Er kvinner bedre enn menn?

[Steinar40]

Der vil unormal også. Var du som begynte å snakke om normale.

Ja, men poenget er bare at det ikke er noen vits i å ta med alvorlige kriminelle i diskusjonen.

[Gjest _Blomsten_]

Ja, du er interessert i det da. På samme måte som at mange menn er interessert i å mekke bil.

Og det er bra, mekke bil er ikke omsorg, men det er en svært samfunnsnyttig arbeidsoppgave likevel. Ergo er begge kjønn like bra. Kvinner er flinkere på omsorg, menn er flinkere på kroppsarbeid, men vi utfyller hverandre og er like gode.

[Gjest _Blomsten_]

Ja, men poenget er bare at det ikke er noen vits i å ta med alvorlige kriminelle i diskusjonen.

Når du diskuterer kjønnsforskjeller og det ene kjønnet er kraftig overrepresentert på en statistikk er jo dette høyst relevant. Skal du generalisere må du se på statistikker, ikke enkeltindivider.

[Steinar40]

Og det er bra, mekke bil er ikke omsorg, men det er en svært samfunnsnyttig arbeidsoppgave likevel. Ergo er begge kjønn like bra. Kvinner er flinkere på omsorg, menn er flinkere på kroppsarbeid, men vi utfyller hverandre og er like gode.

Men det er akkurat dette jeg egentlig lurer på, skjønner du.

Er virkelig den typiske kvinne flinkere på omsorg i dagens samfunn?

De fleste menn er nemlig ikke spesielt flinke på kroppsarbeid lenger. Noe som åpenbart har med oppdragelse å gjøre.

[Steinar40]

Når du diskuterer kjønnsforskjeller og det ene kjønnet er kraftig overrepresentert på en statistikk er jo dette høyst relevant. Skal du generalisere må du se på statistikker, ikke enkeltindivider.

Ja, men der er altså konklusjonen entydig. Ikke mye vits i å diskutere dette da vettu

[Gjest _Blomsten_]

Men det er akkurat dette jeg egentlig lurer på, skjønner du.

Er virkelig den typiske kvinne flinkere på omsorg i dagens samfunn?

De fleste menn er nemlig ikke spesielt flinke på kroppsarbeid lenger. Noe som åpenbart har med oppdragelse å gjøre.

Statistikk sett er kvinner mer omsorgsfulle, men det finnes alle varianter av begge kjønn og tendensen er at forskjellene blir mindre og mindre. Menn på min alder er f.eks litt mykere enn de i foreldrene minnes generasjon. Bare se på pappabloggerne som har blomstret opp i det siste.

[Gjest _Blomsten_]

Ja, men der er altså konklusjonen entydig. Ikke mye vits i å diskutere dette da vettu

Er du som absolutt vil diskutere.

[Steinar40]

Statistikk sett er kvinner mer omsorgsfulle, men det finnes alle varianter av begge kjønn og tendensen er at forskjellene blir mindre og mindre. Menn på min alder er f.eks litt mykere enn de i foreldrene minnes generasjon. Bare se på pappabloggerne som har blomstret opp i det siste.

Mulig, men jeg syns ikke at statistikk over hva folk jobber med er det interessante.

Det er i privatlivet jeg er interessert å vite hvordan folk er i dagens overfladiske og egosentriske samfunn.

Pappabloggere har jeg aldri hørt om før engang

[Gjest _Blomsten_]

Mulig, men jeg syns ikke at statistikk over hva folk jobber med er det interessante.

Det er i privatlivet jeg er interessert å vite hvordan folk er i dagens overfladiske og egosentriske samfunn.

Pappabloggere har jeg aldri hørt om før engang

Folk jobber jo som regel med det de interesserer seg for. Jeg er ikke en veldig omsorgsfull person så jeg jobber med tall. Bare å google pappablogger så lærer du noe nytt om dagens småbarnsfedre.

[Steinar40]

Folk jobber jo som regel med det de interesserer seg for. Jeg er ikke en veldig omsorgsfull person så jeg jobber med tall. Bare å google pappablogger så lærer du noe nytt om dagens småbarnsfedre.

Ellers takk, men jeg har småbarnsforeldre på 3 sider av huset, og det holder mer enn lenge nok for meg hehe

[yes2yes]

Men det jeg lurer på er om vist omsorg der bare er det samme som å spille en rolle for å få være med i det gode selskap? Altså fordi det forventes.

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg er oppriktg glad i de venniner jeg anser som nære, og skulle jeg en gang ikke være glad i dem lenger, så anser jeg dem som 'vanlige bekjente' heller enn mine 'venninner'. Folk man er glad i vil man naturligvis vise omsorg for, da det vil gjøre innvendig vondt for begge om man lar vedkommende være i smerte.

Det er derimot ikke sagt at omsorg kun er forbehold de man personlig kjenner, og de fleste kvinner og menn vil umulig kunne gå forbi en trengende å konkludere med at det er like greit å bare fortsette å gå, men skal jeg trekke konklusjoner fra min subjektive erfaring så må det bli som nevnt. Forøvrig virker det som de fleste av mine bekjente har samme erfaring som _Blomsten_ har, og da kommer det nok ann på hvilke miljøer man befinner seg i.

Setningen du siterte var litt nok litt uklar i formulering, men det jeg mente var at kvinner lettere kan offentlig vise omsorg enn det jeg tror menn føler at de kan, da menn ser flere sosiale hemninger som hindrer dem. Til eksempel var det et dødsfall her i byen ei gang, og mange berørte kvinner viste enorm omsorg for de etterlate, mens de berørte mennene derimot holdt følelsene i seg og forlot situasjonen heller enn å delta med omsorg. I ettertid kom det frem det ikke var mangel på omsorg som hindret dem i å bli, men at de så det meir riktig å la følelsene være for seg selv.

Men som sagt, nå må vi for effektiviteten sin skyld ta 'alle under én kam' når vi diskuterer sterieotopier, men som en bruker over her nevner, er det selvsagt langt meir realistisk og korrekt at omsorg er betinget på individ og ikke kjønn.

[Steinar40]

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg er oppriktg glad i de venniner jeg anser som nære, og skulle jeg en gang ikke være glad i dem lenger, så anser jeg dem som 'vanlige bekjente' heller enn mine 'venninner'. Folk man er glad i vil man naturligvis vise omsorg for, da det vil gjøre innvendig vondt for begge om man lar vedkommende være i smerte.

Det er derimot ikke sagt at omsorg kun er forbehold de man personlig kjenner, og de fleste kvinner og menn vil umulig kunne gå forbi en trengende å konkludere med at det er like greit å bare fortsette å gå, men skal jeg trekke konklusjoner fra min subjektive erfaring så må det bli som nevnt. Forøvrig virker det som de fleste av mine bekjente har samme erfaring som _Blomsten_ har, og da kommer det nok ann på hvilke miljøer man befinner seg i.

Setningen du siterte var litt nok litt uklar i formulering, men det jeg mente var at kvinner lettere kan offentlig vise omsorg enn det jeg tror menn føler at de kan, da menn ser flere sosiale hemninger som hindrer dem. Til eksempel var det et dødsfall her i byen ei gang, og mange berørte kvinner viste enorm omsorg for de etterlate, mens de berørte mennene derimot holdt følelsene i seg og forlot situasjonen heller enn å delta med omsorg. I ettertid kom det frem det ikke var mangel på omsorg som hindret dem i å bli, men at de så det meir riktig å la følelsene være for seg selv.

Men som sagt, nå må vi for effektiviteten sin skyld ta 'alle under én kam' når vi diskuterer sterieotopier, men som en bruker over her nevner, er det selvsagt langt meir realistisk og korrekt at omsorg er betinget på individ og ikke kjønn.

Altså det "Blomsten" skriver her: "Menn bryr seg kun om familie, mens damer har omsorg for alle."?

Ellers er ikke det å vise følelser offentlig som mann noe man gjør under normale omstendigheter, nei.

Unntaket kan være irritasjon/sinne som jo også er en følelse.

Menn prater typisk om følelser med kvinnen i sitt liv. Og en del kan nok da også vise henne følelser. Samt overfor egne barn selvfølgelig. Ellers er det ikke mye følelser som vises, tenker jeg. Ikke ifra meg ihvertfall.

Men jeg vil faktisk tro at alle faktorene som kjønn, individuelle forskjeller og oppdragelse betyr mer eller mindre i denne sammenheng.

Man kan jo uansett ikke skille individet fra kjønnet.

Endret 2. august 2012 av Steinar40

[yes2yes]

Nei, det _Blomsten_ skriver om at hun har erfart motsatt enn det jeg har gjort.

Jeg har for min del ikke erfart noe i retning at 'kvinner bryr seg om kun familie, mens menn viser omsorg for alle', så jeg antok heller ikke at det var det som _Blomsten_ siktet til ved å stille seg motsatt.

Du har rett i at menn ikke viser mye følelser, men så blir vel spørsmålet om mangel på uttrykte følelser tilsier mangel på omsorg, og det tror jeg personlig ikke. Jeg har fra et nogenlunde objektivt-standpunkt kjent på vibbene at kvinner fra naturens side(og samfunnets, muligens) har et mer markert 'omsorgsinnstinkt', hvor menn på tilsvarende måte har et 'beskyttelsesinnstinkt'. Sånn sett kan man jo si at kvinner flest er mer omsorgsfulle enn menn flest, men hva gjelder uttrykkt omsorg for 'fremmede', så vil min erfaring tilsi at mange menn sitt omsorgsfelt er meir i likevekt enn det jeg har opplevd fra mange kvinner.

Man kan nok ikke skille individ fra kjønn nei, men så blir det å vurdere hvilke faktorer som skyldes vedkommendes kjønn, hvilke som skyldes oppdragelse og hvilke som stort sett inntreffer ulikt innad i hver enkelt.

[AnonymBruker]

Dessuten er menn som regel mer aggressive enn kvinner. Og sånn sett blir kvinner da gjerne oppfattet som bedre enn menn.

Det er dumt for det er bra å være aggresiv. Kvinner og menn er ganske like og visse egenskaper er ikke kjønnsbetingede, men kjønnsstereotype (at de oppstår tendensiøst hos det ende) og det reproduktive systemet er bare det reproduktive systemet.

Anonym poster: c5d832b42b50be045f0f652ece04043f

[Gjest _Blomsten_]

Nei, det _Blomsten_ skriver om at hun har erfart motsatt enn det jeg har gjort.

Jeg har for min del ikke erfart noe i retning at 'kvinner bryr seg om kun familie, mens menn viser omsorg for alle', så jeg antok heller ikke at det var det som _Blomsten_ siktet til ved å stille seg motsatt.

Om jeg forstod deg riktig eller ikke vet jeg ikke, men det jeg ville frem til er at jeg synes det virker som menn er mer selektive for hvem de gir omsorg til enn kvinner. Kvinner har lettere for å gi omsorg til andres barn, mens men kun bryr seg når det gjelder sine egne.

[yes2yes]

Om jeg forstod deg riktig eller ikke vet jeg ikke, men det jeg ville frem til er at jeg synes det virker som menn er mer selektive for hvem de gir omsorg til enn kvinner. Kvinner har lettere for å gi omsorg til andres barn, mens men kun bryr seg når det gjelder sine egne.

Det kan jeg være enig i, dersom situasjonen tilsvarer den du illustrer her. Kvinner har nok lettere for å føle at andres barn 'er som sine egne' enn det menn har, og dermed vil de også oftere være meir omsorgsfulle ovenfor flere mennesker enn det en tilsvarende mann ville vært.

Allikevel, dersom vi tar utgangspunkt i en situasjon hvor verken mannen eller kvinnen føler at et bestemt barn er 'som sitt eget', så har jeg oftere erfart at mannen behandler vedkommende meir likestilt og meir likt prinsippet om 'sitt eget barn' enn det en det en tilsvarende kvinner har gjort, om så selvsagt ikke 'som sitt eget'.

[Steinar40]

Nei, det _Blomsten_ skriver om at hun har erfart motsatt enn det jeg har gjort.

Jeg har for min del ikke erfart noe i retning at 'kvinner bryr seg om kun familie, mens menn viser omsorg for alle', så jeg antok heller ikke at det var det som _Blomsten_ siktet til ved å stille seg motsatt.

Du har rett i at menn ikke viser mye følelser, men så blir vel spørsmålet om mangel på uttrykte følelser tilsier mangel på omsorg, og det tror jeg personlig ikke. Jeg har fra et nogenlunde objektivt-standpunkt kjent på vibbene at kvinner fra naturens side(og samfunnets, muligens) har et mer markert 'omsorgsinnstinkt', hvor menn på tilsvarende måte har et 'beskyttelsesinnstinkt'. Sånn sett kan man jo si at kvinner flest er mer omsorgsfulle enn menn flest, men hva gjelder uttrykkt omsorg for 'fremmede', så vil min erfaring tilsi at mange menn sitt omsorgsfelt er meir i likevekt enn det jeg har opplevd fra mange kvinner.

Man kan nok ikke skille individ fra kjønn nei, men så blir det å vurdere hvilke faktorer som skyldes vedkommendes kjønn, hvilke som skyldes oppdragelse og hvilke som stort sett inntreffer ulikt innad i hver enkelt.

Ja, omsorg og beskyttelse er vel forsåvidt egentlig bare to sider av samme sak, tenker jeg.

Og det som åpenbart har endret seg mest i den senere tid er jo selve samfunnet, og med det hvordan folk blir oppdratt.

Så foruten de individuelle egenskapene så er nok endringene i samfunnet den sterkeste faktoren, vil jeg tro.

Men om folk er mer egoistiske og bryr seg mindre nå enn tidligere kan sikkert diskuteres.

[Steinar40]

Det er dumt for det er bra å være aggresiv. Kvinner og menn er ganske like og visse egenskaper er ikke kjønnsbetingede, men kjønnsstereotype (at de oppstår tendensiøst hos det ende) og det reproduktive systemet er bare det reproduktive systemet.

Anonym poster: c5d832b42b50be045f0f652ece04043f

Det som er bra med å være aggressiv er at man ikke lar seg tråkke på, og at man hevder seg i konkurransen med andre folk.

Men det blir fort negativt også.

[Steinar40]

Om jeg forstod deg riktig eller ikke vet jeg ikke, men det jeg ville frem til er at jeg synes det virker som menn er mer selektive for hvem de gir omsorg til enn kvinner. Kvinner har lettere for å gi omsorg til andres barn, mens men kun bryr seg når det gjelder sine egne.

Sånn som jeg føler det så er det viktige om jeg har noe med barnet å gjøre i praksis eller ikke.

Har jeg ingenting med et barn å gjøre så føler jeg egentlig ingenting under normale omstendigheter.

Og dermed er interessen deretter.

Hvis et barn derimot er under min beskyttelse/omsorg så blir min ansvarsfølelse helt annerledes.

[Gjest _Blomsten_]

Sånn som jeg føler det så er det viktige om jeg har noe med barnet å gjøre i praksis eller ikke.

Har jeg ingenting med et barn å gjøre så føler jeg egentlig ingenting under normale omstendigheter.

Og dermed er interessen deretter.

Hvis et barn derimot er under min beskyttelse/omsorg så blir min ansvarsfølelse helt annerledes.

Så du får ikke medfølelse med barn du ser på gata eller hører om i nyhetene?