Er dette vanlig? (grav etter spontanabort)

[AnonymBruker]

Jeg lurer på en ting.

Lillebroren min og kjærsten hans (på 20 og 21 år) spontanaborterte i uke 17.

Hun fødte datteren på vanlig måte, og fikk se de babyen deres.

De fikk et valg om de ville ha egen gravplass for fosteret eller en felles grav for alle dødfødte..

Idag hadde de begravelse med kiste og det hele og de skal også ha gravstøtte.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener og tenker om dette, men jeg syns det er litt rart å ha en grav å gå til når det er snakk om spontanabort, MEN jeg respekterer såklart deres valg på dette.

Men jeg lurer på; har dere hørt om, eller gjort slike tilfeller som dette selv om det ikke er et fullgått svangerskap?

Anonym poster: bc1cb403a7d200937db8b1badd8c42f8

[Katniss]

Hva du mener og tenker om det er urelevant - da dette er fullt deres valg.

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ikke noen spesiell mening om dette egentlig, annet enn at jeg tenker at jeg syns det er litt rart mtp at det er en spontanabort og ikke et fullgått svangerskap. Da hadde jeg forstått det mer på en måte.

Men igjen; jeg respekterer jo deres valg såklart, men jeg lurer bare på om dette er et vanlig valg å ta?

Anonym poster: bc1cb403a7d200937db8b1badd8c42f8

[Surriball]

Ja, det er vanlig. Selv om svangerskapet ikke ble fullført har de jo mistet barnet sitt som de ønsket og som de ventet på. Selv om 17 uker er relativt tidlig, er det vanlig ja.

[kaprifolen]

Hva mener du skal regnes som fullgått svangerskap, da? Bare barn som blir født rundt termin, eller også de som mister 4 uker før termin, 8 uker før termin? Hvor skal grensen gå?

Dette er noe bare foreldrene må få føle på, hva som er riktig for dem.

[Armitage]

Jeg har hørt om flere som velger å gjøre det slik, så det er nok vanlig ja. For foreldre å familie så var det jo et barn som de ventet på.

[AnonymBruker]

Tror jeg kjenner de du prater om. Og må si jeg stusset litt over det selv. Men om det er det som skal til for atde kan gå videre på best mulig måte så skal de selvfølgelig få lov til å gjøre det på den måten. Om det er normalt vet jeg ikke, da jeg ikke kjenner noen som har spontanabortert tidligere.

Anonym poster: ef790c11570a0685da731d4195a54903

[AnonymBruker]

I uke 17 er man ganske innstilt på at man skal ende opp med en levende baby i armene, imotsetning til hva man er i f.eks. uke 8. Kanskje har man kjent spark eller vet om babyen er en jente eller gutt. Man må føde på vanlis vis, og man får se og holde en liten perfekt miniatyr-baby. Jeg syns ikke det er rart at de vil ha en grav de kan besøke når de føler for det. Det er trossalt babyen demmes, ikke bare et foster.

Anonym poster: 923bd073e2b611fec2c547aab9ead40c

[Gjest Vampen]

Jeg synes ikke dette er noe du skal mene eller synse så mye om.

For dem er ikke dette "bare" en spontanabort. De har vært gjennom en tøff opplevelse, og hun har faktisk født en liten baby. Har du sett barn som kommer til verden så tidlig? Det har jeg. Det er en bitteliten baby. Disse små gravlegges uansett, så foreldrene får velge hvordan det skal skje. På en minnelund, eller i en egen grav. Det er ikke en nedre grense for dette. Så har man først kommet i den situasjonen, så må de uansett ta et valg om hvordan barnet skal gravlegges. Og ja, det er helt normalt å velge en egen grav.

Jeg håper du klarer å legge fra deg tankene om at dette "bare" er en spontanabort. Eller ihvertfall holde det for deg selv. For slike holdninger kan virkelig skade og såre. Jeg mistet en gutt mye senere enn uke 17, og fikk samme spørsmål. Er det vanlig å begrave ufødte foster da? Det gjorde forferdelig vondt, for meg. Det var jo sønnen min de snakket om. En perfekt baby, som jeg hadde født på samme måte som alle andre. Ikke en celledeling som kroppen min støtte ut tidlig i svangerskapet. De har tatt det valget som er best for dem. De befinner seg i en tøff situasjon nå. En begravelse og en grav å gå til, kan være en god ting, med tanke på den videre sorgprossesen. La det være med det, og gi dem litt tid til å komme seg videre. Ikke døm dem, eller sett spørsmålstegn ved deres avgjørelse.

[Sweet77]

Da jeg var gravid så var jeg sterkt knyttet til ham allerede fra de første ukene. Det var ikke "en baby" som lå der inne, det var mitt barn. Jeg kunne gå gjennom ild og vann for ham, og gjorde for så vidt også det, for svangerskapet var vanskelig, såpass at det å miste var en reell mulighet. Og jeg holdt ikke ut den tanken, ikke i de første månedene og ikke i de siste.

Jeg vet mange sliter med å få mammafølelsen under svangerskapet, men det er ikke alle som har det sånn. For mange er forholdet der fra første stund, og da er det ikke noe forskjell om man mister det tidlig eller sent i svangerskapet, eller etter at det er født eller har fått bli noen år gammelt.

Så kan man mene hva man vil og tenke at det er rart eller hva som helst, men det er ingen andre som har noe med å mene noe her. Et slikt forhold er hva det er, og foreldrene må gjøre det de må for å komme gjennom sorgprosessen og for å ta vare på det fine de har med seg.

Det lureste du gjør er å støtte dem. Om du ikke kan forstå disse følelsene, så kan du akseptere at de er i en verden du ikke har forutsetning for å skjønne, det er støtte i det også. For de har det sannsynligvis jævlig akkurat nå.

[Helen]

Jeg mistet selv ei jente i 20. svangerskapsuke. Vi fikk velge om vi ville ha vanlig grav eller minnelund, vi valgte minnelund. Grunnen til dette var at jeg var redd for at hvis vi valgte vanlig grav ville dette gravstedet etter noen år kanskje bli mer eller mindre glemt og ikke bli stelt like godt som om det var et eldre barn som døde. Jeg hadde det knalltøft, for jenta vår var virkelig ønsket så det var ikke det, men jeg prøvde å tenke realistisk midt oppi det hele.

I ettertid har jeg angret veldig på at jeg ikke valgte vanlig gravsted, for jeg synes denne minnelunden jenta mi ligger på er veldig upersonlig. Hadde jeg fått velge om igjen hadde jeg uten tvil valgt vanlig gravsted med gravsted og navnet henne risset inn i den.

[AnonymBruker]

TS sier jo ikke at hun mener noe om det, hun spør om det er vanlig, for hun har ikke hørt om det før.

Anonym poster: d81f2ca5356a59fd1fc2838baea3744a

[AnonymBruker]

TS sier jo ikke at hun mener noe om det, hun spør om det er vanlig, for hun har ikke hørt om det før.

Anonym poster: d81f2ca5356a59fd1fc2838baea3744a

Hvis du leser så skriver faktisk TS at hun syns det er litt rart siden det er snakk om en spontansbort.

Anonym poster: 923bd073e2b611fec2c547aab9ead40c

[AnonymBruker]

nå må dere ikke skyte meg, men jeg er har aldri vært gravid og kan lite om emnet.

hva mener dere med spontanabort og at hun måtte føde barnet? jeg trodde en spontanabort var slik at barnet kom ut med en voldsom blødning. men at barnet kunne dø i magen og så måtte man sette igang fødselen altfor tidlig er noe annet?..

eller kalles det en spontanabort?

dette ble rotete, det jeg lurer på:

hva er forskjellen på at barnet dør i magen og en spontanabort?

Anonym poster: 4e023382567d746373916609e0ea76b6

[skruf]

En spontanabort (SA) skjer oftest (men kan skje senere og) tidlig i svangerskapet, og kroppen blør det ut.

Hvis fosteret dør i mors liv uten at kroppen støter det ut er det en missed abortion (MA), og det må enten fødes ut, eller ved hjelp at kirugisk inngrep (da hvis det er tidlig i svangerskapet)

Jeg har desverre opplevd begge deler, men hos meg var det så tidlig at da det ble oppdaget at fosteret hadde sluttet å leve så ble det narkose og utskrapning. Spontanabortene skjedde da jeg var 6 og 8 uker på vei, og kroppen ordnet opp selv.

[FrøkenMånestråle]

Jeg har ikke hørt om noen så har hatt det så tidlig før, men jeg tenker som så at det må være opp til foreldrene hva de vil gjøre.

[Gjest Magdalene]

Men jeg lurer på; har dere hørt om, eller gjort slike tilfeller som dette selv om det ikke er et fullgått svangerskap?

Anonym poster: bc1cb403a7d200937db8b1badd8c42f8

Hva mener du er fullgått da? Til termin?

[Anciol]

Ja tvillingbroren min ligger i en grav med sten, ble mistet i uke 23 , for 29 år side, mams og paps insisterte på å gi han en begravelse.Og det er jeg glad for, fordi han var trossalt min tvilling! pleier å tenne et lys på graven ved høytider for å minnes min tvilling som jeg aldri rakk å kjenne i dette liv.

Endret 11. august 2012 av Anciol

[AnonymBruker]

hva er forskjellen på at barnet dør i magen og en spontanabort?

Ingenting, det er det samme. Det er bare tidlig i svangerskapet det foregår sånn du beskriver. I Norge regnes alle dødfødsler frem til uke 22 som spontanabort og etter 22 som dødfødsler. Det har ingen praktisk betydning, så lenge det skjer etter uke 12.

Anonym poster: dc27879e674a5dfe3bf04e6d5ba91946

[AnonymBruker]

En annen AB enn TS her:

Kan man ikke velge askespredning? altså kremering? Eller er....huff, det er liksom så fælt å forklare - men; kan man ikke kremere de når de er såpass små?

Anonym poster: c34968326c6aa7ca7c3f9c45edd1e580