Ligger bare hjemme å gråter - uten grunn!

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig sted å poste dette, men jeg prøver.

Jeg er hjemme og sykemeldt for tiden og jeg klarer ikke å gjøre annet enn å ligge hjemme å gråte. I dag skulle jeg få besøk, men måtte ringe å avlyse fordi jeg bare ligger å gråter. Da jeg hadde ringt å sagt ifra begynte jeg bare å gråte enda mer pga dårlig samvittighet. Ikke har jeg vondt noe sted, og ikke noe annet som har skjedd heller, men det eneste jeg får til å gjøre om dagene er å ligge å gråte. Når samboeren min kommer hjem klarer jeg å holde det inne fordi jeg vet at han ikke orker å høre på sutringen, og syns ikke jeg har noe å gråte for overhode. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

Anonym poster: 6bb22b34c86b2d305995916ce6d4125b

[AnonymBruker]

Det er ofte dypere ting som ligger til grunn hvis man har det slik. Du kan jo spørre deg selv om det er noe i din livssituasjon som gjør at du føler at du ikke har kontroll? Trives du på jobben? Når man går på slike "smeller" og ikke forstår hva som har skjedd er det ofte noe man har utsatt seg selv for i lang tid, noe som man ikke har vært bevisst på, og slike ting er ofte kompliserte. Prat med en psykolog, eller prat med noen som kan se ting utenfra. Hvis ikke legen har henvist deg til en psykolog så kan du ringe og be han/hun gjøre det, eller du kan finne en selv. Jeg vet ikke om du har hatt problemer med nedstemthet før, men det høres ut som du er det nå. Hvis du har negative tankemønstre som gjør det trist og ikke klarer å komme ut av det bør du snakke med noen som kan hjelpe deg.

Anonym poster: aa4a0dca250c83d4827cda1f6989531f

[AnonymBruker]

Jeg må skrive litt mer til deg fordi jeg kjenne meg litt igjen i dette, og vet hvor vondt det er å ikke vite hva som er problemet. Du nevnte at du fikk dårlig samvittighet da du avlyste avtalen og at du "holder igjen" fordi kjæresten din synes du ikke har noen grunn til å være lei deg. For meg så høres det ut som du er redd for å ikke strekke til, og ikke være god nok, og ikke orker tanken på og si nei. Mulig ikke dette stemmer, men hvis det er slik så kan det være du må bli flinkere til å sette grenser og si nei, og ikke minst ta vare på deg selv først. Det er mulig andre synes det er litt rart til å begynne med at du sier nei og at du ikke har noe og gi, men du vil få det bedre, og de vil få en gladere person og ha med å gjøre

Anonym poster: aa4a0dca250c83d4827cda1f6989531f

[AnonymBruker]

Takk for svar

Ja, det kan godt hende det har ligget noe under og bygget opp til dette "anfallet". Når jeg tenker meg om så har det jo egentlig skjedd en del i det siste. Men ikke som jeg trodde skulle ha noe å si på denne måten. Det er bare litt småting her og der.

Anonym poster: da608ccee003754ccb7be9cca9c035d2

[AnonymBruker]

Det kan jo være at disse tingene bare har vært den siste dråpen som har utløst dette. Det høres hvert fall ikke ut som du har det noe godt slik som du har det. Det hjelper ofte å snakke med noen da...få luftet litt ting om det så bare er på et forum!

Anonym poster: aa4a0dca250c83d4827cda1f6989531f