lyver til folk venner og familie om han. Han mistet jobben i nærmiljøet fordi hun løy. Så store løgner at folk spurte hvorfor hun ikke hadde anmeldt han. For min del, er det ikke rart at han ikke vil bo der, og helst ha så lite kontakt med henne som mulig. Alt han gjør er feil og egosistisk fordi det ikke gjøres på hennes måte eller etter hennes vilje.

Hun mener han har forhastet seg i dette forholder som bare er et tidsfordirv i følge henne uten å tenke på barna. Vi har ikke løyet eller forhastetet oss til noe. To år med å ligge lavt i terreneget burde holde slik at et møte i ny og ned i året burde gå eller være mulig.

Hun selv derimot har hatt en flyktning boende hos noen mnd etter at han flytte ut av deres felles bolig. Dette gjør visst ingenting med barna i følge henne. At en fremmed mann bare flytter inn, bor der og ut igjen like etter faren flyttet ut. Det siste året har hun fått seg en kjæreste, som vi mente var på tide slik at vi kanskje kan få være i fred. Men nei, dette gjorde det enda vanskleigere med den eldste ungen. Det ble enda mer innesluttet og stille, men dette er selvsagt på grunn meg og faren. Aldri at hun har fått seg ny. Han flyttet inn også etter et par mnd. Dette har heller ingen innvirkning på barna. Da faren ved en av gangene prøvde å snakke med den eldste om hvordan det var hjemme så ville ikke barnet svare. Faren forsøkte å hinte at nå var vel mor i et bedre humør siden hun hadde en kjæreste. Da begynte barnet å gråte. Dette fortalte han ti henne. Hun ble sint og fortalte at han hadde løyet til barnet. Hun delte liksom bare seng med vedkommende. De var ikke kjærester.

Jeg forundrer meg over hvordan jeg skal kunne hjelpe min forlovede eller vise til den eldste av barna at jeg ikke er så ille som barnet kanskje forventer (eller mor har sagt). Jeg kan ikke se en god fremtid for noen av oss hvis det skal være sik fremover. Vi blir slitne av å ha det sånn gående. Han gruer seg til avhenting og levering av barna fordi han vet han får bare kritikk og stygge komentarer og det forblir krangling i mange dager før og etter.

Alt dette går utover barna dems og jeg er bekymret. Barn burde sjermes for krangling, ikke være budbringere dem imellom eller være tilstedet når foreldre krangler. Barna er foresten 5 og 12.

Jeg forguder både han og hans yngste, (siden det barnet kjenner jeg) og vil gjerne jobbe med å få et forhold med den eldste også. Er uheldigvis klar over at jeg må forholde meg til hans x også. Men ønsker råd på hvordan jeg skal forholde meg til alt.

Anonym poster: 81f60712f09f39ddc15f58c3b23963dd

Anonym poster: 81f60712f09f39ddc15f58c3b23963dd

Hvor mange menn sier ikke at forholdet er dødt?

er du med å rasere en familie, så kan du vente deg mye.

Du vil forbli nr 2.

For en useriøs arb.plass han hadde da, som ga han sparken pga hennes løgner...

Tar din historie lett, det ligger mye bak. Se det fra hennes og barnas ståsted

Anonym poster: f5b0c54cb82e6d232d213625ff754818

[Gjest ...MIS]

Hvor mange menn sier ikke at forholdet er dødt?

er du med å rasere en familie, så kan du vente deg mye.

Du vil forbli nr 2.

For en useriøs arb.plass han hadde da, som ga han sparken pga hennes løgner...

Tar din historie lett, det ligger mye bak. Se det fra hennes og barnas ståsted

Anonym poster: f5b0c54cb82e6d232d213625ff754818

Sett fra hennes side så burde vel ikke hun bruke barna mot han uansett?

[Gjest Gjest]

Det er prisen du betaler for å ligge på rygg for en opptatt mann. Og du kan gi henne skylda så mye du vil, men HAN startet dette.. og det kommer til å vare helt til barna er voksne og kanskje enda litt lenger.

[Gjest Magdalene]

Greit at det dere gjorde ikke var helt heldig.

MEN hun kan da ikke holde på slik?

Dessverre er det noen ekser som er bitre, som bruker mye tid og krefter på å gjøre livet surt for andre.

At hun bruker barna på den måten er jo horribelt.

Hvorfor vil ikke 12.åringen møte deg? Har de fortalt akkurat hva som skjedde, eller er det mor som har satt "griller" i hodet på barnet?

Uansett er det synd på 12åringen.

[ytrap86]

Det er prisen du betaler for å ligge på rygg for en opptatt mann. Og du kan gi henne skylda så mye du vil, men HAN startet dette.. og det kommer til å vare helt til barna er voksne og kanskje enda litt lenger.

Den er vel litt drøy....

[Gjest hmm]

Ingen har sagt noe om at det var noe ligging bak noens rygg. Forholdet var sagt til å være dødt. Det var prating. Han flyttet ut. Bodde ved barna og henne i mange mnd før vi var noe. Men vi ble kjent med hverandre før han flyttet ut. Så ingen gikk bak ryggen på noe eller for den saks skyld på rygg.

[Gjest Gjest]

Ingen har sagt noe om at det var noe ligging bak noens rygg. Forholdet var sagt til å være dødt. Det var prating. Han flyttet ut. Bodde ved barna og henne i mange mnd før vi var noe. Men vi ble kjent med hverandre før han flyttet ut. Så ingen gikk bak ryggen på noe eller for den saks skyld på rygg.

Det er ingen som tror på den historien. Den er utgammel og brukt igjen og igjen. Sannheten er og blir at denne mannen valgte å ikke avslutte det forholdet han hadde med respekt for sin ex. Han lot ikke sårene få gro. De ble aldri ferdige med alle følelsene, både gode og dårlige. Utroskap er like mye å sitte som tredjepart og sørge for at det forholdet som var aldri har funnet ut om det gikk an å reparere eller om det gikk an å gå videre hver for seg. De fikk aldri lært seg å være foreldre sammen men hver for seg, før det var en til der. Med sin agenda.

Dette ER prisen du betaler og du kan rettferdiggjøre deg selv til graven. Det hjelper ikke. HAN har stelt i stand denne situasjonen. Og exn er en kjekk syndebukk.. som alltid.

[Gjest hmm]

Og da er det liksom greit å bruke barna som middel mot hverandre? Eller som spillebrikker?

[Amber]

Hvorfor har de ikke vært til mekling? Her må jo noen sette ned foten; og det er jo far sin jobb. Er han en tøffel? Her må man gå rettens vei, slik kan man ikke ha det. Stakkars unger...

[Løvetanten]

Ikke bry deg med oppgulpet du får fra moralistgjengen her. Sannheten er at forhold innledes og forhold dør, og at man går fra ett til et annet er overhodet ikke rart i 2012. Det er ikke din egen skyld at hans eks er et sant h***, og det IKKE greit at hun driver på slik som hun gjør. Ingenting rettferdiggjør hennes oppførsel, og sannsynligvis har hun et forstyrret selvbilde. Et "normalt" menneske driver ikke på slik som hun gjør.

Dette blir ikke bedre før far tar tilbake kontrollen. Mor har ingenting med å skulle fortelle han hvordan han skal leve sitt liv og hvordan han skal leve med sine egne unger. Hun eier ikke ungene; de er et produkt av begge to. Jeg tipper at det er slik at hun er såpass kjip og vanskelig at han har valgt å bare trekke seg tilbake for å unngå trøbbel. Hun bruker også ungene aktivt mot han, og det tipper jeg gjør at han har endel vonde følelser og er usikker på sin egen rolle.

Han MÅ ta grep om situasjonen. Du må hjelpe han og støtte han, for straks han forteller eksen at det ikke lengre kommer til å bli tatt hensyn til hennes urimelige krav så kommer det til å bli enda værre.

Det første han bør gjøre er å melde seg inn i F2F. Der finner han mange som opplever det samme som han, og de har fagfolk som gir gratis råd og svarer på spørsmål. De har et lukket diskusjonsforum på Facebook. Deretter finner han seg en dyktig advokat, innkaller mor til mekling og når han har fått meklingsattesten så stevner han henne.

I mellomtiden samler dere beviser: eposter, teksmeldinger og annet som kan være relevant. Før en logg over mors urimeligheter. Finn mennesker som kan backe dere opp og sørg for å ha en tett og god kontakt med barnas skole selv om avstanden er lang. Epost og telefon er et godt verktøy.

[lillevill]

Jeg får skikkelig vondt av det eldste barnet i denne familien. Det kan virke som moren her er så ekstrem at hun legger mye press og stress på barna, og at kansje eldste barnet lider spesielt. Jeg håper barnet får snakke med noen, feks en rådgiver på skolen eller en psykolog.

Moren her skulle kansje også snakket med noen for det høres ut som hun stresser veldig selv. TS jeg håper at du forstår at de fleste ser igjennom slike mennesker som driver med sladder. Denne kvinnen lager så ville historier, at jeg kan umulig tenke meg at "alle" tror på henne, men heller tenker sitt om at hun er bitter og vel..passe sprø.

De fleste med litt livserfaring greier å fatte at moren og din mann ødelagte sitt forhold mellom seg. At du kom inn i denne situasjonen har ikke noe med at du ville ødelegge, men at mannen så etter andre FORDI forholdet deres var ødelagt. Det var dumt av ham å ikke ordne opp skikkelig med moren i forkant (det var slik jeg forstod deg) men det er kritikk mot ham, ikke mot deg. Du er ikke ansvarlig for at moren og din mann ikke klarte redde forholdet, eller bygge det opp når det ikke funket.

Det kan nok være at det vil være vanskelig for deg å passe inn i denne familien, og det kan tenkes at det vil hjelpe å ta litt avstand, og alltid prøve å holde roen - spesielt ovenfor barna som sikkert utsettes for mye stress og press.

Barnet som er innesluttet vil sikkert ikke svikte noen av sine foreldre gjennom å snakke om vanskelighetene - men dette barnet må få lov til å få utløp, og da er det "lov" å svikte litt og snakke og fortelle om hvordan det er hjemme, og om hvordan han opplever situasjonen. Det er viktig at barnet forstår at det er lov å snakke ut, rett og slett for at han skal kunne ta vare på seg selv. Da tenker jeg at barnet kan feks snakke med sin far om hvordan det oppleves, og at det også er lov å snakke om mor, og om deg uten at far blir "såret, eller sinna" Noen ganger er det godt å få ting ut - det er ikke sikkert at far trenger å si så mye tilbake, men bare la barnet få snakke og fortelle..

Endret 9. august 2012 av lillevill

[Gjest Raggy]

Sorry men mannen din virker til å være svak, i den forstand at han ikke setter grenser for hva som er deres liv. Han kan da ikke tillate at ting er sånn...

Også tenker jeg at noe kanskje mangler i denne historien, for ofte er ikke ting så svart hvit som man tror. Den første fella jeg vet det er lett å gå i er at du automatisk tror for godt om mannen din. For all del han er sikkert en snill mann, men forsøk å se det i et mer helhetlig perspektiv.

Flytt sammen og be mannen din kreve mekling med mor slik at de får lagd en avtale, funker ikke den avtalen så be om mekling igjen. Det er bra å være forsiktig og å ta det med ro i forhold til barna men det får da være grenser!

[Løvetanten]

Man trenger ikke være svak selv om man ikke klarer å håndtere en ytterst vanskelig situasjon.

Det er heldigvis få av oss som må stå ovenfor en ekspartner som har ekstrem oppførsel, og de fleste har ikke verktøy til å håndtere en slik situasjon. Det er fordi vi er "normale" og vil svare med å trekke oss unna og/eller unngå konflikt. Vi vil forsøke å reparere og å gå i oss selv for å se om det er vår egen oppførsel som trigger situasjonen.

[Gjest Gjest]

ER det mulig? Hvorfor ikke løse det hele med å møtes og prate? det er vel ikke bare du som ser dette som et problem?

[Alvina]

Sorry men mannen din virker til å være svak, i den forstand at han ikke setter grenser for hva som er deres liv. Han kan da ikke tillate at ting er sånn...

Også tenker jeg at noe kanskje mangler i denne historien, for ofte er ikke ting så svart hvit som man tror. Den første fella jeg vet det er lett å gå i er at du automatisk tror for godt om mannen din. For all del han er sikkert en snill mann, men forsøk å se det i et mer helhetlig perspektiv.

Flytt sammen og be mannen din kreve mekling med mor slik at de får lagd en avtale, funker ikke den avtalen så be om mekling igjen. Det er bra å være forsiktig og å ta det med ro i forhold til barna men det får da være grenser!

Han trenger ikke være svak, men før skilsmissen blitt undertrykket og kuet, hva vet vi. Det han må gjøre er å sette grenser.

Må tilføye at jeg ikke har noe tilovers for mennesker som blander barn inn i de voksnes problemer.

Kanskje svaret er at dere flytter sammen, og kanskje det eldste barnet nekter å komme på besøk...

Ville fått barnas far tl å få en fast samværsavtale, om ikke full foreldreomsorg. En mor som setter barna opp mot sin egen far, er ikke helt riktig god.

Vet om noen som sliter med det samme, og det er ikke lett. Synes synd i barna og har forsøkt å si at faren må fortelle det til barnevernet. BV har vært blandet inn for noen år siden, men vil ikke gå i detaljer.

I alle fall motarbeider moren alt, og han må holde delvis hemmelig sitt forhold til en ny dame han møtte etter skilsmissen, hvis ikke begynner hun å påvirke barna.

Setter barna opp mot også hans nye kjæreste som ikke har noe med bruddet å gjøre.

Skal anbefale han å involvere bup og si at ungene kan få traumer som gjør at dette er best å gripe fatt i nå.

Han har den daglige omsorgen, men hva så når moren til barna bruker sin samværsdager til å sette barna opp mot han.

Og i en sånn sitasuasjon, ville jeg forlangt av barnas far at han tok opp morens oppførsel med bup, eller i første omgang skolen og barnehagen, for å gjøre de som jobber der bevisst at de må legge merke til barnas oppførsel. Forklart de saken uten å gå i detaljer, ikke en skittentøysvask mao.

Har aldri vært i samme sitasjon, men kjenner noen få som har vært der.

Det krever at de voksne må ta affære og at det ikke kan fortsette i samme spor.

[Gjest HvemErAmber???]

Jeg beklager å spøre om noe helt OT men hvem er denne Amber-karakteren igjen?? Eg holder på å bli gal for at jeg ikke kommer på det!

Beklager!

[AnonymBruker]

10 timer er ikke så langt hvis man bor i utkant områdene, eksempel Nord-Norge...

Oh jeezz....hjelpes utkantfolket! Snøscooter og reinslede til nabokommunen 10 timer unna. Kunne ha kommet til Afrika på den tiden.

Anonym poster: fa789af48a209aeb362cf213b4f84a52