Er du feminist?

[Feminist1]

Det finnes fortsatt menn der ute som mener at kvinner i arbeidslivet ikke duger til noe mer enn sekretærer. Det uavhengig av om kvinnene har høy, relevant utdannelse og viser gjennom jobben de gjør at de kvalifiserte.

Det er synd at det er sånn, men hva kan man gjøre med det? Staten (i mine øyne) skal ikke blande seg opp i moralen til enkelt individer så fremt at de ikke skader noen.

Endret 12. august 2012 av Feminist1

[Gjest norah]

Det samme som Imli sa, med andre ord.

Jah. Så du tror at jeg finner på at jeg har gjennomgått et X antall kilder, fulgt med på likestillingsforskning, at jeg "tilfeldigvis" nevner SSB og diverse utredninger?

Again, waste of time. Gorgon og tildels Katten(når han gidder) stiller jo relevante spørsmål, det gjør ikke du. Ergo - litt bortkasta tid.

[Gjest Søgni]

Bare en kommentar: Det er en stor misforståelse når noen tror at det å påpeke og ville motarbeide ulike strukturer som fører til/opprettholder skjevheter er det samme som å skylde menn for det. Både kvinner og menn er med på å opprettholde det, både kvinner og menn taper/vinner på det (alt etter hvordan man ser det, og kanskje i ulik grad alt etter hvilket område det er snakk om), og et tillært syn på sånt som kjønnsroller er noe både kvinner og menn innehar. Når det er snakk om f.eks. kvinnesyn, så er det ikke snakk om hvordan menn ser på kvinner, men heller et samfunnsskapt syn på kjønnene, som ofte er så innarbeidet i kultur og samfunn at det virker "naturlig". Det handler ikke om å hate menn, og ganske ofte er skjevheter som rammer menn bare en annen side av skjevheter som rammer kvinner, og omvendt.

[Gjest Bandit]

Og enda en ting til Le Chat:

Mener du helt oppriktig - at når jeg, som ønsker å ha barn OG karriere - må sitte og høre på arbeidsplassen, i media, på KG, i alskens debatter, i samtaler at "jeg er en dårlig mor, jeg er egoist, hvordan kan jeg ha samvittighet til å ha ungen i barnehage, din selvrealisering er ett eneste stort eksperiment på barn, det er ikke noe vits å gi deg som kvinne lederstillinger fordi du likevel bare kommer til å være hjemme" - mens menn omtrent aldri får høre tilsvarende er likestilling?

Seriøst?

Og igjen; ja, dette er ting jeg og venninner får høre med jevne mellomrom av både andre kvinner, og menn.

Her er du litt vel triggerhappy føler jeg. At mannen aldri får høre tilsvarende er reinspikka bullshit. Det ligger masse press på oss fedre fra omverdenen også. Det er kanskje noen små detaljer som skiller kjønnene der også, men ikke tro at kvinnen er den eneste som får tilsvarende drit oppi fanget. Fra både kvinner og andre menn.

[Gjest Katten.]

*snip*

Angående lønn, arbeid og lederstillinger er kilden min Schieflo og hans undersøkelse om likestilling innenfor arbeidslivet i Norge. Fra boken Mennesker og Samfunn (2003).

Utover det har jeg faktisk ikke uttalt meg noe som helst om andre aspekter, bortsett fra de påstandene du har presentert (hvem som eier eiendom og verdi).

Det jeg har diskutert, har vært tankene rundt dette. Da spesielt: er det kun likestilling om begge kjønn har 50/50 av verdiene i landet, eller det det likestilling om begge kjønn har like muligheter?

[Gjest imli]

Likestilling på papiret er ikkje bra nok. Me må ha likestilling i praksis.

Det er det same med klassemotsetnadane - jada, alle har på papiret like moglegheitar her i landet, men i praksis ser me at det ikkje fungerar slik.

[Tabris]

Det jeg har diskutert, har vært tankene rundt dette. Da spesielt: er det kun likestilling om begge kjønn har 50/50 av verdiene i landet, eller det det likestilling om begge kjønn har like muligheter?

Det er forskjell like muligheter i teorien, og hva man føler man har i praksis. F.eks er det et problem at det - proporsjonalt sett - ikke er flere barn av arbeiderklassen i dag som tar høyere utdanning enn det var for femti år siden. Og det er ikke fordi de ikke har muligheten. Ei heller fordi de er dumme. Sosiale strukturer er også med og påvirker individet, i tillegg til de faktiske muligheter.

Derfor man kan da spørre: Kvinner har legalt sett like mulighet for jobb og karriere. Og en del kvinner gjør også dette. Men hvordan fungerer dette i praksis for individet? Blir man sett på som egoist og dårlig mor om man overlater barnet i barnehagen for å gjøre karriere? Er det like enkelt å få sjefsstillingene som det er for mennene? Må man yte mer i arbeidslivet for å bli lagt merke til på samme nivå som en mann? Blir man ansett som "bitchy" om man har like spisse albuer som menn?

Slike ting spiller også inn på kvinnenes valg, ikke bare de rent konkrete mulighetene.

[Tabris]

Det er synd at det er sånn, men hva kan man gjøre med det? Staten (i mine øyne) skal ikke blande seg opp i moralen til enkelt individer så fremt at de ikke skader noen.

Jeg regner med at dette er foreldede forestillinger som man som oftest finner hos den eldre garde. Jeg er kanskje litt naiv, men jeg tror de vil fases ut og forsvinne av seg selv når den eldste generasjonen i dag er ferdig med arbeidslivet.

[Gjest Katten.]

So man up! (jeg måtte bare)

Man får ingen sympati fra meg om en ikke gjør det en selv vil, fordi andre mennesker kanskje vil tro noe negativt om deg.

Siden når gikk likestilling fra å bety like rettigheter og muligheter, til at man aldri skal behøve å stå på egne ben.

[Tabris]

Siden når gikk likestilling fra å bety like rettigheter og muligheter, til at man aldri skal behøve å stå på egne ben.

Det har den aldri gjort, så jeg vet ikke hvor du fikk det fra.

[Gjest Katten.]

Gah, ubevisst sort-of-hersketeknikk fra meg, beklager.

Poenget var: vi har alle mulighetene. Vi har alle et sosialt press fra omverden på hva vi skal oppnå og hvordan vi skal gå veien dit. Disse er forskjellig hos alle individer, men de er til stedet hos ethvert menneske.

Hvordan skal vi kunne endre dette uten å begå vesentlige inngrep i andres liv?

Hvorfor er det synd i Kari eller Per for at de ikke ble ledere (for eksempel), når de begge hadde like muligheter for å bli det?

Hvorfor er det viktig at det er 50/50 med kjønn i ledelsen, og ikke at det er 100% av de mest engasjerte og hardest arbeidende. Om én person er villig til å ofre det meste for å oppnå en stilling, hvorfor skal det gå til en som ikke er like engasjert?

[Tabris]

Det som må endres er holdningene. Det hjelper f.eks ikke å være kvinne med gode karakterer, god erfaring og høy ståpåvilje hvis man ikke får jobb fordi kvinner mellom 20-35 ikke blir ansatt grunnet mulig svangerskapspermisjon. En løsning der som nå er delvis innført, er pappapermisjon for mennene. Dermed vil man også erfare at menn blir borte fra jobb pga barn, ikke bare kvinner.

[Gjest Katten.]

Og når vi har fått denne fullstendig innført og ser effekten av den, hva da?

[Tabris]

Da vil holdningene forhåpentligvis ha endret seg litt, slik at menn og kvinner stiller likt i intervjuer, og fokuset er mer på CVen og personlige egenskaper, fremfor hvilket kjønn man er.

[Gjest Katten.]

Så, forhåpentligvis har vi allerede implementert likestilling. *high five*

[Tabris]

Vi er nok ikke der helt enda, nei.

[Gjest Katten.]

Så da er vi tilbake på at Norges verdier skal være delt 50/50 mellom kjønnene?

[Tabris]

Hæh?

[Gjest Katten.]

Ah, tenkte du hadde samme meninger som Norah.

For min del er likestilling like muligheter. Vi har like muligheter til utdanning og jobb. Schiefloe, som jeg har referert til tidligere, fant ut at menn og kvinner tjener samme beløp for likt arbeid, om de har det samme utgangspunktet var det 50/50 hvem som fikk jobben.

Du tok opp dette med sosiale strukturer som påvirker mennesket. Utdanningssystemet og arbeidslivet behandler mennesket kjønnsløst (ifølge Schiefloes undersøkelse), selv om noen vil argumentere for at skoleverket belønner feminine kvaliteter over maskuline (har boken i en eller annen eske). Altså, de instansene vi har kontroll over, behandler mennesket for mennesker - ikke etter kjønn. Da står vi, i hovedsak, igjen med andre menneskers påvirkning av deg som individ.

Hvordan skal staten gjøre inngrep her?

[Tabris]

Det kan ikke stemme at arbeidslivet behandler folk kjønnsløst. Jeg vet selv om folk som ikke vil ansette kvinner mellom 20-35 pga mulig graviditet, kvinner som får beskjed om at de ikke duger til annet en sekretærer og andre typer diskriminerende oppførsel.

Jeg er enig med deg i at likestilling betyr like muligheter. Men det må være reelle like muligheter, ikke bare teoretisk.