Er du feminist?

[Gjest BettyBoop]

Som jeg sier, dersom du ikke ønsker og bli gravid så kan du bare ta angrepillen. Og hvis den ene parten ikke ønsker og skrive under, for eksempel at du ønsker og beholde barnet, ja selvfølgelig skal du få lov til det? Jeg er da ingen motstander av menneskers frihet og rettferdighet, jeg er inkluderende og åpen for alle løsninger, derfor skal jo du selvsagt få beholde, - har jeg sagt noe annet?

man kan bare ta angrepillen etter de første 72 timene eller noe. Man kan ikke drive å ta slike piller hver dag. De kan ha farlige bivirkninger. Nå er du bare dum waco.

[waco]

man kan bare ta angrepillen etter de første 72 timene eller noe. Man kan ikke drive å ta slike piller hver dag. De kan ha farlige bivirkninger. Nå er du bare dum waco.

Hvis det er jeg som er dum fordi jeg foreslår at dere kan ta angrepillen dersom dere har befrukter egget deres med sperm, så er det jo fordi jeg kommer med forslag?

Men om du mener at aborter er bedre for kvinnekroppen enn en angrepille som forhindrer befruktning så gjerne for meg.

[Gjest EasyRider]

Sol87 - Jeg ser ikke utdanning som relevant i diskusjonen. Forklar hvorfor du mener det er relevant.

Det er ingen tvil om at feminister generelt (det finnes sikkert mer ytterliggående ekstremister i disse miljøene som vil bruke vold, løgn og ulovlige midler for saken samt mer rosa feminister som er "feminist light") ikke ønsker å gi mannen rett til omsorg for egne barn ved samlivsbrudd.

Vil du ha en faktaopplysning om prosentfordeling ift om mor eller far får omsorg for barn så kan du sikkert finne det ved å google litt. Men (!) de vil også inneholde tall for de mødrene som ikke gidder å oppdra barna fordi det ikke passer dem.

Jeg kjenner flere ferdre hvor mammaen stakk av. Hun kom aldri tilbake for å ta ansvar. Jeg har også venner hvor mamma drakk seg ihjel kombinert med piller. Jeg har også venner som har kjørtcrettsaker mot en ikke arbeidende mor som drikker kaffe hele dagen og fester om kveldene mens far sørger for inntekter og følger opp barna med lekser og fritidsaktivitetet. De sakene taper mannen uansett. Fordi feministpartiet SV og feministene i AP Motarbeider pappaer.

Trenden i barnefordeling er at mannen stadig oftere får omsorgen. Men (!) det er bare hvis mor vil. Detcer ikke likestilling. Og det er en feministisk politikk.

Jeg har mange års erfaring med dette så jeg ser på din kommentar som en del av din uvitenhet og manglende erfaring.

[Gjest BettyBoop]

Hvis det er jeg som er dum fordi jeg foreslår at dere kan ta angrepillen dersom dere har befrukter egget deres med sperm, så er det jo fordi jeg kommer med forslag?

Men om du mener at aborter er bedre for kvinnekroppen enn en angrepille som forhindrer befruktning så gjerne for meg.

Men din jævla idiot dust, om man har brukt prevansjon da man hadde sex så tenker man ikke oj nå ble jeg sikkert gravid, nå tar jeg angrepillen. Den tar man jo om man tror man er blitt befrukta

[Gjest EasyRider]

Alle feminister, eller noen? Du svarer jo ikke på det jeg skriver, kommer ikke med passende (eller relevante/faktabaserte) motargumenter og skjærer alle over en kam fordi det passer ditt verdensbilde da. Jeg orker ikke å debattere med deg på dette nivået, vi er begge ferdige med ungdomsskolen og dette er ikke dagbladet.no sitt kommentarfelt (selv om jeg begynner å lure av og til.)

Her er en artikkel som er noen år gammel men for 10 år siden vant kvinnen 96 av 100 barnefordelingssaker. Kilde: f2f

http://www.dinside.no/7311/norske-menn-vaer-forsiktig-med-hvem-du-faar-barn-med

Hvor mange det er i dag vet jeg ikke men kvinnen får barna "hvis hun gidder". Dette er diskriminering. Og det er feminisme. Kan du oppgi 1 feministisk kilde som oppgir at de arbeider mot dette Sol87?

du trenger ikke svare. Svaret er: ingen

[Gjest Bandit]

Jeg fikk litt lyst til å svare på den.

Jeg tenker du får et godt svar om du leser to ting;

Norge: Lønn, fordeling i hjemmet(spesielt hvordan par bruker sine økonomiske midler) samt hvordan eiendom er fordelt mellom kjønn i Norge. Statistikken alene forteller at det ikke er likestilling, og det forundrer meg hvordan endel velger å bare se bort fra kvantitativ data.

Verden: http://morgenbladet..../jenter_uonsket

Den artikkelen synes jeg sier noe om hvorfor det er et poeng å snakke om forskjeller mellom kjønn.

Red: Æsj. Den var visst ikke fullt tilgjengelig på nett. Du får kjøpe avisa

Du glemte det punktet som er lengst unna likestilling: barnefordeling.

[Gjest norah]

Du glemte det punktet som er lengst unna likestilling: barnefordeling.

Lengst unna er det ikke, men det har jeg nevnt i maaaaaaaaange andre tråder

Jeg har sagt mange ganger at menns rettigheter i familiesfæren er svekket, både når det gjelder samværsfordeling og permisjon.

Endel menn ønsker ikke permisjon, like mange synes det er vanskelig å diskutere videre når mor drar "det er min permisjon" kortet.

Dette er en av de viktigste grunnene til at jeg mener vi bør strebe mot likestilling.

Men det er visst ikke så mange på KG som synes det er noe gøy å diskutere, ikke mannfolka heller

[AnonymBruker]

Du glemte det punktet som er lengst unna likestilling: barnefordeling.

Før i de anti-feministiske tidene så fikk mor barna. Det var fordi en mor var den som skulle ta seg av barna.

I dag får mor ofte barna fordi hun har tilbragt mest tid med barna. Og de fleste barn vil bo med mor fordi de føler mer for mor enn far. Grunnen til det er bl.a fordi de fleste menn ikke tar ut all pappapermisjonen sin fordi de heller vil jobbe. De vil heller ikke gå ned til en 80-90% stilling for å kunne være mer med barna sine.

Anonym poster: 36b1111f3219317a14e4b6a492063f65

[Gjest Bandit]

Lengst unna er det ikke, men det har jeg nevnt i maaaaaaaaange andre tråder

Jeg har sagt mange ganger at menns rettigheter i familiesfæren er svekket, både når det gjelder samværsfordeling og permisjon.

Endel menn ønsker ikke permisjon, like mange synes det er vanskelig å diskutere videre når mor drar "det er min permisjon" kortet.

Dette er en av de viktigste grunnene til at jeg mener vi bør strebe mot likestilling.

Men det er visst ikke så mange på KG som synes det er noe gøy å diskutere, ikke mannfolka heller

Jeg mener at det er her man har lengst vei å gå for å i det hele tatt kunne snakke om likestilling. Men det er nok rett at det ikke hører inn under akkurat denne tråden, ettersom den handler om feminisme. Det er allikevel ganske så interessant.

Det er litt av en kamp man som far må igjennom om det skulle skjære seg med barnemor. Slik jeg har opplevd den permisjonsdelen, er det veldig få menn som ikke ønsker permisjon. De fleste føler en form for press både fra jobb og hjemme. Som du sier er det mange kvinner som fremdeles mener det er hennes permisjon. Det er ikke moro å gå imot mor når det gjelder slike ting. Heller ikke arbeidsgiver.

Hvorfor skulle vi ikke være interessert i å diskutere akkurat dette? Det er her arbeidet må starte om man sikter mot likestilling. Ellers snakker man jo bare om akkurat det feminismen er i dag.

[Gjest Bandit]

Før i de anti-feministiske tidene så fikk mor barna. Det var fordi en mor var den som skulle ta seg av barna.

I dag får mor ofte barna fordi hun har tilbragt mest tid med barna. Og de fleste barn vil bo med mor fordi de føler mer for mor enn far. Grunnen til det er bl.a fordi de fleste menn ikke tar ut all pappapermisjonen sin fordi de heller vil jobbe. De vil heller ikke gå ned til en 80-90% stilling for å kunne være mer med barna sine.

Mor tilbragt mest tid med barna? Hvem sier det? Barna blir levert på SFO tidlig om morgenen, og hentet etter arbeidstid. Så får de kvalitetstid med mor og far i kanskje 3 timer før de skal legge seg. Kanskje de til og med skal på noen andre aktiviteter. Da blir det enda mindre kvalitetstid. Kanskje man først som sist burde la skolen gå av som seierherre i barnefordelingssaker?

Nei, mamma får ofte barna rett og slett fordi hun er mamma. En mor kan visstnok melde adresseforandring for sitt barn, uten noe som helst bevis, mens far er nødt til å hente inn underskrift og kopi av førerkort/pass fra mor. Veldig lett når hun ikke er særlig medgjørlig...

Iallefall rundt her er pappaene minst like involvert som mammaene. Og det er passelig naivt å tro at en bedriftsleder vil godta at plutselig alle menn vil ha 80-90% stillinger. Det er ikke slik det fungerer. I tillegg viser undersøkelser at kvinner ofte er meget fornøyde med deltidsarbeid, mens det samme ikke kan sies om menn.

[Gjest Gorgonzola]

...

Dette er en av de viktigste grunnene til at jeg mener vi bør strebe mot likestilling.

Men det er visst ikke så mange på KG som synes det er noe gøy å diskutere, ikke mannfolka heller

Og du skjønner hvorfor?

Problemet norah, slik jeg ser det (snever som jeg er) er at 'noen' (formynderiet) forteller oss alle hva som er best for oss og hvordan vi bør leve livene våre, basert på en eller annen forestilling á la Jørgen Lorentzen; det eneste som skiller oss er noen kroppslige attributter, for øvrig er vi like og dermed bør vi være likestilte. Realia derimot, når vi løfter blikket fra egen pikk eller egen pupp, er at vi ikke kjenner oss igjen i dette 'noen' mener vi skal være så konforme i og dermed blir vi både forvirret, usikre, sure, undrende, oppgitte og til tider irriterte. Og da snakker jeg selvsagt om mennesker av begge kjønn.

I dag er det alt annet enn kult eller akseptert dersom en mor flagger at halv stilling eller hjemme på heltid mens barna er små er det hun ønsker seg mest av alt. Da får hun "stakkars deg" blikket.

Like ukult er det at en mann flagger at dagens, for ham, tvangstrøyepappaperm er så til de grader mismatch i forhold til jobben han akkurat er i ferd med å avansere i, da mottar han "fy skam deg" blikket.

[sol87]

Hallo hvor har jeg skrevet dette? Jeg skriver at en mann må kunne fraskrive seg farsansvaret innen tremånedersfristen, og skal man ta abort må begge være enige, det vil si at både du og partner må skrive under dersom du skal ta en abort.

Hva er det som er så gærent med og være to om og ta abort? Ha litt støtte fra mannen? Være enig om en slik handling? Jeg forstår ikke hvorfor dere ikke ønsker at mannen skal ha noe og si når dere samtidig mener at dere kan ta abort innen tre måneder?

Dere kan jo til og med ta angrepillen, - så jeg må nok påstå at abort for det mestes skyldes slurv.

Ja, man må være to for å bli gravid også. Angrepillen er heller ikke hundre prosent sikker, det vet kanskje til og med du?

Jeg skjønner ikke hvilken homogen gruppe du stadig henviser til når du skriver "dere". Hvem er det? Du burde vel først bestemme deg for hva du synes om abort som etisk dillemma før du veksler mellom å kritisere kvinner for å ta abort, og for ikke å ta abort. Det faktum at kvinner kan bli gravid, og menn ikke kan bli det er et faktum som er ubekvemt både for menn og kvinner i dagens samfunn. Inntil forskningen blir bedre, fins det ikke p-piller for menn, men det vil nok komme, får vi håpe.

[AnonymBruker]

Mor tilbragt mest tid med barna? Hvem sier det? Barna blir levert på SFO tidlig om morgenen, og hentet etter arbeidstid. Så får de kvalitetstid med mor og far i kanskje 3 timer før de skal legge seg. Kanskje de til og med skal på noen andre aktiviteter. Da blir det enda mindre kvalitetstid. Kanskje man først som sist burde la skolen gå av som seierherre i barnefordelingssaker?

Nei, mamma får ofte barna rett og slett fordi hun er mamma. En mor kan visstnok melde adresseforandring for sitt barn, uten noe som helst bevis, mens far er nødt til å hente inn underskrift og kopi av førerkort/pass fra mor. Veldig lett når hun ikke er særlig medgjørlig...

Iallefall rundt her er pappaene minst like involvert som mammaene. Og det er passelig naivt å tro at en bedriftsleder vil godta at plutselig alle menn vil ha 80-90% stillinger. Det er ikke slik det fungerer. I tillegg viser undersøkelser at kvinner ofte er meget fornøyde med deltidsarbeid, mens det samme ikke kan sies om menn.

Det er jo nettopp fordi da får kvinnene bedre tid til familien, altså barna. Derfor burde menn som vil ha mer tid til barna sine gå ned i stillingsprosent, men det gjør de ikke. For de vil heller jobbe.

Anonym poster: 36b1111f3219317a14e4b6a492063f65

[sol87]

Her er en artikkel som er noen år gammel men for 10 år siden vant kvinnen 96 av 100 barnefordelingssaker. Kilde: f2f

http://www.dinside.n...u-faar-barn-med

Hvor mange det er i dag vet jeg ikke men kvinnen får barna "hvis hun gidder". Dette er diskriminering. Og det er feminisme. Kan du oppgi 1 feministisk kilde som oppgir at de arbeider mot dette Sol87?

du trenger ikke svare. Svaret er: ingen

HERREGUD. Så jeg får ikke lov til å være feminist uten å bli beskyldt for alt som du mener er galt med samfunnet? Jeg tror du heller bør konsentrere deg om å ordne opp i problemene dine jeg.

[Gjest Bandit]

Det er jo nettopp fordi da får kvinnene bedre tid til familien, altså barna. Derfor burde menn som vil ha mer tid til barna sine gå ned i stillingsprosent, men det gjør de ikke. For de vil heller jobbe.

Anonym poster: 36b1111f3219317a14e4b6a492063f65

Dersom alle skulle tatt 50%-stillinger ville AS Norge gå åt skogen, kjære deg. Og menn må ha råd til barnebidrag også, vet du.

[AnonymBruker]

Dersom alle skulle tatt 50%-stillinger ville AS Norge gå åt skogen, kjære deg. Og menn må ha råd til barnebidrag også, vet du.

Kjære deg, det er ikke alle som har barn. Barn koster og barn tar tid, så dersom man ikke vil sette av nok tid til dem så bør man heller ikke klage over at man ikke får tid med barna.

Anonym poster: 36b1111f3219317a14e4b6a492063f65

[Gjest norah]

Jeg mener at det er her man har lengst vei å gå for å i det hele tatt kunne snakke om likestilling. Men det er nok rett at det ikke hører inn under akkurat denne tråden, ettersom den handler om feminisme. Det er allikevel ganske så interessant.

Det er litt av en kamp man som far må igjennom om det skulle skjære seg med barnemor. Slik jeg har opplevd den permisjonsdelen, er det veldig få menn som ikke ønsker permisjon. De fleste føler en form for press både fra jobb og hjemme. Som du sier er det mange kvinner som fremdeles mener det er hennes permisjon. Det er ikke moro å gå imot mor når det gjelder slike ting. Heller ikke arbeidsgiver.

Hvorfor skulle vi ikke være interessert i å diskutere akkurat dette? Det er her arbeidet må starte om man sikter mot likestilling. Ellers snakker man jo bare om akkurat det feminismen er i dag.

Ja, altså nå kaller jo ikke jeg meg selv for feminist selv om jeg passer inn i definisjonen.

Jeg velger heller å kalle meg likestilling-ist siden jeg er like opptatt av farsrollen og mannsrollen som jeg er av kvinners rettigheter.

Dette med permisjonsissues er helt tilfelle, og støttes av forskning. Mor(og far) bruker ofte helse og biologi-argument. Mitt argument er at det ikke er noen av foreldrenes permisjon, det er barnets.

Og det er helt riktig at mange fedre(og mødre) møter motstand på arbeidsplassen, spesielt far om han har et tradisjonelt yrke.

Meeeeen, nå diskuterte vi jo feminisme - og jeg får liksom aldri igang en skikkelig debatt fra noen når jeg drar igang med mangel på fars rettigheter. Det skjønner jeg ikke hvorfor ikke flere menn jeg kjenner er interessert, jeg sføler liksom at jeg som kvinne sitter og forteller dem at de burde være interessert i sine egne rettigheter - men det blir de ikke før de sitter i saksa selv med en lite samarbeidsvillig ekspartner, virker det som....

Og du skjønner hvorfor?

Problemet norah, slik jeg ser det (snever som jeg er) er at 'noen' (formynderiet) forteller oss alle hva som er best for oss og hvordan vi bør leve livene våre, basert på en eller annen forestilling á la Jørgen Lorentzen; det eneste som skiller oss er noen kroppslige attributter, for øvrig er vi like og dermed bør vi være likestilte. Realia derimot, når vi løfter blikket fra egen pikk eller egen pupp, er at vi ikke kjenner oss igjen i dette 'noen' mener vi skal være så konforme i og dermed blir vi både forvirret, usikre, sure, undrende, oppgitte og til tider irriterte. Og da snakker jeg selvsagt om mennesker av begge kjønn.

I dag er det alt annet enn kult eller akseptert dersom en mor flagger at halv stilling eller hjemme på heltid mens barna er små er det hun ønsker seg mest av alt. Da får hun "stakkars deg" blikket.

Like ukult er det at en mann flagger at dagens, for ham, tvangstrøyepappaperm er så til de grader mismatch i forhold til jobben han akkurat er i ferd med å avansere i, da mottar han "fy skam deg" blikket.

Jeg kjenner meg ikke igjen av noe som helst av disse stereotypiene som fremmes, men jeg mener likevel at det ikke bør komme som noen bombe at jeg ikke gidder ta lang utdannelse og opparbeide meg kompetanse og FORTSATT få høre at "hæ, jobber du fulltid du som er kvinne" - "kan ikke du være sekretær" - "kan ikke du som er kvinne gå å lage kaffe", "hva, du som er mor kan jo ikke være prosjektleder", - som både jeg og andre kvinner på min alder hører til stadighet.

Ja, helt seriøst - folk sier fortsatt sånne ting når en kvinne kommer inn i møterommet.

Ikke de på vår egen alder, men type gubber.

Så der står vi da, og bare "eeh, jeg er spesialrådgiver/prosjektleder/har doktorgrad/mastergrad - ikke sekretær eller kaffelager".......

Og jeg mener at en av måtene for at far skal bli sett på som en like naturlig omsorgsperson(i og utenfor forholdet) er å ta del i hjemmesfæren - både når det gjelder permisjon, aktiviteter, generelt ta del i barnas liv likeverdig med mor. Da må far bli mer delaktig, og mor MÅ gi opp noen av sine tidligere selvsagte privilegier.

Dessuten finner jeg det latterlig at en haug av voksne mennesker skal bli forsørget av andre uten at det er skjellig grunn til det(som at man plutselig kommer inn på stortinget, får seg toppjobb i utlandet og dermed tar et ekstra tak i foreldrerollen e.l).

Jeg kommer fra en landsdel hvor det blir sett på som status å bli forsørget av en mann så man kan sitte hjemme med interiørbloggen sin og cupcakes i et chabbychic sørlandshus.

Klarer virkelig ikke å se at de ikke hadde bidratt mer til verden ved å jobbe som andre voksne mennesker.

Poenget mitt med alt denne jabbingen er egentlig:

Menn burde virkelig komme på banen for å sikre rettighetene sine ifht egne barn, det er helt uholdbart at mor skal ha fortrinn i kraft av kjønn. Far er og blir en like god omsorsperson, og barna fortjener like god kontakt med begge to.

Endret 11. august 2012 av norah

[Gjest Gorgonzola]

Jeg kjenner meg ikke igjen av noe som helst av disse stereotypiene som fremmes, men jeg mener likevel at det ikke bør komme som noen bombe at jeg ikke gidder ta lang utdannelse og opparbeide meg kompetanse og FORTSATT få høre at "hæ, jobber du fulltid du som er kvinne" - "kan ikke du være sekretær" - "kan ikke du som er kvinne gå å lage kaffe", "hva, du som er mor kan jo ikke være prosjektleder", - som både jeg og andre kvinner på min alder hører til stadighet.

Ja, helt seriøst - folk sier fortsatt sånne ting når en kvinne kommer inn i møterommet.

Ikke de på vår egen alder, men type gubber.

Så der står vi da, og bare "eeh, jeg er spesialrådgiver/prosjektleder/har doktorgrad/mastergrad - ikke sekretær eller kaffelager".......

Det er vel tidvis en stereotypi du drar frem her men jeg kan bekrefte at slike uttalelser forekommer, desverre. Og jeg tror du har rett, slike famøse utsagn er (heldigvis) stort sett forbeholdt noen gubber og på ingen måte allmengyldige i norsk arbeids-/næringsliv. Til tross for det; altfor mange kvinner møter slike oppgulp, enten snublende direkte eller dårlig skjulte, det er et beklagelig faktum som vi alle bør motarbeide og ikke minst forfølge.

Det har dog ingen sammenheng med deg jeg prøvde å få frem tidligere, selvsagt om enn noe spissformulert. Heldigvis er vår samfunn skrudd sammen slik at det er mulig å både realisere seg gjennom yrkeskarriere og kombinere det med unger, enten man er far eller mor.

Ikke alltid like lett, ikke alltid full forståelse men det er tilrettelagt i stor grad.

Og jeg mener at en av måtene for at far skal bli sett på som en like naturlig omsorgsperson(i og utenfor forholdet) er å ta del i hjemmesfæren - både når det gjelder permisjon, aktiviteter, generelt ta del i barnas liv likeverdig med mor. Da må far bli mer delaktig, og mor MÅ gi opp noen av sine tidligere selvsagte privilegier.

Det kommer ikke til å skje. Selv om Lysbakken går i bresjen for trillegrupper for menn i pappaperm så er det omtrent like mange menn som hans parti har i oppslutning som applauderer det der.

Far er ikke, og vil ikke bli, sett på som en like naturlig (eller viktig) omsorgsperson som sådan. Både fordi han ikke vil det/mener det, fordi samfunnet ikke ser det slik og fordi kvinner (mødre) aldri kommer til å ta det innover seg.

Nå skal jeg bli skikkelig darwinistisk gammeldags og understreke et par fundamentale postulater hva angår noe grunnleggende essensielt hva kjønn angår:

* Dersom en alvorlig katastrofe rammer et samfunn (spesielt krig/væpnet konflikt) er det slik at menn (mellom 16 og 50) mister en fundamental menneskerett - nemlig retten til å overleve. Denne gruppen av menn faller ikke inn under sekkeposten "sivile" all den tid de kan (og vil) utgjøre en trussel.

* Det er kvinner som føder barn og all forskning viser at et nyfødt barn er svært avhengig av, og knyttet til sin mor de første leveukene(levemånedene). En nærhet som ingen mann kan frata verken henne eller barnet (noe min far, pensjonert overlege ved flere av landets barneklinikker bekrefter).

Vi har formet samfunnet fundert på noen fundamenter og såkalte absoluttheter og en eller annen kjapp nyrik lottogevinst (eller oljefunn som vi kaller det) kan ikke auromatisk rokke ved det.

Dessuten finner jeg det latterlig at en haug av voksne mennesker skal bli forsørget av andre uten at det er skjellig grunn til det(som at man plutselig kommer inn på stortinget, får seg toppjobb i utlandet og dermed tar et ekstra tak i foreldrerollen e.l).

Jeg kommer fra en landsdel hvor det blir sett på som status å bli forsørget av en mann så man kan sitte hjemme med interiørbloggen sin og cupcakes i et chabbychic sørlandshus.

Klarer virkelig ikke å se at de ikke hadde bidratt mer til verden ved å jobbe som andre voksne mennesker.

Det er et subjektivt og ærlig standpunkt som jeg også lett kan si meg enig i.

Allikevel, dersom disse folka (både den som blir forsørget og den som forsørger) oppriktig mener de er på riktig hylle, hvem er vi som da mener vi kan peke nese og si at de er helt dust?

Det er skummelt at 'noen' skal definere hva som er den gyldne og rettskafne sti. Slik russerne hadde det for inntil 25 år siden. Tilsynelatende begeistret for at de store politiske heltene dikterte hva som var den (eneste) farbare vei.

Poenget mitt med alt denne jabbingen er egentlig:

Menn burde virkelig komme på banen for å sikre rettighetene sine ifht egne barn, det er helt uholdbart at mor skal ha fortrinn i kraft av kjønn. Far er og blir en like god omsorsperson, og barna fortjener like god kontakt med begge to.

Igjen, det er lett å være enig i det, lett å stå på barrikadene og forlange dette. Det både høres og virker som det eneste rette. Hadde det vært det eneste rette så hadde det skjedd, i hvert fall her i dette landet som er demokratisk og flyter over av melk, honning, ytringsfrihet, likhetstanker og fredspriser. Mange vil til og hevde at det er slik i dag, Kvinnegruppa Ottar vil til og med hevde at menn nå har et fortrinn og blir favorisert i forbindelse med barnefordelingssaker i Norgs (står faktisk på nettsidene deres ) Praksis viser imidlertid at selv i dette landet er ikke uttalelsene annet enn fjonge powerpoint presentasjoner og politiske viljeserklæringer. En grunn er kanskje at menn og kvinner flest ikke ønsker det slik og ikke mener at det er riktig.

Noe av problemet er at premissene for menns deltagelse på den banehalvdelen er så gjennomdefinert av kvinner at vi slett ikke finner den komfortabel eller attraktiv.

[Gjest norah]

Allikevel, dersom disse folka (både den som blir forsørget og den som forsørger) oppriktig mener de er på riktig hylle, hvem er vi som da mener vi kan peke nese og si at de er helt dust?

Det er skummelt at 'noen' skal definere hva som er den gyldne og rettskafne sti.

Først vil jeg bare si at de utsagn-eksemplene ikke var noe jeg fant på, det er utsagn jeg, mine venninner og mine kolleger har fått høre.

Men over til saken:

Hvem kan peke og si at de er helt dust? Jeg kan peke og si det - og da vil jeg gjerne si følgende:

Har du ikke gidd til å delta i verdiskapning og arbeidsliv så kan heller ikke du og dine barn forsørges av velferdssamfunnet. Man forsørges nemlig ikke bare av sin partner, men også av fellesskapet.

Og nei, oppfostring av barn skaper ingen verdier av økonomisk art som trengs for å ha velferdsordninger, så da får en gjøre som folk flest; jobbe OG oppdra barn samtidig. Dilling med hobbyer kan man gjøre på fritiden, som man faktisk har ganske mye av i en helt ordinær jobb.

Der var ett eksempel på hvordan jeg kan peke på de og si at de er helt dust.

Det der andre kommer jeg tilbake til når jeg har fått min skjønnhetssøvn. *to be continued*

Endret 12. august 2012 av norah

[Gjest Carla H.]

Vi er alle likeverdige, forskjellig, men likeverdige. Jeg anser meg ikke som en feminist. Er mer opptatt av at folk generelt som individer skal ha like rettigheter uavhengig av kjønn.