Har mistet jenta vår - livet etter døden

[AnonymBruker]

Kjære Sobril.

Jeg kunne ikke holdt tårene tilbake om jeg prøvde. Jeg er så lei meg for tapet deres, det gjør meg fysisk vondt å forsøke å sette meg i deres situasjon.

Sobril, du har så mange ganger kommet med de rette tingene å si her på forumet, du har hjulpet og støttet meg når jeg har trengt det. Jeg skriver alltid som AB, og du har ofte svart i trådene mine, stilt deg i forsvar for meg og kommet med råd.

Jeg har alltid blitt så glad av den fine avataren din, den smilende jenta som ikke har bekymringer i verden. Akkurat nå skulle jeg gjerne tatt noe av smerten du føler.

Jeg kan ikke si de rette tingene, hjertet mitt har ikke lidd nok til det, vil bare si at jeg tenker på dere, du og familien kommer til å være i tankene mine lenge.

Stor klem fra Marie.

Do not stand at my grave and weep,

I am not there, I do not sleep.

I am a thousand winds that blow.

I am the diamond glint on snow.

I am the sunlight on ripened grain.

I am the gentle autumn rain.

When you wake in the morning hush,

I am the swift, uplifting rush

Of quiet birds in circling flight.

I am the soft starlight at night.

Do not stand at my grave and weep.

I am not there, I do not sleep.

Do not stand at my grave and cry.

I am not there, I did not die!

Do not stand at my grave and weep.

I am not there, I do not sleep.

I am the song that will never end.

I am the love of family and friend.

I am the child who has come to rest

In the arms of the Father

who knows him best.

When you see the sunset fair,

I am the scented evening air.

I am the joy of a task well done.

I am the glow of the setting sun.

Do not stand at my grave and weep.

I am not there, I do not sleep.

Do not stand at my grave and cry.

I am not there, I did not die!

Anonym poster: f1a553e43b1c176428320be38134d2cd

[Gjest Sobril]

Kjære ab - godt å høre at jeg også kan være til støtte. Vet at jeg kanskje, for mange, kan være tidvis i overkant direkte - men håper jeg kan bruke mine erfaringer, på godt og vondt, til å hjelpe andre også.

Ting er tungt og trist akkurat nå, og i morgen tar vi farvel med jenta vår for alltid. Vi ler og gråter om hverandre, men selv om dette er det verste som har hendt meg vil veslejenta alltid være det beste allikevel.

Hennes liv, i min kropp, vil aldri være forgjeves. Hun har en funksjon, en mening, selv om vi aldri fikk lære henne å kjenne. Hun var stor og velskapt og ville fint klart seg uten ekstra hjelp dersom hun hadde blitt født nå. Det er sårt og bittert, men jeg vil ikke la bitterheten ta overhånd. Om ikke for min egen skyld så for hennes.

Vi synes synd på oss selv nå, men for én gangs skyld er vi ved vår fulle rett. Vi har opplevd noe ingen mennesker er forunt - så får vi håpe at vi kommer oss gjennom det hele som best vi kan.

Det er rart hvordan man kan elske noen så høyt som man aldri har fått lære seg å kjenne. Uansett hva som skjer så vil jenta vår alltid bo i hjertene våre.

Ordene jeg skriver nå har jeg lest andre har brukt, men har aldri fått anledning til å virkelig føle på hva det innebærer.

Nå vet jeg det så inderlig, og det vil alltid være et stort tomrom i hjertet mitt. Jeg håper allikevel å få fyllt opp dette tomrommet som best jeg kan, og skape noe godt av en situasjon som er fullstendig meningsløs.

Men DU, vesle jenta mi, blir aldri meningsløs. Mamma elsker deg - ALLTID!

Endret 6. august 2012 av Sobril

[Marsipan]

Kjære deg, Sobril.

Jeg har så lyst til å ære deg litt for at du har blitt mamma igjen, om jeg får lov. Selv om ting ikke på noen måte ble som dere hadde drømt om og sett for dere, så har du fått en datter. Og hun er garantert nydelig, slik som alle døtre er!

Din morskjærlighet er minst like sterk som alle andres, og den lille frøkna vil for alltid ha sin plass i hjertet ditt som ingen kan ta fra henne.

Jeg ser du har vært innom og skrevet et nydelig innlegg mens jeg skrev dette. Og du sier det så fint i siste linje der! Enkelte ting kan ikke kalles meningsløst, uansett.

Jeg håper ikke jeg støter deg på noen måte, jeg syntes bare du og frøkna di fortjente litt av den hyllesten andre mammaer og døtre får...

Med vennlig hilsen.

[Gjest Sobril]

Og jeg vil virkelig få takke Vampen for all støtte her og på PM. Du fortjener at jeg sier det i plenum.

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg hadde gjort uten deg.

[Silfen]

Jeg er også glad for at du har en støtte i Vampen her inne. Men du er så uendelig sterk selv også. Du har møtt motgang større enn hva vi kan forestille oss og du deler fremdeles. Takk for at du har latt oss ta del i din sorg og fødselen av din vakre minstedatter.

[Gjest Vampen]

Kjære ab - godt å høre at jeg også kan være til støtte. Vet at jeg kanskje, for mange, kan være tidvis i overkant direkte - men håper jeg kan bruke mine erfaringer, på godt og vondt, til å hjelpe andre også.

Ting er tungt og trist akkurat nå, og i morgen tar vi farvel med jenta vår for alltid. Vi ler og gråter om hverandre, men selv om dette er det verste som har hendt meg vil veslejenta alltid være det beste allikevel.

Hennes liv, i min kropp, vil aldri være forgjeves. Hun har en funksjon, en mening, selv om vi aldri fikk lære henne å kjenne. Hun var stor og velskapt og ville fint klart seg uten ekstra hjelp dersom hun hadde blitt født nå. Det er sårt og bittert, men jeg vil ikke la bitterheten ta overhånd. Om ikke for min egen skyld så for hennes.

Vi synes synd på oss selv nå, men for én gangs skyld er vi ved vår fulle rett. Vi har opplevd noe ingen mennesker er forunt - så får vi håpe at vi kommer oss gjennom det hele som best vi kan.

Det er rart hvordan man kan elske noen så høyt som man aldri har fått lære seg å kjenne. Uansett hva som skjer så vil jenta vår alltid bo i hjertene våre.

Ordene jeg skriver nå har jeg lest andre har brukt, men har aldri fått anledning til å virkelig føle på hva det innebærer.

Nå vet jeg det så inderlig, og det vil alltid være et stort tomrom i hjertet mitt. Jeg håper allikevel å få fyllt opp dette tomrommet som best jeg kan, og skape noe godt av en situasjon som er fullstendig meningsløs.

Men DU, vesle jenta mi, blir aldri meningsløs. Mamma elsker deg - ALLTID!

Og jeg vil virkelig få takke Vampen for all støtte her og på PM. Du fortjener at jeg sier det i plenum.

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg hadde gjort uten deg.

Tusen takk for fine ord. Jeg må også si meg enig med Silfen, DU er en fantastisk flott og klok dame. Jeg har all verdens respekt for deg. Og det første innlegget jeg siterte, beviser akkurat det. Den lille jenta di har en ganske fantastisk mamma. Og uansett hvor hun måtte være, så liker jeg å tro at hun følger med, og er stolt av mammaen sin. Jeg synes også det er både tøft og flott gjort, å la oss få lov til å ta del i historen hennes. Det er mange rundtomkring i landet, som tenker på både dere, og den lille store og helt perfekte jenta. Hun har ikke vært i verden mange timer, men hun har allikevel klart å berøre så mange. Det er ganske flott! Meningsløs? Nei, det blir hun aldri. Og jeg er sikker på at du har styrken og klokheten som trengs for å fylle hullet hun har etterlatt seg med mening. Og helt borte blir hun aldri. Hun har en trygg plass i hjertet til alle de som er glad i henne. Også mitt.

Dere er i tankene mine alle sammen.

Og helt til slutt, velkommen til verden, vakre lille pike.

[Gjest Blubberella]

Hvilken bunnløst trist tråd. Det gjør meg virkelig vondt å lese at du må oppleve dette, Sobril! Du har både min dypeste respekt for at du deler så ærlig og sårt på forumet, og min dypeste medfølelse for det du går igjennom. Ord blir virkelig fattige.

I alt det triste er det så fint å se hvor støttende folk er og hvordan enkelte deler like ærlig. Jeg kan ikke annet enn å gi deg en klem, Sobril. Den er kanskje litt "luftig" siden den kommer over nett fra en fremmed, men den er ektefølt.

[Gjest Gjest20]

[vaniljeis]

Uendelig trist Sender varme tanker!

[Catie']

Uff, dette gjør så vondt å lese. Kjære Sobril, jeg kan ikke si jeg vet hvordan du har det i denne tiden, men jeg tenker på deg. Tenker på jenta di, på familien din, og alle dem som hadde gledet seg til å bli kjent med lille vidunderet. Jeg håper dere på en eller annen måte kommer dere gjennom dette, og klarer å gå videre i livet uten for store hull i hjertene deres. Ønsker dere alt godt

[Gjest Sobril]

Siste dag på sykehuset. Det blir tøft men godt å komme hjem. Det siste døgnet har jeg også funnet litt trøst i å høre babyskrikene i gangen her. Det vitner på en måte om håp og får meg til å tenke at ethvert lille liv har verdi. Skulle ønske jeg kunne få holde på dem litt, disse små. Kose med dem og fortelle dem hvor heldige de er og be dem gjøre det beste ut av livet.

Som om dét er noen trøst så slipper vi videre bekymringer. Vi slipper å grue oss til om barnet blir sykt eller sitte oppe i redsel fordi klokka har blitt to på natten og jentungen ikke har kommet hjem. Jenta vår skulle aldri få være rampete eller gjøre oss sinte. Vi kommer aldri til å oppleve en eneste liten krangel eller ha store uenigheter.

Vi må bare skape våre egne tanker om hva som kunne vært, på en positiv måte og ikke gjennomsyre det med bitterhet.

Snart kommer sykehuspresten og velsigner den lille. Hva man tror eller ikke i den forstand er lite viktig akkurat nå, men det er en trøst allikevel før hun blir sendt videre til det store og ukjente ingen vet noenting om.

Endret 7. august 2012 av Sobril

[Gjest Doh]

Dette var ufattelig trist lesing Sobril. Jeg kan ikke fatte den bunnløse sorgen dere føler nå, og vet ikke om jeg kan gratulere dere med det som må være verdens nydeligste lille jente i tillegg til å kondolere for tapet av det som var og skulle bli deres nye hjertesten. Du virker som en utrolig sterk dame, og jeg sender deg en stor klem.

[CalidumCor]

[nurse07]

Jeg gråter for deg!!

Sender deg alle gode krefter og bønner. Takk for at du deler dette med oss! Det hjelper meg til å se livet med nye øyne. Ser bort fra små, irriterende detaljer, og fokuserer på det som betyr noe. Å ta vare på de man er glad i!

Håper dere får oppleve at dagene blir lettere å bære - snart!!!

God klem

[Gjest annemor30]

Jeg vil få gratulerer deg som verdens flotteste mamma til en ny og flott engel som skal lyse så vakkert over livet ditt Jorden har mistet en engel og himmelen har fått en ny Jeg gråter med dere!

[^me^]

så ufattelig trist!!!jeg har mangel på ord...

jeg vil bare gi deg en klem...

[Margit25]

Føler med deg! Dette var utrolig trist og jeg kan ikke tenke meg hvordan dere må ha det... Mange klemmer!

Endret 7. august 2012 av EmmaMargit

[Gjest Bandit]

Sender deg mange gode tanker, og mange varme klemmer. Utrolig trist.

[kaprifolen]

BREVET FRA HIMMELEN

Til min kjære mamma,

det er noe jeg vil si.

Men først la deg få vite

at nå føler jeg meg fri.

Jeg skriver nå fra himlen,

her jeg hviler hos min Gud -

han som bare elsker,

så jeg dro da jeg fikk bud.

Ikke vær så lei deg

fordi jeg er borte nå.

Jeg er jo der hos mamma´n min

og vil sammen med deg gå.

Den dagen jeg dro fra deg,

da mitt liv var over der,

tok Gud meg mildt i armene,

og jeg fikk starte livet her.

Han så på meg og hvisket:

"Velkommen, lille venn,

jeg har savnet deg så mye,

det er godt å ha deg her igjen!

Og mamma'n din, min lille,

hun får komme hit en gang.

Hun får holde barnet sitt,

og høre englers sang."

Så gav han meg en liste

over ting han vil ha gjort,

og først på denne listen

der står det ganske kort:

"Pass på små og store

i bygda der din mamma bor.

Og gi all kjærlighet til henne

som du elsker mest på jord."

Så hør da mamma, kjære,

når det blir natt og kveld,

så er jo Gud og jeg der,

for vi passer på deg selv.

Og når du tenker på meg

og alt det som har skjedd,

så vet jeg du vil gråte,

men ikke vær så redd.

For tårer, mamma kjære,

gjør smerten mindre hard.

Og husk at blomstene vil vokse best

først når det regnet har.

Skulle ønske at jeg kunne

fortelle veiene som du skal gå,

men det kan jeg ikke, mamma -

for du kan ikke forstå.

Men én ting vil jeg si deg,

selv om det er vanskelig å tro:

Jeg er nærmere deg, mamma -

nå, enn før jeg dro.

Og det er bratte veier

og fjell du må gå opp,

men sammen skal vi klare det,

vi skal vinne hver en topp.

Jeg har så mange tanker

som jeg nå vil gi fra meg:

Alt det som du lar jorden få,

vil jorden gi til deg.

Hvis du kan hjelpe noen,

så gi dem smil og klem.

Og be til Gud og Jesus:

"Nå må dere hjelpe dem!"

Og mamma, hvis du møter noen

som er trist og som er lei,

så gi dem av din godhet

og hjelp dem så på vei.

Nå som jeg er borte,

og vant en herlig hvile,

er jeg glad jeg rakk å gi deg alt -

rakk å få deg til å smile.

Og husk at når du vandrer

gjennom livets dag og år,

så følger jeg ditt fotspor,

jeg sammen med deg går.

Mamma, kjære mamma,

når tiden er for deg,

så er du ikke på tur bort -

du får komme hit til meg.

[blomsterhav]

To stearinlys lyser i vinduskarmen for dere nå - har tenkt så mye på dere de siste dagene. Det er så ufattelig trist at jeg ikke har ord. Sender en klem til hele familien.