Kattene våre virker misfornøyde...

[Sanna29]

Vi har to skjønne flotte kastrerte hannpuser på 10,5 måneder. De er søsken, og har bodd hos oss siden de var 13 uker. Helt frem til i sommer har de vært perlevenner.

Men så, en dag i juli klarte en nabokatt å snike seg inn til oss. Vi oppdaget dette da vi kom hjem fra jobb. Våre katter var ute, og da vi åpnet døren smatt den andre katten ut. Vi holder på med å trene på katteluke, og denne sto åpen denne dagen, så slik kom katten seg inn. Det var tydelig tegn til slosskamp, knust glass og blodspor. Våre katter virket friske, så det var nok den andre som har blitt skadet.

Etter dette har den ene katten gått rundt og hvest i huset, spesielt i underetasjen. Ett rom må vi stenge for der går den helt bananas, nå 3 uker etter.... Noen ganger hveser den også til vår andre katt. Og forholdet mellom dem er ikke hva det var.

Han som hveser er både den mest lettskremte, så han har sikkert vært veldig redd, og han er også blitt litt større en broren, og har en tid vært "sjefen". (uten at det var noe problem før dette hendte). Nå er begge åpenbart ikke helt fornøyde hjemme. Den "største" er ofte rett og hveser, og den "minste" blir hvest til. Syns også lekeslossingen er tøffere enn før. De maler mindre, er mer på alerten, og jeg syns ikke det noe morsomt å forlate dem for å gå på jobb!!

Har forsøkt feliway, og det funker fint der og da, men har så langt ikke hatt noen langvarig effekt....

Noen som har råd?? Kjipt å ha to puser hjemme som ikke koser seg sammen. Litt av grunnen til at vi har to er jo at de skal ha selskap i hverandre når vi er borte. (De har forsåvidt det ute altså - problemet er kun innendørs, og de har det fint sammen ute).

Takker for alle innspill som måtte komme!

[Aurora M.]

Dette var trist å lese. Vi vil jo så gjerne at de skal være venner og ha det godt sammen, så jeg skjønner at du er litt frustrert nå.

Katter har i naturen et eget territorium, som er kun deres. Det er ikke naturlig for dem å dele det med andre. I noen tilfeller finner de det hensiktsmessig å 'slutte fred' med andre katter som oppholder seg innenfor grensene (altså istedenfor å jage dem). Dette gjelder også søsken og nær slekt.

Innenfor de innerste grensene (som tilsvarer vårt hjem) har katten et sterkt behov for å kjenne 100% trygghet fordi dette er stedet for total hvile og spising. Katter som har vokst opp sammen finner det lettere å godta at de er flere som deler det samme 'innerste territoriet'. Og de kan endatil bli svært knyttet til hverandre. Vi må imidlertid alltid ha det i bakhodet at dette opprinnelig ikke er det naturlige for katten i henhold til instinktene deres!

Jeg har ofte sett søskenkatter som har vokst opp sammen og vært verdens beste venner, begynne å 'krangle' når de nærmer seg året.

Noen ganger skjer dette uten grunn (de naturlige instinkene slår inn likevel), og noen ganger (som i ditt tilfelle) er det en utløsende faktor tilstede.

Det at den fremmede katten kom inn, har gjort dem- spesielt den største- utrygg innenfor dens 'innerste grenser', og den reagerer med å også ville ha ut neste potensielle trussel, nemlig broren. Den pusen som hveser er tydelig også opprinnelig den mest dominante av dem, og ganske sikkert den som ville ha hatt det største territoriet i naturlig tilstand.

Alt håp er imidlertid ikke ute! For det første har det ikke gått lang tid siden hendelsen. For det andre ryker de ikke på hverandre og sloss for alvor (selv om den harde lekeslossingen nok uttrykker endel agressjon). For det tredje er de gode venner ute! Det er godt håp om at 'storepus' vil komme over episoden og igjen slutte fred med broren. Mulig de ikke vil være perlevenner lengre (sånn type ligge og vaske hverandre), men at han fullt ut vil akseptere brorens tilstedeværelse.

Ting du kan gjøre for å lette prosessen er å skape et positivt og hyggelig miljø for dem inne. Masse lek, kos, godbiter (fersk kokt sei roer de fleste pusenerver ), og i det hele tatt- gjøre det stas å være inne sammen. Oppfordre dem til å være nær hverandre i en positiv setting. F.eks server 'festmåltidet' på samme fat, eller tett ved hverandre, kos med dem begge samtidig. Finn fram yndlingsleken, sett deg på gulvet og inkluder dem begge i leken. Dette kan hjelpe veldig på! Vær dog obs på å aldri presse dem til å være sammen, og la de få 'alenetid' når behovet er der.

Etter mitt syn har det ingen hensikt å begynne å 'ta' storepus når han hveser til broren, men det du kan gjøre er å klappe dem begge og snakke beroligende til dem, så viser du som 'mor' at de begge hører hjemme der.

Lykke til!

Endret 6. august 2012 av Aurora M.

[Sanna29]

Takk for svar :-)! Mange gode råd her. Nesten så jeg lurer på om det er noe magisk med dette forumet. Jeg har aldri skrevet noe her før i går, og da jeg kom hjem i går var kattene så rolige og sosiale som jeg ikke har sett dem på lenge! Det varte går fra etter jobb og hele kvelden og hele natten og i dag tidlig. Og forhåpentligvis varer det! De har vel riktignok ikke hengt helt oppi hverandre, men de har tydeligvis vært veldig avslappet, lekt masse, malt masse, den ene skjønte konseptet med katteluke i løpet av kvelden. (Den største har syns det har vært veldig skummelt lenge). Begge sov tett opptil oss i sengen store deler av natten, og det ble litt dårligere søvn enn det pleier - da de begynte å male hver gang de våknet opp litt. Slik har de ikke vært siden de var innekatter de første tre månedene de bodde hos oss Skjønner ikke helt hva som har skjedd, men krysser alt vi har for at dette varer, og at de er tilbake i godlynne!

[Aurora M.]

Så flott da! Kanskje de leser på KG og skammet seg litt. Krysser fingre og poter for at det varer!